Ole Olsen Sevle (1808–1834) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 22. mar. 2023 kl. 20:55

2023-03-22T20:55:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 20:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sævlid-gutten faksimile forside 1896.jpg\|Faksimile, forsiden av [[Ole Andreas Øverland\|O.A. Øverland]]s bok om Sevleguten, utgitt i 1896.}}		{{thumb\|Sævlid-gutten faksimile forside 1896.jpg\|Faksimile, forsiden av [[Ole Andreas Øverland\|O.A. Øverland]]s bok om Sevleguten, utgitt i 1896.}}
	[[Ole Olsen Sevle (1808–1834)\|Ole Olsen Sevle]] (født 1808, død 16. desember 1834) – også skrevet ''Sævle/Sevlid/Sævlid'', gjerne kalt ''Sevleguten (Sævleguten/Sevlegutten)'' – var bonde på gården nedre Sevle i [[Nore og Uvdal kommune\|Nore i Numedal]], men er mest kjent som myteomspunnet drapsmann. Han ble henrettet ved halshugging.		'''[[Ole Olsen Sevle (1808–1834)\|Ole Olsen Sevle]]''' (født 1808, død 16. desember 1834) – også skrevet ''Sævle/Sevlid/Sævlid'', gjerne kalt ''Sevleguten (Sævleguten/Sevlegutten)'' – var bonde på gården nedre Sevle i [[Nore og Uvdal kommune\|Nore i Numedal]], men er mest kjent som myteomspunnet drapsmann. Han ble henrettet ved halshugging.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: lett redigering

2023-03-22T17:15:09Z

lett redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 17:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sævlid-gutten faksimile forside 1896.jpg\|Faksimile, forsiden av [[Ole Andreas Øverland\|O.A. Øverland]]s bok om Sevleguten, utgitt i 1896.}}		{{thumb\|Sævlid-gutten faksimile forside 1896.jpg\|Faksimile, forsiden av [[Ole Andreas Øverland\|O.A. Øverland]]s bok om Sevleguten, utgitt i 1896.}}
	[[Ole Olsen Sevle (1808–1834)\|Ole Olsen Sevle]] - også skrevet ''Sævle/Sevlid/Sævlid'' ~~(1808 – 16. desember 1834) –~~ gjerne kalt ''Sevleguten (Sævleguten/Sevlegutten)'' - var bonde på gården nedre Sevle i [[Nore og Uvdal kommune\|Nore i Numedal]], men mest kjent som myteomspunnet drapsmann. Han ble henrettet ved halshugging.		[[Ole Olsen Sevle (1808–1834)\|Ole Olsen Sevle]] (født 1808, død 16. desember 1834) – også skrevet ''Sævle/Sevlid/Sævlid'', gjerne kalt ''Sevleguten (Sævleguten/Sevlegutten)'' – var bonde på gården nedre Sevle i [[Nore og Uvdal kommune\|Nore i Numedal]], men er mest kjent som myteomspunnet drapsmann. Han ble henrettet ved halshugging.

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg på 5. okt. 2021 kl. 14:16

2021-10-05T14:16:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 14:16
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Dødsfall i 1934]]		[[Kategori:Dødsfall i 1934]]
	[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	~~[[Kategori:Straff]]~~
	[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]		[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]
			[[Kategori:Kriminalhistorie]]

Stigrp: Kategori:Personer med sagn knyttet til seg (tror det kan passe på Sevleguten)

2021-09-05T09:34:57Z

Kategori:Personer med sagn knyttet til seg (tror det kan passe på Sevleguten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 09:34
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]		[[Kategori:Nore og Uvdal kommune]]
	[[Kategori:Straff]]		[[Kategori:Straff]]
			[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]

PaulVIF på 30. jun. 2021 kl. 08:52

2021-06-30T08:52:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 08:52
Linje 15:		Linje 15:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	På grunn av Sevlegutens dramatiske liv, og hans tid på rømmen som lovløs, finnes det en rekke legender og fortellinger om ham. I 1896 utkom [[Ole Andreas Øverland]]s "forbryderroman fra Numedal", som handlet om Sevleguten.		På grunn av Sevlegutens dramatiske liv, og hans tid på rømmen som lovløs, finnes det en rekke legender og fortellinger om ham. I 1896 utkom [[Ole Andreas Øverland]]s ''forbryderroman fra Numedal'', som handlet om Sevleguten.

	Slåtten ~~"Sevliden"~~ (eller ~~"Sevlen"~~) har navn etter Sevleguten, og regnes som et teknisk krevende stykke å spille på hardingfele.		Slåtten «Sevliden» (eller «Sevlen») har navn etter Sevleguten, og regnes som et teknisk krevende stykke å spille på hardingfele.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*"Sævlid-gutten. Forbryderroman fra Numdal. Fortalt av O. A. Øverland". Cammermeyers forlag. Kristiania 1896.		*''Sævlid-gutten. Forbryderroman fra Numdal. Fortalt av O. A. Øverland''. Cammermeyers forlag. Kristiania 1896.
	* Hohle, Per: ''Manndraperen i Nerdalsjuvet''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060501043}}.		* Hohle, Per: ''Manndraperen i Nerdalsjuvet''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060501043}}.
	*[http://www.mittnumedal.no/ressurser/tradisjon-og-kulturressurser/sevleguten Om Sevlegutten hos mittnumedal.no]		*[http://www.mittnumedal.no/ressurser/tradisjon-og-kulturressurser/sevleguten Om Sevlegutten hos mittnumedal.no]

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-03-20T17:09:00Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2021 kl. 17:09
Linje 12:		Linje 12:
	Dødsdom over Ole Olsen Sevle ble avsagt 7. februar 1833, mens han fortsatt var på rømmen. Dommen ble bekreftet 3. juni 1833, men han var da fortsatt på frifot. Først i april 1834 ble Sevleguten funnet, og brakt i arrest på Kongsberg. Høyesterett bekreftet dødsdommen endelig 29. juli 1834.		Dødsdom over Ole Olsen Sevle ble avsagt 7. februar 1833, mens han fortsatt var på rømmen. Dommen ble bekreftet 3. juni 1833, men han var da fortsatt på frifot. Først i april 1834 ble Sevleguten funnet, og brakt i arrest på Kongsberg. Høyesterett bekreftet dødsdommen endelig 29. juli 1834.

	6. oktober 1834 greide Sevleguten å rømme på nytt, men han ble angitt, og ble atter satt i arrest i november 1834. 16.desember 1834 ble han halshogd på Stengelsrudmoen, nord for Kongsberg. Skarpretter var [[Guttorm Lædel]].		6. oktober 1834 greide Sevleguten å rømme på nytt, men han ble angitt, og ble atter satt i arrest i november 1834. 16.desember 1834 ble han halshogd på Stengelsrudmoen (senere også kalt Sevlemoen), nord for Kongsberg. Skarpretter var [[Guttorm Lædel]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-03-20T16:59:12Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2021 kl. 16:59
Linje 10:		Linje 10:
	Sevleguten ble arrestert en måned etter drapet. Han nektet for å ha gjort forbrytelsen, men tjuvegodset ble etter hvert funnet. I påvente av dommen klarte han å rømme, og levde som lovløs i en lengere periode		Sevleguten ble arrestert en måned etter drapet. Han nektet for å ha gjort forbrytelsen, men tjuvegodset ble etter hvert funnet. I påvente av dommen klarte han å rømme, og levde som lovløs i en lengere periode

	Dødsdom over Ole Olsen Sevle ble avsagt 7. februar 1833, mens han fortsatt var på rømmen. Dommen ble bekreftet 3. juni 1833, men han var da fortsatt på frifot. Først i april 1834 ble Sevleguten funnet, og ~~ble~~ brakt i arrest på Kongsberg. Høyesterett bekreftet dødsdommen endelig 29. juli 1834.		Dødsdom over Ole Olsen Sevle ble avsagt 7. februar 1833, mens han fortsatt var på rømmen. Dommen ble bekreftet 3. juni 1833, men han var da fortsatt på frifot. Først i april 1834 ble Sevleguten funnet, og brakt i arrest på Kongsberg. Høyesterett bekreftet dødsdommen endelig 29. juli 1834.

	6. oktober 1834 greide Sevleguten å rømme på nytt, men han ble angitt, og ble atter satt i arrest i november 1834. 16.desember 1834 ble han halshogd på Stengelsrudmoen, nord for Kongsberg. Skarpretter var [[Guttorm Lædel]].		6. oktober 1834 greide Sevleguten å rømme på nytt, men han ble angitt, og ble atter satt i arrest i november 1834. 16.desember 1834 ble han halshogd på Stengelsrudmoen, nord for Kongsberg. Skarpretter var [[Guttorm Lædel]].

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-03-20T16:58:30Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2021 kl. 16:58
Linje 8:		Linje 8:
	Sevleguten var i samtiden kjent som både god lausdanser og som kranglefant. På vei hjem til Nore etter å ha vært på Bragernesmarken i Drammen i februar 1832, møtte han skreppehandleren Sølv-Tølløv (Torleiv Gjermundson Kittilsland) fra Veggli i Numedal. De skal ha vært i kontakt med hverandre om en handel som ikke ble noe av. Sevleguten fulgte imidlertid etter Sølv-Tølløv, og overfalt ham. Han slo Sølv-Tølløv i hjel, og stjal sølvtøyet. Mordet fant sted i Nerdalsjuvet på veien mellom grenda Engarsroa i Eggedal og den avsidesliggende skogsgrenda Nerdalen.		Sevleguten var i samtiden kjent som både god lausdanser og som kranglefant. På vei hjem til Nore etter å ha vært på Bragernesmarken i Drammen i februar 1832, møtte han skreppehandleren Sølv-Tølløv (Torleiv Gjermundson Kittilsland) fra Veggli i Numedal. De skal ha vært i kontakt med hverandre om en handel som ikke ble noe av. Sevleguten fulgte imidlertid etter Sølv-Tølløv, og overfalt ham. Han slo Sølv-Tølløv i hjel, og stjal sølvtøyet. Mordet fant sted i Nerdalsjuvet på veien mellom grenda Engarsroa i Eggedal og den avsidesliggende skogsgrenda Nerdalen.

	Sevleguten ble arrestert en måned etter drapet. Han nektet for å ha gjort forbrytelsen, men tjuvegodset ble etter hvert funnet. I påvente av dommen klarte han å rømme, og levde som en lovløs i en lengere periode		Sevleguten ble arrestert en måned etter drapet. Han nektet for å ha gjort forbrytelsen, men tjuvegodset ble etter hvert funnet. I påvente av dommen klarte han å rømme, og levde som lovløs i en lengere periode

	Dødsdom over Ole Olsen Sevle ble avsagt 7. februar 1833, mens han fortsatt var på rømmen. Dommen ble bekreftet 3. juni 1833, men han var da fortsatt på frifot. Først i april 1834 ble Sevleguten funnet, og ble brakt i arrest på Kongsberg. Høyesterett bekreftet dødsdommen endelig 29. juli 1834.		Dødsdom over Ole Olsen Sevle ble avsagt 7. februar 1833, mens han fortsatt var på rømmen. Dommen ble bekreftet 3. juni 1833, men han var da fortsatt på frifot. Først i april 1834 ble Sevleguten funnet, og ble brakt i arrest på Kongsberg. Høyesterett bekreftet dødsdommen endelig 29. juli 1834.

Stigrp: /* Familie */

2021-03-20T16:57:18Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2021 kl. 16:57
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Ole (Ola) Olsen Sevle var odelsgutt til gården nedre Sevle (Sevletunet) i Nore i Numedal. Han overtok gården i 1829, med foreldrene, seks søsken ~~og enken etter bestefaren~~ på føderåd.		Ole (Ola) Olsen Sevle var odelsgutt til gården nedre Sevle (Sevletunet) i Nore i Numedal. Han overtok gården i 1829, med foreldrene og seks søsken på føderåd.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp på 20. mar. 2021 kl. 16:56

2021-03-20T16:56:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2021 kl. 16:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sævlid-gutten faksimile forside 1896.jpg\|Faksimile, forsiden av O.A. ~~Øverlands~~ bok om Sevleguten, utgitt i 1896.}}		{{thumb\|Sævlid-gutten faksimile forside 1896.jpg\|Faksimile, forsiden av [[Ole Andreas Øverland\|O.A. Øverland]]s bok om Sevleguten, utgitt i 1896.}}
	[[Ole Olsen Sevle (1808–1834)\|Ole Olsen Sevle]] - også skrevet ''Sævle/Sevlid/Sævlid'' (1808 – 16. desember 1834) – gjerne kalt ''Sevleguten (Sævleguten/Sevlegutten)'' - var bonde på gården nedre Sevle i [[Nore og Uvdal kommune\|Nore i Numedal]], men mest kjent som myteomspunnet drapsmann. Han ble henrettet ved halshugging.		[[Ole Olsen Sevle (1808–1834)\|Ole Olsen Sevle]] - også skrevet ''Sævle/Sevlid/Sævlid'' (1808 – 16. desember 1834) – gjerne kalt ''Sevleguten (Sævleguten/Sevlegutten)'' - var bonde på gården nedre Sevle i [[Nore og Uvdal kommune\|Nore i Numedal]], men mest kjent som myteomspunnet drapsmann. Han ble henrettet ved halshugging.