Ole Witloch - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke

2015-05-15T13:21:04Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2015 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Ole Witloch\|Ole Knudsen Witloch]]''' ([[1731]] - [[1788]]) var den første som fant kobolt på Modum. Han var født i januar 1731 på Drolsum i Modum av foreldrene Knud Knudsen Drolsumeie og Kari (Karen) Juulsdatter. Han hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Navnet Witloch (som ble skrevet både Hvidlok, Hvidloch og Withlock) tok han trolig i tida på Kongsberg der		<onlyinclude>'''[[Ole Witloch\|Ole Knudsen Witloch]]''' ([[1731]] - [[1788]]) var den første som fant kobolt på [[Modum]]. Han var født i januar 1731 på Drolsum i Modum av foreldrene Knud Knudsen Drolsumeie og Kari (Karen) Juulsdatter. Han hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Navnet Witloch (som ble skrevet både Hvidlok, Hvidloch og Withlock) tok han trolig i tida på Kongsberg der
	han var «bærjkyndig» (skjerper) ved [[Kongsberg Sølvverk]] inntil han ble oppsagt. Årsaken til oppsigelsen er noe uviss, men ble sagt å være «formedelst et uordentlig levned». Noen mente at dette var fordi hadde «forsynt seg litt på siden av jobben», men dette er lite sannsynlig.</onlyinclude> En dansk doktoravhandling <Ref>{{Kilde bok		han var «bærjkyndig» (skjerper) ved [[Kongsberg Sølvverk]] inntil han ble oppsagt. Årsaken til oppsigelsen er noe uviss, men ble sagt å være «formedelst et uordentlig levned». Noen mente at dette var fordi hadde «forsynt seg litt på siden av jobben», men dette er lite sannsynlig.</onlyinclude> En dansk doktoravhandling <Ref>{{Kilde bok
	\| forfatter= Christensen, Dan Ch.		\| forfatter= Christensen, Dan Ch.

Cnyborg på 21. mar. 2013 kl. 07:45

2013-03-21T07:45:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2013 kl. 07:45
Linje 59:		Linje 59:
	{{DEFAULTSORT:WITLOCH, OLE}}		{{DEFAULTSORT:WITLOCH, OLE}}

	[[Kategori:~~Gruver i Buskerud]]~~		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Etableringer i 1776~~]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Modum kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Kongsberg kommune]]
	[[Kategori:Kongsberg Sølvverk]]		[[Kategori:Kongsberg Sølvverk]]
	[[Kategori:Blaafarveværket]]		[[Kategori:Blaafarveværket]]
	[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]		[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]

Kallrustad: setter inn defaultsort

2010-08-30T08:16:21Z

setter inn defaultsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2010 kl. 08:16
Linje 56:		Linje 56:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

			{{DEFAULTSORT:WITLOCH, OLE}}

	[[Kategori:Gruver i Buskerud]]		[[Kategori:Gruver i Buskerud]]

Kallrustad: justert kategorier

2010-08-30T08:15:34Z

justert kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2010 kl. 08:15
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Gruver i Buskerud]]		[[Kategori:Gruver i Buskerud]]
	[[Kategori:Etableringer i 1776]]		[[Kategori:Etableringer i 1776]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Personer fra Modum kommune]]
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Personer fra Kongsberg kommune]]
	[[Kategori:Kongsberg Sølvverk]]		[[Kategori:Kongsberg Sølvverk]]
	[[Kategori:Blaafarveværket]]		[[Kategori:Blaafarveværket]]
	[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]		[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]

Ida Tolgensbakk: Kategorisering.

2010-08-30T07:39:05Z

Kategorisering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2010 kl. 07:39
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Kongsberg Sølvverk]]		[[Kategori:Kongsberg Sølvverk]]
	[[Kategori:Blaafarveværket]]		[[Kategori:Blaafarveværket]]
	[[Kategori:~~Sagn~~]]		[[Kategori:Personer med sagn knyttet til seg]]

Ida Tolgensbakk: Selvlenke.

2010-08-24T13:01:14Z

Selvlenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2010 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Ole Knudsen Witloch]]''' ([[1731]] - [[1788]]) var den første som fant kobolt på Modum. Han var født i januar 1731 på Drolsum i Modum av foreldrene Knud Knudsen Drolsumeie og Kari (Karen) Juulsdatter. Han hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Navnet Witloch (som ble skrevet både Hvidlok, Hvidloch og Withlock) tok han trolig i tida på Kongsberg der		<onlyinclude>'''[[Ole Witloch\|Ole Knudsen Witloch]]''' ([[1731]] - [[1788]]) var den første som fant kobolt på Modum. Han var født i januar 1731 på Drolsum i Modum av foreldrene Knud Knudsen Drolsumeie og Kari (Karen) Juulsdatter. Han hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Navnet Witloch (som ble skrevet både Hvidlok, Hvidloch og Withlock) tok han trolig i tida på Kongsberg der
	han var «bærjkyndig» (skjerper) ved [[Kongsberg Sølvverk]] inntil han ble oppsagt. Årsaken til oppsigelsen er noe uviss, men ble sagt å være «formedelst et uordentlig levned». Noen mente at dette var fordi hadde «forsynt seg litt på siden av jobben», men dette er lite sannsynlig.</onlyinclude> En dansk doktoravhandling <Ref>{{Kilde bok		han var «bærjkyndig» (skjerper) ved [[Kongsberg Sølvverk]] inntil han ble oppsagt. Årsaken til oppsigelsen er noe uviss, men ble sagt å være «formedelst et uordentlig levned». Noen mente at dette var fordi hadde «forsynt seg litt på siden av jobben», men dette er lite sannsynlig.</onlyinclude> En dansk doktoravhandling <Ref>{{Kilde bok
	\| forfatter= Christensen, Dan Ch.		\| forfatter= Christensen, Dan Ch.

Ida Tolgensbakk: fikser

2010-07-15T13:19:36Z

fikser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2010 kl. 13:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ole Knudsen Witloch''' ([[1731]] - [[1788]]) var den første som fant kobolt på Modum. Han var født i januar 1731 på Drolsum i Modum av foreldrene Knud Knudsen Drolsumeie og Kari (Karen) Juulsdatter. Han hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Navnet Witloch (som ble skrevet både Hvidlok, Hvidloch og Withlock) tok han trolig i tida på Kongsberg der		<onlyinclude>'''[[Ole Knudsen Witloch]]''' ([[1731]] - [[1788]]) var den første som fant kobolt på Modum. Han var født i januar 1731 på Drolsum i Modum av foreldrene Knud Knudsen Drolsumeie og Kari (Karen) Juulsdatter. Han hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Navnet Witloch (som ble skrevet både Hvidlok, Hvidloch og Withlock) tok han trolig i tida på Kongsberg der
	han var «bærjkyndig» (skjerper) ved [[Kongsberg Sølvverk]] inntil han ble oppsagt. Årsaken til oppsigelsen er noe uviss, men ble sagt å være «formedelst et uordentlig levned». Noen mente at dette var fordi hadde «forsynt seg litt på siden av jobben», men dette er lite sannsynlig. En dansk doktoravhandling <Ref>{{Kilde bok		han var «bærjkyndig» (skjerper) ved [[Kongsberg Sølvverk]] inntil han ble oppsagt. Årsaken til oppsigelsen er noe uviss, men ble sagt å være «formedelst et uordentlig levned». Noen mente at dette var fordi hadde «forsynt seg litt på siden av jobben», men dette er lite sannsynlig.</onlyinclude> En dansk doktoravhandling <Ref>{{Kilde bok
	\| forfatter= Christensen, Dan Ch.		\| forfatter= Christensen, Dan Ch.
	\| redaktør=		\| redaktør=
Linje 23:		Linje 23:
	Witloch fikk prøvene analysert ved sølvverket på Kongsberg hvor det ble slått fast at mineralet var kobolt, et enda mer sjeldent mineral enn sølv og som kunne brukes til å produsere blåfarve. Kobolt hadde en pris på linje med gull. Sølvverket startet deretter prøvedrift etter kobolt.		Witloch fikk prøvene analysert ved sølvverket på Kongsberg hvor det ble slått fast at mineralet var kobolt, et enda mer sjeldent mineral enn sølv og som kunne brukes til å produsere blåfarve. Kobolt hadde en pris på linje med gull. Sølvverket startet deretter prøvedrift etter kobolt.

	I en [[kongelig resolusjon]] av [[1. april]] [[1776]] ble området regulert til gruvedrift. Den [[23. januar]] [[1778]] kjøpte kong [[Christian VII]] Skuterud gård av bonden for 3500 riksdaler. Bonden og kona kjøpte deretter Blakstad gård i Asker, hvor de levde resten av sine liv.		<onlyinclude>I en [[kongelig resolusjon]] av [[1. april]] [[1776]] ble området regulert til gruvedrift. Den [[23. januar]] [[1778]] kjøpte kong [[Christian VII]] Skuterud gård av bonden for 3500 riksdaler. Bonden og kona kjøpte deretter Blakstad gård i Asker, hvor de levde resten av sine liv.</onlyinclude>

	Malmmineralene i området som Witloch fant var koboltitt (koboltglans) (CoAsS), skutteruditt (CoAs<sub>3</sub>) og koboltholdig arsenkis (danaitt), (Fe,Co)AsS. Malmen holdt i gjennomsnitt 0,08 - 0,10 % kobolt. Den ble hånd[[sjeide]]t til et produkt med ca. 3 % kobolt.		Malmmineralene i området som Witloch fant var koboltitt (koboltglans) (CoAsS), skutteruditt (CoAs<sub>3</sub>) og koboltholdig arsenkis (danaitt), (Fe,Co)AsS. Malmen holdt i gjennomsnitt 0,08 - 0,10 % kobolt. Den ble hånd[[sjeide]]t til et produkt med ca. 3 % kobolt.

	Witloch fikk «en anseelig Præmie» av det danske landhusholdningsselskap og [[15. mai]] [[1777]] en premie på 25 riksdaler. [[5. februar]] [[1781]] fikk han et tillegg i sin lønn med 2 riksdaler om måneden om vinteren «paa Grund af hans Fliid og nye Opdagelser». [[15. november]] [[1783]] fikk han så 8 riksdaler om måneden i pensjon.		<onlyinclude>Witloch fikk «en anseelig Præmie» av det danske landhusholdningsselskap og [[15. mai]] [[1777]] en premie på 25 riksdaler. [[5. februar]] [[1781]] fikk han et tillegg i sin lønn med 2 riksdaler om måneden om vinteren «paa Grund af hans Fliid og nye Opdagelser». [[15. november]] [[1783]] fikk han så 8 riksdaler om måneden i pensjon.</onlyinclude>

	Witloch døde ugift i mars 1788, 57 år gammel, og ble begravet palmesødag ved Snarum kirke.		Witloch døde ugift i mars 1788, 57 år gammel, og ble begravet palmesødag ved Snarum kirke.

Ida Tolgensbakk: Tilbakestilte endring av Ida Tolgensbakk (samtale · blokker) til siste versjon av As-arne

2010-07-15T13:18:43Z

Tilbakestilte endring av Ida Tolgensbakk (samtale · blokker) til siste versjon av As-arne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2010 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~'''[[Ole Knudsen Witloch]]''' ([[1731]] - [[1788]]) var den første som fant kobolt på Modum. Han var født i januar 1731 på Drolsum i Modum av foreldrene Knud Knudsen Drolsumeie og Kari (Karen) Juulsdatter. Han hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Navnet Witloch (som ble skrevet både Hvidlok, Hvidloch og Withlock) tok han trolig i tida på Kongsberg der		'''Ole Knudsen Witloch''' ([[1731]] - [[1788]]) var den første som fant kobolt på Modum. Han var født i januar 1731 på Drolsum i Modum av foreldrene Knud Knudsen Drolsumeie og Kari (Karen) Juulsdatter. Han hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Navnet Witloch (som ble skrevet både Hvidlok, Hvidloch og Withlock) tok han trolig i tida på Kongsberg der
	han var «bærjkyndig» (skjerper) ved [[Kongsberg Sølvverk]] inntil han ble oppsagt. Årsaken til oppsigelsen er noe uviss, men ble sagt å være «formedelst et uordentlig levned». Noen mente at dette var fordi hadde «forsynt seg litt på siden av jobben», men dette er lite sannsynlig.~~</onlyinclude>~~ En dansk doktoravhandling <Ref>{{Kilde bok		han var «bærjkyndig» (skjerper) ved [[Kongsberg Sølvverk]] inntil han ble oppsagt. Årsaken til oppsigelsen er noe uviss, men ble sagt å være «formedelst et uordentlig levned». Noen mente at dette var fordi hadde «forsynt seg litt på siden av jobben», men dette er lite sannsynlig. En dansk doktoravhandling <Ref>{{Kilde bok
	\| forfatter= Christensen, Dan Ch.		\| forfatter= Christensen, Dan Ch.
	\| redaktør=		\| redaktør=
Linje 16:		Linje 16:
	\| url=		\| url=
	}}</Ref> påstår at han var «en af de opsætsige skjærpere, der var blevet fyret (oppsagt) under arbejderoppstanden i Kongsberg i 1771 – 72». Han var også blitt utvist av byen.		}}</Ref> påstår at han var «en af de opsætsige skjærpere, der var blevet fyret (oppsagt) under arbejderoppstanden i Kongsberg i 1771 – 72». Han var også blitt utvist av byen.
	~~<onlyinclude>~~
	Witloch kom tilbake til Modum høsten [[1772]] og begynte å lete etter metaller, mineraler og malm.~~</onlyinclude>~~ Selve funnet skal i følge en muntlig overlevering til [[Andreas Mørch]] ha foregått omtrent slik:		Witloch kom tilbake til Modum høsten [[1772]] og begynte å lete etter metaller, mineraler og malm. Selve funnet skal i følge en muntlig overlevering til [[Andreas Mørch]] ha foregått omtrent slik:

	Han hadde streifet mye rundt i skogområdene i Skuterudmarka uten å finne noe. Ei høstnatt i 1772 hadde han ligget ute i skogen og våknet like før sola sto opp, «og da fekk’n se to hvite jomfruer som dansa på et flabærj litt neafør. Da han kom ned dit, fant’n metallet i dagen og braut ut no’n steiner». Witloch var sikker på at han hadde funnet sølv og viste dette til bonden på Skuterud som syntes at det så ut som skrot. Da skal Witloch ha påstått at dette funnet ville forårsake at han mista gården sin – noe som skulle gå troll i ord.		Han hadde streifet mye rundt i skogområdene i Skuterudmarka uten å finne noe. Ei høstnatt i 1772 hadde han ligget ute i skogen og våknet like før sola sto opp, «og da fekk’n se to hvite jomfruer som dansa på et flabærj litt neafør. Da han kom ned dit, fant’n metallet i dagen og braut ut no’n steiner». Witloch var sikker på at han hadde funnet sølv og viste dette til bonden på Skuterud som syntes at det så ut som skrot. Da skal Witloch ha påstått at dette funnet ville forårsake at han mista gården sin – noe som skulle gå troll i ord.

Ida Tolgensbakk: onlyinclude

2010-07-15T13:17:51Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2010 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''Ole Knudsen Witloch''' ([[1731]] - [[1788]]) var den første som fant kobolt på Modum. Han var født i januar 1731 på Drolsum i Modum av foreldrene Knud Knudsen Drolsumeie og Kari (Karen) Juulsdatter. Han hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Navnet Witloch (som ble skrevet både Hvidlok, Hvidloch og Withlock) tok han trolig i tida på Kongsberg der		<onlyinclude>'''[[Ole Knudsen Witloch]]''' ([[1731]] - [[1788]]) var den første som fant kobolt på Modum. Han var født i januar 1731 på Drolsum i Modum av foreldrene Knud Knudsen Drolsumeie og Kari (Karen) Juulsdatter. Han hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Navnet Witloch (som ble skrevet både Hvidlok, Hvidloch og Withlock) tok han trolig i tida på Kongsberg der
	han var «bærjkyndig» (skjerper) ved [[Kongsberg Sølvverk]] inntil han ble oppsagt. Årsaken til oppsigelsen er noe uviss, men ble sagt å være «formedelst et uordentlig levned». Noen mente at dette var fordi hadde «forsynt seg litt på siden av jobben», men dette er lite sannsynlig. En dansk doktoravhandling <Ref>{{Kilde bok		han var «bærjkyndig» (skjerper) ved [[Kongsberg Sølvverk]] inntil han ble oppsagt. Årsaken til oppsigelsen er noe uviss, men ble sagt å være «formedelst et uordentlig levned». Noen mente at dette var fordi hadde «forsynt seg litt på siden av jobben», men dette er lite sannsynlig.</onlyinclude> En dansk doktoravhandling <Ref>{{Kilde bok
	\| forfatter= Christensen, Dan Ch.		\| forfatter= Christensen, Dan Ch.
	\| redaktør=		\| redaktør=
Linje 16:		Linje 16:
	\| url=		\| url=
	}}</Ref> påstår at han var «en af de opsætsige skjærpere, der var blevet fyret (oppsagt) under arbejderoppstanden i Kongsberg i 1771 – 72». Han var også blitt utvist av byen.		}}</Ref> påstår at han var «en af de opsætsige skjærpere, der var blevet fyret (oppsagt) under arbejderoppstanden i Kongsberg i 1771 – 72». Han var også blitt utvist av byen.
			<onlyinclude>
	Witloch kom tilbake til Modum høsten [[1772]] og begynte å lete etter metaller, mineraler og malm. Selve funnet skal i følge en muntlig overlevering til [[Andreas Mørch]] ha foregått omtrent slik:		Witloch kom tilbake til Modum høsten [[1772]] og begynte å lete etter metaller, mineraler og malm.</onlyinclude> Selve funnet skal i følge en muntlig overlevering til [[Andreas Mørch]] ha foregått omtrent slik:

	Han hadde streifet mye rundt i skogområdene i Skuterudmarka uten å finne noe. Ei høstnatt i 1772 hadde han ligget ute i skogen og våknet like før sola sto opp, «og da fekk’n se to hvite jomfruer som dansa på et flabærj litt neafør. Da han kom ned dit, fant’n metallet i dagen og braut ut no’n steiner». Witloch var sikker på at han hadde funnet sølv og viste dette til bonden på Skuterud som syntes at det så ut som skrot. Da skal Witloch ha påstått at dette funnet ville forårsake at han mista gården sin – noe som skulle gå troll i ord.		Han hadde streifet mye rundt i skogområdene i Skuterudmarka uten å finne noe. Ei høstnatt i 1772 hadde han ligget ute i skogen og våknet like før sola sto opp, «og da fekk’n se to hvite jomfruer som dansa på et flabærj litt neafør. Da han kom ned dit, fant’n metallet i dagen og braut ut no’n steiner». Witloch var sikker på at han hadde funnet sølv og viste dette til bonden på Skuterud som syntes at det så ut som skrot. Da skal Witloch ha påstått at dette funnet ville forårsake at han mista gården sin – noe som skulle gå troll i ord.

As-arne: Pirk

2010-07-13T10:18:20Z

Pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2010 kl. 10:18
Linje 29:		Linje 29:
	Witloch fikk «en anseelig Præmie» av det danske landhusholdningsselskap og [[15. mai]] [[1777]] en premie på 25 riksdaler. [[5. februar]] [[1781]] fikk han et tillegg i sin lønn med 2 riksdaler om måneden om vinteren «paa Grund af hans Fliid og nye Opdagelser». [[15. november]] [[1783]] fikk han så 8 riksdaler om måneden i pensjon.		Witloch fikk «en anseelig Præmie» av det danske landhusholdningsselskap og [[15. mai]] [[1777]] en premie på 25 riksdaler. [[5. februar]] [[1781]] fikk han et tillegg i sin lønn med 2 riksdaler om måneden om vinteren «paa Grund af hans Fliid og nye Opdagelser». [[15. november]] [[1783]] fikk han så 8 riksdaler om måneden i pensjon.

	Witloch døde i mars 1788, 57 år gammel og ble begravet palmesødag ved Snarum kirke.		Witloch døde ugift i mars 1788, 57 år gammel, og ble begravet palmesødag ved Snarum kirke.

	== Kilder ==		== Kilder ==