Ole Pedersen Østby - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-15T23:03:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 23:03
Linje 29:		Linje 29:

	{{DEFAULTSORT:ØSTBY; OLE PEDERSEN}}		{{DEFAULTSORT:ØSTBY; OLE PEDERSEN}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
Linje 38:		Linje 37:
	[[Kategori:Fødsler i 1848]]		[[Kategori:Fødsler i 1848]]
	[[Kategori:Dødsår ukjent]]		[[Kategori:Dødsår ukjent]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-10-04T12:26:51Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2016 kl. 12:26
Linje 23:		Linje 23:
	*{{folketelling\|pf01036440005589\|Ole Østby\|1910\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01036440005589\|Ole Østby\|1910\|Vardal herred}}
	*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310742.jpg Panteregister nr. 32 for Toten sorenskriveri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310742.jpg Panteregister nr. 32 for Toten sorenskriveri]

			==Eksterne lenker==

			{{hbr1-1\|pf01052766004355\|Ole Pedersen Østby}}.

	{{DEFAULTSORT:ØSTBY; OLE PEDERSEN}}		{{DEFAULTSORT:ØSTBY; OLE PEDERSEN}}

MortenHV: Kategori:Gardbrukere

2016-09-28T19:16:44Z

Kategori:Gardbrukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 19:16
Linje 6:		Linje 6:
	Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til Østby i [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.		Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til Østby i [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.

	På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].		På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant [[H. H. Lingjerde]] på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].

	I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til [[Vardal herred]]. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907. I [[Folketellinga for 1910]] finner vi Ole og Tora Østby som [[føderåd]]sfolk på garden.		I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til [[Vardal herred]]. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907. I [[Folketellinga for 1910]] finner vi Ole og Tora Østby som [[føderåd]]sfolk på garden.
Linje 27:		Linje 27:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Vardal]]		[[Kategori:Vardal]]

Kallrustad på 28. sep. 2016 kl. 10:43

2016-09-28T10:43:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 10:43
Linje 4:		Linje 4:
	Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.		Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.

	Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til Østby i [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby~~, som da tilhørte Østre Toten kommune~~. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.		Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til Østby i [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.

	På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].		På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].

	I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til Vardal. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907. I [[Folketellinga for 1910]] finner vi Ole og Tora Østby som [[føderåd]]sfolk på garden.		I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til [[Vardal herred]]. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907. I [[Folketellinga for 1910]] finner vi Ole og Tora Østby som [[føderåd]]sfolk på garden.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: illustrasjon

2016-09-28T10:37:50Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ostby_Gjovik.jpg\|Garden Østby i 2009.\|[[Bruker:KaiHansen\|Kai Hansen]]}}
	'''[[Ole Pedersen Østby]]''' (født 3. januar 1848 i [[Vardal]], død?) var bonde på [[Østby (Gjøvik)\|Østby]], en gard sørvest for [[Gjøvik]].		'''[[Ole Pedersen Østby]]''' (født 3. januar 1848 i [[Vardal]], død?) var bonde på [[Østby (Gjøvik)\|Østby]], en gard sørvest for [[Gjøvik]].

Kallrustad på 28. sep. 2016 kl. 09:53

2016-09-28T09:53:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Ole Pedersen Østby]]''' (født 3. januar 1848 i [[Vardal]], død?) var bonde på [[Østby (Gjøvik)\|Østby]], en gard sørvest for [[Gjøvik]].		'''[[Ole Pedersen Østby]]''' (født 3. januar 1848 i [[Vardal]], død?) var bonde på [[Østby (Gjøvik)\|Østby]], en gard sørvest for [[Gjøvik]].

	Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.		Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.

	Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.		Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til Østby i [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.

	På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].		På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].

	I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til Vardal. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907.		I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til Vardal. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907. I [[Folketellinga for 1910]] finner vi Ole og Tora Østby som [[føderåd]]sfolk på garden.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 18:		Linje 17:
	*{{folketelling\|pf01052099005344\|Ole Pedersen Øgaasen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052099005344\|Ole Pedersen Øgaasen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}
	*{{Digitalarkivet\|pu00000000047964\|Ole Pedersen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (??) (utflytter)}}		*{{Digitalarkivet\|pu00000000047964\|Ole Pedersen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (??) (utflytter)}}
			*{{Digitalarkivet\|pd00000004514828\|Ole Pedersen\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1878-1896 (far)}}
	*{{folketelling\|pf01052766004355\|Ole Pedersen Østby\|1891\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01052766004355\|Ole Pedersen Østby\|1891\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling\|pf01037090002406\|Ole Østby\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01037090002406\|Ole Østby\|1900\|Vardal herred}}
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1848]]		[[Kategori:Fødsler i 1848]]
	[[Kategori:~~Dødsfall i~~ ]]		[[Kategori:Dødsår ukjent]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2016-09-28T09:49:16Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 09:49
Linje 20:		Linje 20:
	*{{folketelling\|pf01052766004355\|Ole Pedersen Østby\|1891\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01052766004355\|Ole Pedersen Østby\|1891\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling\|pf01037090002406\|Ole Østby\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01037090002406\|Ole Østby\|1900\|Vardal herred}}
			*{{folketelling\|pf01036440005589\|Ole Østby\|1910\|Vardal herred}}
	*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310742.jpg Panteregister nr. 32 for Toten sorenskriveri]		*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310742.jpg Panteregister nr. 32 for Toten sorenskriveri]

Kallrustad på 28. sep. 2016 kl. 09:47

2016-09-28T09:47:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 09:47
Linje 6:		Linje 6:
	Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.		Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.

	På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik ~~Kalkfabrikk~~]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].		På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].

	I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til Vardal. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907.		I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til Vardal. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907.

Kallrustad på 28. sep. 2016 kl. 09:47

2016-09-28T09:47:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 09:47
Linje 4:		Linje 4:
	Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.		Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.

	Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.		Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.

	På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrikk]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].		På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrikk]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].

Kallrustad på 28. sep. 2016 kl. 09:44

2016-09-28T09:44:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 09:44
Linje 4:		Linje 4:
	Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.		Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.

	Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte [[Østre Toten kommune]]. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.		Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.

	På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrikk]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].		På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrikk]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 10:43
Linje 4:		Linje 4:
	Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.		Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.

	Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til Østby i [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby~~, som da tilhørte Østre Toten kommune~~. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.		Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til Østby i [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.

	På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].		På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].

	I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til Vardal. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907. I [[Folketellinga for 1910]] finner vi Ole og Tora Østby som [[føderåd]]sfolk på garden.		I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til [[Vardal herred]]. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907. I [[Folketellinga for 1910]] finner vi Ole og Tora Østby som [[føderåd]]sfolk på garden.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Ole Pedersen Østby]]''' (født 3. januar 1848 i [[Vardal]], død?) var bonde på [[Østby (Gjøvik)\|Østby]], en gard sørvest for [[Gjøvik]].		'''[[Ole Pedersen Østby]]''' (født 3. januar 1848 i [[Vardal]], død?) var bonde på [[Østby (Gjøvik)\|Østby]], en gard sørvest for [[Gjøvik]].

	Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.		Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.

	Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.		Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til Østby i [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.

	På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].		På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].

	I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til Vardal. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907.		I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til Vardal. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907. I [[Folketellinga for 1910]] finner vi Ole og Tora Østby som [[føderåd]]sfolk på garden.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 18:		Linje 17:
	*{{folketelling\|pf01052099005344\|Ole Pedersen Øgaasen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052099005344\|Ole Pedersen Øgaasen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}
	*{{Digitalarkivet\|pu00000000047964\|Ole Pedersen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (??) (utflytter)}}		*{{Digitalarkivet\|pu00000000047964\|Ole Pedersen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (??) (utflytter)}}
			*{{Digitalarkivet\|pd00000004514828\|Ole Pedersen\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1878-1896 (far)}}
	*{{folketelling\|pf01052766004355\|Ole Pedersen Østby\|1891\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01052766004355\|Ole Pedersen Østby\|1891\|Østre Toten herred}}
	*{{folketelling\|pf01037090002406\|Ole Østby\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01037090002406\|Ole Østby\|1900\|Vardal herred}}
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1848]]		[[Kategori:Fødsler i 1848]]
	[[Kategori:~~Dødsfall i~~ ]]		[[Kategori:Dødsår ukjent]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 09:47
Linje 6:		Linje 6:
	Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.		Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.

	På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik ~~Kalkfabrikk~~]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].		På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrik]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].

	I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til Vardal. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907.		I Ole Østbys tid på garden, i 1896, ble Østby og naboeiendommen [[Ås (gnr. 102 i Gjøvik)\|Ås]] overført fra Østre Toten til Vardal. Østby ble etter hvert solgt til sønnen Petter, som i sin tur avhenda garden i 1907.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 09:47
Linje 4:		Linje 4:
	Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.		Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.

	Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.		Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av den ugifte farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.

	På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrikk]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].		På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrikk]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 09:44
Linje 4:		Linje 4:
	Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.		Han vokste opp på [[Øykåsen (Gjøvik)\|Øykåsen]] i Vardal, som sønn av bonde Peder Pedersen og Mari Gulbrandsdatter. Rundt 1876 gifta han seg med Tora Arnesdatter Erlandshaugen fra [[Sør-Aurdal kommune\|Sør-Aurdal]], og de fikk i hvert fall seks barn: tre sønner og tre døtre.

	Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte [[Østre Toten kommune]]. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.		Rundt 1875 var Ole Pedersen, da ugift, brennerimester ved [[Narum Brænderi]] i [[Kolbu]] i [[Vestre Toten]], men i 1876 flytta han til [[Østre Toten]], der alle barna ble født. I [[Folketellinga 1891\|folketellinga for 1891]] er han registert som gardbruker på Østby, som da tilhørte Østre Toten kommune. Året etter fikk han tinglyst skjøte på garden av farbroren Andreas Pedersen Øgaasen, som tok føderåd.

	På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrikk]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].		På Østby lå det et stort kalksteinsfjell. I 1897 starta Ole Østby, sakfører [[Adolf Skattum]] og vognfabrikant Lingjerde på Gjøvik bedriften [[Gjøvik Kalkfabrikk]], som for en stor del solgte kalk til [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]], og som anla [[Kalkvegen (Gjøvik)\|Kalkvegen]] som transportåre. I ''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'' skildres Ole Østby som «en for bedriften særlig interessert mand», men etter noen år solgte han allikevel aksjene sine til redaktør [[Johan Enger]].