Ole Skattum (1799–1884) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-31T20:54:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 20:54
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Fødsler i 1799]]		[[Kategori:Fødsler i 1799]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1884]]		[[Kategori:Dødsfall i 1884]]

	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T14:05:35Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skattum Husfliden i Norge.jpg\|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}}'''[[Ole Skattum (~~1799-1884~~)\|Ole Skattum]]''' (født [[1799]] på [[Toten]], død [[1884]] i [[Østre Toten]]) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra [[Eilert Sundt]]s bok ''Om Husfliden i Norge''.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skattum Husfliden i Norge.jpg\|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}}'''[[Ole Skattum (1799–1884)\|Ole Skattum]]''' (født [[1799]] på [[Toten]], død [[1884]] i [[Østre Toten]]) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra [[Eilert Sundt]]s bok ''Om Husfliden i Norge''.

	Skattum var bonde på garden av samme navn, i [[Nordlia]] i Østre Toten. Han og sønnen [[Ole Jakob Skattum (~~1833-1913~~)\|Ole Jakob]] regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på [[Grundset]], omreisende handelskarer og lokale landhandlere. <noinclude>Også i sønnen [[Haagen Skattum]]s forretning på Gjøvik ble det solgt treskjeer.</noinclude>		Skattum var bonde på garden av samme navn, i [[Nordlia]] i Østre Toten. Han og sønnen [[Ole Jakob Skattum (1833–1913)\|Ole Jakob]] regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på [[Grundset]], omreisende handelskarer og lokale landhandlere. <noinclude>Også i sønnen [[Haagen Skattum]]s forretning på Gjøvik ble det solgt treskjeer.</noinclude>

	Skjemakerarbeidet ble på slutten av 1800-tallet svært utbredt i grenda [[Nordlihøgda]], ettersom naboene så hvor innbringende Skattums husflidsarbeid var. Mellom 1870 og 1880 skal tallet på skjemakere ha vært på det høyeste.<noinclude>		Skjemakerarbeidet ble på slutten av 1800-tallet svært utbredt i grenda [[Nordlihøgda]], ettersom naboene så hvor innbringende Skattums husflidsarbeid var. Mellom 1870 og 1880 skal tallet på skjemakere ha vært på det høyeste.<noinclude>

JhsBot: JhsBot flyttet siden Ole Skattum (1799-1884) til Ole Skattum (1799–1884): Robot: Flyttet side

2020-11-30T12:05:20Z

JhsBot flyttet siden Ole Skattum (1799-1884) til Ole Skattum (1799–1884): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 12:05
(Ingen forskjell)

Cnyborg: hbr

2015-12-17T12:29:35Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2015 kl. 12:29
Linje 33:		Linje 33:
	*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge].		*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge].
	*Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058260000527\|Ole Skattum}}.

	{{DEFAULTSORT: SKATTUM, OLE}}		{{DEFAULTSORT: SKATTUM, OLE}}

Kallrustad på 14. aug. 2015 kl. 10:36

2015-08-14T10:36:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skattum Husfliden i Norge.jpg\|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}}'''[[Ole Skattum (1799-1884)\|Ole Skattum]]''' (født [[1799]] på [[Toten]], død [[1884]] i [[Østre Toten]]) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra Eilert ~~Sundts~~ bok ''Om Husfliden i Norge''.		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Skattum Husfliden i Norge.jpg\|Boka ''Om Husfliden i Norge'' ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum.}}'''[[Ole Skattum (1799-1884)\|Ole Skattum]]''' (født [[1799]] på [[Toten]], død [[1884]] i [[Østre Toten]]) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra [[Eilert Sundt]]s bok ''Om Husfliden i Norge''.

	Skattum var bonde på garden av samme navn, i [[Nordlia]] i Østre Toten. Han og sønnen [[Ole Jakob Skattum (1833-1913)\|Ole Jakob]] regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på [[Grundset]], omreisende handelskarer og lokale landhandlere. <noinclude>Også i sønnen [[Haagen Skattum]]s forretning på Gjøvik ble det solgt treskjeer.</noinclude>		Skattum var bonde på garden av samme navn, i [[Nordlia]] i Østre Toten. Han og sønnen [[Ole Jakob Skattum (1833-1913)\|Ole Jakob]] regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på [[Grundset]], omreisende handelskarer og lokale landhandlere. <noinclude>Også i sønnen [[Haagen Skattum]]s forretning på Gjøvik ble det solgt treskjeer.</noinclude>

Cnyborg: retter FT-lenke

2015-08-11T14:08:47Z

retter FT-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2015 kl. 14:08
Linje 28:		Linje 28:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01058260000527\|Ole Haagensen\|1801\|Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01058260000527\|Ole Haagensen\|1801\|Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038068005867\|Ole Haakensen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038068005867\|Ole Haakensen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01052098004943\|Ole Haakensen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01052098004943\|Ole Haakensen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge].		*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge].
	*Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.

MortenHV: /* Eilert Sundt om Ole Skattum */ sitat

2014-04-05T15:54:32Z

Eilert Sundt om Ole Skattum: sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2014 kl. 15:54
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb høyre\|Treskje Skattum.JPG\|Treskje som er gjort på Skattum, muligens av Ole Skattum.\|[[Bruker:Evy Valdresstuen\|Evy Valdresstuen]] (2010)}}		{{thumb høyre\|Treskje Skattum.JPG\|Treskje som er gjort på Skattum, muligens av Ole Skattum.\|[[Bruker:Evy Valdresstuen\|Evy Valdresstuen]] (2010)}}

	I. BARE TRÆ-SKEER<br />		{{sitat\|I. BARE TRÆ-SKEER<br />
	Hvad synes man om en årlig bifortjeneste af 100 spd. for en slet og ret arbeidsbonde? Men det driver en bonde på Thoten det til og det bare ved at gjøre træskeer.		Hvad synes man om en årlig bifortjeneste af 100 spd. for en slet og ret arbeidsbonde? Men det driver en bonde på Thoten det til og det bare ved at gjøre træskeer.

Linje 25:		Linje 25:
	Man nævne mig en egn i landet, hvor man ikke kjender disse gule Thotens-skeer, med en rose eller hane indridset inde i bladet! Handels-karlene falbyde dem i Throndhjem, på Elverums marked, i Christiania.		Man nævne mig en egn i landet, hvor man ikke kjender disse gule Thotens-skeer, med en rose eller hane indridset inde i bladet! Handels-karlene falbyde dem i Throndhjem, på Elverums marked, i Christiania.

	Fra Elverum føres adskillige af andre handlende til Sverige, fra Christiania kjøbe jydeskippere med sig til Danmark, o.s.v. Navnlig siges det, at Sverige bliver alt vigtigere og vigtigere som marked for træskehandelen, og handelskarle fra Thoten begynde at gå direkte did.		Fra Elverum føres adskillige af andre handlende til Sverige, fra Christiania kjøbe jydeskippere med sig til Danmark, o.s.v. Navnlig siges det, at Sverige bliver alt vigtigere og vigtigere som marked for træskehandelen, og handelskarle fra Thoten begynde at gå direkte did.}}

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Aslak Kittelsen: FT-lenker

2014-02-24T12:04:38Z

FT-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2014 kl. 12:04
Linje 28:		Linje 28:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*~~[http://www~~.~~digitalarkivet~~.~~no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f60528&gardpostnr=722&merk=722#ovre Folketellinga i 1865 for~~ Østre Toten]		*{{folketelling person\|pf01058260000527\|Ole Haagensen\|1801\|Toten prestegjeld}}.
	*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge]		*{{folketelling person\|pf01038068005867\|Ole Haakensen\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.
			*{{folketelling person\|pf01052098004943\|Ole Haakensen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.
			*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge].
	*Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.		*Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.

Aslak Kittelsen: Bokhylla-lenke

2014-02-24T10:32:10Z

Bokhylla-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2014 kl. 10:32
Linje 30:		Linje 30:
	*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f60528&gardpostnr=722&merk=722#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]		*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f60528&gardpostnr=722&merk=722#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]
	*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge]		*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge]
	*~~[http://www.nb.no/nbsok/nb/e132a01ee448d27f44ed64564e434d55?index=5#0~~ Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310.]		*Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}.

	{{DEFAULTSORT: SKATTUM, OLE}}		{{DEFAULTSORT: SKATTUM, OLE}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ lenke til NB Digital

2013-10-09T10:41:27Z

Kilder og litteratur: lenke til NB Digital

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2013 kl. 10:41
Linje 30:		Linje 30:
	*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f60528&gardpostnr=722&merk=722#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]		*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f60528&gardpostnr=722&merk=722#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]
	*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge]		*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Sundt, Eilert: Om Husfliden i Norge]
	*Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310.		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e132a01ee448d27f44ed64564e434d55?index=5#0 Tollersrud, Kristian: ''Totens bygdebok I'', Oslo 1952, s. 307-310.]

	{{DEFAULTSORT: SKATTUM, OLE}}		{{DEFAULTSORT: SKATTUM, OLE}}