Ole Worm - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 10. mar. 2020 kl. 12:40

2020-03-10T12:40:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2020 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ole Worm]]''', ofte omtalt med den latiniserte formen ''Olaus Wormius'' (født [[13. mai]] [[1588]], død [[31. august]] [[1654]]) var polyhistor og lege. Han var blant de første i [[Danmark-Norge]] som starta med systematisk kartlegging av [[fornminne]]r, og ga i 1643 ut ''Monumenta Danica'', der han blant annet gjenga runeinnskrifter og tegninger av runesteiner. Selv om han trolig aldri var i Norge selv, er hans innsamling av opplysninger herfra en del av vår eldste kunnskap om norske fornminner.		'''[[Ole Worm]]''', ofte omtalt med den latiniserte formen ''Olaus Wormius'' (født [[13. mai]] [[1588]], død [[31. august]] [[1654]]) var polyhistor og lege. Han var blant de første i [[Danmark-Norge]] som starta med systematisk kartlegging av [[fornminne]]r, og ga i 1643 ut ''Monumenta Danica'', der han blant annet gjenga runeinnskrifter og tegninger av runesteiner. Selv om han trolig aldri var i Norge selv, er hans innsamling av opplysninger herfra en del av vår eldste kunnskap om norske fornminner. Han arbeid førte til at han gjerne nevnes som Skandinavias første [[arkeologi\|arkeolog]], om enn med en svært annen faglig standard enn vi har i dag.

	Han ble født i Århus på [[Jylland]], der faren Willum Worm var borgermester. Mora, Inger Olsdatter, var datter av borgermester Ole Jørgensen i Horsens. Etter å ha studert medisin ved flere europeiske universiteter praktiserte han en periode som lege i [[England]]. Han kom så tilbake til Danmark, der han i 1613 ble professor ved [[Københavns Universitet]]. Han ble først tilsatt som ''pædagogicus'', som var den laveste professorstillinga. I 1615 ble han professor i gresk, og i 1621 professor i fysikk. I 1624 ble han regulær professor i medisin, noe han var til sin død. Han var i fem perioder rektor ved universitetet.		Han ble født i Århus på [[Jylland]], der faren Willum Worm var borgermester. Mora, Inger Olsdatter, var datter av borgermester Ole Jørgensen i Horsens. Etter å ha studert medisin ved flere europeiske universiteter praktiserte han en periode som lege i [[England]]. Han kom så tilbake til Danmark, der han i 1613 ble professor ved [[Københavns Universitet]]. Han ble først tilsatt som ''pædagogicus'', som var den laveste professorstillinga. I 1615 ble han professor i gresk, og i 1621 professor i fysikk. I 1624 ble han regulær professor i medisin, noe han var til sin død. Han var i fem perioder rektor ved universitetet.
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]
			[[kategori:Arkeologer]]
	[[kategori:Danmark]]		[[kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Fødsler i 1588]]		[[Kategori:Fødsler i 1588]]
	[[kategori:Dødsfall i 1654]]		[[kategori:Dødsfall i 1654]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 10. mar. 2020 kl. 12:38

2020-03-10T12:38:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2020 kl. 12:38
Linje 5:		Linje 5:
	Han var en ivrig samler av såvel naturvitenskapelige objekter som antikvariske gjenstander og kunst. Dette ble samla i hans private museum, Museum Wormianum, og ble etter hans død innlemma i Kongens kunstkammer. Etter at kunstkammeret ble nedlagt i 1825 ble gjenstandene fordelt mellom andre institusjoner, blant annet det danske Nationalmuseum og Det Nationalhistoriske Museum på Fredriksborg slott. Han var også opptatt av andre historiske kilder, og ga i 1633 ut [[Peder Claussøn Friis]]' oversettelse av Snorres kongesagaer.		Han var en ivrig samler av såvel naturvitenskapelige objekter som antikvariske gjenstander og kunst. Dette ble samla i hans private museum, Museum Wormianum, og ble etter hans død innlemma i Kongens kunstkammer. Etter at kunstkammeret ble nedlagt i 1825 ble gjenstandene fordelt mellom andre institusjoner, blant annet det danske Nationalmuseum og Det Nationalhistoriske Museum på Fredriksborg slott. Han var også opptatt av andre historiske kilder, og ga i 1633 ut [[Peder Claussøn Friis]]' oversettelse av Snorres kongesagaer.

	Som del av sin kartlegging av fornminner samla han også inn informasjon fra Norge. Det er ingen tegn til at Ole Worm selv reiste til Norge, men han sendte sommeren 1626 studenten [[~~Jon Skonvig~~]] rundt i Bergens stift for å registrere fornminner. Da [[De 43 spørsmål]] ble sendt ut i 1743, dreide et av spørsmålene seg om fornminner, og det ble da vist spesielt til Ole Worms omtaler av slike – man ville vite om de var nøyaktige, og hvis ikke, hva som var feil.		Som del av sin kartlegging av fornminner samla han også inn informasjon fra Norge. Det er ingen tegn til at Ole Worm selv reiste til Norge, men han sendte sommeren 1626 studenten [[Jonas Andersson Skånevik]] rundt i Bergens stift for å registrere fornminner. Da [[De 43 spørsmål]] ble sendt ut i 1743, dreide et av spørsmålene seg om fornminner, og det ble da vist spesielt til Ole Worms omtaler av slike – man ville vite om de var nøyaktige, og hvis ikke, hva som var feil.

	Ole Worm virka ved siden av professoratet også som lege i København. Han fungerte som lege for kongehuset, men gjorde også betydelig innsats for de fattigste i byen. I løpet av hans liv var det minst fem utbrudd av pest i København, og han mista flere familiemedlemmer i pest. Både hans første og hans andre kone døde i epidemier, såvel som ei datter, faren, ei søster og en svoger. Det ble også pest som endte hans eget liv i 1654.		Ole Worm virka ved siden av professoratet også som lege i København. Han fungerte som lege for kongehuset, men gjorde også betydelig innsats for de fattigste i byen. I løpet av hans liv var det minst fem utbrudd av pest i København, og han mista flere familiemedlemmer i pest. Både hans første og hans andre kone døde i epidemier, såvel som ei datter, faren, ei søster og en svoger. Det ble også pest som endte hans eget liv i 1654.
Linje 13:		Linje 13:
	* {{WP-lenke\|Ole Worm\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ole Worm\|nb}}.
	* [http://runeberg.org/dbl/19/0276.html Ole Worm] i ''Dansk biografisk Lexicon''.		* [http://runeberg.org/dbl/19/0276.html Ole Worm] i ''Dansk biografisk Lexicon''.
			* Andersson, Jonas: ''AM 370 fol''. Utg. Det Norske språk- og litteraturselskap. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030107171}}.
	* ''Snorre Sturlesøns Norske Kongers Chronica''. Utg. Prentet i ... ved Melchior Martzan, Paa Joachim Moltkens Bogførers Bekostning. 1633. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111829003}}.		* ''Snorre Sturlesøns Norske Kongers Chronica''. Utg. Prentet i ... ved Melchior Martzan, Paa Joachim Moltkens Bogførers Bekostning. 1633. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111829003}}.

Cnyborg på 10. mar. 2020 kl. 12:37

2020-03-10T12:37:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2020 kl. 12:37
Linje 3:		Linje 3:
	Han ble født i Århus på [[Jylland]], der faren Willum Worm var borgermester. Mora, Inger Olsdatter, var datter av borgermester Ole Jørgensen i Horsens. Etter å ha studert medisin ved flere europeiske universiteter praktiserte han en periode som lege i [[England]]. Han kom så tilbake til Danmark, der han i 1613 ble professor ved [[Københavns Universitet]]. Han ble først tilsatt som ''pædagogicus'', som var den laveste professorstillinga. I 1615 ble han professor i gresk, og i 1621 professor i fysikk. I 1624 ble han regulær professor i medisin, noe han var til sin død. Han var i fem perioder rektor ved universitetet.		Han ble født i Århus på [[Jylland]], der faren Willum Worm var borgermester. Mora, Inger Olsdatter, var datter av borgermester Ole Jørgensen i Horsens. Etter å ha studert medisin ved flere europeiske universiteter praktiserte han en periode som lege i [[England]]. Han kom så tilbake til Danmark, der han i 1613 ble professor ved [[Københavns Universitet]]. Han ble først tilsatt som ''pædagogicus'', som var den laveste professorstillinga. I 1615 ble han professor i gresk, og i 1621 professor i fysikk. I 1624 ble han regulær professor i medisin, noe han var til sin død. Han var i fem perioder rektor ved universitetet.

	Han var en ivrig samler av såvel naturvitenskapelige objekter som antikvariske gjenstander og kunst. Dette ble samla i hans private museum, Museum Wormianum, og ble etter hans død innlemma i Kongens kunstkammer. Etter at kunstkammeret ble nedlagt i 1825 ble gjenstandene fordelt mellom andre institusjoner, blant annet det danske Nationalmuseum og Det Nationalhistoriske Museum på Fredriksborg slott.		Han var en ivrig samler av såvel naturvitenskapelige objekter som antikvariske gjenstander og kunst. Dette ble samla i hans private museum, Museum Wormianum, og ble etter hans død innlemma i Kongens kunstkammer. Etter at kunstkammeret ble nedlagt i 1825 ble gjenstandene fordelt mellom andre institusjoner, blant annet det danske Nationalmuseum og Det Nationalhistoriske Museum på Fredriksborg slott. Han var også opptatt av andre historiske kilder, og ga i 1633 ut [[Peder Claussøn Friis]]' oversettelse av Snorres kongesagaer.

	Som del av sin kartlegging av fornminner samla han også inn informasjon fra Norge. Det er ingen tegn til at Ole Worm selv reiste til Norge, men han sendte sommeren 1626 studenten [[Jon Skonvig]] rundt i Bergens stift for å registrere fornminner. Da [[De 43 spørsmål]] ble sendt ut i 1743, dreide et av spørsmålene seg om fornminner, og det ble da vist spesielt til Ole Worms omtaler av slike – man ville vite om de var nøyaktige, og hvis ikke, hva som var feil.		Som del av sin kartlegging av fornminner samla han også inn informasjon fra Norge. Det er ingen tegn til at Ole Worm selv reiste til Norge, men han sendte sommeren 1626 studenten [[Jon Skonvig]] rundt i Bergens stift for å registrere fornminner. Da [[De 43 spørsmål]] ble sendt ut i 1743, dreide et av spørsmålene seg om fornminner, og det ble da vist spesielt til Ole Worms omtaler av slike – man ville vite om de var nøyaktige, og hvis ikke, hva som var feil.
Linje 13:		Linje 13:
	* {{WP-lenke\|Ole Worm\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ole Worm\|nb}}.
	* [http://runeberg.org/dbl/19/0276.html Ole Worm] i ''Dansk biografisk Lexicon''.		* [http://runeberg.org/dbl/19/0276.html Ole Worm] i ''Dansk biografisk Lexicon''.
			* ''Snorre Sturlesøns Norske Kongers Chronica''. Utg. Prentet i ... ved Melchior Martzan, Paa Joachim Moltkens Bogførers Bekostning. 1633. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111829003}}.

	{{DEFAULTSORT:Worm, Ole}}		{{DEFAULTSORT:Worm, Ole}}

Cnyborg: Ny side: '''Ole Worm''', ofte omtalt med den latiniserte formen ''Olaus Wormius'' (født 13. mai 1588, død 31. august 1654) var polyhistor og lege. Han var blant de første i…

2020-03-10T12:35:03Z

Ny side: '''Ole Worm''', ofte omtalt med den latiniserte formen ''Olaus Wormius'' (født 13. mai 1588, død 31. august 1654) var polyhistor og lege. Han var blant de første i…

Ny side

'''[[Ole Worm]]''', ofte omtalt med den latiniserte formen ''Olaus Wormius'' (født [[13. mai]] [[1588]], død [[31. august]] [[1654]]) var polyhistor og lege. Han var blant de første i [[Danmark-Norge]] som starta med systematisk kartlegging av [[fornminne]]r, og ga i 1643 ut ''Monumenta Danica'', der han blant annet gjenga runeinnskrifter og tegninger av runesteiner. Selv om han trolig aldri var i Norge selv, er hans innsamling av opplysninger herfra en del av vår eldste kunnskap om norske fornminner.

Han ble født i Århus på [[Jylland]], der faren Willum Worm var borgermester. Mora, Inger Olsdatter, var datter av borgermester Ole Jørgensen i Horsens. Etter å ha studert medisin ved flere europeiske universiteter praktiserte han en periode som lege i [[England]]. Han kom så tilbake til Danmark, der han i 1613 ble professor ved [[Københavns Universitet]]. Han ble først tilsatt som ''pædagogicus'', som var den laveste professorstillinga. I 1615 ble han professor i gresk, og i 1621 professor i fysikk. I 1624 ble han regulær professor i medisin, noe han var til sin død. Han var i fem perioder rektor ved universitetet.

Han var en ivrig samler av såvel naturvitenskapelige objekter som antikvariske gjenstander og kunst. Dette ble samla i hans private museum, Museum Wormianum, og ble etter hans død innlemma i Kongens kunstkammer. Etter at kunstkammeret ble nedlagt i 1825 ble gjenstandene fordelt mellom andre institusjoner, blant annet det danske Nationalmuseum og Det Nationalhistoriske Museum på Fredriksborg slott.

Som del av sin kartlegging av fornminner samla han også inn informasjon fra Norge. Det er ingen tegn til at Ole Worm selv reiste til Norge, men han sendte sommeren 1626 studenten [[Jon Skonvig]] rundt i Bergens stift for å registrere fornminner. Da [[De 43 spørsmål]] ble sendt ut i 1743, dreide et av spørsmålene seg om fornminner, og det ble da vist spesielt til Ole Worms omtaler av slike – man ville vite om de var nøyaktige, og hvis ikke, hva som var feil.

Ole Worm virka ved siden av professoratet også som lege i København. Han fungerte som lege for kongehuset, men gjorde også betydelig innsats for de fattigste i byen. I løpet av hans liv var det minst fem utbrudd av pest i København, og han mista flere familiemedlemmer i pest. Både hans første og hans andre kone døde i epidemier, såvel som ei datter, faren, ei søster og en svoger. Det ble også pest som endte hans eget liv i 1654.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Ole Worm|nb}}.
* [http://runeberg.org/dbl/19/0276.html Ole Worm] i ''Dansk biografisk Lexicon''.

{{DEFAULTSORT:Worm, Ole}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Leger]]
[[kategori:Danmark]]
[[Kategori:Fødsler i 1588]]
[[kategori:Dødsfall i 1654]]
{{bm}}