Ole Pedersen (1828–1904) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-06-02T12:02:24Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 12:02
Linje 17:		Linje 17:

	{{DEFAULTSORT: Pedersen, Ole}}		{{DEFAULTSORT: Pedersen, Ole}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Husmenn]]
			[[Kategori:Bøkkere]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Fet]]		[[Kategori:Fet]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	~~[[Kategori:Bøkkere]]~~
	~~[[Kategori:Husmenn]]~~
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1828]]		[[Kategori:Fødsler i 1828]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1904]]		[[Kategori:Dødsfall i 1904]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 27. jun. 2022 kl. 07:48

2022-06-27T07:48:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 07:48
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Husmenn]]		[[Kategori:Husmenn]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Etableringsår ukjent]]~~
	~~[[Kategori:Opphørsår ukjent]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1828]]		[[Kategori:Fødsler i 1828]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1904]]		[[Kategori:Dødsfall i 1904]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: hbr

2021-09-27T08:39:51Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2021 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Pedersen~~. Bøkker~~ (~~Fet~~)\|Ole Pedersen]]''' (født i [[Fet]] 1828, død samme sted 1904) var [[husmann]] og [[bøkker]].		'''[[Ole Pedersen (1828–1904)\|Ole Pedersen]]''' (født i [[Fet]] 1828, død samme sted 1904) var [[husmann]] og [[bøkker]].

	Han var gift med Karen Olsdatter Karlsrud (1825-) fra garden [[Haga (Fet)\|Haga]] (Gnr. 30). Familien bodde først på husmannsplassene Fjerdingen og Hestehagen under [[Ramstad (Fet)\|Ramstad]], men flytta i 1890-åra til Søndre Skjønneberg (gnr. 20, bnr. 8) i [[Fetsund]]. De hadde sju barn.		Han var gift med Karen Olsdatter Karlsrud (1825-) fra garden [[Haga (Fet)\|Haga]] (Gnr. 30). Familien bodde først på husmannsplassene Fjerdingen og Hestehagen under [[Ramstad (Fet)\|Ramstad]], men flytta i 1890-åra til Søndre Skjønneberg (gnr. 20, bnr. 8) i [[Fetsund]]. De hadde sju barn.
Linje 12:		Linje 12:
	*{{folketelling\|pf01052045001337\|Ole Pedersen\|1875\|Fet prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052045001337\|Ole Pedersen\|1875\|Fet prestegjeld}}
	*{{folketelling\|pf01037034000975\|Ole Pedersen\|1900\|Fet herred}}		*{{folketelling\|pf01037034000975\|Ole Pedersen\|1900\|Fet herred}}
			* {{hbr1-1\|pf01052710000766\|Ole Pedersen}}.
	*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 2. Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen'' 1985. 709 s. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.		*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 2. Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen'' 1985. 709 s. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.
	*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren''. 1988. 769 s. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708003}}.		*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren''. 1988. 769 s. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708003}}.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Ole Pedersen. Bøkker (Fet) til Ole Pedersen (1828–1904)

2021-09-27T08:38:42Z

Cnyborg flyttet siden Ole Pedersen. Bøkker (Fet) til Ole Pedersen (1828–1904)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 27. sep. 2021 kl. 08:38
(Ingen forskjell)

Nils Steinar Våge: Korr

2021-05-11T09:14:23Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2021 kl. 09:14
Linje 5:		Linje 5:
	I folketellinga fra 1875 er Ole Pedersen oppført som husmann med jord, huseier og bøkker på Hestehagen. Håndverket ga han en ekstrainntekt, og derfor kunne han kjøpe huset på plassen og senere tomta Søndre Skjønneberg.		I folketellinga fra 1875 er Ole Pedersen oppført som husmann med jord, huseier og bøkker på Hestehagen. Håndverket ga han en ekstrainntekt, og derfor kunne han kjøpe huset på plassen og senere tomta Søndre Skjønneberg.

	Ved å flytte til Fetsund kom han nærmere et større marked for håndverksproduktene sine. [[Fetsund stasjon\|~~jernbanestasjonen~~]] fra 1862 førte til at Fetsund hadde utvikla seg til et [[tettsted]] med nærmere 300 innbyggere da Ole Pedersen flytta dit. Dermed ble det kortere vei til markedene og billigere å frakte varene sammenliknet med å drive bøkkerarbeidet på Roven, og han kunne nå leve av håndverket. Huset hans ble kalt Loggestua, og det har sammenheng med [[lagging]] som er et nærskyldt håndverk til bøkking. En lagger og bøkker laga tønner og tønneformede kar av staver.		Ved å flytte til Fetsund kom han nærmere et større marked for håndverksproduktene sine. [[Fetsund stasjon\|Jernbanestasjonen]] fra 1862 førte til at Fetsund hadde utvikla seg til et [[tettsted]] med nærmere 300 innbyggere da Ole Pedersen flytta dit. Dermed ble det kortere vei til markedene og billigere å frakte varene sammenliknet med å drive bøkkerarbeidet på Roven, og han kunne nå leve av håndverket. Huset hans ble kalt Loggestua, og det har sammenheng med [[lagging]] som er et nærskyldt håndverk til bøkking. En lagger og bøkker laga tønner og tønneformede kar av staver.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Ny side: '''Ole Pedersen''' (født i Fet 1828, død samme sted 1904) var husmann og bøkker. Han var gift med Karen Olsdatter Karlsrud (1825-) fra ga…

2021-03-23T06:36:40Z

Ny side: '''Ole Pedersen''' (født i Fet 1828, død samme sted 1904) var husmann og bøkker. Han var gift med Karen Olsdatter Karlsrud (1825-) fra ga…

Ny side

'''[[Ole Pedersen. Bøkker (Fet)|Ole Pedersen]]''' (født i [[Fet]] 1828, død samme sted 1904) var [[husmann]] og [[bøkker]].

Han var gift med Karen Olsdatter Karlsrud (1825-) fra garden [[Haga (Fet)|Haga]] (Gnr. 30). Familien bodde først på husmannsplassene Fjerdingen og Hestehagen under [[Ramstad (Fet)|Ramstad]], men flytta i 1890-åra til Søndre Skjønneberg (gnr. 20, bnr. 8) i [[Fetsund]]. De hadde sju barn.

I folketellinga fra 1875 er Ole Pedersen oppført som husmann med jord, huseier og bøkker på Hestehagen. Håndverket ga han en ekstrainntekt, og derfor kunne han kjøpe huset på plassen og senere tomta Søndre Skjønneberg.

Ved å flytte til Fetsund kom han nærmere et større marked for håndverksproduktene sine. [[Fetsund stasjon|jernbanestasjonen]] fra 1862 førte til at Fetsund hadde utvikla seg til et [[tettsted]] med nærmere 300 innbyggere da Ole Pedersen flytta dit. Dermed ble det kortere vei til markedene og billigere å frakte varene sammenliknet med å drive bøkkerarbeidet på Roven, og han kunne nå leve av håndverket. Huset hans ble kalt Loggestua, og det har sammenheng med [[lagging]] som er et nærskyldt håndverk til bøkking. En lagger og bøkker laga tønner og tønneformede kar av staver.

==Kilder og litteratur==

*{{folketelling|pf01038017001648|Ole Pedersen|1865|Fet prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01052045001337|Ole Pedersen|1875|Fet prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01037034000975|Ole Pedersen|1900|Fet herred}}
*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 2. Bosteds- og slektshistorie. Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen'' 1985. 709 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.
*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren''. 1988. 769 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708003}}.

{{DEFAULTSORT: Pedersen, Ole}}
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Fet]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Bøkkere]]
[[Kategori:Husmenn]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Etableringsår ukjent]]
[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
[[Kategori:Fødsler i 1828]]
[[Kategori:Dødsfall i 1904]]
{{bm}}