Ole Olsen Evenstad (1739–1806) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-28T12:46:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2022 kl. 12:46
Linje 43:		Linje 43:

	Parallelt med blester- og jernsmedvirksomheten, ble det drevet produksjon av koppergjenstander på Evenstad, noe som blant annet viser seg ved at to av Ole Evenstads egne sønner er oppgitt som henholdsvis «kobbersmed» og «kobbersmed dreng» i folketellinga 1801.		Parallelt med blester- og jernsmedvirksomheten, ble det drevet produksjon av koppergjenstander på Evenstad, noe som blant annet viser seg ved at to av Ole Evenstads egne sønner er oppgitt som henholdsvis «kobbersmed» og «kobbersmed dreng» i folketellinga 1801.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

	<references/>		<references/>

Linje 56:		Linje 56:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01058245002490\|Ole Olsen Evenstad}}.		* {{hbr1-1\|pf01058245002490\|Ole Olsen Evenstad}}.

Linje 67:		Linje 66:
	[[Kategori:Dødsfall i 1806]]		[[Kategori:Dødsfall i 1806]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Tømmermerker og -oppkjøper */

2018-11-25T08:52:26Z

Tømmermerker og -oppkjøper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2018 kl. 08:52
Linje 27:		Linje 27:
	== Tømmermerker og -oppkjøper ==		== Tømmermerker og -oppkjøper ==

	Det avgjørende grunnlaget for Ole Olsen Evenstads økonomi og sosiale posisjon var hans rolle som tømmermerker og [[tømmerbetinger]] for det ledende trelasthuset i samtiden. Han startet som tømmermerker hos [[Karen Ancher ~~f. Elieson~~]], enke etter justisråd [[Christian Ancher]], og fortsatte for sønnen [[Bernt Anker]] da han overtok familiens forretninger. Han arbeidet også for Bernts bror, [[Peder Anker]]. Som ansvarlig for Anker-familiens tømmerkjøp i Østerdalen ble han en rik mann. Han fikk 200 rdl. årlig i fast lønn for arbeidet som tømmermerker, og hentet trolig i tillegg betydelige inntekter fra kommisjoner i forbindelse med tømmerkjøpene. Ifølge Anders Fosvold kunne han kjøpe tømmer for Bernt Anker for 9–10 000 rdl. årlig,<ref>Fosvold 1937 s. 684</ref> i 1803 for hele 15 449 rdl.<ref>Brev datert 9. juli 1803, antakelig i privat eie</ref> Forbindelsen til Anker-familien var et bånd han også kunne trekke på i andre sammenhenger.		Det avgjørende grunnlaget for Ole Olsen Evenstads økonomi og sosiale posisjon var hans rolle som tømmermerker og [[tømmerbetinger]] for det ledende trelasthuset i samtiden. Han startet som tømmermerker hos [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen Ancher]], enke etter justisråd [[Christian Ancher]], og fortsatte for sønnen [[Bernt Anker]] da han overtok familiens forretninger. Han arbeidet også for Bernts bror, [[Peder Anker]]. Som ansvarlig for Anker-familiens tømmerkjøp i Østerdalen ble han en rik mann. Han fikk 200 rdl. årlig i fast lønn for arbeidet som tømmermerker, og hentet trolig i tillegg betydelige inntekter fra kommisjoner i forbindelse med tømmerkjøpene. Ifølge Anders Fosvold kunne han kjøpe tømmer for Bernt Anker for 9–10 000 rdl. årlig,<ref>Fosvold 1937 s. 684</ref> i 1803 for hele 15 449 rdl.<ref>Brev datert 9. juli 1803, antakelig i privat eie</ref> Forbindelsen til Anker-familien var et bånd han også kunne trekke på i andre sammenhenger.

	== Patriotisk rasjonalist og «industrigründer» ==		== Patriotisk rasjonalist og «industrigründer» ==

Cnyborg på 19. nov. 2018 kl. 11:25

2018-11-19T11:25:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2018 kl. 11:25
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
	[[Kategori:Lensmenn]]		[[Kategori:Lensmenn]]
	[[Kategori:~~Skogbruk~~]]		[[Kategori:Skogeiere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1739]]		[[Kategori:Fødsler i 1739]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1806]]		[[Kategori:Dødsfall i 1806]]
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg på 31. aug. 2016 kl. 08:52

2016-08-31T08:52:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2016 kl. 08:52
Linje 33:		Linje 33:
	Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. Hans avhandling om myrmalm ble innsendt til [[Det kongelige danske Land-Huusholdnings Selskab]] i 1782. Den ble trykt i selskapets skrifter i 1790. Skriftet ble også utgitt som særtrykk, og i 1801 ble det oversatt til tysk og utgitt i universitetsbyen Göttingen. Et annet kjent arbeid fra Evenstads hånd er ''Beskrivelse over (den efter Ostelavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til drikke''. Dette var en prisoppgave som Evenstad ble belønnet for med sølvmedalje fra Landhusholdningsselskapet like før han døde. Avhandlingen ble trykket i 1811.		Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. Hans avhandling om myrmalm ble innsendt til [[Det kongelige danske Land-Huusholdnings Selskab]] i 1782. Den ble trykt i selskapets skrifter i 1790. Skriftet ble også utgitt som særtrykk, og i 1801 ble det oversatt til tysk og utgitt i universitetsbyen Göttingen. Et annet kjent arbeid fra Evenstads hånd er ''Beskrivelse over (den efter Ostelavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til drikke''. Dette var en prisoppgave som Evenstad ble belønnet for med sølvmedalje fra Landhusholdningsselskapet like før han døde. Avhandlingen ble trykket i 1811.

	I nært samarbeid med kapellan, seinere sokneprest og prost [[Andreas Wulfsberg]] stiftet Ole Evenstad i 1782 [[Aamodtske patriotiske Selskab]], og satte i gang tekstilskolen og -fabrikken [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)\|Enigheten]].		I nært samarbeid med kapellan, seinere sokneprest og prost [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] stiftet Ole Evenstad i 1782 [[Aamodtske patriotiske Selskab]], og satte i gang tekstilskolen og -fabrikken [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)\|Enigheten]].

	Ca. 1780 anla Ole Evenstad sammen med fetteren Ole Furuset et jernverk (blesterbruk) ved elva Neta. Året etter var Evenstad i Moss og fikk kjøpt en stangjernshammer til bruk ved verket. Bygdebokforfatter A. Fosvold gir en beskrivelse av en ganske omfattende produksjon av redskaper der, og sier ellers dette om virksomheten:		Ca. 1780 anla Ole Evenstad sammen med fetteren Ole Furuset et jernverk (blesterbruk) ved elva Neta. Året etter var Evenstad i Moss og fikk kjøpt en stangjernshammer til bruk ved verket. Bygdebokforfatter A. Fosvold gir en beskrivelse av en ganske omfattende produksjon av redskaper der, og sier ellers dette om virksomheten:

Cnyborg på 8. jan. 2016 kl. 12:39

2016-01-08T12:39:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2016 kl. 12:39
Linje 53:		Linje 53:
	*Koht, Halfdan: «Evenstad, Ole Olsen», ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 3, Aschehoug 1926.		*Koht, Halfdan: «Evenstad, Ole Olsen», ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 3, Aschehoug 1926.
	*Sørensen, Steinar: «Fremskrittsmenn og patriotisk flid i Sør-Østerdalen.» I ''Nytt om gammalt. Glomdalsmuseets årbok 1984''. Elverum.		*Sørensen, Steinar: «Fremskrittsmenn og patriotisk flid i Sør-Østerdalen.» I ''Nytt om gammalt. Glomdalsmuseets årbok 1984''. Elverum.
	*{{Folketelling ~~person~~\|pf01058245002490\|Ole Olsen\|1801\|Åmot prestegjeld}}		*{{Folketelling\|pf01058245002490\|Ole Olsen\|1801\|Åmot prestegjeld}}

	{{DEFAULTSORT:Evenstad, Ole Olsen 2}} ~~<!-- sorteres etter gårdsnavnet fordi det i praksis ble et slektsnavn-->~~		==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058245002490\|Ole Olsen Evenstad}}.

			{{DEFAULTSORT:Evenstad, Ole Olsen 2}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]		[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]

Vidariv: /* Litteratur */ lenke

2014-09-22T06:43:02Z

Litteratur: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2014 kl. 06:43
Linje 48:		Linje 48:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			*{{ Kilde bok \| forfatter = Evenstad, Ole \| utgivelsesår = 1790 \| tittel = Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser iNorge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal \| utgivelsessted = [København] \| forlag = [Kgl. Danske Landhuusholdnings-Selskab] \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030310004 \| side = }}
	*Fosvold, Anders: ''Bygdebok for Stor-Elvdal 1937'', opptrykk Sollia Forlag 1984 s. 682ff.		*Fosvold, Anders: ''Bygdebok for Stor-Elvdal 1937'', opptrykk Sollia Forlag 1984 s. 682ff.
	*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ole_Olsen_Evenstad/utdypning_%E2%80%93_1 Klefsås, Ola: «Ole Olsen Evenstad», NBL II].		*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ole_Olsen_Evenstad/utdypning_%E2%80%93_1 Klefsås, Ola: «Ole Olsen Evenstad», NBL II].

Cnyborg på 22. sep. 2014 kl. 06:40

2014-09-22T06:40:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2014 kl. 06:40
Linje 31:		Linje 31:
	== Patriotisk rasjonalist og «industrigründer» ==		== Patriotisk rasjonalist og «industrigründer» ==

	Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. Hans avhandling om myrmalm ble innsendt til [[Det kongelige danske Land-Huusholdnings Selskab]] i 1782. Den ble trykt i selskapets skrifter i 1790. Skriftet ble også utgitt som særtrykk, og i 1801 ble det oversatt til tysk og utgitt i universitetsbyen Göttingen. Et annet kjent arbeid fra Evenstads hånd er ''Beskrivelse over (den efter Ostelavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til drikke''. Dette var en prisoppgave som Evenstad ble belønnet for med sølvmedalje fra ~~Landusholdningsselskapet~~ like før han døde. Avhandlingen ble trykket i 1811.		Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. Hans avhandling om myrmalm ble innsendt til [[Det kongelige danske Land-Huusholdnings Selskab]] i 1782. Den ble trykt i selskapets skrifter i 1790. Skriftet ble også utgitt som særtrykk, og i 1801 ble det oversatt til tysk og utgitt i universitetsbyen Göttingen. Et annet kjent arbeid fra Evenstads hånd er ''Beskrivelse over (den efter Ostelavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til drikke''. Dette var en prisoppgave som Evenstad ble belønnet for med sølvmedalje fra Landhusholdningsselskapet like før han døde. Avhandlingen ble trykket i 1811.

	I nært samarbeid med kapellan, seinere sokneprest og prost [[Andreas Wulfsberg]] stiftet Ole Evenstad i 1782 [[Aamodtske patriotiske Selskab]], og satte i gang tekstilskolen og -fabrikken [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)\|Enigheten]].		I nært samarbeid med kapellan, seinere sokneprest og prost [[Andreas Wulfsberg]] stiftet Ole Evenstad i 1782 [[Aamodtske patriotiske Selskab]], og satte i gang tekstilskolen og -fabrikken [[Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal)\|Enigheten]].
Linje 49:		Linje 49:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Fosvold, Anders: ''Bygdebok for Stor-Elvdal 1937'', opptrykk Sollia Forlag 1984 s. 682ff.		*Fosvold, Anders: ''Bygdebok for Stor-Elvdal 1937'', opptrykk Sollia Forlag 1984 s. 682ff.
	*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ole_Olsen_Evenstad/utdypning_%E2%80%93_1 Klefsås, Ola: ~~"Ole~~ Olsen ~~Evenstad"~~, NBL II].		*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ole_Olsen_Evenstad/utdypning_%E2%80%93_1 Klefsås, Ola: «Ole Olsen Evenstad», NBL II].
	*Koht, Halfdan: ~~"Evenstad~~, Ole ~~Olsen"~~, Norsk biografisk leksikon bd. 3, Aschehoug 1926.		*Koht, Halfdan: «Evenstad, Ole Olsen», ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 3, Aschehoug 1926.
	*Sørensen, Steinar: «Fremskrittsmenn og patriotisk flid i Sør-Østerdalen.» I ''Nytt om gammalt. Glomdalsmuseets årbok 1984''. Elverum.		*Sørensen, Steinar: «Fremskrittsmenn og patriotisk flid i Sør-Østerdalen.» I ''Nytt om gammalt. Glomdalsmuseets årbok 1984''. Elverum.
	*{{Folketelling person\|pf01058245002490\|Ole Olsen\|1801\|Åmot prestegjeld}}		*{{Folketelling person\|pf01058245002490\|Ole Olsen\|1801\|Åmot prestegjeld}}

Cnyborg på 22. sep. 2014 kl. 06:39

2014-09-22T06:39:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2014 kl. 06:39
Linje 10:		Linje 10:
	Ole og Gjertrud overtok Evenstad i 1767, og drev garden til 1804. Han var lensmann fra 1767 til 1783.		Ole og Gjertrud overtok Evenstad i 1767, og drev garden til 1804. Han var lensmann fra 1767 til 1783.

	Evenstad var en av de store gardene i bygda. Da Ole og Gjertrud skjøtet over garden til sønnen i 1804, bestod besetningen av 40 storfe, 64 sauer, seks hester en galte og ei purke.<ref>Fosvold, A. 1937/1984:694.</ref> Det største aktivum var trolig den tilliggende skogen. I 1860-åra var det beregnet et bærekraftig uttak av tømmer på 110 ~~tylfter~~ tømmer årlig. Den største skoggarden i Stor-Elvdal, Furuset, kunne tilsvarende ta ut 150 tylfter.<ref>Kongsrud, H. 2011:434.</ref> Furuset, som var nabogard til Evenstyad, tilhørte for øvrig Ole Evenstads nærmeste slekt, og hans foreldre hadde en tid drevet de to gardene sammen (se nedenfor).		Evenstad var en av de store gardene i bygda. Da Ole og Gjertrud skjøtet over garden til sønnen i 1804, bestod besetningen av 40 storfe, 64 sauer, seks hester, en galte og ei purke.<ref>Fosvold, A. 1937/1984:694.</ref> Det største aktivum var trolig den tilliggende skogen. I 1860-åra var det beregnet et bærekraftig uttak av tømmer på 110 [[tylft]]er tømmer årlig. Den største skoggarden i Stor-Elvdal, Furuset, kunne tilsvarende ta ut 150 tylfter.<ref>Kongsrud, H. 2011:434.</ref> Furuset, som var nabogard til Evenstyad, tilhørte for øvrig Ole Evenstads nærmeste slekt, og hans foreldre hadde en tid drevet de to gardene sammen (se nedenfor).

	På folketellingstidspunktet i 1801 bodde det i alt 14 personer på Evenstad.<ref>{{folketelling bosted land\|bf01058245002489\|Evenstad\|1801\|Åmot prestegjeld}}</ref> Det var for det første Ole og Gjertrud selv. Deres eldste sønn var gift og hadde en liten sønn. Denne familien skulle bli den nye brukerfamilien fra 1804. Fire voksne, ugifte barn av Ole og Gjertrud bodde fremdeles hjemme på garden. Dertil var det fem tjenestefolk.		På folketellingstidspunktet i 1801 bodde det i alt 14 personer på Evenstad.<ref>{{folketelling bosted land\|bf01058245002489\|Evenstad\|1801\|Åmot prestegjeld}}</ref> Det var for det første Ole og Gjertrud selv. Deres eldste sønn var gift og hadde en liten sønn. Denne familien skulle bli den nye brukerfamilien fra 1804. Fire voksne, ugifte barn av Ole og Gjertrud bodde fremdeles hjemme på garden. Dertil var det fem tjenestefolk.
Linje 27:		Linje 27:
	== Tømmermerker og -oppkjøper ==		== Tømmermerker og -oppkjøper ==

	Det avgjørende grunnlaget for Ole Olsen Evenstads økonomi og sosiale posisjon var hans rolle som tømmermerker og [[tømmerbetinger]] for det ledende trelasthuset i samtiden. Han startet som tømmermerker hos [[Karen Ancher f. Elieson]], enke etter justisråd [[Christian Ancher]], og fortsatte for sønnen [[Bernt Anker]] da han overtok familiens forretninger. Han arbeidet også for Bernts bror, [[Peder Anker]]. Som ansvarlig for Anker-familiens tømmerkjøp i Østerdalen ble han en rik mann. Han fikk 200 rdl. årlig i fast lønn for arbeidet som tømmermerker, og hentet trolig i tillegg betydelige inntekter fra kommisjoner i forbindelse med tømmerkjøpene. Ifølge Anders Fosvold kunne han kjøpe tømmer for Bernt Anker for ~~9—10~~ 000 rdl. årlig,<ref>Fosvold 1937 s. 684</ref> i 1803 for hele ~~15449~~ rdl.<ref>Brev datert 9. juli 1803, antakelig i privat eie</ref> Forbindelsen til Anker-familien var et bånd han også kunne trekke på i andre sammenhenger.		Det avgjørende grunnlaget for Ole Olsen Evenstads økonomi og sosiale posisjon var hans rolle som tømmermerker og [[tømmerbetinger]] for det ledende trelasthuset i samtiden. Han startet som tømmermerker hos [[Karen Ancher f. Elieson]], enke etter justisråd [[Christian Ancher]], og fortsatte for sønnen [[Bernt Anker]] da han overtok familiens forretninger. Han arbeidet også for Bernts bror, [[Peder Anker]]. Som ansvarlig for Anker-familiens tømmerkjøp i Østerdalen ble han en rik mann. Han fikk 200 rdl. årlig i fast lønn for arbeidet som tømmermerker, og hentet trolig i tillegg betydelige inntekter fra kommisjoner i forbindelse med tømmerkjøpene. Ifølge Anders Fosvold kunne han kjøpe tømmer for Bernt Anker for 9–10 000 rdl. årlig,<ref>Fosvold 1937 s. 684</ref> i 1803 for hele 15 449 rdl.<ref>Brev datert 9. juli 1803, antakelig i privat eie</ref> Forbindelsen til Anker-familien var et bånd han også kunne trekke på i andre sammenhenger.

	== Patriotisk rasjonalist og «industrigründer» ==		== Patriotisk rasjonalist og «industrigründer» ==

Cnyborg: /* Familien */

2014-09-22T06:37:57Z

Familien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2014 kl. 06:37
Linje 4:		Linje 4:
	== Familien ==		== Familien ==

	Ole ble født som den eldste av ti søsken på gården [[Evenstad (Stor-Elvdal)\|Evenstad]] i [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]. Foreldrene var Kari Olsdatter (1713–73) fra Evenstad og Ole Nilsen (1703–69) fra [[Strand (Stor-Elvdal)\|Svea Strand]]. Han giftet seg i 1765 med gårdbrukerdatteren Gjertrud Helgesdatter (~~1745—1820~~) fra [[Stai (Stor-Elvdal)\|Søstu Stai]]. De fikk sju barn, hvorav fem vokste opp. Blant barna kan nevnes Eidsvolls- og stortingsmannen [[Ole Olsen Evenstad (~~1766—1833~~)]] og stortingsmannen [[Ole Olsen Evenstad (~~1781—1833~~)]].		Ole ble født som den eldste av ti søsken på gården [[Evenstad (Stor-Elvdal)\|Evenstad]] i [[Stor-Elvdal kommune\|Stor-Elvdal]]. Foreldrene var Kari Olsdatter (1713–73) fra Evenstad og Ole Nilsen (1703–69) fra [[Strand (Stor-Elvdal)\|Svea Strand]]. Han giftet seg i 1765 med gårdbrukerdatteren Gjertrud Helgesdatter (1745–1820) fra [[Stai (Stor-Elvdal)\|Søstu Stai]]. De fikk sju barn, hvorav fem vokste opp. Blant barna kan nevnes Eidsvolls- og stortingsmannen [[Ole Olsen Evenstad (1766–1833)]] og stortingsmannen [[Ole Olsen Evenstad (1781–1833)]].

	== Gardbruker, skogeier og lensmann ==		== Gardbruker, skogeier og lensmann ==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Ole Olsen Evenstad (1739—1806) til Ole Olsen Evenstad (1739–1806): tegnsetting i tittel

2014-08-27T06:15:12Z

Cnyborg flyttet siden Ole Olsen Evenstad (1739—1806) til Ole Olsen Evenstad (1739–1806): tegnsetting i tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 27. aug. 2014 kl. 06:15
(Ingen forskjell)