Ole Petter Lilloe-Olsen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: litt omred. og suppl.

2023-03-27T12:10:04Z

litt omred. og suppl.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2023 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ole Petter Lilloe-Olsen'''~~, sønn av Norges mestvinnende sommerolympier~~ [[~~Ole Lilloe-Olsen\|Ole Andreas Lilloe-Olsen~~]] sr, var ~~en norsk~~ næringslivsleder og siste ~~[[gårdbruker]]~~ på [[Grefsen (gård i Oslo)\|Vestre Grefsen gård]]~~, født 17.04.1919~~.		'''Ole Petter Lilloe-Olsen''' (født 17. april 1919 i [[Vestre Aker]], død 16. mars 1980) var sivilingeniør, næringslivsleder og den siste gårdbrukeren på [[Grefsen (gård i Oslo)\|Vestre Grefsen gård]].

	Ole Petter Lilloe-Olsen ~~ble født som~~ odelsgutt på gården Vestre Grefsen i [[Vestre Aker~~]] den 17~~. ~~april 1919~~. ~~Han~~ var ~~sønn av~~ gårdbruker [[Ole Lilloe-Olsen\|Ole Andreas Lilloe-Olsen]] og hustru Fanny Rebekka, født Stalsberg.		== Familie ==
			Ole Petter Lilloe-Olsen var odelsgutt til gården Vestre Grefsen i Vestre Aker. Han hadde to eldre søstre og en yngre bror. Foreldrene var gårdbruker [[Ole Andreas Lilloe-Olsen (1883–1940)\|Ole Andreas Lilloe-Olsen]] og hustru [[Fanny Rebekka Lilloe-Olsen (1887–1964)\|Fanny Rebekka]], født Stalsberg. Faren var Norges mestvinnende sommerolympier.

	~~I [[Angrepet på Norge i 1940\|aprildagene]] 1940~~ var han ~~gardist i 1. gardekompani og deltok i trefninger ved~~ [[~~Kampene ved Midtskogen~~\|~~Midtskogen~~]], [[~~Lundehøgda]] i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og i [[Gausdal kommune~~\|~~Gausdal]]. Han ble satt i tysk arrest i [[Lillehammer~~]]~~, men klarte å rømme hjem til Grefsen bare for å oppdage at tyskerne også hadde inntatt gården~~ og ~~at hans far var død. General [[Nikolaus von Falkenhorst\|Falkenhorst]] benyttet i en periode Grefsen som sin bolig~~.		Lilloe-Olsen var først gift med Liv Haavaldsen, senere med Irene Stub, som han fikk to sønner med: [[Venstre\|venstrepolitiker]] [[Ole Andreas Lilloe-Olsen (f. 1957)\|Ole Andreas]] (1957) og Thomas (1959).

	~~Etter farens død ble~~ Grefsen ~~ved skifte 1943 gjort om til et aksjeselskap, og Lilloe-Olsen og alle hans søsken skrev fra seg odelsretten~~. ~~Akseselskapet skulle parsellere ut~~ og ~~selge tomter. Inntektene skulle~~ i ~~det vesentlige gå som pensjon til hans mor. Ole Petter Lilloe-Olsen overtok de spede rester av gården~~ ved ~~morens død~~ i ~~1964~~. Han ~~solgte det resterende ut av slektens eie~~ i ~~1976, til~~ [[~~St. Josephsøstrene~~]], som ~~i dag bruker dette som~~ [[~~kloster~~]].		== Andre verdenskrig og Vestre Grefsen gård ==
			I [[Angrepet på Norge i 1940\|aprildagene]] 1940 var han gardist i 1. gardekompani og deltok i trefninger ved [[Kampene ved Midtskogen\|Midtskogen]], [[Lundehøgda]] i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Han ble satt i tysk arrest på [[Lillehammer]], men klarte å rømme hjem til Grefsen. Der hadde tyskerne inntatt gården, som general [[Nikolaus von Falkenhorst\|Falkenhorst]] i en periode brukte som bolig.

	~~Han fikk to sønner:~~ [[~~Venstre\|Venstrepolitiker~~]] [[~~Ole Andreas Lilloe-Olsen jr\|Ole Andreas~~]] ~~(1957) og Thomas (1959)~~.		Faren døde da Ole Petter var i tysk fangenskap. Gården ble ved skifte i 1943 gjort om til et aksjeselskap, som skulle parsellere ut og selge tomter. Det meste av inntektene skulle gå som morens pensjon. Lilloe-Olsen og søsknene frasa seg odelsretten. Da moren døde i 1964, overtok Ole Petter det som var igjen av gården. Dette ble i 1976 solgt ut av slekten til [[St. Josephsøstrene]], som i dag bruker gården som [[kloster]].

	~~Han var også sentral i arbeidet med å få atomteknologi til Norge etter oljekrisen på femtitallet. Han sto for leveranser både til~~ [[~~Haldenreaktoren~~\|~~Halden-reaktoren~~]] og [[~~Institutt for energiteknikk~~\|~~reaktoren på Kjeller~~]]. ~~Ole Petter~~ var ~~styreformann for de mekaniske verkstedene på [[Moss Mekaniske Verksted\|Moss]] og [[Rosenberg Verft\|Rosenberg]], og fra 1973 ble~~ han ~~disponent og administrerende direktør for [[Kværner (selskap)\|Kværner]] Varme, senere Kvaerner Energy~~.		== Utdanning og virke ==
			Lilloe-Olsen tok realartium ved [[Grefsen videregående skole\|Grefsen høiere skole]]. Han studerte deretter ved den tekniske høgskolen i Darmstadt og ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|NTH]] i Trondheim. I 1944 var han ferdig utdannet maskiningeniør.

	~~I 1968 hadde~~ han ~~et alvorlig hjerteinfarkt~~ og han ~~slet med helsen helt frem~~ til ~~sin død 16.mars~~ 1980.~~<ref>{{Kilde www\|url=https://namiko.no/OPLOsr.htm\|tittel=Ole Petter Lilloe\|besøksdato=2022-11-28\|verk=namiko.no}}</ref>~~		Han arbeidet først som konstruktør ved [[Thunes mekaniske verksted]] til 1947. Deretter var han i Esso og ved Nora fabrikker, før han i 1954 ble ansatt i Kværner, der han var til han døde i 1980, fra 1973 som administrerende direktør i Kværner Varme (senere Kvaerner Energy).

	== ~~Referanser~~ ==		Lilloe-Olsen var sentral i arbeidet med å få atomteknologi til Norge etter oljekrisen på femtitallet. Han sto for leveranser både til [[Haldenreaktoren\|Halden-reaktoren]] og [[Institutt for energiteknikk\|reaktoren på Kjeller]]. Han var også styreformann for de mekaniske verkstedene på [[Moss Mekaniske Verksted\|Moss]] og [[Rosenberg Verft\|Rosenberg]].
	~~<references~~ />
			I 1968 hadde han et alvorlig hjerteinfarkt og han slet med helsen helt frem til sin død 16.mars 1980.

			==Kilder og litteratur==

			* {{Kilde www\|url=https://namiko.no/OPLOsr.htm\|tittel=Ole Petter Lilloe\|besøksdato=2022-11-28\|verk=namiko.no}}

	[[Kategori:Ingeniører]]		[[Kategori:Ingeniører]]
			[[Kategori:Næringslivsledere]]
			[[Kategori:Motstandsfolk]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]		[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1919]]		[[Kategori:Fødsler i 1919]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1980]]		[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
	~~[[Kategori:Motstandsfolk]]~~

Siri Iversen: kat og lenker

2023-03-17T13:47:33Z

kat og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 13:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ole Petter Lilloe-Olsen''', sønn av Norges mestvinnende sommerolympier [[Ole Lilloe-Olsen\|Ole Andreas Lilloe-Olsen]] sr, var en norsk næringslivsleder og siste [[gårdbruker]] på Vestre Grefsen gård ~~([[Akergårdene~~]]), født 17.04.1919.		'''Ole Petter Lilloe-Olsen''', sønn av Norges mestvinnende sommerolympier [[Ole Lilloe-Olsen\|Ole Andreas Lilloe-Olsen]] sr, var en norsk næringslivsleder og siste [[gårdbruker]] på [[Grefsen (gård i Oslo)\|Vestre Grefsen gård]], født 17.04.1919.

	Ole Petter Lilloe-Olsen ble født som odelsgutt på gården [[Vestre Grefsen ~~Hovedgård\|Vestre Grefsen]]~~ i [[Vestre Aker]] den 17. april 1919. Han var sønn av gårdbruker [[Ole Lilloe-Olsen\|Ole Andreas Lilloe-Olsen]] og hustru Fanny Rebekka, født Stalsberg.		Ole Petter Lilloe-Olsen ble født som odelsgutt på gården Vestre Grefsen i [[Vestre Aker]] den 17. april 1919. Han var sønn av gårdbruker [[Ole Lilloe-Olsen\|Ole Andreas Lilloe-Olsen]] og hustru Fanny Rebekka, født Stalsberg.

	I [[Angrepet på Norge i 1940\|aprildagene]] 1940 var han gardist i 1. gardekompani og deltok i trefninger ved Midtskogen, Lundehøgda~~/Ring~~ og i Gausdal. Han ble satt i tysk arrest i Lillehammer, men klarte å rømme hjem til Grefsen bare for å oppdage at tyskerne også hadde inntatt gården og at hans far var død. General [[Nikolaus von Falkenhorst\|Falkenhorst]] benyttet i en periode Grefsen som sin bolig.		I [[Angrepet på Norge i 1940\|aprildagene]] 1940 var han gardist i 1. gardekompani og deltok i trefninger ved [[Kampene ved Midtskogen\|Midtskogen]], [[Lundehøgda]] i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]] og i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Han ble satt i tysk arrest i [[Lillehammer]], men klarte å rømme hjem til Grefsen bare for å oppdage at tyskerne også hadde inntatt gården og at hans far var død. General [[Nikolaus von Falkenhorst\|Falkenhorst]] benyttet i en periode Grefsen som sin bolig.

	Etter farens død ble Grefsen ved skifte 1943 gjort om til et aksjeselskap, og Lilloe-Olsen og alle hans søsken skrev fra seg odelsretten. Akseselskapet skulle parsellere ut og selge tomter. Inntektene skulle i det vesentlige gå som pensjon til hans mor. Ole Petter Lilloe-Olsen overtok de spede rester av gården ved morens død i 1964. Han solgte det resterende ut av slektens eie i 1976, til [[St. Josephsøstrene]], som i dag bruker dette som [[kloster]].		Etter farens død ble Grefsen ved skifte 1943 gjort om til et aksjeselskap, og Lilloe-Olsen og alle hans søsken skrev fra seg odelsretten. Akseselskapet skulle parsellere ut og selge tomter. Inntektene skulle i det vesentlige gå som pensjon til hans mor. Ole Petter Lilloe-Olsen overtok de spede rester av gården ved morens død i 1964. Han solgte det resterende ut av slektens eie i 1976, til [[St. Josephsøstrene]], som i dag bruker dette som [[kloster]].
Linje 9:		Linje 9:
	Han fikk to sønner: [[Venstre\|Venstrepolitiker]] [[Ole Andreas Lilloe-Olsen jr\|Ole Andreas]] (1957) og Thomas (1959).		Han fikk to sønner: [[Venstre\|Venstrepolitiker]] [[Ole Andreas Lilloe-Olsen jr\|Ole Andreas]] (1957) og Thomas (1959).

	Han var også sentral i arbeidet med å få atomteknologi til Norge etter oljekrisen på femtitallet. Han sto for leveranser både til [[Haldenreaktoren\|Halden-reaktoren]] og [[Institutt for energiteknikk\|reaktoren på Kjeller]]. Ole Petter var styreformann for de mekaniske verkstedene på Moss og Rosenberg, og fra 1973 ble han disponent og administrerende direktør for [[Kværner (selskap)\|Kværner]] Varme senere Kvaerner Energy.		Han var også sentral i arbeidet med å få atomteknologi til Norge etter oljekrisen på femtitallet. Han sto for leveranser både til [[Haldenreaktoren\|Halden-reaktoren]] og [[Institutt for energiteknikk\|reaktoren på Kjeller]]. Ole Petter var styreformann for de mekaniske verkstedene på [[Moss Mekaniske Verksted\|Moss]] og [[Rosenberg Verft\|Rosenberg]], og fra 1973 ble han disponent og administrerende direktør for [[Kværner (selskap)\|Kværner]] Varme, senere Kvaerner Energy.

	I 1968 hadde han et alvorlig hjerteinfarkt og han slet med helsen helt frem til sin død 16.mars 1980.<ref>{{Kilde www\|url=https://namiko.no/OPLOsr.htm\|tittel=Ole Petter Lilloe\|besøksdato=2022-11-28\|verk=namiko.no}}</ref>		I 1968 hadde han et alvorlig hjerteinfarkt og han slet med helsen helt frem til sin død 16.mars 1980.<ref>{{Kilde www\|url=https://namiko.no/OPLOsr.htm\|tittel=Ole Petter Lilloe\|besøksdato=2022-11-28\|verk=namiko.no}}</ref>
Linje 17:		Linje 17:

	[[Kategori:Ingeniører]]		[[Kategori:Ingeniører]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Fødsler i 1919]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
			[[Kategori:Motstandsfolk]]

Chell Hill: flyttet fra NoWiki

2023-03-15T15:13:17Z

flyttet fra NoWiki

Ny side

'''Ole Petter Lilloe-Olsen''', sønn av Norges mestvinnende sommerolympier [[Ole Lilloe-Olsen|Ole Andreas Lilloe-Olsen]] sr, var en norsk næringslivsleder og siste [[gårdbruker]] på Vestre Grefsen gård ([[Akergårdene]]), født 17.04.1919.

Ole Petter Lilloe-Olsen ble født som odelsgutt på gården [[Vestre Grefsen Hovedgård|Vestre Grefsen]] i [[Vestre Aker]] den 17. april 1919. Han var sønn av gårdbruker [[Ole Lilloe-Olsen|Ole Andreas Lilloe-Olsen]] og hustru Fanny Rebekka, født Stalsberg.

I [[Angrepet på Norge i 1940|aprildagene]] 1940 var han gardist i 1. gardekompani og deltok i trefninger ved Midtskogen, Lundehøgda/Ring og i Gausdal. Han ble satt i tysk arrest i Lillehammer, men klarte å rømme hjem til Grefsen bare for å oppdage at tyskerne også hadde inntatt gården og at hans far var død. General [[Nikolaus von Falkenhorst|Falkenhorst]] benyttet i en periode Grefsen som sin bolig.

Etter farens død ble Grefsen ved skifte 1943 gjort om til et aksjeselskap, og Lilloe-Olsen og alle hans søsken skrev fra seg odelsretten. Akseselskapet skulle parsellere ut og selge tomter. Inntektene skulle i det vesentlige gå som pensjon til hans mor. Ole Petter Lilloe-Olsen overtok de spede rester av gården ved morens død i 1964. Han solgte det resterende ut av slektens eie i 1976, til [[St. Josephsøstrene]], som i dag bruker dette som [[kloster]].

Han fikk to sønner: [[Venstre|Venstrepolitiker]] [[Ole Andreas Lilloe-Olsen jr|Ole Andreas]] (1957) og Thomas (1959).

Han var også sentral i arbeidet med å få atomteknologi til Norge etter oljekrisen på femtitallet. Han sto for leveranser både til [[Haldenreaktoren|Halden-reaktoren]] og [[Institutt for energiteknikk|reaktoren på Kjeller]]. Ole Petter var styreformann for de mekaniske verkstedene på Moss og Rosenberg, og fra 1973 ble han disponent og administrerende direktør for [[Kværner (selskap)|Kværner]] Varme senere Kvaerner Energy.

I 1968 hadde han et alvorlig hjerteinfarkt og han slet med helsen helt frem til sin død 16.mars 1980.<ref>{{Kilde www|url=https://namiko.no/OPLOsr.htm|tittel=Ole Petter Lilloe|besøksdato=2022-11-28|verk=namiko.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Ingeniører]]