Ole Petterson - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Lenvik kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Lenvik»

2020-01-03T10:46:34Z

Teksterstatting – «Kategori:Lenvik kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Lenvik»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 10:46
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]		[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Lenvik ~~kommune~~]]		[[Kategori:Senja kommune]]
			[[Kategori:Lenvik]]
	[[Kategori:Rossfjord]]		[[Kategori:Rossfjord]]
	[[Kategori:Målselv kommune]]		[[Kategori:Målselv kommune]]

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-05T23:31:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 23:31
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Dødsfall i 1886]]		[[Kategori:Dødsfall i 1886]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Olve Utne på 14. mar. 2017 kl. 22:37

2017-03-14T22:37:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 22:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>''[[Ole Petterson]]'' var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i [[Lenvik kommune\|Lenvik]]. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.		<onlyinclude>'''[[Ole Petterson]]''' var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i [[Lenvik kommune\|Lenvik]]. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Olve Utne på 14. mar. 2017 kl. 16:53

2017-03-14T16:53:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2017 kl. 16:53
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	[[~~Kategori~~:~~Samer~~]]		[[kategori:nordsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Lenvik kommune]]		[[Kategori:Lenvik kommune]]
	[[Kategori:Rossfjord]]		[[Kategori:Rossfjord]]

Cnyborg på 1. aug. 2016 kl. 11:06

2016-08-01T11:06:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2016 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
	''[[Ole Petterson]]'' var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i [[Lenvik kommune\|Lenvik]]. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.		<onlyinclude>''[[Ole Petterson]]'' var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i [[Lenvik kommune\|Lenvik]]. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.
			</onlyinclude>

	== Rossfjordbygda ==		== Rossfjordbygda ==
			<onlyinclude>
	Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til [[Prostgjerdbakken]] hvor han etablerte seg 10. februar [[1826]]. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen [[Nils Nilsen Prost]] (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under [[Vassbruna]] øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende [[Tårnvatn]].		Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til [[Prostgjerdbakken]] hvor han etablerte seg 10. februar [[1826]]. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen [[Nils Nilsen Prost]] (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under [[Vassbruna]] øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende [[Tårnvatn]].
			</onlyinclude>
	== Familie ==		== Familie ==

Linje 26:		Linje 27:
	*Samtaler med Georg Karlstad og datteren Gunhild Lauknes om Tårnstad - april 2016.		*Samtaler med Georg Karlstad og datteren Gunhild Lauknes om Tårnstad - april 2016.

			{{DEFAULTSORT:Petterson, Ole}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
Linje 36:		Linje 38:
	[[Kategori:Fødselsår ukjent]]		[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1886]]		[[Kategori:Dødsfall i 1886]]
			{{F1}}

Gunnar E. Kristiansen: Lenkefix

2016-04-07T06:41:46Z

Lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2016 kl. 06:41
Linje 3:		Linje 3:
	== Rossfjordbygda ==		== Rossfjordbygda ==

	Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til [[Prostgjerdbakken]] hvor han etablerte seg 10. februar [[1826]]. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen [[Nils Nilsen Prost]] (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under [[Vassbruna]] øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende [[Tårnvatn]].		Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til [[Prostgjerdbakken]] hvor han etablerte seg 10. februar [[1826]]. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen [[Nils Nilsen Prost]] (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under [[Vassbruna]] øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende [[Tårnvatn]].

	== Familie ==		== Familie ==

Gunnar E. Kristiansen: Lenkefix

2016-04-05T15:19:34Z

Lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2016 kl. 15:19
Linje 11:		Linje 11:
	== Sjøleigan gardbruker ==		== Sjøleigan gardbruker ==

	På denne tida var heile Tårnstadmarka statseiendom, og da Ole kjøpte sin part - og fikk kongelig skjøte på det den 10. mars [[1847]], måtte han erlegge 45 spesiedaler for den. Skylddelinga ble undertegnet av formannen, Hinberg samt Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy]] prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv tegnet også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø]] prestegjeld og L.M. Schive på dokumentet som ble tinglyst 29. juni [[1849]].		På denne tida var heile [[De første bosettingene ved Tårnvatn\|Tårnstadmarka]] statseiendom, og da Ole kjøpte sin part - og fikk kongelig skjøte på det den 10. mars [[1847]], måtte han erlegge 45 spesiedaler for den. Skylddelinga ble undertegnet av formannen, Hinberg samt Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy]] prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv tegnet også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø]] prestegjeld og L.M. Schive på dokumentet som ble tinglyst 29. juni [[1849]].

	== Nye marker? ==		== Nye marker? ==

Gunnar E. Kristiansen på 5. apr. 2016 kl. 15:14

2016-04-05T15:14:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2016 kl. 15:14
Linje 9:		Linje 9:
	Ole Petterson skal ha hatt et forhold til ei jente i Sultindvik, men da hun ikke var villig til å flytte opp til Tårnvatn, ble det ikke noe varighet i dette. Seinere fant han fram til Anne Katrine Pederdatter fra Luneborg i [[Målselv]] og de ble viet 21.okt 1827. Da var altså deres førstefødte; Petrine Helmine (født 18. juni 1925) rukket å bli to år, noe som indikerer at hun kan ha blitt født i Sultindvik - men i alle fall før Ole flytta til Prostgjerdbakken i 1826. Den neste ungen som kom var Andreas (født 3. mars 1828), så [[Ole Enok Olssen\|Ole Enok]] (født 25. desember 1830), Johan Mathias (født 25. desember 1832), Peder Andreas (født 11. oktober 1835 og Anne Elisabeth (født 3. desember 1840).		Ole Petterson skal ha hatt et forhold til ei jente i Sultindvik, men da hun ikke var villig til å flytte opp til Tårnvatn, ble det ikke noe varighet i dette. Seinere fant han fram til Anne Katrine Pederdatter fra Luneborg i [[Målselv]] og de ble viet 21.okt 1827. Da var altså deres førstefødte; Petrine Helmine (født 18. juni 1925) rukket å bli to år, noe som indikerer at hun kan ha blitt født i Sultindvik - men i alle fall før Ole flytta til Prostgjerdbakken i 1826. Den neste ungen som kom var Andreas (født 3. mars 1828), så [[Ole Enok Olssen\|Ole Enok]] (født 25. desember 1830), Johan Mathias (født 25. desember 1832), Peder Andreas (født 11. oktober 1835 og Anne Elisabeth (født 3. desember 1840).

	=== Sjøleigan gardbruker ===		== Sjøleigan gardbruker ==

	På denne tida var heile Tårnstadmarka statseiendom, og da Ole kjøpte sin part - og fikk kongelig skjøte på det den 10. mars [[1847]], måtte han erlegge 45 spesiedaler for den. Skylddelinga ble undertegnet av formannen, Hinberg samt Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy]] prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv tegnet også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø]] prestegjeld og L.M. Schive på dokumentet som ble tinglyst 29. juni [[1849]].		På denne tida var heile Tårnstadmarka statseiendom, og da Ole kjøpte sin part - og fikk kongelig skjøte på det den 10. mars [[1847]], måtte han erlegge 45 spesiedaler for den. Skylddelinga ble undertegnet av formannen, Hinberg samt Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy]] prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv tegnet også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø]] prestegjeld og L.M. Schive på dokumentet som ble tinglyst 29. juni [[1849]].

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering og lenker

2016-04-05T15:14:12Z

Kategorisering og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2016 kl. 15:14
Linje 1:		Linje 1:
	''[[Ole Petterson]]'' var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i Lenvik. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.		''[[Ole Petterson]]'' var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i [[Lenvik kommune\|Lenvik]]. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.

	== Rossfjordbygda ==		== Rossfjordbygda ==

	Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under [[Vassbruna]] øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.		Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til [[Prostgjerdbakken]] hvor han etablerte seg 10. februar [[1826]]. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen [[Nils Nilsen Prost]] (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under [[Vassbruna]] øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende [[Tårnvatn]].

	== Familie ==		== Familie ==

	Ole Petterson skal ha hatt et forhold til ei jente i Sultindvik, men ~~hun~~ da hun ikke var villig til å flytte opp til Tårnvatn, ble det ikke noe varighet i dette. Seinere fant han fram til Anne Katrine Pederdatter fra Luneborg i Målselv og de ble viet 21.okt 1827. Da var altså deres førstefødte; Petrine Helmine (født 18. juni 1925) rukket å bli to år, noe som indikerer at hun kan ha blitt født i Sultindvik - men i alle fall før Ole flytta til Prostgjerdbakken i 1826. Den		Ole Petterson skal ha hatt et forhold til ei jente i Sultindvik, men da hun ikke var villig til å flytte opp til Tårnvatn, ble det ikke noe varighet i dette. Seinere fant han fram til Anne Katrine Pederdatter fra Luneborg i [[Målselv]] og de ble viet 21.okt 1827. Da var altså deres førstefødte; Petrine Helmine (født 18. juni 1925) rukket å bli to år, noe som indikerer at hun kan ha blitt født i Sultindvik - men i alle fall før Ole flytta til Prostgjerdbakken i 1826. Den neste ungen som kom var Andreas (født 3. mars 1828), så [[Ole Enok Olssen\|Ole Enok]] (født 25. desember 1830), Johan Mathias (født 25. desember 1832), Peder Andreas (født 11. oktober 1835 og Anne Elisabeth (født 3. desember 1840).

	Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra Tranøy prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i Tromsø prestegjeld og L.M. Schive. Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler. Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv		=== Sjøleigan gardbruker ===

			På denne tida var heile Tårnstadmarka statseiendom, og da Ole kjøpte sin part - og fikk kongelig skjøte på det den 10. mars [[1847]], måtte han erlegge 45 spesiedaler for den. Skylddelinga ble undertegnet av formannen, Hinberg samt Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune\|Tranøy]] prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv tegnet også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø]] prestegjeld og L.M. Schive på dokumentet som ble tinglyst 29. juni [[1849]].

	~~Ut fra det eg har funnet~~, ble De hadde ~~barna: petrikke helmine f. 18.jun 1825~~, ~~andreas f~~. ~~3.mars 1828~~, ~~ole enok f~~. ~~25.des 1830 - døpt 20.juni 1831~~, ~~Johan Mathias f. 25.des 1832~~, ~~Peder Andreas f. 11.okt 1835~~, ~~Tarald f~~.~~4.mai 1838~~ og Anne ~~Elisabeth f~~.3.~~des 1840. Kilde~~ er ~~kirkebok for Lenvik - døpte 1784-1853~~.		== Nye marker? ==

			Det foreligger ingen dokument som kan forklare hvorfor, men i 1848 ble gården Tårnstad solgt av Ole Petterson til østerdalingen [[Ingebrigt Knudsen]] for det samme han hadde ervervet den for, 45 spesiedaler. Nå flytta han til Luneborg/Gullhav-området i Målselv, der altså kona hans kom fra. Det kan se ut som at familien nå flyttet etter sine to sønner; Alfred, som var etablert i Bjørklia og Ole Enok som hadde fått en plass under Luneborg, men da dette først skjedde i 1860-åra, tyder det nok heller på at det var sønnene som flytta etter foreldrene. Foreløpig har det ikke lykkes å finne konkrete spor etter Ole Petterson og hustru Anne Katrine etter at de kom til Målselv.

			== Tårnstad ==

			Gården Tårnstad viste seg å ligge temmelig utsatt til for ras fra Vassbryna, og husene ble da også revet og gården bygd opp igjen noen hundre meter unna der Ole Enok og seinere Ingbrigt Knudsen bygde. Men tuftene etter "gammelgården" er fortsatt godt synlig i landskapet.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Enoksen, Inger: «Bosettinga ved Tårnvatn» i ''Rossfjordbygda i gamle dager'', Lenvik 1989		*Enoksen, Inger: «Bosettinga ved Tårnvatn» i ''Rossfjordbygda i gamle dager'', Lenvik 1989
	*Lauknes, Gunhild, Rossfjordstraumen i Lenvik: Opplysninger fra kirkebok for Lenvik - døpte 1784-1853.		*Lauknes, Gunhild, Rossfjordstraumen i Lenvik: Opplysninger fra kirkebok for Lenvik - døpte 1784-1853.
			*Samtaler med Georg Karlstad og datteren Gunhild Lauknes om Tårnstad - april 2016.

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Sverige]]
			[[Kategori:Migrasjon]]
			[[Kategori:Samer]]
			[[Kategori:Lenvik kommune]]
			[[Kategori:Rossfjord]]
			[[Kategori:Målselv kommune]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]
			[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1886]]

Gunnar E. Kristiansen: Mellomlagring

2016-04-05T13:04:16Z

Mellomlagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2016 kl. 13:04
Linje 3:		Linje 3:
	== Rossfjordbygda ==		== Rossfjordbygda ==

	Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her rydda ~~han~~ en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under [[Vassbruna]] øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.		Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under [[Vassbruna]] øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.

	== Familie ==		== Familie ==

	Ole Petterson og Anne Katrine Pederdatter ~~gift~~ 21.okt 1827.		Ole Petterson skal ha hatt et forhold til ei jente i Sultindvik, men hun da hun ikke var villig til å flytte opp til Tårnvatn, ble det ikke noe varighet i dette. Seinere fant han fram til Anne Katrine Pederdatter fra Luneborg i Målselv og de ble viet 21.okt 1827. Da var altså deres førstefødte; Petrine Helmine (født 18. juni 1925) rukket å bli to år, noe som indikerer at hun kan ha blitt født i Sultindvik - men i alle fall før Ole flytta til Prostgjerdbakken i 1826. Den

	Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra Tranøy prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i Tromsø prestegjeld og L.M. Schive. Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler. Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv		Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra Tranøy prestegjeld, i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i Tromsø prestegjeld og L.M. Schive. Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler. Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv