Ole Richter - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Statsminister i Stockholm */

2022-03-30T18:36:24Z

Statsminister i Stockholm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 18:36
Linje 40:		Linje 40:
	== Statsminister i Stockholm ==		== Statsminister i Stockholm ==
	{{thumb\|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg\|Ministerhotellet på Blasieholmen i Stockholm, hvor den norske statsrådsavdelingen hadde sine kontorer og hvor Richter tok sitt liv. Bygningen ble revet i 1911.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Stokholm. Norske Ministerhotellet. - no-nb digifoto 20160115 00016 NB NS 000044A.jpg\|Ministerhotellet på Blasieholmen i Stockholm, hvor den norske statsrådsavdelingen hadde sine kontorer og hvor Richter tok sitt liv. Bygningen ble revet i 1911.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	26. juni 1884 ble han – som medlem av [[Johan Sverdrups regjering]] – utnevnt til statsminister i Stockholm. Forholdet til Johan Sverdrup medførte imidlertid stadig voksende problemer.		26. juni 1884 ble han – som medlem av [[Johan Sverdrups regjering]] – utnevnt til [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i Stockholm]]. Forholdet til Johan Sverdrup medførte imidlertid stadig voksende problemer.

	De politiske uoverensstemmelser ble særlig tydelige da Sverdrup i april 1885 presset Richters venn, arméminister Ludvig Daae, ut av regjeringen.		De politiske uoverensstemmelser ble særlig tydelige da Sverdrup i april 1885 presset Richters venn, arméminister Ludvig Daae, ut av regjeringen.

PaulVIF på 30. mar. 2022 kl. 18:35

2022-03-30T18:35:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 18:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Ole Richter på et bilde fra 1880-årene\|Solberg, Ole R.: ''Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964'', Orkanger 1964}}		<onlyinclude>{{thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Ole Richter på et bilde fra 1880-årene\|Solberg, Ole R.: ''Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964'', Orkanger 1964}}
	'''[[Ole Richter\|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre\|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune\|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>{{Kilde bok\| utgivelsesår = 1973 \| forfatter = Andreas Ystad \| artikkel = Ordførarar i Inderøy frå 1838 til 1972 \| tittel = Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1: Den ålmenne delen; første halvbind \| utgivelsessted = Inderøy \| forlag = kommunen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208008 \| side = 373-377 }}</ref>		'''[[Ole Richter\|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre\|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune\|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>{{Kilde bok\| utgivelsesår = 1973 \| forfatter = Andreas Ystad \| artikkel = Ordførarar i Inderøy frå 1838 til 1972 \| tittel = Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1: Den ålmenne delen; første halvbind \| utgivelsessted = Inderøy \| forlag = kommunen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208008 \| side = 373-377 }}</ref>

	Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">[[#refForr2009\|Forr 2009]], s. 464–472.</ref>		Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">[[#refForr2009\|Forr 2009]], s. 464–472.</ref>

PaulVIF: /* Litteratur */

2020-11-27T10:28:22Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2020 kl. 10:28
Linje 88:		Linje 88:
	* {{Kilde artikkel\|forfatter=Lavik, Nils J. \|tittel=Politikk og følelser: en psykiatrisk kommentar til Ole Richters selvmord \|publikasjon=Kirke og Kultur \|utgivelsesår=2000 \|bind=105 \|nummer=4 \|side=291–309 \|ref=refLavik2000}}		* {{Kilde artikkel\|forfatter=Lavik, Nils J. \|tittel=Politikk og følelser: en psykiatrisk kommentar til Ole Richters selvmord \|publikasjon=Kirke og Kultur \|utgivelsesår=2000 \|bind=105 \|nummer=4 \|side=291–309 \|ref=refLavik2000}}
	* {{Kilde bok\|forfatter=Over-Rein, Karl \|utgivelsesår=2011 \|tittel=Ole Richter. Statsministeren som valgte revolveren \|utgivelsessted=Oslo \|forlag=Historie & kultur \|isbn=978-82-92870-53-2}}		* {{Kilde bok\|forfatter=Over-Rein, Karl \|utgivelsesår=2011 \|tittel=Ole Richter. Statsministeren som valgte revolveren \|utgivelsessted=Oslo \|forlag=Historie & kultur \|isbn=978-82-92870-53-2}}
	* {{Kilde bok\|forfatter=[[Gurine Richter (~~f. 1827~~)\|Richter, Gurine]] \|tittel=Stamtavle over slægten Richter \|utgivelsesår=1910 \|utgivelsessted=Bergen \|ref=refRichter1910 \|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906068 }}		* {{Kilde bok\|forfatter=[[Gurine Richter (1827–1911)\|Richter, Gurine]] \|tittel=Stamtavle over slægten Richter \|utgivelsesår=1910 \|utgivelsessted=Bergen \|ref=refRichter1910 \|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906068 }}
	* {{Kilde bok\|forfatter=[[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]] \|tittel=1880–årene: Ti år som rystet Norge \|utgivelsesår=1984 \|utgivelsessted=Oslo \|forlag=Universitetsforlaget \|isbn=82-00-06966-4 \|ref=refSørensen1984}}		* {{Kilde bok\|forfatter=[[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]] \|tittel=1880–årene: Ti år som rystet Norge \|utgivelsesår=1984 \|utgivelsessted=Oslo \|forlag=Universitetsforlaget \|isbn=82-00-06966-4 \|ref=refSørensen1984}}
	* {{hbr1-1\|pf01038342001641\|Ole Richter}}.		* {{hbr1-1\|pf01038342001641\|Ole Richter}}.

PaulVIF på 27. nov. 2020 kl. 10:27

2020-11-27T10:27:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2020 kl. 10:27
Linje 58:		Linje 58:

	== Videre virksomhet på Rostad ==		== Videre virksomhet på Rostad ==
	Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (~~f. 1827~~)\|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)\|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name="venner" />		Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (1827–1911)\|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)\|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name="venner" />

	Ebba Astrup, med kallenavnet «Mor Rostad», drev gården som første bestyrerinne for [[Rostad barnehjem]] i regi av «Omstreiferforeningen», og var der til 1918 da hun giftet seg. Rostad barnehjem var i drift fram til 1953. Fra 1960 har det på gården vært drevet et ungdomshjem (hjem og skole for gutter med atferdsvansker), av Kirkens sosialtjenester (fra 2017 stiftelsen CRUX) som i dag også eier gården<ref name="venner" /> og driver en barnevernsinstitusjon for barn og unge i alderen 12-18 år med store omsorgsbehov.		Ebba Astrup, med kallenavnet «Mor Rostad», drev gården som første bestyrerinne for [[Rostad barnehjem]] i regi av «Omstreiferforeningen», og var der til 1918 da hun giftet seg. Rostad barnehjem var i drift fram til 1953. Fra 1960 har det på gården vært drevet et ungdomshjem (hjem og skole for gutter med atferdsvansker), av Kirkens sosialtjenester (fra 2017 stiftelsen CRUX) som i dag også eier gården<ref name="venner" /> og driver en barnevernsinstitusjon for barn og unge i alderen 12-18 år med store omsorgsbehov.

Niillas4 på 28. feb. 2020 kl. 19:54

2020-02-28T19:54:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2020 kl. 19:54
Linje 57:		Linje 57:
	Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Sognepresten i Inderøy, [[Albert Lange]], forrettet ved begravelsen, noe som var mot biskop [[Nils Jacob Laache]]s vilje da dødsfallet kom som følge av et selvmord.<ref name="venner" /> Det hadde gått ut påbud om at ingen offentlig embetsmann eller tjenestemann skulle følge Ole Richter til hans siste hvilested. Likefullt var det mellom 200 of 300 hundre kranser og mellom 1000 og 1500 mennesker var til stede, dog ingen representanter for det offentlige Norge.<ref name="venner" />		Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Sognepresten i Inderøy, [[Albert Lange]], forrettet ved begravelsen, noe som var mot biskop [[Nils Jacob Laache]]s vilje da dødsfallet kom som følge av et selvmord.<ref name="venner" /> Det hadde gått ut påbud om at ingen offentlig embetsmann eller tjenestemann skulle følge Ole Richter til hans siste hvilested. Likefullt var det mellom 200 of 300 hundre kranser og mellom 1000 og 1500 mennesker var til stede, dog ingen representanter for det offentlige Norge.<ref name="venner" />

	== ~~Rostads videre virke~~ ==		== Videre virksomhet på Rostad ==
	Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (f. 1827)\|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)\|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name="venner" />		Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (f. 1827)\|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)\|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name="venner" />

Niillas4 på 28. feb. 2020 kl. 19:50

2020-02-28T19:50:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2020 kl. 19:50
Linje 15:		Linje 15:

	== Studier og tidlig politisk aktivitet ==		== Studier og tidlig politisk aktivitet ==
	~~Han~~ dro ~~deretter~~ til [[Christiania]], hvor han våren 1846 avla preliminæreksamen og 1847 norsk juridisk eksamen.		Etter oppholdet hos onkelen i Orkdal dro han til [[Christiania]], hvor han våren 1846 avla preliminæreksamen og 1847 norsk juridisk eksamen.
	{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-304 1.jpg\|En ung Richter i Christiania\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-304 1.jpg\|En ung Richter i Christiania\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Han hadde et opphold hos ~~sin~~ onkel på Sjælland i [[Danmark]] 1847–1849, og ble her inspirert av de liberale og nasjonale bevegelsene. Han satte seg da et mål om å danne en norsk, liberal opposisjon. Richter anså den daværende opposisjonen mot den norske, konservative regjeringen som politisk reaksjonær. Da han omsider kom hjem tok han [[examen artium]]. Han begynte så med sine universitetsstudier, var formann i [[Det Norske Studentersamfund]] i 1850. I studietiden var han medredaktør av vittighetsbladet ''Krydseren''. Han tok juridisk embetseksamen i 1852.		Han hadde et opphold hos en onkel på Sjælland i [[Danmark]] 1847–1849, og ble her inspirert av de liberale og nasjonale bevegelsene. Han satte seg da et mål om å danne en norsk, liberal opposisjon. Richter anså den daværende opposisjonen mot den norske, konservative regjeringen som politisk reaksjonær. Da han omsider kom hjem, tok han [[examen artium]]. Han begynte så med sine universitetsstudier, var formann i [[Det Norske Studentersamfund]] i 1850. I studietiden var han medredaktør av vittighetsbladet ''Krydseren''. Han tok juridisk embetseksamen i 1852.

	== Jurist og ordfører ==		== Jurist og ordfører ==
Linje 24:		Linje 24:
	Som redaktør i ''Aftenbladet'' gikk han videre på den politiske linjen han hadde fra studietiden, fremmet skandinavismen og var en uavhengig [[liberaler]] som var kritisk til både regjeringen og bondeopposisjonen. I oktober 1859 overlot han redaktørstillingen til [[Bjørnstjerne Bjørnson]], men da Bjørnson måtte gå av i januar 1860 etter sin uforsiktige opptreden under [[stattholderstriden]], var han en tid på ny redaktør.		Som redaktør i ''Aftenbladet'' gikk han videre på den politiske linjen han hadde fra studietiden, fremmet skandinavismen og var en uavhengig [[liberaler]] som var kritisk til både regjeringen og bondeopposisjonen. I oktober 1859 overlot han redaktørstillingen til [[Bjørnstjerne Bjørnson]], men da Bjørnson måtte gå av i januar 1860 etter sin uforsiktige opptreden under [[stattholderstriden]], var han en tid på ny redaktør.

	Fra 1861 bodde han igjen på Inderøy, hvor han overtok slektsgården og arbeidet som advokat, samtidig som han engasjerte seg i lokalpolitikken. Han var blant annet ~~som~~ ordfører i [[Inderøy kommune]] i årene 1864 til 1875, og engasjerte seg i etableringen av [[Inderøy Sparebank]]. I 1866 giftet han seg med den britiske adelskvinnen Charlotte Wakeford Attree, eldre søster av hans tidligere forlovede Susan, i 1866.		Fra 1861 bodde han igjen på Inderøy, hvor han overtok slektsgården og arbeidet som advokat, samtidig som han engasjerte seg i lokalpolitikken. Han var blant annet ordfører i [[Inderøy kommune]] i årene 1864 til 1875 og engasjerte seg i etableringen av [[Inderøy Sparebank]]. I 1866 giftet han seg med den britiske adelskvinnen Charlotte Wakeford Attree, eldre søster av hans tidligere forlovede Susan, i 1866.

	== Stortingsrepresentant ==		== Stortingsrepresentant ==
Linje 36:		Linje 36:
	Han var [[odelstinget\|odelstingspresident]] fra 1872 til 1877, da han ble [[lagtinget\|lagtingspresident]]. Utover på 1870-årene var det en voksende politisk polarisering og Sverdrup og Jaabæk motarbeidet Richters gjenvalg i 1873, men han ble likevel gjenvalgt med knapp margin.		Han var [[odelstinget\|odelstingspresident]] fra 1872 til 1877, da han ble [[lagtinget\|lagtingspresident]]. Utover på 1870-årene var det en voksende politisk polarisering og Sverdrup og Jaabæk motarbeidet Richters gjenvalg i 1873, men han ble likevel gjenvalgt med knapp margin.

	Richter ble utnevnt til [[byfogd]] i [[Trondhjem]] i 1876, og flyttet dit. Han ble så innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Trøndelag, Trondhjem og Levanger, fra 1877 til 1879. I 1878 ønsket Richter å trekke seg ut av politikken, og ble norsk-svensk generalkonsul i London, etter å først ha motsatt seg å bli utnevnt til norsk-svensk ambassadør i Washington, D.C.		Richter ble utnevnt til [[byfogd]] i [[Trondhjem]] i 1876 og flyttet dit. Han ble så innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene i Trøndelag, Trondhjem og Levanger, fra 1877 til 1879. I 1878 ønsket Richter å trekke seg ut av politikken, og ble norsk-svensk generalkonsul i London, etter å først ha motsatt seg å bli utnevnt til norsk-svensk ambassadør i Washington, D.C.

	== Statsminister i Stockholm ==		== Statsminister i Stockholm ==
Linje 47:		Linje 47:

	== Død==		== Død==
	Som norsk statsminister i Stockholm i årene 1884 til 1888 kom han i opposisjon til [[Johan Sverdrup]], som forlangte hans avgang. Han ble angrepet både av Sverdrups tilhengere og av talsmenn for det nye, mer radikale «rene» Venstre, og hadde ikke støttespillere i den norske hovedstaden. Kritikken og isolasjonen i Stockholm gikk inn på han, og hardest for ham var at [[Bjørnstjerne Bjørnson]] etter hukommelsen, og dermed upresist og ikke helt korrekt 23. mai offentliggjorde ~~innoldet~~ i et fortrolig brev dem imellom fra 1886, hvor Richter angivelig hadde gått imot Sverdrup. Bakgrunnen for Bjørnsons utspill var en tale han hadde holdt 17. mai 1888 hvor han kom med et kraftig angrep på Sverdrup, der han understreket at regjeringen til og med hadde mistet støtte fra sine egne medlemmer.<ref name=venner>[http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv_3.html Rostads venner, Ole Richters liv]</ref>		Som norsk statsminister i Stockholm i årene 1884 til 1888 kom han i opposisjon til [[Johan Sverdrup]], som forlangte hans avgang. Han ble angrepet både av Sverdrups tilhengere og av talsmenn for det nye, mer radikale «rene» Venstre, og hadde ikke støttespillere i den norske hovedstaden. Kritikken og isolasjonen i Stockholm gikk inn på han, og hardest for ham var at [[Bjørnstjerne Bjørnson]] etter hukommelsen, og dermed upresist og ikke helt korrekt 23. mai offentliggjorde innholdet i et fortrolig brev dem imellom fra 1886, hvor Richter angivelig hadde gått imot Sverdrup. Bakgrunnen for Bjørnsons utspill var en tale han hadde holdt 17. mai 1888 hvor han kom med et kraftig angrep på Sverdrup, der han understreket at regjeringen til og med hadde mistet støtte fra sine egne medlemmer.<ref name="venner">[http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv_3.html Rostads venner, Ole Richters liv]</ref>

	Richter ble av både kongen og Sverdrup stemplet som illojal. Han ble presset til å søke avskjed, og han følte seg sviktet, ydmyket og vanæret. Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv. 6. juni gav kronprinsregenten Gustav ([[Oscar II]] var på utenlandsreise) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i ministerhotellet i Stockholm, 59 år gammel.		Richter ble av både kongen og Sverdrup stemplet som illojal. Han ble presset til å søke avskjed, og han følte seg sviktet, ydmyket og vanæret. Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv. 6. juni gav kronprinsregenten Gustav ([[Oscar II]] var på utenlandsreise) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i ministerhotellet i Stockholm, 59 år gammel.
Linje 55:		Linje 55:
	Richters selvmord vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre.		Richters selvmord vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre.

	Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Sognepresten i Inderøy, [[Albert Lange]], forrettet ved begravelsen, noe som var mot biskop [[Nils Jacob Laache]]s vilje da dødsfallet kom som følge av et selvmord.<ref name=venner /> Det hadde gått ut påbud om at ingen offentlig embetsmann eller tjenestemann skulle følge Ole Richter til hans siste hvilested. ~~Likefult~~ var det mellom 200 of 300 hundre kranser og mellom 1000 og 1500 mennesker var til stede, dog ingen representanter for det offentlige Norge.<ref name=venner />		Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Sognepresten i Inderøy, [[Albert Lange]], forrettet ved begravelsen, noe som var mot biskop [[Nils Jacob Laache]]s vilje da dødsfallet kom som følge av et selvmord.<ref name="venner" /> Det hadde gått ut påbud om at ingen offentlig embetsmann eller tjenestemann skulle følge Ole Richter til hans siste hvilested. Likefullt var det mellom 200 of 300 hundre kranser og mellom 1000 og 1500 mennesker var til stede, dog ingen representanter for det offentlige Norge.<ref name="venner" />

	== Rostads videre virke ==		== Rostads videre virke ==
	Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (f. 1827)\|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)\|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name=venner />		Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (f. 1827)\|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)\|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name="venner" />

	Ebba Astrup, med kallenavnet «Mor Rostad», drev gården som første bestyrerinne for [[Rostad barnehjem]] i regi av «Omstreiferforeningen», og var der til 1918 da hun giftet seg. Rostad barnehjem var i drift fram til 1953. Fra 1960 har det på gården vært drevet et ungdomshjem (hjem og skole for gutter med atferdsvansker), av Kirkens sosialtjenester (fra 2017 stiftelsen CRUX) som i dag også eier gården<ref name=venner /> og driver en barnevernsinstitusjon for barn og unge i alderen 12-18 år med store omsorgsbehov.		Ebba Astrup, med kallenavnet «Mor Rostad», drev gården som første bestyrerinne for [[Rostad barnehjem]] i regi av «Omstreiferforeningen», og var der til 1918 da hun giftet seg. Rostad barnehjem var i drift fram til 1953. Fra 1960 har det på gården vært drevet et ungdomshjem (hjem og skole for gutter med atferdsvansker), av Kirkens sosialtjenester (fra 2017 stiftelsen CRUX) som i dag også eier gården<ref name="venner" /> og driver en barnevernsinstitusjon for barn og unge i alderen 12-18 år med store omsorgsbehov.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Etter Richters selvmord fulgte en debatt om hvem som måtte bære skylden for det. [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]] skrev i sin dagbok: «Jeg gikk bort til Sverdrup og sa [...] at det liv hadde han på sin samvittighet. [...] Faktum er at Johan Sverdrup lagde Ladningen i Pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trak den af.»<ref name="bio">{{Kilde www\|url=http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html \|tittel=Biografi – Ole Richter \|utgiver=Rostads venner}}</ref> Selv om anklager gikk mot både Bjørnson og Sverdrup, var den allmenne konklusjonen at skylden nok var fordelt på alle sider.<ref name="brekke2009"> {{Kilde artikkel\|forfatter=Brekke, Jørgen \|tittel=Gåtefullt selvmord \|publikasjon=Levende Historie \|bind=7 \|nummer=2 \|side=18–23 \|utgivelsesår=2009 \|ref=refBrekke2009}}</ref> Dessuten hadde Richter hatt perioder med dype depresjoner etter sin kones død, slik at det heller ikke er et entydig svar på hvorvidt Bjørnson heller utløste selvmordet.<ref name="brekke2009" />		Etter Richters selvmord fulgte en debatt om hvem som måtte bære skylden for det. [[Ludvig Daae (1829-1893)\|Ludvig Daae]] skrev i sin dagbok: «Jeg gikk bort til Sverdrup og sa [...] at det liv hadde han på sin samvittighet. [...] Faktum er at Johan Sverdrup lagde Ladningen i Pistolen og Bjørnstjerne Bjørnson trak den af.»<ref name="bio">{{Kilde www\|url=http://www.rostadsvenner.no/ole_richters_liv.html \|tittel=Biografi – Ole Richter \|utgiver=Rostads venner}}</ref> Selv om anklager gikk mot både Bjørnson og Sverdrup, var den allmenne konklusjonen at skylden nok var fordelt på alle sider.<ref name="brekke2009">{{Kilde artikkel\|forfatter=Brekke, Jørgen \|tittel=Gåtefullt selvmord \|publikasjon=Levende Historie \|bind=7 \|nummer=2 \|side=18–23 \|utgivelsesår=2009 \|ref=refBrekke2009}}</ref> Dessuten hadde Richter hatt perioder med dype depresjoner etter sin kones død, slik at det heller ikke er et entydig svar på hvorvidt Bjørnson heller utløste selvmordet.<ref name="brekke2009" />

	Da Bjørnson kom til Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur i 1903, avla han sin svigersønn [[Sigurd Ibsen]] et besøk. Ibsen var da norsk statsminister i Stockholm, og satt derfor i samme arbeidsværelset som Richter hadde gjort da han skjøt seg. Bjørnson åpnet døren, stanset, og sa stille: «Så dette er kontoret!» Han ble stående lenge, taus og alvorlig.<ref>[[#refBull1945\|Bull 1945]], s. 142–44</ref>		Da Bjørnson kom til Stockholm for å motta Nobelprisen i litteratur i 1903, avla han sin svigersønn [[Sigurd Ibsen]] et besøk. Ibsen var da norsk statsminister i Stockholm, og satt derfor i samme arbeidsværelset som Richter hadde gjort da han skjøt seg. Bjørnson åpnet døren, stanset, og sa stille: «Så dette er kontoret!» Han ble stående lenge, taus og alvorlig.<ref>[[#refBull1945\|Bull 1945]], s. 142–44</ref>
Linje 74:		Linje 74:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 17:02

2019-08-16T17:02:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 17:02
Linje 107:		Linje 107:
	[[Kategori:Statsministre]]		[[Kategori:Statsministre]]
	[[Kategori:Vasaorden]]		[[Kategori:Vasaorden]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Inderøy kommune]]		[[Kategori:Inderøy kommune]]

PaulVIF: /* Rostads videre virke */

2019-07-01T10:11:57Z

Rostads videre virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2019 kl. 10:11
Linje 60:		Linje 60:
	Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (f. 1827)\|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)\|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name=venner />		Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (f. 1827)\|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)\|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name=venner />

	Ebba Astrup, med kallenavnet «Mor Rostad», drev gården som første bestyrerinne for [[Rostad barnehjem]] i regi av «Omstreiferforeningen», og var der til 1918 da hun giftet seg. Rostad barnehjem var i drift fram til 1953. Fra 1960 har det på gården vært drevet et ungdomshjem (hjem og skole for gutter med atferdsvansker), av Kirkens sosialtjenester som i dag også eier gården.<ref name=venner />		Ebba Astrup, med kallenavnet «Mor Rostad», drev gården som første bestyrerinne for [[Rostad barnehjem]] i regi av «Omstreiferforeningen», og var der til 1918 da hun giftet seg. Rostad barnehjem var i drift fram til 1953. Fra 1960 har det på gården vært drevet et ungdomshjem (hjem og skole for gutter med atferdsvansker), av Kirkens sosialtjenester (fra 2017 stiftelsen CRUX) som i dag også eier gården<ref name=venner /> og driver en barnevernsinstitusjon for barn og unge i alderen 12-18 år med store omsorgsbehov.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF: /* Bakgrunn og familie */

2019-07-01T09:13:39Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2019 kl. 09:13
Linje 7:		Linje 7:

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
			{{thumb\|Rostad Inderøy.png\|[[Rostad (Inderøy)\|Rostad]]. Hoveddelen av gården er fra 1700-tallet, mens sidefløyene er nyere.\|[[Olav Tjønneland]]/[[Norsk Folkemuseum]]}}
	Ole Richter ble født på gården [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] på [[Inderøy]]. Hans foreldre var Massi (født Rostad (1798–1877), og odelsjente til gården som hennes familie hadde eid i generasjoner) og proprietær [[Jørgen Richter (1790–1880)\|Jørgen Richter]] (1790–1880), som den eldste av åtte barn. Han fikk undervisning hjemme, sammen med sine søsken. I 1845-1846 bodde han hos sin onkel [[Andreas Boghart Richter (1795–1868)\|Andreas Boghart Richter]] (1795–1868) som var [[sorenskriver]] i [[Orkdal]].		Ole Richter ble født på gården [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] på [[Inderøy]]. Hans foreldre var Massi (født Rostad (1798–1877), og odelsjente til gården som hennes familie hadde eid i generasjoner) og proprietær [[Jørgen Richter (1790–1880)\|Jørgen Richter]] (1790–1880), som den eldste av åtte barn. Han fikk undervisning hjemme, sammen med sine søsken. I 1845-1846 bodde han hos sin onkel [[Andreas Boghart Richter (1795–1868)\|Andreas Boghart Richter]] (1795–1868) som var [[sorenskriver]] i [[Orkdal]].

PaulVIF: /* Død */

2019-07-01T08:15:30Z

Død

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2019 kl. 08:15
Linje 49:		Linje 49:

	Richter ble av både kongen og Sverdrup stemplet som illojal. Han ble presset til å søke avskjed, og han følte seg sviktet, ydmyket og vanæret. Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv. 6. juni gav kronprinsregenten Gustav ([[Oscar II]] var på utenlandsreise) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i ministerhotellet i Stockholm, 59 år gammel.		Richter ble av både kongen og Sverdrup stemplet som illojal. Han ble presset til å søke avskjed, og han følte seg sviktet, ydmyket og vanæret. Seks dager senere gjorde han et første og mislykket forsøk på å ta sitt eget liv. 6. juni gav kronprinsregenten Gustav ([[Oscar II]] var på utenlandsreise) Richter avskjed som statsminister, og 15. juni skjøt han seg i ministerhotellet i Stockholm, 59 år gammel.

			== Begravelse ==
	{{thumb\|Sakshaug nye kirke.jpg\|Richter ble begravet fra [[Sakshaug kirke]].\|Morten Dreier\|2006}}		{{thumb\|Sakshaug nye kirke.jpg\|Richter ble begravet fra [[Sakshaug kirke]].\|Morten Dreier\|2006}}
	Richters selvmord vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre.		Richters selvmord vakte stor oppsikt og var årsak til bitter strid innen Venstre.
Linje 54:		Linje 56:
	Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Sognepresten i Inderøy, [[Albert Lange]], forrettet ved begravelsen, noe som var mot biskop [[Nils Jacob Laache]]s vilje da dødsfallet kom som følge av et selvmord.<ref name=venner /> Det hadde gått ut påbud om at ingen offentlig embetsmann eller tjenestemann skulle følge Ole Richter til hans siste hvilested. Likefult var det mellom 200 of 300 hundre kranser og mellom 1000 og 1500 mennesker var til stede, dog ingen representanter for det offentlige Norge.<ref name=venner />		Richters båre ble ført til Inderøy, og begravelsen fant sted i [[Sakshaug kirke]]. Sognepresten i Inderøy, [[Albert Lange]], forrettet ved begravelsen, noe som var mot biskop [[Nils Jacob Laache]]s vilje da dødsfallet kom som følge av et selvmord.<ref name=venner /> Det hadde gått ut påbud om at ingen offentlig embetsmann eller tjenestemann skulle følge Ole Richter til hans siste hvilested. Likefult var det mellom 200 of 300 hundre kranser og mellom 1000 og 1500 mennesker var til stede, dog ingen representanter for det offentlige Norge.<ref name=venner />

			== Rostads videre virke ==
	Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (f. 1827)\|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)\|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name=venner />		Han ble stedt til hvile ved siden av sin hustru i hagen på Rostad, og gårdsdriften ble overtatt av søsteren [[Gurine Richter (f. 1827)\|Gurine]]. Dette ble for mye for henne, og i 1892 overlot hun driften til nevøen Olav Richter Salvesen. Han solgte gården i 1899 til ''Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet'', som fra 1935 het [[Norsk misjon blant hjemløse]], ledet av [[Jakob Walnum]], og driften ble overtatt av statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)\|Hans Rasmus Astrup]]s datter Ebba (1863 - 1944), som Richter hadde forlovet seg med i mars 1888, lot hun oppføre et gravmæle i klassisk stil. Det er et monument i kleberstein og er i form og størrelse svært likt fronten på athenernes skattkammer i Delphi.<ref name=venner />

	Ebba Astrup drev gården som første bestyrerinne for [[Rostad barnehjem]] i regi av «Omstreiferforeningen», og var der til 1918 da hun giftet seg. Rostad barnehjem var i drift fram til 1953. Fra 1960 har det på gården vært drevet et ungdomshjem (hjem og skole for gutter med atferdsvansker), av Kirkens sosialtjenester som i dag også eier gården.<ref name=venner />		Ebba Astrup, med kallenavnet «Mor Rostad», drev gården som første bestyrerinne for [[Rostad barnehjem]] i regi av «Omstreiferforeningen», og var der til 1918 da hun giftet seg. Rostad barnehjem var i drift fram til 1953. Fra 1960 har det på gården vært drevet et ungdomshjem (hjem og skole for gutter med atferdsvansker), av Kirkens sosialtjenester som i dag også eier gården.<ref name=venner />

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 18:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Ole Richter på et bilde fra 1880-årene\|Solberg, Ole R.: ''Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964'', Orkanger 1964}}		<onlyinclude>{{thumb\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Ole Richter på et bilde fra 1880-årene\|Solberg, Ole R.: ''Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964'', Orkanger 1964}}
	'''[[Ole Richter\|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre\|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune\|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>{{Kilde bok\| utgivelsesår = 1973 \| forfatter = Andreas Ystad \| artikkel = Ordførarar i Inderøy frå 1838 til 1972 \| tittel = Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1: Den ålmenne delen; første halvbind \| utgivelsessted = Inderøy \| forlag = kommunen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208008 \| side = 373-377 }}</ref>		'''[[Ole Richter\|Ole Jørgensen Richter]]''' (født [[23. mai]] [[1829]] på [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[15. juni]] [[1888]] i [[Stockholm]]) var høyesterettsadvokat og politiker ([[Venstre\|V]]). Han var [[stortingsrepresentant]] 1862–1879 og [[Norges statsminister i Stockholm\|statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] 1884–1888. Han var også ordfører i [[Inderøy kommune\|Inderøy]] i årene 1864–1875. </onlyinclude><ref>{{Kilde bok\| utgivelsesår = 1973 \| forfatter = Andreas Ystad \| artikkel = Ordførarar i Inderøy frå 1838 til 1972 \| tittel = Inderøyboka: ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 1: Den ålmenne delen; første halvbind \| utgivelsessted = Inderøy \| forlag = kommunen \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012050208008 \| side = 373-377 }}</ref>

	Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">[[#refForr2009\|Forr 2009]], s. 464–472.</ref>		Han tilhørte en politisk og sosiokulturell elite fra distriktene som stod i opposisjon til embedsmannsstanden. Richter var eksponent for en kulturell nasjonsbygging og en politisk demokratisering, i tråd med kontinentale ideer fra opplysningstiden. Samtidig tok han avstand fra det han oppfattet som illiberale og intolerante holdninger blant bondepolitikerne.<ref name="Forr">[[#refForr2009\|Forr 2009]], s. 464–472.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2020 kl. 10:28
Linje 88:		Linje 88:
	* {{Kilde artikkel\|forfatter=Lavik, Nils J. \|tittel=Politikk og følelser: en psykiatrisk kommentar til Ole Richters selvmord \|publikasjon=Kirke og Kultur \|utgivelsesår=2000 \|bind=105 \|nummer=4 \|side=291–309 \|ref=refLavik2000}}		* {{Kilde artikkel\|forfatter=Lavik, Nils J. \|tittel=Politikk og følelser: en psykiatrisk kommentar til Ole Richters selvmord \|publikasjon=Kirke og Kultur \|utgivelsesår=2000 \|bind=105 \|nummer=4 \|side=291–309 \|ref=refLavik2000}}
	* {{Kilde bok\|forfatter=Over-Rein, Karl \|utgivelsesår=2011 \|tittel=Ole Richter. Statsministeren som valgte revolveren \|utgivelsessted=Oslo \|forlag=Historie & kultur \|isbn=978-82-92870-53-2}}		* {{Kilde bok\|forfatter=Over-Rein, Karl \|utgivelsesår=2011 \|tittel=Ole Richter. Statsministeren som valgte revolveren \|utgivelsessted=Oslo \|forlag=Historie & kultur \|isbn=978-82-92870-53-2}}
	* {{Kilde bok\|forfatter=[[Gurine Richter (~~f. 1827~~)\|Richter, Gurine]] \|tittel=Stamtavle over slægten Richter \|utgivelsesår=1910 \|utgivelsessted=Bergen \|ref=refRichter1910 \|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906068 }}		* {{Kilde bok\|forfatter=[[Gurine Richter (1827–1911)\|Richter, Gurine]] \|tittel=Stamtavle over slægten Richter \|utgivelsesår=1910 \|utgivelsessted=Bergen \|ref=refRichter1910 \|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906068 }}
	* {{Kilde bok\|forfatter=[[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]] \|tittel=1880–årene: Ti år som rystet Norge \|utgivelsesår=1984 \|utgivelsessted=Oslo \|forlag=Universitetsforlaget \|isbn=82-00-06966-4 \|ref=refSørensen1984}}		* {{Kilde bok\|forfatter=[[Øystein Sørensen\|Sørensen, Øystein]] \|tittel=1880–årene: Ti år som rystet Norge \|utgivelsesår=1984 \|utgivelsessted=Oslo \|forlag=Universitetsforlaget \|isbn=82-00-06966-4 \|ref=refSørensen1984}}
	* {{hbr1-1\|pf01038342001641\|Ole Richter}}.		* {{hbr1-1\|pf01038342001641\|Ole Richter}}.