Ole Olsen Hetletvedt (1797–1849) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat, maler

2023-05-09T08:49:07Z

kat, maler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:49
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Haugianisme]]		[[Kategori:Haugianisme]]
	[[Kategori:~~Utvandring til Nord~~-~~Amerika~~]]		[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
			[[Kategori:Ryfylke]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
	[[Kategori:Fødsler i 1797]]		[[Kategori:Fødsler i 1797]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1849]]		[[Kategori:Dødsfall i 1849]]
			{{DEFAULTSORT:Hetletvedt, Ole Olsen}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-05-08T13:23:22Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 13:23
Linje 34:		Linje 34:
	* Anderson, Rasmus B.. ''first chapter of Norwegian immigration (1821-1840)''. Utg. <R.B. Anderson>. 1896. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009121510003}}.		* Anderson, Rasmus B.. ''first chapter of Norwegian immigration (1821-1840)''. Utg. <R.B. Anderson>. 1896. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009121510003}}.
	* Langhelle, Svein Ivar. ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011081108096}}.		* Langhelle, Svein Ivar. ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011081108096}}.
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Haugianisme]]
	[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]		[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]
	[[Kategori:~~Haugianisme]]~~		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	~~[[Kategori:Rogaland fylke~~]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
			[[Kategori:Fødsler i 1797]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1849]]

Marianne Wiig: avsnitt og språkpirk

2023-05-08T13:20:27Z

avsnitt og språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 13:20
Linje 11:		Linje 11:

	== Utvandring ==		== Utvandring ==
	Motivene ~~for at~~ Ole ~~bestemte seg~~ for å reise er litt uklare, men ~~det viser seg at~~ i ~~forberedelsen~~ til utvandringen ~~så har~~ det ~~vært~~ snakk om hvordan de skulle ~~løse det med~~ barnas skolegang. Det var omkring 20 barn som reiste med Restauration i 1825~~. Så det var altså~~ behov for en lærer og Hetletvedt var en som fint kunne ta på seg den ~~rollen~~. Selv om han var haugianer så hadde han også et godt forhold til kvekerne. Det spekuleres også i hvilken kontakt Ole kan ha hatt med [[Cleng Peerson]] men det regnes som sannsynlig at de ~~skal ha hatt~~ noe kontakt.<ref>Golf 1999: 101.</ref> Hetletvedt blir regnet som den første haugianske predikanten i Amerika, i tillegg til å være den første norske læreren. Med seg på reisen hadde han Hauges skrifter, de få bøkene han skulle bruke til undervisning av barna og en sølvskje med sin mors initialer inngravert. Som person blir Hetletvedt omtalt som en hjelpsom mann. Et godt eksempel er en mann ved navn Erik Save som ble alvorlig syk når han var på leting etter et stykke jord han kunne kjøpe i Amerika i 1840. Da sa han: «Eg får meg nok ein flekk jord hjå han Ola Hetletveit» Og han skulle få rett i det. Dette var en periode da haugianismen bestod av såkalte vennesamfunn uten medlemsprotokoller og organisasjonsapparat. Og da måtte Hetletveit utføre de geistlige oppgavene og pliktene. Selv om frihetsbehovet til haugianerne på papiret så ut til å passe som hånd i hanske i Amerika så slet mange av utvandrerne med å håndtere den store amerikanske friheten på en konstruktiv måte. Så flere av haugianerne sluttet seg etter hvert til andre amerikanske sekter.<ref>Golf 1999: 102.</ref>		Motivene til Ole for å reise er litt uklare, men i forberedelsene til utvandringen var det snakk om hvordan de skulle organisere barnas skolegang. Det var omkring 20 barn som reiste med Restauration i 1825 og dermed behov for en lærer. Hetletvedt var en som fint kunne ta på seg den oppgaven. Selv om han var haugianer, så hadde han også et godt forhold til kvekerne. Det spekuleres også i hvilken kontakt Ole kan ha hatt med [[Cleng Peerson]], men det regnes som sannsynlig at de hadde noe kontakt.<ref>Golf 1999: 101.</ref> Hetletvedt blir regnet som den første haugianske predikanten i Amerika, i tillegg til å være den første norske læreren. Med seg på reisen hadde han [[Hans Nielsen Hauge\|Hauges]] skrifter, de få bøkene han skulle bruke til undervisning av barna og en sølvskje med sin mors initialer inngravert.

	Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til [[Finnøy kommune\|Finnøy]] kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster Martha Georgina Eide som var gift med [[Lars Larsen Geilane]], Martha S. Kindingstad og hennes mann [[Johannes Jacobsen Steine]]. De øvrige kvekerne tilhørte områder i [[Tysvær kommune\|Tysvær]] og [[Skjold kommune\|Skjold]].<ref>Golf 1999: 63.</ref> Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de ~~og han~~ reiste til Niagara Falls i staten New York og der skal ~~han~~ ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain og fikk sitt første barn ~~der~~ i 1830. ~~Han~~ dro så til Kendall County, Illinois i 1839.<ref>Haakenstad 2013: 166.</ref> ~~Når~~ Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson. ~~Han~~ var ~~også~~ en ivrig skribent, og skrev flere avisinnlegg i den ~~norska~~-amerikanske avisen Nordlyset ~~der han støttet arbeidet for å opphøre~~ slaveriet i Amerika.<ref>Golf 1999: 138.</ref> ~~Ole Olsen~~ Hetletvedt døde i Kendall County, Illinois i 1849.<ref>Anderson 1896: 109.</ref>		Som person blir Hetletvedt omtalt som en hjelpsom mann. Et godt eksempel er en mann ved navn Erik Save som ble alvorlig syk da han var på leting etter et stykke jord han kunne kjøpe i Amerika i 1840. Da sa han: «Eg får meg nok ein flekk jord hjå han Ola Hetletveit» Og han skulle få rett i det. Dette var en periode da haugianismen bestod av såkalte vennesamfunn uten medlemsprotokoller og organisasjonsapparat. Og da måtte Hetletveit utføre de geistlige oppgavene og pliktene. Selv om frihetsbehovet til haugianerne på papiret så ut til å passe som hånd i hanske i Amerika, slet mange av utvandrerne med å håndtere den store amerikanske friheten på en konstruktiv måte, så flere av haugianerne sluttet seg etter hvert til andre amerikanske sekter.<ref>Golf 1999: 102.</ref>

			Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til [[Finnøy kommune\|Finnøy]] kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster, Martha Georgina Eide som var gift med [[Lars Larsen Geilane]], Martha S. Kindingstad og hennes mann [[Johannes Jacobsen Steine]]. De øvrige kvekerne tilhørte områder i [[Tysvær kommune\|Tysvær]] og [[Skjold kommune\|Skjold]].<ref>Golf 1999: 63.</ref>

			Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden, så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de. Han reiste blant annet til Niagara Falls i staten New York, der han skal ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain, og paret fikk sitt første barn i 1830. Familien dro videre til Kendall County, Illinois, i 1839.<ref>Haakenstad 2013: 166.</ref> Da Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson.

			Ole var en ivrig skribent, og skrev flere avisinnlegg i den norsk-amerikanske avisen [[Nordlyset (norsk-amerikansk avis)\|Nordlyset]], blant annet om sin motstand mot slaveriet i Amerika.<ref>Golf 1999: 138.</ref>

			Hetletvedt døde i Kendall County, Illinois, i 1849.<ref>Anderson 1896: 109.</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
Linje 24:		Linje 32:
	* Haakenstad, Liv Marit. ''Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825-1930''. Utg. Vigmostad Bjørke. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082748131}}		* Haakenstad, Liv Marit. ''Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825-1930''. Utg. Vigmostad Bjørke. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082748131}}
	* [https://histreg.no/index.php/person/pf01058365000973 Ole Olsen Hetletvedt] [[Historisk befolkningsregister\|Historisk befolkningsregister.]]		* [https://histreg.no/index.php/person/pf01058365000973 Ole Olsen Hetletvedt] [[Historisk befolkningsregister\|Historisk befolkningsregister.]]
	* Anderson, Rasmus B.. ''first chapter of Norwegian immigration (1821-1840)''. Utg. <R.B. Anderson>~~. xx#~~. 1896. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009121510003}}.		* Anderson, Rasmus B.. ''first chapter of Norwegian immigration (1821-1840)''. Utg. <R.B. Anderson>. 1896. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009121510003}}.
	* Langhelle, Svein Ivar. ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011081108096}}.		* Langhelle, Svein Ivar. ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011081108096}}.
	[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]		[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]

Marianne Wiig: formatering, språkpirk

2023-05-08T11:12:09Z

formatering, språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	Ole Olsen Hetletvedt ( født 5. ~~August~~ 1797 på [[Ombo]] i [[Ryfylke]] i [[Rogaland]], død 1849 i Kendall County, [[Illinois]]) var en utvandringspioner som dro med sluppen [[Restauration]] til [[Amerikas forente stater\|Amerika]] i 1825.<ref>Skadberg 2007: 83.</ref>		'''[[Ole Olsen Hetletvedt (1797–1849)\|Ole Olsen Hetletvedt]]''' (født 5. august 1797 på [[Ombo]] i [[Ryfylke]] i [[Rogaland]], død 1849 i Kendall County, [[Illinois]]) var en utvandringspioner som dro med sluppen [[Restauration]] til [[Amerikas forente stater\|Amerika]] i 1825.<ref>Skadberg 2007: 83.</ref>

	== Liv ==		== Liv ==
	Ole Olsen Hetletvedt var [[Haugianisme\|haugianer]] og kom fra en gård hvor det ble holdt samlinger for Hauges venner. Han ledet selv slike samlinger når han ble voksen både på hjemgården og rundt om i nabobygdene. Ole var omgangsskolelærer og han fikk god kontakt med sambygdingene. Det kom også folk fra [[Tysvær kommune\|Tysvær]] for å delta på samlingene. Broren til Ole, Knud Olsen Hetletvedt reiste med skipet «[[Norden(brigg)\|Norden]]» ~~i 1836~~ ledet av [[Knut Andersen Slogvik (f. 1797)\|Knut Andersen Slogvik]] som for øvrig var gift med Oles søster Anna. De resterende i søskenflokken, brødrene Lars og Jacob og søsteren Ragnhild utvandret også etter hvert til Amerika.<ref>Skadberg 2007: 83.</ref>		Ole Olsen Hetletvedt var [[Haugianisme\|haugianer]] og kom fra en gård hvor det ble holdt samlinger for Hauges venner. Han ledet selv slike samlinger når han ble voksen både på hjemgården og rundt om i nabobygdene. Ole var omgangsskolelærer, og han fikk god kontakt med sambygdingene. Det kom også folk fra [[Tysvær kommune\|Tysvær]] for å delta på samlingene. Broren til Ole, Knud Olsen Hetletvedt, reiste i 1836 med skipet «[[Norden(brigg)\|Norden]]», ledet av [[Knut Andersen Slogvik (f. 1797)\|Knut Andersen Slogvik]], som for øvrig var gift med Oles søster Anna. De resterende i søskenflokken, brødrene Lars og Jacob og søsteren Ragnhild, utvandret også etter hvert til Amerika.<ref>Skadberg 2007: 83.</ref>

	I utvandrerbosettingen i [[Fox River]] agerte Hetletvedt som haugianerpredikant ~~da det blant~~ utvandrerne i 1836 og 1837 ~~var~~ mange utvandrere ~~med~~ bakgrunn i haugianismen og statskirken. Dette medførte at [[Kvekersamfunnet\|kvekerne]] så på seg selv som en minoritet, men like fullt holdt mange av de på kvekerlæren.<ref>Langhelle 1997: 258.</ref>		I utvandrerbosettingen i [[Fox River]] agerte Hetletvedt som haugianerpredikant. Blant utvandrerne i 1836 og 1837 hadde mange utvandrere bakgrunn i haugianismen og også i statskirken. Dette medførte at [[Kvekersamfunnet\|kvekerne]] så på seg selv som en minoritet, men like fullt holdt mange av de på kvekerlæren.<ref>Langhelle 1997: 258.</ref>

	Det ble mye oppstyr da Anna Hetletvedt skulle reise til Amerika med Knut Andersen Slogvik på emigrantskuta «Norden» i 1836. Bror Knud Hetletvedt skulle også reise og man regner det som sannsynlig at han var en kvekersympatisør. Slogvik hadde antageligvis med seg brev fra Ole hjem til familien ~~når~~ han kom for å hente sin forlovede Anna.<ref>Golf 1999: 76.</ref>		Det ble mye oppstyr da Anna Hetletvedt skulle reise til Amerika med Knut Andersen Slogvik på emigrantskuta «Norden» i 1836. Bror Knud Hetletvedt skulle også reise, og man regner det som sannsynlig at han var kvekersympatisør. Slogvik hadde antageligvis med seg brev fra Ole hjem til familien da han kom for å hente sin forlovede Anna.<ref>Golf 1999: 76.</ref>

	Yngstebror Lars forsøkte seg på utvandring i 1830 men måtte gi ~~tapt~~ i Hamburg fordi han ikke hadde nok penger til å fortsette reisen. ~~Men han~~ skal omsider ha kommet til Amerika om lag 20 år senere ~~der han skal ha~~ møtt Ole som da var bosatt i [[Millington]], [[Kendall County]] i [[Illinois]].<ref>Golf 1999: 101.</ref>		Yngstebror Lars forsøkte seg på utvandring i 1830, men måtte gi opp i Hamburg fordi han ikke hadde nok penger til å fortsette reisen. Han skal omsider ha kommet til Amerika om lag 20 år senere og møtt Ole, som da var bosatt i [[Millington]], [[Kendall County]] i [[Illinois]].<ref>Golf 1999: 101.</ref>

	== Utvandring ==		== Utvandring ==
	Motivene for at Ole bestemte seg for å reise er litt uklare, men det viser seg at i forberedelsen til utvandringen så har det vært snakk om hvordan de skulle løse det med barnas skolegang. Det var omkring 20 barn som reiste med Restauration i 1825. Så det var altså behov for en lærer og Hetletvedt var en som fint kunne ta på seg den rollen. Selv om han var haugianer så hadde han også et godt forhold til kvekerne. Det spekuleres også i hvilken kontakt Ole kan ha hatt med [[Cleng Peerson]] men det regnes som sannsynlig at de skal ha hatt noe kontakt.<ref>Golf 1999: 101.</ref> Hetletvedt blir regnet som den første haugianske predikanten i Amerika, i tillegg til å være den første norske læreren. Med seg på reisen hadde han Hauges skrifter, de få bøkene han skulle bruke til undervisning av barna og en sølvskje med sin mors initialer inngravert. Som person blir Hetletvedt omtalt som en hjelpsom mann. Et godt eksempel er en mann ved navn Erik Save som ble alvorlig syk når han var på leting etter et stykke jord han kunne kjøpe i Amerika i 1840. Da sa han: «Eg får meg nok ein flekk jord hjå han Ola Hetletveit» Og han skulle få rett i det. Dette var en periode da haugianismen bestod av såkalte vennesamfunn uten medlemsprotokoller og organisasjonsapparat. Og da måtte Hetletveit utføre de geistlige oppgavene og pliktene. Selv om frihetsbehovet til haugianerne på papiret så ut til å passe som hånd i hanske i Amerika så slet mange av utvandrerne med å håndtere den store amerikanske friheten på en konstruktiv måte. Så flere av haugianerne sluttet seg etter hvert til andre amerikanske sekter.<ref>Golf 1999: 102.</ref>		Motivene for at Ole bestemte seg for å reise er litt uklare, men det viser seg at i forberedelsen til utvandringen så har det vært snakk om hvordan de skulle løse det med barnas skolegang. Det var omkring 20 barn som reiste med Restauration i 1825. Så det var altså behov for en lærer og Hetletvedt var en som fint kunne ta på seg den rollen. Selv om han var haugianer så hadde han også et godt forhold til kvekerne. Det spekuleres også i hvilken kontakt Ole kan ha hatt med [[Cleng Peerson]] men det regnes som sannsynlig at de skal ha hatt noe kontakt.<ref>Golf 1999: 101.</ref> Hetletvedt blir regnet som den første haugianske predikanten i Amerika, i tillegg til å være den første norske læreren. Med seg på reisen hadde han Hauges skrifter, de få bøkene han skulle bruke til undervisning av barna og en sølvskje med sin mors initialer inngravert. Som person blir Hetletvedt omtalt som en hjelpsom mann. Et godt eksempel er en mann ved navn Erik Save som ble alvorlig syk når han var på leting etter et stykke jord han kunne kjøpe i Amerika i 1840. Da sa han: «Eg får meg nok ein flekk jord hjå han Ola Hetletveit» Og han skulle få rett i det. Dette var en periode da haugianismen bestod av såkalte vennesamfunn uten medlemsprotokoller og organisasjonsapparat. Og da måtte Hetletveit utføre de geistlige oppgavene og pliktene. Selv om frihetsbehovet til haugianerne på papiret så ut til å passe som hånd i hanske i Amerika så slet mange av utvandrerne med å håndtere den store amerikanske friheten på en konstruktiv måte. Så flere av haugianerne sluttet seg etter hvert til andre amerikanske sekter.<ref>Golf 1999: 102.</ref>

	Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til [[Finnøy kommune\|Finnøy]] kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster Martha Georgina Eide som var gift med [[Lars Larsen Geilane]], Martha S. Kindingstad og hennes mann [[Johannes Jacobsen Steine]]. De øvrige kvekerne tilhørte områder i [[Tysvær kommune\|Tysvær]] og [[Skjold kommune\|Skjold]].<ref>Golf 1999: 63.</ref> Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de og han reiste til Niagara Falls i staten New York og der skal han ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain og fikk sitt første barn der i 1830. Han dro så til Kendall County, Illinois i 1839.<ref>Haakenstad 2013: 166.</ref> Når Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson. Han var også en ivrig skribent, og skrev flere avisinnlegg i den norska-amerikanske avisen Nordlyset der han støttet arbeidet for å opphøre slaveriet i Amerika.<ref>Golf 1999: 138.</ref> Ole Olsen Hetletvedt døde i Kendall County, Illinois i 1849.<ref>Anderson 1896: 109.</ref>		Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til [[Finnøy kommune\|Finnøy]] kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster Martha Georgina Eide som var gift med [[Lars Larsen Geilane]], Martha S. Kindingstad og hennes mann [[Johannes Jacobsen Steine]]. De øvrige kvekerne tilhørte områder i [[Tysvær kommune\|Tysvær]] og [[Skjold kommune\|Skjold]].<ref>Golf 1999: 63.</ref> Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de og han reiste til Niagara Falls i staten New York og der skal han ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain og fikk sitt første barn der i 1830. Han dro så til Kendall County, Illinois i 1839.<ref>Haakenstad 2013: 166.</ref> Når Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson. Han var også en ivrig skribent, og skrev flere avisinnlegg i den norska-amerikanske avisen Nordlyset der han støttet arbeidet for å opphøre slaveriet i Amerika.<ref>Golf 1999: 138.</ref> Ole Olsen Hetletvedt døde i Kendall County, Illinois i 1849.<ref>Anderson 1896: 109.</ref>

Krstran på 8. mai 2023 kl. 07:48

2023-05-08T07:48:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 07:48
Linje 13:		Linje 13:
	Motivene for at Ole bestemte seg for å reise er litt uklare, men det viser seg at i forberedelsen til utvandringen så har det vært snakk om hvordan de skulle løse det med barnas skolegang. Det var omkring 20 barn som reiste med Restauration i 1825. Så det var altså behov for en lærer og Hetletvedt var en som fint kunne ta på seg den rollen. Selv om han var haugianer så hadde han også et godt forhold til kvekerne. Det spekuleres også i hvilken kontakt Ole kan ha hatt med [[Cleng Peerson]] men det regnes som sannsynlig at de skal ha hatt noe kontakt.<ref>Golf 1999: 101.</ref> Hetletvedt blir regnet som den første haugianske predikanten i Amerika, i tillegg til å være den første norske læreren. Med seg på reisen hadde han Hauges skrifter, de få bøkene han skulle bruke til undervisning av barna og en sølvskje med sin mors initialer inngravert. Som person blir Hetletvedt omtalt som en hjelpsom mann. Et godt eksempel er en mann ved navn Erik Save som ble alvorlig syk når han var på leting etter et stykke jord han kunne kjøpe i Amerika i 1840. Da sa han: «Eg får meg nok ein flekk jord hjå han Ola Hetletveit» Og han skulle få rett i det. Dette var en periode da haugianismen bestod av såkalte vennesamfunn uten medlemsprotokoller og organisasjonsapparat. Og da måtte Hetletveit utføre de geistlige oppgavene og pliktene. Selv om frihetsbehovet til haugianerne på papiret så ut til å passe som hånd i hanske i Amerika så slet mange av utvandrerne med å håndtere den store amerikanske friheten på en konstruktiv måte. Så flere av haugianerne sluttet seg etter hvert til andre amerikanske sekter.<ref>Golf 1999: 102.</ref>		Motivene for at Ole bestemte seg for å reise er litt uklare, men det viser seg at i forberedelsen til utvandringen så har det vært snakk om hvordan de skulle løse det med barnas skolegang. Det var omkring 20 barn som reiste med Restauration i 1825. Så det var altså behov for en lærer og Hetletvedt var en som fint kunne ta på seg den rollen. Selv om han var haugianer så hadde han også et godt forhold til kvekerne. Det spekuleres også i hvilken kontakt Ole kan ha hatt med [[Cleng Peerson]] men det regnes som sannsynlig at de skal ha hatt noe kontakt.<ref>Golf 1999: 101.</ref> Hetletvedt blir regnet som den første haugianske predikanten i Amerika, i tillegg til å være den første norske læreren. Med seg på reisen hadde han Hauges skrifter, de få bøkene han skulle bruke til undervisning av barna og en sølvskje med sin mors initialer inngravert. Som person blir Hetletvedt omtalt som en hjelpsom mann. Et godt eksempel er en mann ved navn Erik Save som ble alvorlig syk når han var på leting etter et stykke jord han kunne kjøpe i Amerika i 1840. Da sa han: «Eg får meg nok ein flekk jord hjå han Ola Hetletveit» Og han skulle få rett i det. Dette var en periode da haugianismen bestod av såkalte vennesamfunn uten medlemsprotokoller og organisasjonsapparat. Og da måtte Hetletveit utføre de geistlige oppgavene og pliktene. Selv om frihetsbehovet til haugianerne på papiret så ut til å passe som hånd i hanske i Amerika så slet mange av utvandrerne med å håndtere den store amerikanske friheten på en konstruktiv måte. Så flere av haugianerne sluttet seg etter hvert til andre amerikanske sekter.<ref>Golf 1999: 102.</ref>

	Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til [[Finnøy kommune\|Finnøy]] kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster Martha Georgina Eide som var gift med [[Lars Larsen Geilane]], Martha S. Kindingstad og hennes mann [[Johannes Jacobsen Steine]]. De øvrige kvekerne tilhørte områder i [[Tysvær kommune\|Tysvær]] og [[Skjold kommune\|Skjold]].<ref>Golf 1999: 63.</ref> Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de og han reiste til Niagara Falls i staten New York og der skal han ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain og fikk sitt første barn der i 1830. Han dro så til Kendall County, Illinois i 1839.<ref>Haakenstad 2013: 166.</ref> Når Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson. Han døde i Kendall County, Illinois i 1849.<ref>Anderson 1896: 109.</ref>		Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til [[Finnøy kommune\|Finnøy]] kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster Martha Georgina Eide som var gift med [[Lars Larsen Geilane]], Martha S. Kindingstad og hennes mann [[Johannes Jacobsen Steine]]. De øvrige kvekerne tilhørte områder i [[Tysvær kommune\|Tysvær]] og [[Skjold kommune\|Skjold]].<ref>Golf 1999: 63.</ref> Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de og han reiste til Niagara Falls i staten New York og der skal han ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain og fikk sitt første barn der i 1830. Han dro så til Kendall County, Illinois i 1839.<ref>Haakenstad 2013: 166.</ref> Når Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson. Han var også en ivrig skribent, og skrev flere avisinnlegg i den norska-amerikanske avisen Nordlyset der han støttet arbeidet for å opphøre slaveriet i Amerika.<ref>Golf 1999: 138.</ref> Ole Olsen Hetletvedt døde i Kendall County, Illinois i 1849.<ref>Anderson 1896: 109.</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Ole Olsen Hetletvedt(1797-1849) til Ole Olsen Hetletvedt (1797–1849)

2023-05-08T05:41:59Z

Kallrustad flyttet siden Ole Olsen Hetletvedt(1797-1849) til Ole Olsen Hetletvedt (1797–1849)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 05:41
(Ingen forskjell)

Krstran på 7. mai 2023 kl. 22:07

2023-05-07T22:07:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2023 kl. 22:07
Linje 1:		Linje 1:
	Ole Olsen Hetletvedt ( født 5. August 1797 på [[Ombo]] i [[Ryfylke]] i [[Rogaland]], ~~døde i~~ 1849 i Kendall County, [[Illinois]]) var en utvandringspioner som dro med sluppen [[Restauration]] til [[Amerikas forente stater\|Amerika]] i 1825.<ref>Skadberg 2007: 83.</ref>		Ole Olsen Hetletvedt ( født 5. August 1797 på [[Ombo]] i [[Ryfylke]] i [[Rogaland]], død 1849 i Kendall County, [[Illinois]]) var en utvandringspioner som dro med sluppen [[Restauration]] til [[Amerikas forente stater\|Amerika]] i 1825.<ref>Skadberg 2007: 83.</ref>

	== Liv ==		== Liv ==

Krstran: /* Utvandring */

2023-05-07T20:30:46Z

Utvandring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2023 kl. 20:30
Linje 13:		Linje 13:
	Motivene for at Ole bestemte seg for å reise er litt uklare, men det viser seg at i forberedelsen til utvandringen så har det vært snakk om hvordan de skulle løse det med barnas skolegang. Det var omkring 20 barn som reiste med Restauration i 1825. Så det var altså behov for en lærer og Hetletvedt var en som fint kunne ta på seg den rollen. Selv om han var haugianer så hadde han også et godt forhold til kvekerne. Det spekuleres også i hvilken kontakt Ole kan ha hatt med [[Cleng Peerson]] men det regnes som sannsynlig at de skal ha hatt noe kontakt.<ref>Golf 1999: 101.</ref> Hetletvedt blir regnet som den første haugianske predikanten i Amerika, i tillegg til å være den første norske læreren. Med seg på reisen hadde han Hauges skrifter, de få bøkene han skulle bruke til undervisning av barna og en sølvskje med sin mors initialer inngravert. Som person blir Hetletvedt omtalt som en hjelpsom mann. Et godt eksempel er en mann ved navn Erik Save som ble alvorlig syk når han var på leting etter et stykke jord han kunne kjøpe i Amerika i 1840. Da sa han: «Eg får meg nok ein flekk jord hjå han Ola Hetletveit» Og han skulle få rett i det. Dette var en periode da haugianismen bestod av såkalte vennesamfunn uten medlemsprotokoller og organisasjonsapparat. Og da måtte Hetletveit utføre de geistlige oppgavene og pliktene. Selv om frihetsbehovet til haugianerne på papiret så ut til å passe som hånd i hanske i Amerika så slet mange av utvandrerne med å håndtere den store amerikanske friheten på en konstruktiv måte. Så flere av haugianerne sluttet seg etter hvert til andre amerikanske sekter.<ref>Golf 1999: 102.</ref>		Motivene for at Ole bestemte seg for å reise er litt uklare, men det viser seg at i forberedelsen til utvandringen så har det vært snakk om hvordan de skulle løse det med barnas skolegang. Det var omkring 20 barn som reiste med Restauration i 1825. Så det var altså behov for en lærer og Hetletvedt var en som fint kunne ta på seg den rollen. Selv om han var haugianer så hadde han også et godt forhold til kvekerne. Det spekuleres også i hvilken kontakt Ole kan ha hatt med [[Cleng Peerson]] men det regnes som sannsynlig at de skal ha hatt noe kontakt.<ref>Golf 1999: 101.</ref> Hetletvedt blir regnet som den første haugianske predikanten i Amerika, i tillegg til å være den første norske læreren. Med seg på reisen hadde han Hauges skrifter, de få bøkene han skulle bruke til undervisning av barna og en sølvskje med sin mors initialer inngravert. Som person blir Hetletvedt omtalt som en hjelpsom mann. Et godt eksempel er en mann ved navn Erik Save som ble alvorlig syk når han var på leting etter et stykke jord han kunne kjøpe i Amerika i 1840. Da sa han: «Eg får meg nok ein flekk jord hjå han Ola Hetletveit» Og han skulle få rett i det. Dette var en periode da haugianismen bestod av såkalte vennesamfunn uten medlemsprotokoller og organisasjonsapparat. Og da måtte Hetletveit utføre de geistlige oppgavene og pliktene. Selv om frihetsbehovet til haugianerne på papiret så ut til å passe som hånd i hanske i Amerika så slet mange av utvandrerne med å håndtere den store amerikanske friheten på en konstruktiv måte. Så flere av haugianerne sluttet seg etter hvert til andre amerikanske sekter.<ref>Golf 1999: 102.</ref>

	Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til [[Finnøy kommune\|Finnøy]] kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster Martha Georgina Eide som var gift med [[Lars Larsen Geilane]], Martha S. Kindingstad og hennes mann [[Johannes Jacobsen Steine]]. De øvrige kvekerne tilhørte områder i [[Tysvær kommune\|Tysvær]] og [[Skjold kommune\|Skjold]].<ref>Golf 1999: 63.</ref> Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de og han reiste til Niagara Falls i staten New York og der skal han ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain og fikk sitt første barn der i 1830. Og til Kendall County, Illinois i 1839.<ref>Haakenstad 2013: 166.</ref> Når Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson. Han døde i Kendall County, Illinois i 1849.<ref>Anderson 1896: 109.</ref>		Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til [[Finnøy kommune\|Finnøy]] kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster Martha Georgina Eide som var gift med [[Lars Larsen Geilane]], Martha S. Kindingstad og hennes mann [[Johannes Jacobsen Steine]]. De øvrige kvekerne tilhørte områder i [[Tysvær kommune\|Tysvær]] og [[Skjold kommune\|Skjold]].<ref>Golf 1999: 63.</ref> Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de og han reiste til Niagara Falls i staten New York og der skal han ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain og fikk sitt første barn der i 1830. Han dro så til Kendall County, Illinois i 1839.<ref>Haakenstad 2013: 166.</ref> Når Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson. Han døde i Kendall County, Illinois i 1849.<ref>Anderson 1896: 109.</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Krstran på 7. mai 2023 kl. 20:29

2023-05-07T20:29:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2023 kl. 20:29
Linje 1:		Linje 1:
	Ole Olsen Hetletvedt ( født 5. August 1797 på [[Ombo]] i [[Ryfylke]] i [[Rogaland]], døde i 1849 i Kendall County, Illinois) var en utvandringspioner som dro med sluppen [[Restauration]] til [[Amerikas forente stater\|Amerika]] i 1825.<ref>Skadberg 2007: 83.</ref>		Ole Olsen Hetletvedt ( født 5. August 1797 på [[Ombo]] i [[Ryfylke]] i [[Rogaland]], døde i 1849 i Kendall County, [[Illinois]]) var en utvandringspioner som dro med sluppen [[Restauration]] til [[Amerikas forente stater\|Amerika]] i 1825.<ref>Skadberg 2007: 83.</ref>

	== Liv ==		== Liv ==
Linje 25:		Linje 25:
	* [https://histreg.no/index.php/person/pf01058365000973 Ole Olsen Hetletvedt] [[Historisk befolkningsregister\|Historisk befolkningsregister.]]		* [https://histreg.no/index.php/person/pf01058365000973 Ole Olsen Hetletvedt] [[Historisk befolkningsregister\|Historisk befolkningsregister.]]
	* Anderson, Rasmus B.. ''first chapter of Norwegian immigration (1821-1840)''. Utg. <R.B. Anderson>. xx#. 1896. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009121510003}}.		* Anderson, Rasmus B.. ''first chapter of Norwegian immigration (1821-1840)''. Utg. <R.B. Anderson>. xx#. 1896. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009121510003}}.
			* Langhelle, Svein Ivar. ''Tysvær''. Utg. Tysvær kommune. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011081108096}}.
	[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]		[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]
	[[Kategori:Haugianisme]]		[[Kategori:Haugianisme]]

Krstran: Ny side: Ole Olsen Hetletvedt ( født 5. August 1797 på Ombo i Ryfylke i Rogaland, døde i 1849 i Kendall County, Illinois) var en utvandringspioner som dro med sluppen Restauratio…

2023-05-07T19:21:16Z

Ny side: Ole Olsen Hetletvedt ( født 5. August 1797 på Ombo i Ryfylke i Rogaland, døde i 1849 i Kendall County, Illinois) var en utvandringspioner som dro med sluppen Restauratio…

Ny side

Ole Olsen Hetletvedt ( født 5. August 1797 på [[Ombo]] i [[Ryfylke]] i [[Rogaland]], døde i 1849 i Kendall County, Illinois) var en utvandringspioner som dro med sluppen [[Restauration]] til [[Amerikas forente stater|Amerika]] i 1825.<ref>Skadberg 2007: 83.</ref>

== Liv ==
Ole Olsen Hetletvedt var [[Haugianisme|haugianer]] og kom fra en gård hvor det ble holdt samlinger for Hauges venner. Han ledet selv slike samlinger når han ble voksen både på hjemgården og rundt om i nabobygdene. Ole var omgangsskolelærer og han fikk god kontakt med sambygdingene. Det kom også folk fra [[Tysvær kommune|Tysvær]] for å delta på samlingene. Broren til Ole, Knud Olsen Hetletvedt reiste med skipet «[[Norden(brigg)|Norden]]» i 1836 ledet av [[Knut Andersen Slogvik (f. 1797)|Knut Andersen Slogvik]] som for øvrig var gift med Oles søster Anna. De resterende i søskenflokken, brødrene Lars og Jacob og søsteren Ragnhild utvandret også etter hvert til Amerika.<ref>Skadberg 2007: 83.</ref>

I utvandrerbosettingen i [[Fox River]] agerte Hetletvedt som haugianerpredikant da det blant utvandrerne i 1836 og 1837 var mange utvandrere med bakgrunn i haugianismen og statskirken. Dette medførte at [[Kvekersamfunnet|kvekerne]] så på seg selv som en minoritet, men like fullt holdt mange av de på kvekerlæren.<ref>Langhelle 1997: 258.</ref>

Det ble mye oppstyr da Anna Hetletvedt skulle reise til Amerika med Knut Andersen Slogvik på emigrantskuta «Norden» i 1836. Bror Knud Hetletvedt skulle også reise og man regner det som sannsynlig at han var en kvekersympatisør. Slogvik hadde antageligvis med seg brev fra Ole hjem til familien når han kom for å hente sin forlovede Anna.<ref>Golf 1999: 76.</ref>

Yngstebror Lars forsøkte seg på utvandring i 1830 men måtte gi tapt i Hamburg fordi han ikke hadde nok penger til å fortsette reisen. Men han skal omsider ha kommet til Amerika om lag 20 år senere der han skal ha møtt Ole som da var bosatt i [[Millington]], [[Kendall County]] i [[Illinois]].<ref>Golf 1999: 101.</ref>

== Utvandring ==
Motivene for at Ole bestemte seg for å reise er litt uklare, men det viser seg at i forberedelsen til utvandringen så har det vært snakk om hvordan de skulle løse det med barnas skolegang. Det var omkring 20 barn som reiste med Restauration i 1825. Så det var altså behov for en lærer og Hetletvedt var en som fint kunne ta på seg den rollen. Selv om han var haugianer så hadde han også et godt forhold til kvekerne. Det spekuleres også i hvilken kontakt Ole kan ha hatt med [[Cleng Peerson]] men det regnes som sannsynlig at de skal ha hatt noe kontakt.<ref>Golf 1999: 101.</ref> Hetletvedt blir regnet som den første haugianske predikanten i Amerika, i tillegg til å være den første norske læreren. Med seg på reisen hadde han Hauges skrifter, de få bøkene han skulle bruke til undervisning av barna og en sølvskje med sin mors initialer inngravert. Som person blir Hetletvedt omtalt som en hjelpsom mann. Et godt eksempel er en mann ved navn Erik Save som ble alvorlig syk når han var på leting etter et stykke jord han kunne kjøpe i Amerika i 1840. Da sa han: «Eg får meg nok ein flekk jord hjå han Ola Hetletveit» Og han skulle få rett i det. Dette var en periode da haugianismen bestod av såkalte vennesamfunn uten medlemsprotokoller og organisasjonsapparat. Og da måtte Hetletveit utføre de geistlige oppgavene og pliktene. Selv om frihetsbehovet til haugianerne på papiret så ut til å passe som hånd i hanske i Amerika så slet mange av utvandrerne med å håndtere den store amerikanske friheten på en konstruktiv måte. Så flere av haugianerne sluttet seg etter hvert til andre amerikanske sekter.<ref>Golf 1999: 102.</ref>

Av utvandrerne med Restauration i 1825 hadde seks tilknytning til [[Finnøy kommune|Finnøy]] kommune. Ole Olsen Hetletvedt var den eneste av de seks som ikke ble ansett som kveker. De fem andre fra Finnøy var Ole Johnsen Eide fra Fogn og hans halvsøster Martha Georgina Eide som var gift med [[Lars Larsen Geilane]], Martha S. Kindingstad og hennes mann [[Johannes Jacobsen Steine]]. De øvrige kvekerne tilhørte områder i [[Tysvær kommune|Tysvær]] og [[Skjold kommune|Skjold]].<ref>Golf 1999: 63.</ref> Selv om de første utvandrerne danner bosettinger i statene New York, Illinois og Indiana i den første tiårsperioden så var det noen som reiste rundt og utforsket det nye landet de hadde kommet til. Hetletvedt var en av de og han reiste til Niagara Falls i staten New York og der skal han ha fått jobb i en papirmølle. Ole giftet seg med en dame som het Chamberlain og fikk sitt første barn der i 1830. Og til Kendall County, Illinois i 1839.<ref>Haakenstad 2013: 166.</ref> Når Ole kom til Amerika droppet han etterhvert navnet Hetletvedt og brukte kun Ole Olson. Han døde i Kendall County, Illinois i 1849.<ref>Anderson 1896: 109.</ref>

== Fotnoter ==
<references />

== Litteratur og kilder ==

* Golf, Olav. ''Religiøse minoriteters utvandring''. Utg. [O. Golf]. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014080508186}}.
* Skadberg, Gunnar A.. ''"Øve dammen i Junaiten"''. Utg. Wigestrand. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013092706061}}.
* Haakenstad, Liv Marit. ''Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825-1930''. Utg. Vigmostad Bjørke. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018082748131}}
* [https://histreg.no/index.php/person/pf01058365000973 Ole Olsen Hetletvedt] [[Historisk befolkningsregister|Historisk befolkningsregister.]]
* Anderson, Rasmus B.. ''first chapter of Norwegian immigration (1821-1840)''. Utg. <R.B. Anderson>. xx#. 1896. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009121510003}}.
[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]
[[Kategori:Haugianisme]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Rogaland fylke]]
[[Kategori:USA]]