Ole Tobias Olsen (1830–1924) - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 18. jun. 2023 kl. 11:12

2023-06-18T11:12:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 11:12
Linje 42:		Linje 42:

	Ole Tobias Olsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona. Gravminnet, i form av en bauta, er blant gravlundens høyeste og mest markante.		Ole Tobias Olsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med kona. Gravminnet, i form av en bauta, er blant gravlundens høyeste og mest markante.

	~~==Se også==~~

	* [[:Kategori:Bilder av Ole Tobias Olsen]]

	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 54:		Linje 50:
	Fil:Ole tobias olsen avduking.jpg\|Portrett av [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].{{byline\|Siri Iversen\|2017}}		Fil:Ole tobias olsen avduking.jpg\|Portrett av [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].{{byline\|Siri Iversen\|2017}}
	</gallery>		</gallery>

			==Se også==

			* [[:Kategori:Bilder av Ole Tobias Olsen]]

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Stigrp på 18. jun. 2023 kl. 11:10

2023-06-18T11:10:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 11:10
Linje 15:		Linje 15:

	Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.</onlyinclude>		Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.</onlyinclude>
	~~{{thumb\|Ole tobias olsen.jpg\|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune\|[[Siri Iversen]] (2017)}}~~
	Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 sogneprest i [[Hattfjelldal]], hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord. Han ble på grunn av dette arbeidet kjent som «Nordlandsbanens far».		Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 sogneprest i [[Hattfjelldal]], hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord. Han ble på grunn av dette arbeidet kjent som «Nordlandsbanens far».

Linje 51:		Linje 51:
	Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg \|''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline\|Ole Tobias Olsen}}		Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg \|''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	Fil:900. Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg\|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline\|Ole Tobias Olsen}}		Fil:900. Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg\|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			Fil:Ole tobias olsen.jpg\|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune.{{byline\|Siri Iversen\|2017}}
	Fil:Ole tobias olsen avduking.jpg\|Portrett av [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].{{byline\|Siri Iversen\|2017}}		Fil:Ole tobias olsen avduking.jpg\|Portrett av [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].{{byline\|Siri Iversen\|2017}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp på 18. jun. 2023 kl. 11:09

2023-06-18T11:09:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 11:09
Linje 16:		Linje 16:
	Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.</onlyinclude>		Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.</onlyinclude>
	{{thumb\|Ole tobias olsen.jpg\|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune\|[[Siri Iversen]] (2017)}}		{{thumb\|Ole tobias olsen.jpg\|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune\|[[Siri Iversen]] (2017)}}
	{{thumb\|Ole tobias olsen avduking.jpg\|Portrett av [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].\|[[Siri Iversen]] (2017)}}
	Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 sogneprest i [[Hattfjelldal]], hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord. Han ble på grunn av dette arbeidet kjent som «Nordlandsbanens far».		Etter flere år hos jernbanedirektøren i Christiania, ble Ole Tobias Olsen i 1883 sogneprest i [[Hattfjelldal]], hvor han ble til 1904, da han gikk av med pensjon og flyttet tilbake til hovedstaden. I Hattfjelldal ble han også ordfører og medlem av amtsformannskapet. Som medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885 gjorde han dessuten en pionérinnsats for Nordlandsbanen, hvor han stakk ut banelinjen og kom med kostnadsoverslag for banen fra fylkesgrensa i sør og til Salten i nord. Han ble på grunn av dette arbeidet kjent som «Nordlandsbanens far».

Linje 52:		Linje 51:
	Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg \|''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline\|Ole Tobias Olsen}}		Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg \|''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	Fil:900. Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg\|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline\|Ole Tobias Olsen}}		Fil:900. Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg\|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			Fil:Ole tobias olsen avduking.jpg\|Portrett av [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].{{byline\|Siri Iversen\|2017}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2023-06-18T11:07:47Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 11:07
Linje 51:		Linje 51:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg \|''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline\|Ole Tobias Olsen}}		Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg \|''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	Fil: Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg\|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline\|Ole Tobias Olsen}}		Fil:900. Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg\|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2023-06-18T11:07:14Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 11:07
Linje 51:		Linje 51:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg \|''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline\|Ole Tobias Olsen}}		Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg \|''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	Fil:Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg\|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline\|Ole Tobias Olsen}}		Fil: Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg\|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	</gallery>		</gallery>


	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Stigrp på 18. jun. 2023 kl. 11:06

2023-06-18T11:06:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 11:06
Linje 51:		Linje 51:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg \|''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline\|Ole Tobias Olsen}}		Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg \|''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	~~{{thumb\|900.~~ Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg\|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline\|Ole Tobias Olsen}}		Fil:Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg\|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline\|Ole Tobias Olsen}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: flytter et par bilder ned i et galleri, ble for mange bilder på høyre side i artikeklen

2023-06-18T11:06:24Z

flytter et par bilder ned i et galleri, ble for mange bilder på høyre side i artikeklen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2023 kl. 11:06
Linje 11:		Linje 11:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	~~{{thumb\|51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg \|''Hattfjelldalen Prestegaard''\|Ole Tobias Olsen}}~~
	~~{{thumb\|900. Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg\|''Bjeldaanes fra den nye vei.''\|Ole Tobias Olsen}}~~
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på [[Tromsø seminar]] hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856.		Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på [[Tromsø seminar]] hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856.
Linje 49:		Linje 47:

	* [[:Kategori:Bilder av Ole Tobias Olsen]]		* [[:Kategori:Bilder av Ole Tobias Olsen]]

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:51 ny. Hattfjelldalen Prestegaard - NB bldsa OTO0115 A.jpg \|''Hattfjelldalen Prestegaard''.{{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			{{thumb\|900. Bjeldaanes fra den nye vei - NB bldsa OTO0411 A.jpg\|''Bjeldaanes fra den nye vei.''{{byline\|Ole Tobias Olsen}}
			</gallery>


	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Marianne Wiig: ekstra bilde

2023-04-12T14:50:16Z

ekstra bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Ole Tobias Olsen far og sønn 1893.jpg\|Ole Tobias Olsen med sønnen [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)]], fotografert i 1893.\|Ukjent/Oslo Museum}}		<onlyinclude>
			{{thumb\|Ole T Olsen.jpg\|Ole Tobias Olsen med St. Olavs-ordenen, som han ble tildelt i 1919.\|Ukjent fotograf.}}
			{{thumb høyre\| Ole Tobias Olsen far og sønn 1893.jpg\|Ole Tobias Olsen med sønnen [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)]], fotografert i 1893.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]''' (født 18. august 1830 i [[Dunderlandsdalen]] i [[Rana kommune\|Rana]], død 6. juli 1924 i [[Kristiania]]) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker, fotograf og folkeminnesamler, ofte betegnet som ''Nordlandsbanens far''. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]], hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers er bevart.		'''[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]''' (født 18. august 1830 i [[Dunderlandsdalen]] i [[Rana kommune\|Rana]], død 6. juli 1924 i [[Kristiania]]) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker, fotograf og folkeminnesamler, ofte betegnet som ''Nordlandsbanens far''. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]], hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers er bevart.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Stigrp: /* Familie */

2022-08-04T22:33:52Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 22:33
Linje 6:		Linje 6:
	Ole Tobias Olsen var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774-1849) og Milda Nilsdotter (1800-78) Han ble gift i 1877 med Christine Bernhardine Dahl (1855-1910), og paret fikk ti barn. Ole Tobias Olsen var blant annet far til politimester [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)]], geologen [[Anders Kristian Orvin]] (1889-1980) og zoolog og forskningsreisende [[Ørjan Olsen]] (1885-1972). Han var farfar til ambassadør [[Fredrik Orvin\|Fredrik Anders Johan Orvin]] (1909-1992). Han var onkel til blant andre offiser, forretningsmann, godseier og politiker for [[Nasjonal Samling]], [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] (1878-1945) og kjemiker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977).		Ole Tobias Olsen var sønn av bonde Ole Pedersen Bjellånes (1774-1849) og Milda Nilsdotter (1800-78) Han ble gift i 1877 med Christine Bernhardine Dahl (1855-1910), og paret fikk ti barn. Ole Tobias Olsen var blant annet far til politimester [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)]], geologen [[Anders Kristian Orvin]] (1889-1980) og zoolog og forskningsreisende [[Ørjan Olsen]] (1885-1972). Han var farfar til ambassadør [[Fredrik Orvin\|Fredrik Anders Johan Orvin]] (1909-1992). Han var onkel til blant andre offiser, forretningsmann, godseier og politiker for [[Nasjonal Samling]], [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]] (1878-1945) og kjemiker [[Milda Dorothea Prytz (1891–1977)\|Milda Dorothea Prytz]] (1891–1977).

	~~Navneskiftet for~~ flere ~~familiemedlemmer~~ fra Olsen til ''Orvin'', et annet navn benyttet i familien~~, fant forøvrig sted i 1915~~.		Merk at flere medlemmer av familien foretok et navneskifte fra Olsen til ''Orvin'', et annet navn benyttet i familien.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Mari Ringnes Gløtberget: la til tittel folkeminnesamler

2021-09-08T11:08:27Z

la til tittel folkeminnesamler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2021 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Ole Tobias Olsen far og sønn 1893.jpg\|Ole Tobias Olsen med sønnen [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)]], fotografert i 1893.\|Ukjent/Oslo Museum}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Ole Tobias Olsen far og sønn 1893.jpg\|Ole Tobias Olsen med sønnen [[Ole Tobias Olsen (1878-1940)]], fotografert i 1893.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]''' (født 18. august 1830 i [[Dunderlandsdalen]] i [[Rana kommune\|Rana]], død 6. juli 1924 i [[Kristiania]]) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker og ~~fotograf~~, ofte betegnet som ''Nordlandsbanens far''. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]], hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers er bevart.		'''[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]''' (født 18. august 1830 i [[Dunderlandsdalen]] i [[Rana kommune\|Rana]], død 6. juli 1924 i [[Kristiania]]) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker, fotograf og folkeminnesamler, ofte betegnet som ''Nordlandsbanens far''. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]], hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers er bevart.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Linje 86:		Linje 86:
	[[Kategori:Nordlandsbanen]]		[[Kategori:Nordlandsbanen]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Folkeminnesamlere]]