Ole Oppen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:48:15Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:48
Linje 19:		Linje 19:

	{{DEFAULTSORT:Oppen, Ole}}		{{DEFAULTSORT:Oppen, Ole}}
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]

Nils Steinar Våge: Satt inn foto

2019-05-28T06:43:03Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 06:43
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ole Oppen.jpg\|Ole Oppen (1801-1889) var lensmann og gårdbruker i Skedsmo.\|Oslo Museum.}}
	'''[[Ole Oppen]]''' (født 9. februar 1801 i [[Bærum]], død i [[Skedsmo]] 13. juni 1889) var lensmann og gårdbruker i Skedsmo. Fra 1827 til 1866 var han lensmann i Skedsmo og Nittedal. Han kjøpte [[Vestre Holt (Skedsmo)\|Vestre Holt]] i 1833 (?).		'''[[Ole Oppen]]''' (født 9. februar 1801 i [[Bærum]], død i [[Skedsmo]] 13. juni 1889) var lensmann og gårdbruker i Skedsmo. Fra 1827 til 1866 var han lensmann i Skedsmo og Nittedal. Han kjøpte [[Vestre Holt (Skedsmo)\|Vestre Holt]] i 1833 (?).

Cnyborg på 19. mar. 2018 kl. 11:45

2018-03-19T11:45:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2018 kl. 11:45
Linje 13:		Linje 13:
	*{{folketelling\|pf01038019001505\|Ole Oppen\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038019001505\|Ole Oppen\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}.
	*{{folketelling\|pf01052047002096\|Ole Oppen\|1875\|Skedsmo prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01052047002096\|Ole Oppen\|1875\|Skedsmo prestegjeld}}.
			* {{hbr1-1\|pf01052047002096\|Ole Oppen}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. Sitater er fra s. 342.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. Sitater er fra s. 342.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

			{{DEFAULTSORT:Oppen, Ole}}
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
Linje 23:		Linje 25:
	[[Kategori:Fødsler i 1801]]		[[Kategori:Fødsler i 1801]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1889]]		[[Kategori:Dødsfall i 1889]]
			{{bm}}

MortenHV: kilder i kildelista

2018-03-15T11:57:16Z

kilder i kildelista

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2018 kl. 11:57
Linje 2:		Linje 2:

	Da Oppen ble beskikket som lensmann, avga han følgende, høytidelige erklæring:		Da Oppen ble beskikket som lensmann, avga han følgende, høytidelige erklæring:
	«Da det høie Akershus amt under 29. september d.a. har beskikket meg til å være lensmann i Skyedsmoe og Nittedal prestegjeld, er det jeg herved lover og sverger å være Norges konstitusjon og min nådigste kong Hans Majestet Carl Johan, samt Høistsammes arvinger og etterfølgere og regjeringen tro, huld og lydig. Min foresatte øvrighet, amtmann, foged og sorenskriver udi hvad mig på ombuds vegne og til hans majestets tjeneste vorde befalt hørig, lydig samt å holde mig den for kongeriket Norge antatte konstitusjon og love i et og alt efterrettelig, og i alt mig forholde som det er en tro og ærekjær lensmann, borger og undersått verdig, så sant hjelpe mig Gud og hans hellige ord.» ~~(Sitert etter Haavelmo, bind 1, s. 342.)~~		«Da det høie Akershus amt under 29. september d.a. har beskikket meg til å være lensmann i Skyedsmoe og Nittedal prestegjeld, er det jeg herved lover og sverger å være Norges konstitusjon og min nådigste kong Hans Majestet Carl Johan, samt Høistsammes arvinger og etterfølgere og regjeringen tro, huld og lydig. Min foresatte øvrighet, amtmann, foged og sorenskriver udi hvad mig på ombuds vegne og til hans majestets tjeneste vorde befalt hørig, lydig samt å holde mig den for kongeriket Norge antatte konstitusjon og love i et og alt efterrettelig, og i alt mig forholde som det er en tro og ærekjær lensmann, borger og undersått verdig, så sant hjelpe mig Gud og hans hellige ord.»

	Oppen bodde den lengste tida i Skedsmo på [[Vestre Holt (Skedsmo)\|Vestre Holt]]. Han utvidet gården ved å kjøpe opp parter fra [[Østre Holt (Skedsmo)\|Østre Holt]]. Oppen ble også benyttet til flere andre oppgaver i prestegjeldet/kommunen enn dem som fulgte med lensmannsstillingen.		Oppen bodde den lengste tida i Skedsmo på [[Vestre Holt (Skedsmo)\|Vestre Holt]]. Han utvidet gården ved å kjøpe opp parter fra [[Østre Holt (Skedsmo)\|Østre Holt]]. Oppen ble også benyttet til flere andre oppgaver i prestegjeldet/kommunen enn dem som fulgte med lensmannsstillingen.

	Da Oppen søkte om pensjon i 1873, uttalte formannskapet dette: «Lensmannens mangeårige tjenestetid og hans alltid under denne utviste arbeidsomhet, tjenestevillighet og humane handlemåte tilsier at pensjon bevilges ham, hvilket herredsstyret anbefaler på det beste. Imidlertid har man bragt i erfaring at lensmannen vil fortsette i sin stilling til han har en tjenestetid av 50 år, og det er et ønske innen kommunen å få beholde ham enda en tid.» Oppen søkte ikke om pensjon før han hadde 60 års tjenestetid, og da var tonen en annen. Søknaden ble avslått. I stedet ble det besluttet at «i betraktning av lensmannens lange embedsvirksomhet ydes ham et gratiale av kr. 200 – en gang for alle.» ~~(Sitert etter Haavelmo, bind 1, s. 342.)~~		Da Oppen søkte om pensjon i 1873, uttalte formannskapet dette: «Lensmannens mangeårige tjenestetid og hans alltid under denne utviste arbeidsomhet, tjenestevillighet og humane handlemåte tilsier at pensjon bevilges ham, hvilket herredsstyret anbefaler på det beste. Imidlertid har man bragt i erfaring at lensmannen vil fortsette i sin stilling til han har en tjenestetid av 50 år, og det er et ønske innen kommunen å få beholde ham enda en tid.» Oppen søkte ikke om pensjon før han hadde 60 års tjenestetid, og da var tonen en annen. Søknaden ble avslått. I stedet ble det besluttet at «i betraktning av lensmannens lange embedsvirksomhet ydes ham et gratiale av kr. 200 – en gang for alle.»

	Oppen har fått en vei oppkalt etter seg, og den har navnet [[Lensmann Ole Oppens vei (Kjeller)\| Lensmann Ole Oppens vei]].		Oppen har fått en vei oppkalt etter seg, og den har navnet [[Lensmann Ole Oppens vei (Kjeller)\| Lensmann Ole Oppens vei]].
Linje 13:		Linje 13:
	*{{folketelling\|pf01038019001505\|Ole Oppen\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038019001505\|Ole Oppen\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}.
	*{{folketelling\|pf01052047002096\|Ole Oppen\|1875\|Skedsmo prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01052047002096\|Ole Oppen\|1875\|Skedsmo prestegjeld}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. Sitater er fra s. 342.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

Nils Steinar Våge: Korr

2018-03-15T09:16:45Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2018 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Oppen]]''' (født 9. februar 1801 i [[Bærum]], død i [[Skedsmo]] 1889]] var lensmann og gårdbruker i Skedsmo. Fra 1827 til 1866 var han lensmann i Skedsmo og Nittedal. Han kjøpte [[Vestre Holt (Skedsmo)\|Vestre Holt]] i 1833 (?).		'''[[Ole Oppen]]''' (født 9. februar 1801 i [[Bærum]], død i [[Skedsmo]] 13. juni 1889) var lensmann og gårdbruker i Skedsmo. Fra 1827 til 1866 var han lensmann i Skedsmo og Nittedal. Han kjøpte [[Vestre Holt (Skedsmo)\|Vestre Holt]] i 1833 (?).

	Da Oppen ble beskikket som lensmann, avga han følgende, høytidelige erklæring:		Da Oppen ble beskikket som lensmann, avga han følgende, høytidelige erklæring:

Nils Steinar Våge: Ny side: '''Ole Oppen''' (født 9. februar 1801 i Bærum, død i Skedsmo 1889]] var lensmann og gårdbruker i Skedsmo. Fra 1827 til 1866 var han lensmann i Skedsmo og Nittedal. Han kj...

2018-03-15T09:14:39Z

Ny side: '''Ole Oppen''' (født 9. februar 1801 i Bærum, død i Skedsmo 1889]] var lensmann og gårdbruker i Skedsmo. Fra 1827 til 1866 var han lensmann i Skedsmo og Nittedal. Han kj...

Ny side

'''[[Ole Oppen]]''' (født 9. februar 1801 i [[Bærum]], død i [[Skedsmo]] 1889]] var lensmann og gårdbruker i Skedsmo. Fra 1827 til 1866 var han lensmann i Skedsmo og Nittedal. Han kjøpte [[Vestre Holt (Skedsmo)|Vestre Holt]] i 1833 (?).

Da Oppen ble beskikket som lensmann, avga han følgende, høytidelige erklæring:
«Da det høie Akershus amt under 29. september d.a. har beskikket meg til å være lensmann i Skyedsmoe og Nittedal prestegjeld, er det jeg herved lover og sverger å være Norges konstitusjon og min nådigste kong Hans Majestet Carl Johan, samt Høistsammes arvinger og etterfølgere og regjeringen tro, huld og lydig. Min foresatte øvrighet, amtmann, foged og sorenskriver udi hvad mig på ombuds vegne og til hans majestets tjeneste vorde befalt hørig, lydig samt å holde mig den for kongeriket Norge antatte konstitusjon og love i et og alt efterrettelig, og i alt mig forholde som det er en tro og ærekjær lensmann, borger og undersått verdig, så sant hjelpe mig Gud og hans hellige ord.» (Sitert etter Haavelmo, bind 1, s. 342.)

Oppen bodde den lengste tida i Skedsmo på [[Vestre Holt (Skedsmo)|Vestre Holt]]. Han utvidet gården ved å kjøpe opp parter fra [[Østre Holt (Skedsmo)|Østre Holt]]. Oppen ble også benyttet til flere andre oppgaver i prestegjeldet/kommunen enn dem som fulgte med lensmannsstillingen.

Da Oppen søkte om pensjon i 1873, uttalte formannskapet dette: «Lensmannens mangeårige tjenestetid og hans alltid under denne utviste arbeidsomhet, tjenestevillighet og humane handlemåte tilsier at pensjon bevilges ham, hvilket herredsstyret anbefaler på det beste. Imidlertid har man bragt i erfaring at lensmannen vil fortsette i sin stilling til han har en tjenestetid av 50 år, og det er et ønske innen kommunen å få beholde ham enda en tid.» Oppen søkte ikke om pensjon før han hadde 60 års tjenestetid, og da var tonen en annen. Søknaden ble avslått. I stedet ble det besluttet at «i betraktning av lensmannens lange embedsvirksomhet ydes ham et gratiale av kr. 200 – en gang for alle.» (Sitert etter Haavelmo, bind 1, s. 342.)

Oppen har fått en vei oppkalt etter seg, og den har navnet [[Lensmann Ole Oppens vei (Kjeller)| Lensmann Ole Oppens vei]].

==Kilder og litteratur==
*{{folketelling|pf01038019001505|Ole Oppen|1865|Skedsmo prestegjeld}}.
*{{folketelling|pf01052047002096|Ole Oppen|1875|Skedsmo prestegjeld}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Kjeller]]
[[Kategori:Lensmenn]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1801]]
[[Kategori:Dødsfall i 1889]]