Ole Paus (1846–1931) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bosteder */

2022-11-17T14:15:11Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2022 kl. 14:15
Linje 52:		Linje 52:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	Ved [[folketellingen i 1875]] er familien ~~regissert~~ i [[Teatergata (Oslo)\|Theater gade]] 19, med hans bror Carl Ludvig og tjenestejenta Britha Marie Johansen fra Sverige. Denne gården fikk senere adresse [[Rosenkrantz' plass]] 1, og Rosenkrantz' plass fikk i 1966 navnet [[C.J. Hambros plass]].		Ved [[folketellingen i 1875]] er familien registrert i [[Teatergata (Oslo)\|Theater gade]] 19, med hans bror Carl Ludvig og tjenestejenta Britha Marie Johansen fra Sverige. Denne gården fikk senere adresse [[Rosenkrantz' plass]] 1, og Rosenkrantz' plass fikk i 1966 navnet [[C.J. Hambros plass]].

	I [[Ministerialbok]]en for [[Aker_prestegjeld#Gamle_Aker_menighet\|Gamle Aker menighet]] er familien i forbindelse med sønnen Thorleifs dåp i 1881 ~~regissert~~ i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]] 28, hjørnegården mot [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]]. Gården ble revet mellom 1984 og 1990, og erstattet med dagens bygning fra 2012. De er ~~regissert~~ her ved senere dåper og folketellinger til [[Folketellingen 1900\|folketellingen i 1900]] og bodde her fram til 1907 da familien flyttet til den såkalte [[Pausvillaen]] i [[Christian Benneches vei\|Benneches vei]] 6 på Bygdøy i det daværende [[Aker herred\|Aker]], oppført dette året, arkitekt er [[Einar Smith]] og er oppført i [[eklektisk]] [[nybarokk]] og [[jugendstil]].		I [[Ministerialbok]]en for [[Aker_prestegjeld#Gamle_Aker_menighet\|Gamle Aker menighet]] er familien i forbindelse med sønnen Thorleifs dåp i 1881 registrert i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]] 28, hjørnegården mot [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]]. Gården ble revet mellom 1984 og 1990, og erstattet med dagens bygning fra 2012. De er registrert her ved senere dåper og folketellinger til [[Folketellingen 1900\|folketellingen i 1900]] og bodde her fram til 1907 da familien flyttet til den såkalte [[Pausvillaen]] i [[Christian Benneches vei\|Benneches vei]] 6 på Bygdøy i det daværende [[Aker herred\|Aker]], oppført dette året, arkitekt er [[Einar Smith]] og er oppført i [[eklektisk]] [[nybarokk]] og [[jugendstil]].

	I 1910 bodde han der med ektefelle, to ugifte døtre, to tjenestepiker og en gartner.<ref>{{folketelling\|pf01036372006200\|Ole Paus\|1910\|Aker herred}}</ref>. Villaen omfattet i hans tid blant annet 10 værelser, hall, to tjenerværelser, 6–7 [[dekar]] park/hage og rundt 80 meter strandlinje,<ref>''Aftenposten'' 28. mai 1932, lørdag morgen, s. 10</ref> men i 1970-årene ble mye av hagen skilt ut til boligtomter.		I 1910 bodde han der med ektefelle, to ugifte døtre, to tjenestepiker og en gartner.<ref>{{folketelling\|pf01036372006200\|Ole Paus\|1910\|Aker herred}}</ref>. Villaen omfattet i hans tid blant annet 10 værelser, hall, to tjenerværelser, 6–7 [[dekar]] park/hage og rundt 80 meter strandlinje,<ref>''Aftenposten'' 28. mai 1932, lørdag morgen, s. 10</ref> men i 1970-årene ble mye av hagen skilt ut til boligtomter.

PaulVIF på 16. nov. 2022 kl. 19:56

2022-11-16T19:56:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 19:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole Paus 1846-1931.png\|\|fra boka [[Ebbe Hertzberg\|Hertzberg, Ebbe]]: ''Norske Creditbank 1857-1907''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1907}}		{{thumb\|Ole Paus 1846-1931.png\|\|fra boka [[Ebbe Hertzberg\|Hertzberg, Ebbe]]: ''Den Norske Creditbank 1857-1907''/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1907}}
	'''[[Ole Paus (1846–1931)\|Ole Paus]]''' (født [[24. oktober]] [[1846]] i [[Skien]], død [[20. mars]] [[1931]] på [[Bygdøy]] i [[Aker herred\|Aker]]) var en jern- og stål[[grosserer]], fabrikkeier og bankdirektør.		'''[[Ole Paus (1846–1931)\|Ole Paus]]''' (født [[24. oktober]] [[1846]] i [[Skien]], død [[20. mars]] [[1931]] på [[Bygdøy]] i [[Aker herred\|Aker]]) var en jern- og stål[[grosserer]], fabrikkeier og bankdirektør.

PaulVIF: /* Den norske Creditbank */

2022-11-16T19:56:36Z

Den norske Creditbank

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 19:56
Linje 40:		Linje 40:

	=== Den norske Creditbank ===		=== Den norske Creditbank ===
	Han var medlem av direksjonen (styret) i [[Den norske Creditbank]] (fra 1990 del av [[DNB]]) fra 1897 til 1918, fra 1903 til 1918 som en av tre administrerende direktører; etter at direksjonen ble avløst av et styre var han nestformann i styret fra 1918 til 1922.<ref>[[Ebbe Hertzberg\|Hertzberg, Ebbe]]: ''Norske Creditbank 1857-1907''. ss. 125-126. Utg. Norske Creditbank. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011091408090\|side=136}}.</ref><ref>Petersen, Erling: ''norske Creditbank 1857-1957''ss. 106, 113, 341. Utg. Fabritius. no#. 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022807012\|side=110}}.</ref> Han var også medeier og styremedlem i Kristiania Hypothek og Realkredit-Bank (senere Realbanken).<ref>''Morgenbladet 1912.03.27'', s- 4. 19120327. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19120327_94_176_1\|side=4}}.</ref>		Han var medlem av direksjonen (styret) i [[Den norske Creditbank]] (fra 1990 del av [[DNB]]) fra 1897 til 1918, fra 1903 til 1918 som en av tre administrerende direktører; etter at direksjonen ble avløst av et styre var han nestformann i styret fra 1918 til 1922.<ref>[[Ebbe Hertzberg\|Hertzberg, Ebbe]]: ''Den Norske Creditbank 1857-1907''. ss. 125-126. Utg. Den Norske Creditbank. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011091408090\|side=136}}.</ref><ref>Petersen, Erling: ''Den norske Creditbank 1857-1957''ss. 106, 113, 341. Utg. Fabritius. no#. 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022807012\|side=110}}.</ref> Han var også medeier og styremedlem i Kristiania Hypothek og Realkredit-Bank (senere Realbanken).<ref>''Morgenbladet 1912.03.27'', s- 4. 19120327. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19120327_94_176_1\|side=4}}.</ref>

	=== Andre verv ===		=== Andre verv ===

PaulVIF: /* Andre verv */

2022-11-16T19:55:37Z

Andre verv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 19:55
Linje 46:		Linje 46:

	Han var også medlem av bystyret i Christiania, styremedlem i [[Oslo Handelstands Forening\|Christiania Handelsstands Forening]], formann for [[Morgenbladet]]s representantskap og medlem av [[Femtimannsutvalget]], et organ innen Handelsstandsforeningen blant annet for som gjaldt god forretningsskikk.<ref>''Morgenbladet 1931.03.21'', nekrolog, s. 2. 19310321. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19310321_113_90_1\|side=2}}.</ref>		Han var også medlem av bystyret i Christiania, styremedlem i [[Oslo Handelstands Forening\|Christiania Handelsstands Forening]], formann for [[Morgenbladet]]s representantskap og medlem av [[Femtimannsutvalget]], et organ innen Handelsstandsforeningen blant annet for som gjaldt god forretningsskikk.<ref>''Morgenbladet 1931.03.21'', nekrolog, s. 2. 19310321. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19310321_113_90_1\|side=2}}.</ref>

			Han var også medlem av representantskapet i [[Akers mekaniske verksted]].<ref>Diesen, Emil: ''Norsk industri- og næringshaandbok'', s. 7. Utg. A/S Økonomisk literatur. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011033004005\|side=55}}.</ref> Han var blant de forretningsmennene som engasjerte seg i [[Telefonhistorien\|utbyggingen av telefonen]] i Norge som opprinnelig i privat regi og han var medlem av representantskapet i [[Christiania Telefonselskap\|Christiania Telefonselskab]] og deltok i etableringen av [[Norsk Landstelefonforening]].

			I 1892 ble Ole Paus sammen med kunstmaler og forfatter [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)\|Otto Ludvig Sinding]] utnevnt i statsråd til medlemmer av komiteen for Verdensutstillingen i Chicago det følgende året.<ref>''Sogns Tidend 1892.04.29''. s- 3. 18920429. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sognstidend_null_null_18920429_15_33_1\|side=3}}.</ref>

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

PaulVIF: /* Andre verv */

2022-11-16T19:20:35Z

Andre verv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 19:20
Linje 44:		Linje 44:
	=== Andre verv ===		=== Andre verv ===
	Ole Paus var med på å stifte den såkalte Jernforeningen 12. oktober 1888, en forening for jern- og metallgrossistene. Han var formann i foreningen fra 1910 til 1918.<ref>Hoemsnes, Ole N.: ''Fra isenkram til Norsk stål'', ss. 82 og 84. Utg. Norsk stål. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011600018\|side=84}}.</ref>		Ole Paus var med på å stifte den såkalte Jernforeningen 12. oktober 1888, en forening for jern- og metallgrossistene. Han var formann i foreningen fra 1910 til 1918.<ref>Hoemsnes, Ole N.: ''Fra isenkram til Norsk stål'', ss. 82 og 84. Utg. Norsk stål. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011600018\|side=84}}.</ref>

			Han var også medlem av bystyret i Christiania, styremedlem i [[Oslo Handelstands Forening\|Christiania Handelsstands Forening]], formann for [[Morgenbladet]]s representantskap og medlem av [[Femtimannsutvalget]], et organ innen Handelsstandsforeningen blant annet for som gjaldt god forretningsskikk.<ref>''Morgenbladet 1931.03.21'', nekrolog, s. 2. 19310321. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19310321_113_90_1\|side=2}}.</ref>

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

PaulVIF på 16. nov. 2022 kl. 19:07

2022-11-16T19:07:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 19:07
Linje 40:		Linje 40:

	=== Den norske Creditbank ===		=== Den norske Creditbank ===
			Han var medlem av direksjonen (styret) i [[Den norske Creditbank]] (fra 1990 del av [[DNB]]) fra 1897 til 1918, fra 1903 til 1918 som en av tre administrerende direktører; etter at direksjonen ble avløst av et styre var han nestformann i styret fra 1918 til 1922.<ref>[[Ebbe Hertzberg\|Hertzberg, Ebbe]]: ''Norske Creditbank 1857-1907''. ss. 125-126. Utg. Norske Creditbank. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011091408090\|side=136}}.</ref><ref>Petersen, Erling: ''norske Creditbank 1857-1957''ss. 106, 113, 341. Utg. Fabritius. no#. 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018022807012\|side=110}}.</ref> Han var også medeier og styremedlem i Kristiania Hypothek og Realkredit-Bank (senere Realbanken).<ref>''Morgenbladet 1912.03.27'', s- 4. 19120327. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19120327_94_176_1\|side=4}}.</ref>

	=== Andre verv ===		=== Andre verv ===

PaulVIF: /* Andre verv */

2022-11-16T15:35:53Z

Andre verv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 15:35
Linje 42:		Linje 42:

	=== Andre verv ===		=== Andre verv ===
			Ole Paus var med på å stifte den såkalte Jernforeningen 12. oktober 1888, en forening for jern- og metallgrossistene. Han var formann i foreningen fra 1910 til 1918.<ref>Hoemsnes, Ole N.: ''Fra isenkram til Norsk stål'', ss. 82 og 84. Utg. Norsk stål. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011600018\|side=84}}.</ref>

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

PaulVIF: /* Christiania Staalværk */

2022-11-16T15:24:58Z

Christiania Staalværk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 15:24
Linje 31:		Linje 31:
	{{thumb\|Stålverkshallene Oslo.jpg\|Stålverket bygget de store stålverkhallene i [[Gladengveien]].\|[[Vilhelm Skappel]][[Oslo byarkiv]]\|1950}}		{{thumb\|Stålverkshallene Oslo.jpg\|Stålverket bygget de store stålverkhallene i [[Gladengveien]].\|[[Vilhelm Skappel]][[Oslo byarkiv]]\|1950}}
	{{utdypende artikkel\|Christiania Staalværk}}		{{utdypende artikkel\|Christiania Staalværk}}
	Med varemangelen under [[første verdenskrig]] ble det en målsetting for regjeringen at landet skulle bli selvførsynt med blant annet stål. I 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Paus var da sentral i etableringen av [[Christiania Staalværk]] på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i Kristiania.<ref>«Nyt elektrisk smelteverk for staal», ''Dagbladet 1916.07.13'', s. 2. 19160713. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1\|side=2}}</ref>		Med varemangelen under [[første verdenskrig]] ble det en målsetting for regjeringen at landet skulle bli selvførsynt med blant annet stål. I 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Paus var da sentral i etableringen av [[Christiania Staalværk]] på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i Kristiania.<ref>«Nyt elektrisk smelteverk for staal», ''Dagbladet 1916.07.13'', s. 2. 19160713. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1\|side=2}}</ref>

	Bygningskomplekset på Kampen lå på grunnen til [[Normannsløkka]] i området mellom [[Bøgata (Oslo)\|Bøgata]] i vest, [[Kampen park]] i nord, [[Gjøvikbanen]] i øst og [[Nittedalgata (Oslo)\|Nittedalgata]]/[[Trysilgata (Oslo)\|Trysilgata]] i sør. Det omfattet blant annet en stor produksjonshall.		Bygningskomplekset til Christiania Chromstaal Compagnie på Kampen lå på grunnen til [[Normannsløkka]] i området mellom [[Bøgata (Oslo)\|Bøgata]] i vest, [[Kampen park]] i nord, [[Gjøvikbanen]] i øst og [[Nittedalgata (Oslo)\|Nittedalgata]]/[[Trysilgata (Oslo)\|Trysilgata]] i sør. Det omfattet blant annet en stor produksjonshall.

	Etter overtakelsen i 1916 ble bygningsmassen på Kampen utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp [[Lilleberg teglverk]] for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon.		Etter overtakelsen av Christiania Chromstaal Compagnie i 1916 ble bygningsmassen på Kampen utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp [[Lilleberg teglverk]] for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon.

	Denne byggingen ble imidlertid bare såvidt påbegynt før krigen sluttet og etterspørselen etter bedriftens produkter falt bort og den gikk konkurs i 1920.		Denne byggingen ble imidlertid bare såvidt påbegynt før krigen sluttet og etterspørselen etter bedriftens produkter falt bort og den gikk konkurs i 1920.

PaulVIF: /* Christiania Staalværk */

2022-11-16T15:23:25Z

Christiania Staalværk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 15:23
Linje 31:		Linje 31:
	{{thumb\|Stålverkshallene Oslo.jpg\|Stålverket bygget de store stålverkhallene i [[Gladengveien]].\|[[Vilhelm Skappel]][[Oslo byarkiv]]\|1950}}		{{thumb\|Stålverkshallene Oslo.jpg\|Stålverket bygget de store stålverkhallene i [[Gladengveien]].\|[[Vilhelm Skappel]][[Oslo byarkiv]]\|1950}}
	{{utdypende artikkel\|Christiania Staalværk}}		{{utdypende artikkel\|Christiania Staalværk}}
	Med varemangelen under [[første verdenskrig]] ble det en målsetting for regjeringen at landet skulle bli selvførsynt med blant annet stål. I 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Paus var da sentral i etableringen av [[Christiania Staalværk]] på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i Kristiania.<ref>«Nyt elektrisk smelteverk for staal», ''Dagbladet 1916.07.13'', s. 2. 19160713. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1\|side=2}}</ref> ~~Bygningsmassen~~ på Kampen ble utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp [[Lilleberg teglverk]] for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon.		Med varemangelen under [[første verdenskrig]] ble det en målsetting for regjeringen at landet skulle bli selvførsynt med blant annet stål. I 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Paus var da sentral i etableringen av [[Christiania Staalværk]] på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i Kristiania.<ref>«Nyt elektrisk smelteverk for staal», ''Dagbladet 1916.07.13'', s. 2. 19160713. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1\|side=2}}</ref>

			Bygningskomplekset på Kampen lå på grunnen til [[Normannsløkka]] i området mellom [[Bøgata (Oslo)\|Bøgata]] i vest, [[Kampen park]] i nord, [[Gjøvikbanen]] i øst og [[Nittedalgata (Oslo)\|Nittedalgata]]/[[Trysilgata (Oslo)\|Trysilgata]] i sør. Det omfattet blant annet en stor produksjonshall.

			Etter overtakelsen i 1916 ble bygningsmassen på Kampen utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp [[Lilleberg teglverk]] for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon.

	Denne byggingen ble imidlertid bare såvidt påbegynt før krigen sluttet og etterspørselen etter bedriftens produkter falt bort og den gikk konkurs i 1920.		Denne byggingen ble imidlertid bare såvidt påbegynt før krigen sluttet og etterspørselen etter bedriftens produkter falt bort og den gikk konkurs i 1920.

PaulVIF: /* Christiania Staalværk */

2022-11-16T15:16:11Z

Christiania Staalværk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2022 kl. 15:16
Linje 29:		Linje 29:

	=== Christiania Staalværk ===		=== Christiania Staalværk ===
			{{thumb\|Stålverkshallene Oslo.jpg\|Stålverket bygget de store stålverkhallene i [[Gladengveien]].\|[[Vilhelm Skappel]][[Oslo byarkiv]]\|1950}}
	{{utdypende artikkel\|Christiania Staalværk}}		{{utdypende artikkel\|Christiania Staalværk}}
	Med varemangelen under [[første verdenskrig]] ble det en målsetting for regjeringen at landet skulle bli selvførsynt med blant annet stål. I 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Paus var da sentral i etableringen av [[Christiania Staalværk]] på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i Kristiania.<ref>«Nyt elektrisk smelteverk for staal», ''Dagbladet 1916.07.13'', s. 2. 19160713. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1\|side=2}}</ref> Bygningsmassen på Kampen ble utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp [[Lilleberg teglverk]] for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon.		Med varemangelen under [[første verdenskrig]] ble det en målsetting for regjeringen at landet skulle bli selvførsynt med blant annet stål. I 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Paus var da sentral i etableringen av [[Christiania Staalværk]] på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i Kristiania.<ref>«Nyt elektrisk smelteverk for staal», ''Dagbladet 1916.07.13'', s. 2. 19160713. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1\|side=2}}</ref> Bygningsmassen på Kampen ble utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp [[Lilleberg teglverk]] for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon.