Ole Skattum (1832–1916) - Sideversjonshistorikk

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T14:05:37Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ole A. Skattum.jpg\|Ole Skattum\|Fra ''Totens bygdebok II'' (1953)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ole A. Skattum.jpg\|Ole Skattum\|Fra ''Totens bygdebok II'' (1953)}}
	'''[[Ole Skattum (~~1832-1916~~)\|Ole (O. A.) Skattum]]''' (født 30. august 1832 på [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i [[Østre Toten]], død på [[Lysgård (Østre Toten)\|Lysgård]] ved [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i [[Nordlia]], som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med onkelen, treskjemakeren [[Ole Skattum (~~1799-1884~~)]] på nabogarden, ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)\|Fagernes skole]] i [[Totenvika]] i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk [[Asker seminar\|lærerskolen i Asker]]. Da han bodde i Totenvika, var Skattum også med på å ta initativ til [[Hjeld Brænderi]], et av de små samvirkebrenneria på Toten.		'''[[Ole Skattum (1832–1916)\|Ole (O. A.) Skattum]]''' (født 30. august 1832 på [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i [[Østre Toten]], død på [[Lysgård (Østre Toten)\|Lysgård]] ved [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i [[Nordlia]], som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med onkelen, treskjemakeren [[Ole Skattum (1799–1884)]] på nabogarden, ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)\|Fagernes skole]] i [[Totenvika]] i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk [[Asker seminar\|lærerskolen i Asker]]. Da han bodde i Totenvika, var Skattum også med på å ta initativ til [[Hjeld Brænderi]], et av de små samvirkebrenneria på Toten.

	Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i [[Skjåk]]. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller [[framhaldsskole]]. Skattum satt i det første forstanderskapet for [[Lom og Skjåk sparebank]], grunnlagt i 1873.</onlyinclude>		Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i [[Skjåk]]. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller [[framhaldsskole]]. Skattum satt i det første forstanderskapet for [[Lom og Skjåk sparebank]], grunnlagt i 1873.</onlyinclude>

JhsBot: JhsBot flyttet siden Ole Skattum (1832-1916) til Ole Skattum (1832–1916): Robot: Flyttet side

2020-11-30T12:05:22Z

JhsBot flyttet siden Ole Skattum (1832-1916) til Ole Skattum (1832–1916): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 12:05
(Ingen forskjell)

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2016-04-20T11:54:37Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2016 kl. 11:54
Linje 13:		Linje 13:
	*{{folketelling\|pf01037091002393\|O. A. Skattum\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091002393\|O. A. Skattum\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling\|pf01036441006205\|O. A. Skattum\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01036441006205\|O. A. Skattum\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*~~[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|~~Totens bygdebok II~~]]'', Oslo 1953~~, s. 525 og 580.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 525 og 580.
	*Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914''. Skjåk kommune 1998.		*Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914''. Skjåk kommune 1998.
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 477.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 477.

Cnyborg på 26. jan. 2016 kl. 11:43

2016-01-26T11:43:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 11:43
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Dødsfall i 1916]]		[[Kategori:Dødsfall i 1916]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-01-08T14:26:57Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2016 kl. 14:26
Linje 10:		Linje 10:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038068000270\|O. A. Skattum\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038068000270\|O. A. Skattum\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037091002393\|O. A. Skattum\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091002393\|O. A. Skattum\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036441006205\|O. A. Skattum\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01036441006205\|O. A. Skattum\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 525 og 580.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 525 og 580.
	*Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914''. Skjåk kommune 1998.		*Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914''. Skjåk kommune 1998.
	*{{Totens bygdebok I}}, s. 477.		*{{Totens bygdebok I}}, s. 477.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036441006205\|Ole Skattum}}.

	{{DEFAULTSORT:SKATTUM, O. A.}}		{{DEFAULTSORT:SKATTUM, O. A.}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2015-09-16T10:54:22Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2015 kl. 10:54
Linje 15:		Linje 15:
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 525 og 580.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 525 og 580.
	*Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914''. Skjåk kommune 1998.		*Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914''. Skjåk kommune 1998.
	{{~~Mal:~~Totens bygdebok I}} ~~(se~~ s. 477).		*{{Totens bygdebok I}}, s. 477.

	{{DEFAULTSORT:SKATTUM, O. A.}}		{{DEFAULTSORT:SKATTUM, O. A.}}

Kallrustad: bilde av gravminnet

2015-09-16T10:52:11Z

bilde av gravminnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2015 kl. 10:52
Linje 6:		Linje 6:
	I 1874 ble Skattum ansatt i [[Vestre Toten]] i en tilsvarende kombinasjonsstilling som i Skjåk. Læreren på [[Rud skole (Vestre Toten)\|Rud skole]] fungerte også som klokker i [[Ås kirke]]. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter, blant annet [[Syver Aasen]], på grunn av hørselen som begynte å bli dårlig. I Totens bygdebok gis Skattum allikevel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer. Hans etterfølger som kirkesanger og lærer på Rud skole var [[Olav Gjørvad]].		I 1874 ble Skattum ansatt i [[Vestre Toten]] i en tilsvarende kombinasjonsstilling som i Skjåk. Læreren på [[Rud skole (Vestre Toten)\|Rud skole]] fungerte også som klokker i [[Ås kirke]]. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter, blant annet [[Syver Aasen]], på grunn av hørselen som begynte å bli dårlig. I Totens bygdebok gis Skattum allikevel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer. Hans etterfølger som kirkesanger og lærer på Rud skole var [[Olav Gjørvad]].

			{{thumb\|Grav Hoff Skattum.jpg\|Skattums gravsted på [[Hoff kirke]]gard.\|[[Inger-Marit Østby]]\|2015}}
	Skattum og kona ''Maria f. Skonhovd'' (1838-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten. De hadde ingen biologiske barn, men Lina Ribsrud (født 1873 i Romedal) bodde hos dem i 1900, titulert som «fosterdatter».		Skattum og kona ''Maria f. Skonhovd'' (1838-1908) bodde som pensjonister i huset Lysgård, ved Lillo i Østre Toten. De hadde ingen biologiske barn, men Lina Ribsrud (født 1873 i Romedal) bodde hos dem i 1900, titulert som «fosterdatter».

Aslak Kittelsen: FT-lenker

2014-03-03T09:34:29Z

FT-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2014 kl. 09:34
Linje 9:		Linje 9:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*{{folketelling person\|pf01038068000270\|O. A. Skattum\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*~~[http://digitalarkivet~~.~~no/cgi-win/webcens~~.~~exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60528&gardpostnr=35&personpostnr=212&merk=212#ovre Folketellinga~~ 1865 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling person\|pf01037091002393\|O. A. Skattum\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*~~[http://digitalarkivet~~.~~no/cgi-win/webcens~~.~~exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00528&gardpostnr=409&personpostnr=2393&merk=2393#ovre Folketellinga~~ 1900 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling person\|pf01036441006205\|O. A. Skattum\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*~~[http://digitalarkivet~~.~~arkivverket~~.~~no/ft/person/pf01036441006205 Folketellinga~~ 1910 ~~for~~ Østre Toten]
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 525 og 580.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 525 og 580.
	*Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914''. Skjåk kommune 1998.		*Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914''. Skjåk kommune 1998.

Kallrustad: kjeldemal, opplysninger fra bygdeboka

2013-12-16T14:16:24Z

kjeldemal, opplysninger fra bygdeboka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2013 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ole A. Skattum.jpg\|Ole Skattum\|Fra ''Totens bygdebok II'' (1953)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ole A. Skattum.jpg\|Ole Skattum\|Fra ''Totens bygdebok II'' (1953)}}
	'''[[Ole Skattum (1832-1916)\|Ole (O. A.) Skattum]]''' (født 30. august 1832 på [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i [[Østre Toten]], død på [[Lysgård (Østre Toten)\|Lysgård]] ved [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i [[Nordlia]], som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med onkelen, treskjemakeren [[Ole Skattum (1799-1884)]] på nabogarden, ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)\|Fagernes skole]] i [[Totenvika]] i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk [[Asker seminar\|lærerskolen i Asker]].		'''[[Ole Skattum (1832-1916)\|Ole (O. A.) Skattum]]''' (født 30. august 1832 på [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i [[Østre Toten]], død på [[Lysgård (Østre Toten)\|Lysgård]] ved [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i [[Nordlia]], som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med onkelen, treskjemakeren [[Ole Skattum (1799-1884)]] på nabogarden, ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)\|Fagernes skole]] i [[Totenvika]] i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk [[Asker seminar\|lærerskolen i Asker]]. Da han bodde i Totenvika, var Skattum også med på å ta initativ til [[Hjeld Brænderi]], et av de små samvirkebrenneria på Toten.

	Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i [[Skjåk]]. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller [[framhaldsskole]]. Skattum satt i det første forstanderskapet for [[Lom og Skjåk sparebank]], grunnlagt i 1873.</onlyinclude>		Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i [[Skjåk]]. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller [[framhaldsskole]]. Skattum satt i det første forstanderskapet for [[Lom og Skjåk sparebank]], grunnlagt i 1873.</onlyinclude>
Linje 15:		Linje 15:
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 525 og 580.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 525 og 580.
	*Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914''. Skjåk kommune 1998.		*Hosar, H.P.: ''Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914''. Skjåk kommune 1998.
			{{Mal:Totens bygdebok I}} (se s. 477).

	{{DEFAULTSORT:SKATTUM, O. A.}}		{{DEFAULTSORT:SKATTUM, O. A.}}

Cnyborg: definerer utplukk

2013-06-24T10:34:35Z

definerer utplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2013 kl. 10:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Ole A. Skattum.jpg\|Ole Skattum\|Fra ''Totens bygdebok II'' (1953)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Ole A. Skattum.jpg\|Ole Skattum\|Fra ''Totens bygdebok II'' (1953)}}
	'''[[Ole Skattum (1832-1916)\|Ole (O. A.) Skattum]]''' (født 30. august 1832 på [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i [[Østre Toten]], død på [[Lysgård (Østre Toten)\|Lysgård]] ved [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i [[Nordlia]], som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med onkelen, treskjemakeren [[Ole Skattum (1799-1884)]] på nabogarden, ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)\|Fagernes skole]] i [[Totenvika]] i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk [[Asker seminar\|lærerskolen i Asker]].		'''[[Ole Skattum (1832-1916)\|Ole (O. A.) Skattum]]''' (født 30. august 1832 på [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum]] i [[Østre Toten]], død på [[Lysgård (Østre Toten)\|Lysgård]] ved [[Lillo (Østre Toten)\|Lillo]] 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i [[Nordlia]], som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med onkelen, treskjemakeren [[Ole Skattum (1799-1884)]] på nabogarden, ble ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)\|Fagernes skole]] i [[Totenvika]] i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk [[Asker seminar\|lærerskolen i Asker]].

	Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i [[Skjåk]]. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller [[framhaldsskole]]. Skattum satt i det første forstanderskapet for [[Lom og Skjåk sparebank]], grunnlagt i 1873.		Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i [[Skjåk]]. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller [[framhaldsskole]]. Skattum satt i det første forstanderskapet for [[Lom og Skjåk sparebank]], grunnlagt i 1873.</onlyinclude>

	I 1874 ble Skattum ansatt i [[Vestre Toten]] i en tilsvarende kombinasjonsstilling som i Skjåk. Læreren på [[Rud skole (Vestre Toten)\|Rud skole]] fungerte også som klokker i [[Ås kirke]]. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter, blant annet [[Syver Aasen]], på grunn av hørselen som begynte å bli dårlig. I Totens bygdebok gis Skattum allikevel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer. Hans etterfølger som kirkesanger og lærer på Rud skole var [[Olav Gjørvad]].		I 1874 ble Skattum ansatt i [[Vestre Toten]] i en tilsvarende kombinasjonsstilling som i Skjåk. Læreren på [[Rud skole (Vestre Toten)\|Rud skole]] fungerte også som klokker i [[Ås kirke]]. Her på Rud ble Skattum til 1891, da han ble førtidspensjonert. Årsaken var sviktende hørsel. Alt fra 1883 hadde han måttet ha assistenter, blant annet [[Syver Aasen]], på grunn av hørselen som begynte å bli dårlig. I Totens bygdebok gis Skattum allikevel et fint ettermæle, som «fremragende dyktig mann både som lærer og gardbruker». Til Rud hørte det ganske mye jord, langt mer enn de fleste skoleeiendommer. Hans etterfølger som kirkesanger og lærer på Rud skole var [[Olav Gjørvad]].