Olga Bjoner - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-05-18T07:02:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2021 kl. 07:02
Linje 16:		Linje 16:
	Den første direkte kontakten med Nasjonal Samling kom høsten 1940. Bondelaget førte da forhandlinger med [[Vidkun Quisling]], som blant annet ville tvangssammenslå bondeorganisasjonene og innsette en NS-vennlig ledelse. Bjoner kom med forslag om en tilnærming mellom partene. Hun meldte seg inn i NS i oktober 1940, og allerede den 1. desember ble hun utnevnt til propagandaleder for [[Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]] (NSK). [[Ella Anker]] skrev et rasende brev til henne om dette, som ble gjengitt i [[den illegale pressen]] våren 1941.		Den første direkte kontakten med Nasjonal Samling kom høsten 1940. Bondelaget førte da forhandlinger med [[Vidkun Quisling]], som blant annet ville tvangssammenslå bondeorganisasjonene og innsette en NS-vennlig ledelse. Bjoner kom med forslag om en tilnærming mellom partene. Hun meldte seg inn i NS i oktober 1940, og allerede den 1. desember ble hun utnevnt til propagandaleder for [[Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]] (NSK). [[Ella Anker]] skrev et rasende brev til henne om dette, som ble gjengitt i [[den illegale pressen]] våren 1941.

	I august 1941 ble Bjoner landsleder for NSK etter [[Øyvor Hansson]], etter at sistnevnte var avsatt på ~~grunn av personlige forhold~~. Fra 1944 hadde ~~hun~~ tittelen riksleder i NSK. I 1942 ble hun også øverste leder for [[Kvinnehirden]] da denne ble organisert som del av NSK. Bjoners talent for organisasjonsbygging førte til at NSK fikk opp mot 16 000 medlemmer, bortimot en tredjedel av NS' totale medlemstall. Organisasjonen drev blant annet mødreskoler, husstellstasjoner og systuer rundt om i landet. Mens de oppretta mødreskoler, sørge også NSK for at de offentlige mødrehygienekontorene ble stengt i 1941. En aktivitet de ble kjent for var å stoppe strømper for [[frontkjemper]]e og etter hvert også for tyske soldater. Under [[Kirkekampen\|kirkeklokkestriden]], da [[Reichskommissariat]] ville beslaglegge alle landets kirkeklokker for å bruke metallet i krigsindustrien, samla NSK under Bjoners ledelse inn omkring to og et halvt tonn metall fra husholdninger. Dette bidro til å bremse [[Josef Terboven]]s iver etter kirkeklokkene, og Norge ble et av få okkuperte områder som fikk beholde klokkene. I 1944 grunnla NSK [[Kvinnenes hjelpekorps]] for å komme arbeidsmobilisering av kvinner i forkjøpet. Kirkeklokkeaksjonen og hjelpekorpset er to saker der Bjoners motstand mot Terboven kommer tydelig fram. Hun tilhørte helt klart den delen av NS som så det som sin fremste oppgave å sikre norsk kontroll i landet, framfor at Reischkommissariat fikk fare fram som de ville. Samtidig hyllet hun i 1943 Terboven som en som viste veien for Norge.<ref>Bjoner 1943: 101.</ref> Innen [[SS]] var hun populær, blant annet fordi hun gikk inn for at tillitsmenn i partiet burde gjøre tjeneste ved [[østfronten]].		I august 1941 ble Bjoner landsleder for NSK etter [[Øyvor Hansson]], etter at sistnevnte var avsatt etter at ektemannen hennes var en av offiserene som ikke ville avlegge ed på at at de ikke skulle kjempe mot Tyskland. Fra 1944 hadde Bjoner tittelen riksleder i NSK. I 1942 ble hun også øverste leder for [[Kvinnehirden]] da denne ble organisert som del av NSK. Bjoners talent for organisasjonsbygging førte til at NSK fikk opp mot 16 000 medlemmer, bortimot en tredjedel av NS' totale medlemstall. Organisasjonen drev blant annet mødreskoler, husstellstasjoner og systuer rundt om i landet. Mens de oppretta mødreskoler, sørge også NSK for at de offentlige mødrehygienekontorene ble stengt i 1941. En aktivitet de ble kjent for var å stoppe strømper for [[frontkjemper]]e og etter hvert også for tyske soldater. Under [[Kirkekampen\|kirkeklokkestriden]], da [[Reichskommissariat]] ville beslaglegge alle landets kirkeklokker for å bruke metallet i krigsindustrien, samla NSK under Bjoners ledelse inn omkring to og et halvt tonn metall fra husholdninger. Dette bidro til å bremse [[Josef Terboven]]s iver etter kirkeklokkene, og Norge ble et av få okkuperte områder som fikk beholde klokkene. I 1944 grunnla NSK [[Kvinnenes hjelpekorps]] for å komme arbeidsmobilisering av kvinner i forkjøpet. Kirkeklokkeaksjonen og hjelpekorpset er to saker der Bjoners motstand mot Terboven kommer tydelig fram. Hun tilhørte helt klart den delen av NS som så det som sin fremste oppgave å sikre norsk kontroll i landet, framfor at Reischkommissariat fikk fare fram som de ville. Samtidig hyllet hun i 1943 Terboven som en som viste veien for Norge.<ref>Bjoner 1943: 101.</ref> Innen [[SS]] var hun populær, blant annet fordi hun gikk inn for at tillitsmenn i partiet burde gjøre tjeneste ved [[østfronten]].

	Bjoner ga ut det korte propagandaskriftet ''Kommunismen og kvinnene'' i 1941. Her angriper hun kommunismen generelt, og spesielt den sovjetiske likestillingspolitikken og abortpolitikken. I 1943 ga hun ut ''Mot lysere tider'', en artikkelsamling som dekker en rekke temaer, med et fokus på kvinnespørsmål.		Bjoner ga ut det korte propagandaskriftet ''Kommunismen og kvinnene'' i 1941. Her angriper hun kommunismen generelt, og spesielt den sovjetiske likestillingspolitikken og abortpolitikken. I 1943 ga hun ut ''Mot lysere tider'', en artikkelsamling som dekker en rekke temaer, med et fokus på kvinnespørsmål.

EvaRogneflåten på 22. sep. 2020 kl. 11:48

2020-09-22T11:48:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 11:48
Linje 41:		Linje 41:
	* [http://kjonnsforskning.no/nb/2004/07/kvinner-som-svek?tid=24381 Kvinner som svek]		* [http://kjonnsforskning.no/nb/2004/07/kvinner-som-svek?tid=24381 Kvinner som svek]
	* Mauno, Hanne: [https://www.dagsavisen.no/kultur/norges-mest-forhatte-kvinne-1.1030730?fbclid=IwAR3wEdZSn5KKKNgBsRRa3HQULfLP_pl_MvH7HbcicnK7bO8dsBsdZP5j1tw ''Norges mest forhatte kvinne''.] I Dagsavisen 25. september 2017.		* Mauno, Hanne: [https://www.dagsavisen.no/kultur/norges-mest-forhatte-kvinne-1.1030730?fbclid=IwAR3wEdZSn5KKKNgBsRRa3HQULfLP_pl_MvH7HbcicnK7bO8dsBsdZP5j1tw ''Norges mest forhatte kvinne''.] I Dagsavisen 25. september 2017.
	* Meyer, Bjørn Steinar: ''Førerkvinnen.'' Sandnes, 2017. ISBN: 978-82-8233-426-6		* Meyer, Bjørn Steinar: ''Førerkvinnen.'' Sandnes, 2017. ISBN: 978-82-8233-426-6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020042348540}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-04-07T17:14:51Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 17:14
Linje 16:		Linje 16:
	Den første direkte kontakten med Nasjonal Samling kom høsten 1940. Bondelaget førte da forhandlinger med [[Vidkun Quisling]], som blant annet ville tvangssammenslå bondeorganisasjonene og innsette en NS-vennlig ledelse. Bjoner kom med forslag om en tilnærming mellom partene. Hun meldte seg inn i NS i oktober 1940, og allerede den 1. desember ble hun utnevnt til propagandaleder for [[Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]] (NSK). [[Ella Anker]] skrev et rasende brev til henne om dette, som ble gjengitt i [[den illegale pressen]] våren 1941.		Den første direkte kontakten med Nasjonal Samling kom høsten 1940. Bondelaget førte da forhandlinger med [[Vidkun Quisling]], som blant annet ville tvangssammenslå bondeorganisasjonene og innsette en NS-vennlig ledelse. Bjoner kom med forslag om en tilnærming mellom partene. Hun meldte seg inn i NS i oktober 1940, og allerede den 1. desember ble hun utnevnt til propagandaleder for [[Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]] (NSK). [[Ella Anker]] skrev et rasende brev til henne om dette, som ble gjengitt i [[den illegale pressen]] våren 1941.

	I august 1941 ble Bjoner landsleder for NSK etter [[Øyvor Hansson]], etter at sistnevnte var avsatt på grunn av personlige forhold. Fra 1944 hadde hun tittelen riksleder i NSK. I 1942 ble hun også øverste leder for [[Kvinnehirden]] da denne ble organisert som del av NSK. Bjoners talent for organisasjonsbygging førte til at NSK fikk opp mot 16 000 medlemmer, bortimot en tredjedel av NS' totale medlemstall. Organisasjonen drev blant annet mødreskoler, husstellstasjoner og systuer rundt om i landet. Mens de oppretta mødreskoler, sørge også NSK for at de offentlige mødrehygienekontorene ble stengt i 1941. En aktivitet de ble kjent for var å stoppe strømper for [[frontkjemper]]e og etter hvert også for tyske soldater. Under [[kirkeklokkestriden]], da [[Reichskommissariat]] ville beslaglegge alle landets kirkeklokker for å bruke metallet i krigsindustrien, samla NSK under Bjoners ledelse inn omkring to og et halvt tonn metall fra husholdninger. Dette bidro til å bremse [[Josef Terboven]]s iver etter kirkeklokkene, og Norge ble et av få okkuperte områder som fikk beholde klokkene. I 1944 grunnla NSK [[Kvinnenes hjelpekorps]] for å komme arbeidsmobilisering av kvinner i forkjøpet. Kirkeklokkeaksjonen og hjelpekorpset er to saker der Bjoners motstand mot Terboven kommer tydelig fram. Hun tilhørte helt klart den delen av NS som så det som sin fremste oppgave å sikre norsk kontroll i landet, framfor at Reischkommissariat fikk fare fram som de ville. Samtidig hyllet hun i 1943 Terboven som en som viste veien for Norge.<ref>Bjoner 1943: 101.</ref> Innen [[SS]] var hun populær, blant annet fordi hun gikk inn for at tillitsmenn i partiet burde gjøre tjeneste ved [[østfronten]].		I august 1941 ble Bjoner landsleder for NSK etter [[Øyvor Hansson]], etter at sistnevnte var avsatt på grunn av personlige forhold. Fra 1944 hadde hun tittelen riksleder i NSK. I 1942 ble hun også øverste leder for [[Kvinnehirden]] da denne ble organisert som del av NSK. Bjoners talent for organisasjonsbygging førte til at NSK fikk opp mot 16 000 medlemmer, bortimot en tredjedel av NS' totale medlemstall. Organisasjonen drev blant annet mødreskoler, husstellstasjoner og systuer rundt om i landet. Mens de oppretta mødreskoler, sørge også NSK for at de offentlige mødrehygienekontorene ble stengt i 1941. En aktivitet de ble kjent for var å stoppe strømper for [[frontkjemper]]e og etter hvert også for tyske soldater. Under [[Kirkekampen\|kirkeklokkestriden]], da [[Reichskommissariat]] ville beslaglegge alle landets kirkeklokker for å bruke metallet i krigsindustrien, samla NSK under Bjoners ledelse inn omkring to og et halvt tonn metall fra husholdninger. Dette bidro til å bremse [[Josef Terboven]]s iver etter kirkeklokkene, og Norge ble et av få okkuperte områder som fikk beholde klokkene. I 1944 grunnla NSK [[Kvinnenes hjelpekorps]] for å komme arbeidsmobilisering av kvinner i forkjøpet. Kirkeklokkeaksjonen og hjelpekorpset er to saker der Bjoners motstand mot Terboven kommer tydelig fram. Hun tilhørte helt klart den delen av NS som så det som sin fremste oppgave å sikre norsk kontroll i landet, framfor at Reischkommissariat fikk fare fram som de ville. Samtidig hyllet hun i 1943 Terboven som en som viste veien for Norge.<ref>Bjoner 1943: 101.</ref> Innen [[SS]] var hun populær, blant annet fordi hun gikk inn for at tillitsmenn i partiet burde gjøre tjeneste ved [[østfronten]].

	Bjoner ga ut det korte propagandaskriftet ''Kommunismen og kvinnene'' i 1941. Her angriper hun kommunismen generelt, og spesielt den sovjetiske likestillingspolitikken og abortpolitikken. I 1943 ga hun ut ''Mot lysere tider'', en artikkelsamling som dekker en rekke temaer, med et fokus på kvinnespørsmål.		Bjoner ga ut det korte propagandaskriftet ''Kommunismen og kvinnene'' i 1941. Her angriper hun kommunismen generelt, og spesielt den sovjetiske likestillingspolitikken og abortpolitikken. I 1943 ga hun ut ''Mot lysere tider'', en artikkelsamling som dekker en rekke temaer, med et fokus på kvinnespørsmål.

PaulVIF på 7. apr. 2020 kl. 17:13

2020-04-07T17:13:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2020 kl. 17:13
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
			[[Kategori:Hirden]]
	[[Kategori:Gardkoner]]		[[Kategori:Gardkoner]]
	[[Kategori:Indre Østfold kommune]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hobøl kommune» til «[[Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Hobøl»

2020-01-02T11:03:07Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Hobøl kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Hobøl»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:03
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Indre Østfold kommune]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
	[[Kategori:Askim]]		[[Kategori:Askim]]
	[[Kategori:Hobøl ~~kommune~~]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Hobøl]]
	[[kategori:Fødsler i 1887]]		[[kategori:Fødsler i 1887]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Askim kommune» til «[[Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Askim»

2020-01-02T10:37:02Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Askim kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Askim»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:37
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:Gardkoner]]		[[Kategori:Gardkoner]]
	[[Kategori:Askim ~~kommune~~]]		[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
			[[Kategori:Askim]]
	[[Kategori:Hobøl kommune]]		[[Kategori:Hobøl kommune]]
	[[kategori:Fødsler i 1887]]		[[kategori:Fødsler i 1887]]

Kallrustad på 5. mar. 2019 kl. 10:13

2019-03-05T10:13:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Olga Bjoner og Vidkun Quisling.jpg\|Olga Bjoner gjør nazihilsen til Vidkun Quisling foran Det kongelige slott under tiårsjubileet til Kvinnehirden. Hun var leder for denne organisasjonen fra 1942.\|Ukjent / Riksarkivet}}		<onlyinclude>{{thumb\|Olga Bjoner og Vidkun Quisling.jpg\|Olga Bjoner gjør nazihilsen til Vidkun Quisling foran Det kongelige slott under tiårsjubileet til Kvinnehirden. Hun var leder for denne organisasjonen fra 1942.\|Ukjent / Riksarkivet}}
	'''[[Olga Bjoner]]''' (født [[10. desember]] [[1887]] i [[Askim kommune\|Askim]], død [[25. juni]] [[1969]]) var sentral i å bygge opp [[Norges Bondekvinnelag]] i [[mellomkrigstida]]. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble hun leder av [[NS Kvinneorganisasjon\|Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]], som fra 1941 også inkluderte [[Kvinnehirden]] ~~noe som~~ førte til at hun ble dømt for landssvik. </onlyinclude>		'''[[Olga Bjoner]]''' (født [[10. desember]] [[1887]] i [[Askim kommune\|Askim]], død [[25. juni]] [[1969]]) var sentral i å bygge opp [[Norges Bondekvinnelag]] i [[mellomkrigstida]]. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble hun leder av [[NS Kvinneorganisasjon\|Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]], som fra 1941 også inkluderte [[Kvinnehirden]]. Dette førte til at hun ble dømt for landssvik. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2019-03-05T10:13:01Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Olga Bjoner og Vidkun Quisling.jpg\|Olga Bjoner gjør nazihilsen til Vidkun Quisling foran Det kongelige slott under tiårsjubileet til Kvinnehirden. Hun var leder for denne organisasjonen fra 1942.\|Ukjent / Riksarkivet}}		<onlyinclude>{{thumb\|Olga Bjoner og Vidkun Quisling.jpg\|Olga Bjoner gjør nazihilsen til Vidkun Quisling foran Det kongelige slott under tiårsjubileet til Kvinnehirden. Hun var leder for denne organisasjonen fra 1942.\|Ukjent / Riksarkivet}}
	'''[[Olga Bjoner]]''' (født [[10. desember]] [[1887]] i [[Askim kommune\|Askim]], død [[25. juni]] [[1969]]) var sentral i å bygge opp [[Norges Bondekvinnelag]] i [[mellomkrigstida]]. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble hun leder av [[NS Kvinneorganisasjon\|Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]], som fra 1941 også inkluderte [[Kvinnehirden]] noe som førte til at hun ble dømt for landssvik.		'''[[Olga Bjoner]]''' (født [[10. desember]] [[1887]] i [[Askim kommune\|Askim]], død [[25. juni]] [[1969]]) var sentral i å bygge opp [[Norges Bondekvinnelag]] i [[mellomkrigstida]]. Under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] ble hun leder av [[NS Kvinneorganisasjon\|Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]], som fra 1941 også inkluderte [[Kvinnehirden]] noe som førte til at hun ble dømt for landssvik. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 24:		Linje 24:
	I mai 1945 ble hun arrestert på ekteparets gård i [[Hobøl kommune\|Hobøl]]. Hun ble satt inn i [[Moss fengsel]], og etter en tid overført til [[Bredtveit fengsel]]. Som mange andre NS-medlemmer opplevde hun mye trakassering i varetektstida, som for hennes del varte i hele 713 dager. Hun skal også ha blitt utsatt for seksuelle overgrep. Dette gikk hardt ut over helsa hennes. I mars 1948 kom hun for retten i [[Eidsivating lagmannsrett]], ledet av lagmann [[Erik Solem]]. Hennes helse var såpass dårlig av hun var sykepermittert fra retten da dommen på seks år fengsel falt. I sin forklaring sa hun at hun handla til landets og kvinnenes beste, men dette festa retten ingen lit til. De mente at hun som forgrunnsskikkelse i NS måtte ta fullt ansvar for partiets politikk og handlinger under krigen. Påstanden fra aktor var på tolv års fengsel, men alder og sykdomsbilde førte til at retten halverte dette. Den lange varetektstiden kan også ha bidratt til en mildere dom, og det kan ha spilt inn at saken kom opp så sent som i 1948, på en tid hvor dommene gjennomgående begynte å bli mildere enn de hadde vært rett etter krigens slutt.		I mai 1945 ble hun arrestert på ekteparets gård i [[Hobøl kommune\|Hobøl]]. Hun ble satt inn i [[Moss fengsel]], og etter en tid overført til [[Bredtveit fengsel]]. Som mange andre NS-medlemmer opplevde hun mye trakassering i varetektstida, som for hennes del varte i hele 713 dager. Hun skal også ha blitt utsatt for seksuelle overgrep. Dette gikk hardt ut over helsa hennes. I mars 1948 kom hun for retten i [[Eidsivating lagmannsrett]], ledet av lagmann [[Erik Solem]]. Hennes helse var såpass dårlig av hun var sykepermittert fra retten da dommen på seks år fengsel falt. I sin forklaring sa hun at hun handla til landets og kvinnenes beste, men dette festa retten ingen lit til. De mente at hun som forgrunnsskikkelse i NS måtte ta fullt ansvar for partiets politikk og handlinger under krigen. Påstanden fra aktor var på tolv års fengsel, men alder og sykdomsbilde førte til at retten halverte dette. Den lange varetektstiden kan også ha bidratt til en mildere dom, og det kan ha spilt inn at saken kom opp så sent som i 1948, på en tid hvor dommene gjennomgående begynte å bli mildere enn de hadde vært rett etter krigens slutt.

	I 1955 ga hun ut boka ''Dette har hendt'', som var et svært bittert anklageskrift mot [[rettsoppgjøret]] og et forsvarsskrift for hennes handlinger under krigen. Deler av boka står i strid med det hun skrev i 1943; i ''Mot lysere tider'' hyllet hun som nevnt Terboven som veiviser, mens hun i ''Dette har hendt'' skriver at han «ikke var den rette mann for oss».<ref>Bjoner 1943: 101 og Bjoner 1955: 26.</ref>. Hun hopper også bukk over at hun blant annet deltok i verving til SS.<ref>Jf. Bjoner 1943: 61. </ref>		<onlyinclude>I 1955 ga hun ut boka ''Dette har hendt'', som var et svært bittert anklageskrift mot [[rettsoppgjøret]] og et forsvarsskrift for hennes handlinger under krigen. Deler av boka står i strid med det hun skrev i 1943</onlyinclude>; i ''Mot lysere tider'' hyllet hun som nevnt Terboven som veiviser, mens hun i ''Dette har hendt'' skriver at han «ikke var den rette mann for oss».<ref>Bjoner 1943: 101 og Bjoner 1955: 26.</ref>. Hun hopper også bukk over at hun blant annet deltok i verving til SS.<ref>Jf. Bjoner 1943: 61. </ref>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Dødsfall i 1969]]		[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F2}}

PaulVIF: Malfiks

2019-01-29T13:21:01Z

Malfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 13:21
Linje 33:		Linje 33:

	* {{hbr1-1\|pd00000012778448\|Olga Bjoner}}		* {{hbr1-1\|pd00000012778448\|Olga Bjoner}}
	* Bjoner, Olga: ''Landskvindernes krav''. Oslo, 1925. {{bokhylla\|~~URN:~~NBN:no-nb_digibok_2014080508153}}.		* Bjoner, Olga: ''Landskvindernes krav''. Oslo, 1925. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014080508153}}.
	* Bjoner, Olga: ''Kommunismen og kvinnene''. [Moss]. 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014061108051}}.		* Bjoner, Olga: ''Kommunismen og kvinnene''. [Moss]. 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014061108051}}.
	* Bjoner, Olga: ''Den norske kvinne og den nye tid i heim og samfund''. Moss, 1941. {{bokhylla\|~~URN:~~NBN:no-nb_digibok_2012081508236}}.		* Bjoner, Olga: ''Den norske kvinne og den nye tid i heim og samfund''. Moss, 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012081508236}}.
	* Bjoner, Olga: ''Mot lysere tider : artikler og taler''. Oslo, 1943. {{bokhylla\|~~URN:~~NBN:no-nb_digibok_2015110908169}}.		* Bjoner, Olga: ''Mot lysere tider : artikler og taler''. Oslo, 1943. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015110908169}}.
	* Bjoner, Olga: ''Dette har hendt : et tidsbilde''. Kristiansand. 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008031}}.		* Bjoner, Olga: ''Dette har hendt : et tidsbilde''. Kristiansand. 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008031}}.
	* Dahl, Hans Fredrik: [https://nbl.snl.no/Olga_Bjoner Olga Bjoner] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Dahl, Hans Fredrik: [https://nbl.snl.no/Olga_Bjoner Olga Bjoner] i ''Norsk biografisk leksikon''.

EvaRogneflåten på 29. jan. 2019 kl. 12:38

2019-01-29T12:38:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 12:38
Linje 41:		Linje 41:
	* [http://kjonnsforskning.no/nb/2004/07/kvinner-som-svek?tid=24381 Kvinner som svek]		* [http://kjonnsforskning.no/nb/2004/07/kvinner-som-svek?tid=24381 Kvinner som svek]
	* Mauno, Hanne: [https://www.dagsavisen.no/kultur/norges-mest-forhatte-kvinne-1.1030730?fbclid=IwAR3wEdZSn5KKKNgBsRRa3HQULfLP_pl_MvH7HbcicnK7bO8dsBsdZP5j1tw ''Norges mest forhatte kvinne''.] I Dagsavisen 25. september 2017.		* Mauno, Hanne: [https://www.dagsavisen.no/kultur/norges-mest-forhatte-kvinne-1.1030730?fbclid=IwAR3wEdZSn5KKKNgBsRRa3HQULfLP_pl_MvH7HbcicnK7bO8dsBsdZP5j1tw ''Norges mest forhatte kvinne''.] I Dagsavisen 25. september 2017.
			* Meyer, Bjørn Steinar: ''Førerkvinnen.'' Sandnes, 2017. ISBN: 978-82-8233-426-6


	{{DEFAULTSORT:Bjoner, Olga}}		{{DEFAULTSORT:Bjoner, Olga}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 13:21
Linje 33:		Linje 33:

	* {{hbr1-1\|pd00000012778448\|Olga Bjoner}}		* {{hbr1-1\|pd00000012778448\|Olga Bjoner}}
	* Bjoner, Olga: ''Landskvindernes krav''. Oslo, 1925. {{bokhylla\|~~URN:~~NBN:no-nb_digibok_2014080508153}}.		* Bjoner, Olga: ''Landskvindernes krav''. Oslo, 1925. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014080508153}}.
	* Bjoner, Olga: ''Kommunismen og kvinnene''. [Moss]. 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014061108051}}.		* Bjoner, Olga: ''Kommunismen og kvinnene''. [Moss]. 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014061108051}}.
	* Bjoner, Olga: ''Den norske kvinne og den nye tid i heim og samfund''. Moss, 1941. {{bokhylla\|~~URN:~~NBN:no-nb_digibok_2012081508236}}.		* Bjoner, Olga: ''Den norske kvinne og den nye tid i heim og samfund''. Moss, 1941. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012081508236}}.
	* Bjoner, Olga: ''Mot lysere tider : artikler og taler''. Oslo, 1943. {{bokhylla\|~~URN:~~NBN:no-nb_digibok_2015110908169}}.		* Bjoner, Olga: ''Mot lysere tider : artikler og taler''. Oslo, 1943. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015110908169}}.
	* Bjoner, Olga: ''Dette har hendt : et tidsbilde''. Kristiansand. 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008031}}.		* Bjoner, Olga: ''Dette har hendt : et tidsbilde''. Kristiansand. 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008031}}.
	* Dahl, Hans Fredrik: [https://nbl.snl.no/Olga_Bjoner Olga Bjoner] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Dahl, Hans Fredrik: [https://nbl.snl.no/Olga_Bjoner Olga Bjoner] i ''Norsk biografisk leksikon''.