Oline Øverland - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: kat

2017-03-06T13:22:23Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2017 kl. 13:22
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Dødsfall i 1978]]		[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
	[[Kategori:Husflid]]		[[Kategori:Husflid]]
	[[Kategori:~~Fargingarging~~]]		[[Kategori:Farging]]
	[[Kategori:Veving]]		[[Kategori:Veving]]
	[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]		[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{nn}}		{{nn}}

Marthe Glad: kat

2017-03-06T13:22:11Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2017 kl. 13:22
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Dødsfall i 1978]]		[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
	[[Kategori:Husflid]]		[[Kategori:Husflid]]
	[[Kategori:~~Plantefarging~~]]		[[Kategori:Fargingarging]]
	[[Kategori:Veving]]		[[Kategori:Veving]]
	[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]		[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{nn}}		{{nn}}

Marthe Glad: kat

2017-03-06T13:06:39Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2017 kl. 13:06
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Plantefarging]]		[[Kategori:Plantefarging]]
	[[Kategori:Veving]]		[[Kategori:Veving]]
	[[Kategori:~~Bunader~~ og ~~folkedrakter~~]]		[[Kategori:Folkedrakter og bunader]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{nn}}		{{nn}}

AnBor: retta dobbeltlenking

2017-03-02T21:26:30Z

retta dobbeltlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2017 kl. 21:26
Linje 12:		Linje 12:
	I starten var det [[Telemarksteppe]] som var den beste salsartikkelen, etter krigen blei det vove mykje bruksting i vevstoga, slikt som ein kalla nyttevev: Dukar, teppe, pledd og gardiner. Løparar og veggteppe var ofte vove i smetteteknikkar, [[rosebragd]] og [[krabbasnor]]. Oline vov og kunstvev: portierar i dragemønster som var design etter mora. Desse var svært etterspurde og «var like fine på baksida som på framsida». Garnet var sjølvsagt [[plantefarging\|plantefarga]].		I starten var det [[Telemarksteppe]] som var den beste salsartikkelen, etter krigen blei det vove mykje bruksting i vevstoga, slikt som ein kalla nyttevev: Dukar, teppe, pledd og gardiner. Løparar og veggteppe var ofte vove i smetteteknikkar, [[rosebragd]] og [[krabbasnor]]. Oline vov og kunstvev: portierar i dragemønster som var design etter mora. Desse var svært etterspurde og «var like fine på baksida som på framsida». Garnet var sjølvsagt [[plantefarging\|plantefarga]].

	Utstillingar av kvalitetshusflid og handverk finn vi framleis i Seljord; vidareført både av [[Dyrskun]] og [[Sommarutstillinga i Seljord]]. Såleis har óg ein del av tinga etter Oline Øverland blitt vist i Seljord kunstforening, og seinare på ei utstilling i [[Gongestogo]] på [[Dyrskun]] i 2008. [[Vest-Telemark museum]] har overtatt ei samling av arbeid, utstyr og fargeplansjar etter Oline Øverland si vevstoge i Seljord.		Utstillingar av kvalitetshusflid og handverk finn vi framleis i Seljord; vidareført både av Dyrskun og [[Sommarutstillinga i Seljord]]. Såleis har óg ein del av tinga etter Oline Øverland blitt vist i Seljord kunstforening, og seinare på ei utstilling i [[Gongestogo]] på [[Dyrskun]] i 2008. [[Vest-Telemark museum]] har overtatt ei samling av arbeid, utstyr og fargeplansjar etter Oline Øverland si vevstoge i Seljord.

	==Kjelder==		==Kjelder==

AnBor: Intertekstleningar

2017-03-02T21:25:03Z

Intertekstleningar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2017 kl. 21:25
Linje 5:		Linje 5:
	Oline blei fødd på Fiskhøl under Øverland på Seljordshei. Foreldra var skogfogd Nils Knutson Kåterud frå Nes i Hallingdal. På Heii kvar han kjend som Nils Fiskhøl. Mor var Sigrid Andresdotter Sollid frå [[Morgedal]].		Oline blei fødd på Fiskhøl under Øverland på Seljordshei. Foreldra var skogfogd Nils Knutson Kåterud frå Nes i Hallingdal. På Heii kvar han kjend som Nils Fiskhøl. Mor var Sigrid Andresdotter Sollid frå [[Morgedal]].

	I våre dagar ville vi kalle ho ein «gründer». Ho flytte frå Heii til Nordbygdi i Seljord og derifrå til Klokkarstogomoen i Seljord. Ho hadde vore raskt ute og starta med både saum- og vevkurs på Borgen. Dei første salsutstillingane heldt ho og der. Etter krigen kjøpte ho seg eit hus på Klokkarstogomoen der ho hadde eiga vevstoge. Her tok ho inn «lærlingar», og heldt kurs for unge jenter. Slik førde ho vidare tradisjonen etter [[Johanne Nylænd]] (1855-1930) som ho sjølv hadde lært så mykje av, og føringane frå Telemark Landbruksselskap som hadde tatt initiativ til skiping av eit husflids- og husindustrilag i fylket. Det blei derfor ei oppgåve for det nye laget å lære folk opp i handarbeid, og laget gjekk straks i gang med å halde ymse «opplæringsskeid». Det blei tilbod om kortare og lengre kurs som tok sikte på å stimulere til produksjon for sal, og bevare gamle teknikkar som ein frykta kunne døy ut. Oline deltok iherdig i dette arbeidet. Ho var aktiv både med utforming, produksjon, distribusjon og utstillingar, og hadde ansvar for elevar og tilsette.		I våre dagar ville vi kalle ho ein «gründer». Ho flytte frå Heii til Nordbygdi i Seljord og derifrå til [[Klokkarstogomoen]] i Seljord. Ho hadde vore raskt ute og starta med både saum- og vevkurs på [[Borgen]]. Dei første salsutstillingane heldt ho og der. Etter krigen kjøpte ho seg eit hus på Klokkarstogomoen der ho hadde eiga vevstoge. Her tok ho inn «lærlingar», og heldt kurs for unge jenter. Slik førde ho vidare tradisjonen etter [[Johanne Nylænd]] (1855-1930) som ho sjølv hadde lært så mykje av, og føringane frå Telemark Landbruksselskap som hadde tatt initiativ til skiping av eit husflids- og husindustrilag i fylket. Det blei derfor ei oppgåve for det nye laget å lære folk opp i handarbeid, og laget gjekk straks i gang med å halde ymse «opplæringsskeid». Det blei tilbod om kortare og lengre kurs som tok sikte på å stimulere til produksjon for sal, og bevare gamle teknikkar som ein frykta kunne døy ut. Oline deltok iherdig i dette arbeidet. Ho var aktiv både med utforming, produksjon, distribusjon og utstillingar, og hadde ansvar for elevar og tilsette.

	Ho seier dette sjølv om bakgrunnen for at ho lærde seg å veva og korleis dette blei næringsvegen hennar:		Ho seier dette sjølv om bakgrunnen for at ho lærde seg å veva og korleis dette blei næringsvegen hennar:
Linje 12:		Linje 12:
	I starten var det [[Telemarksteppe]] som var den beste salsartikkelen, etter krigen blei det vove mykje bruksting i vevstoga, slikt som ein kalla nyttevev: Dukar, teppe, pledd og gardiner. Løparar og veggteppe var ofte vove i smetteteknikkar, [[rosebragd]] og [[krabbasnor]]. Oline vov og kunstvev: portierar i dragemønster som var design etter mora. Desse var svært etterspurde og «var like fine på baksida som på framsida». Garnet var sjølvsagt [[plantefarging\|plantefarga]].		I starten var det [[Telemarksteppe]] som var den beste salsartikkelen, etter krigen blei det vove mykje bruksting i vevstoga, slikt som ein kalla nyttevev: Dukar, teppe, pledd og gardiner. Løparar og veggteppe var ofte vove i smetteteknikkar, [[rosebragd]] og [[krabbasnor]]. Oline vov og kunstvev: portierar i dragemønster som var design etter mora. Desse var svært etterspurde og «var like fine på baksida som på framsida». Garnet var sjølvsagt [[plantefarging\|plantefarga]].

	Utstillingar av kvalitetshusflid og handverk finn vi framleis i Seljord; vidareført både av [[Dyrskun]] og [[Sommarutstillinga i Seljord]]. Såleis har óg ein del av tinga etter Oline Øverland blitt vist i Seljord kunstforening, og seinare på ei utstilling i Gongestogo på Dyrskun i 2008. [[Vest-Telemark museum]] har overtatt ei samling av arbeid, utstyr og fargeplansjar etter Oline Øverland si vevstoge i Seljord.		Utstillingar av kvalitetshusflid og handverk finn vi framleis i Seljord; vidareført både av [[Dyrskun]] og [[Sommarutstillinga i Seljord]]. Såleis har óg ein del av tinga etter Oline Øverland blitt vist i Seljord kunstforening, og seinare på ei utstilling i [[Gongestogo]] på [[Dyrskun]] i 2008. [[Vest-Telemark museum]] har overtatt ei samling av arbeid, utstyr og fargeplansjar etter Oline Øverland si vevstoge i Seljord.

	==Kjelder==		==Kjelder==

Siri J på 26. feb. 2017 kl. 11:41

2017-02-26T11:41:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2017 kl. 11:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Oline_Øverland_1.jpg\|Vevjentene er klare for utstilling rundt 1950, Oline er den tredje frå venstre.}}
			{{thumb\|Oline_Øverland_4.jpeg\|Jentene i vevstoga til Oline på Klokkarstogomoen rundt 1950.}}
	'''[[Oline Øverland]]''' (fødd 17. desember [[1896]] på [[Seljordshei]], død [[1978]] i [[Seljord]]) var vevar og lærar i husflidsteknikkar som plantefarging, spinning og andre tradisjonelle kvinnehandverk som bunadsaum og -montering.		'''[[Oline Øverland]]''' (fødd 17. desember [[1896]] på [[Seljordshei]], død [[1978]] i [[Seljord]]) var vevar og lærar i husflidsteknikkar som plantefarging, spinning og andre tradisjonelle kvinnehandverk som bunadsaum og -montering.


	Oline blei fødd på Fiskhøl under Øverland på Seljordshei. Foreldra var skogfogd Nils Knutson Kåterud frå Nes i Hallingdal. På Heii kvar han kjend som Nils Fiskhøl. Mor var Sigrid Andresdotter Sollid frå [[Morgedal]].		Oline blei fødd på Fiskhøl under Øverland på Seljordshei. Foreldra var skogfogd Nils Knutson Kåterud frå Nes i Hallingdal. På Heii kvar han kjend som Nils Fiskhøl. Mor var Sigrid Andresdotter Sollid frå [[Morgedal]].

	I våre dagar ville vi kalle ho ein ~~"gründer"~~. Ho flytte frå Heii til Nordbygdi i Seljord og derifrå til Klokkarstogomoen i Seljord. Ho hadde vore raskt ute og starta med både saum- og vevkurs på Borgen. Dei første salsutstillingane heldt ho og der. Etter krigen kjøpte ho seg eit hus på Klokkarstogomoen der ho hadde eiga vevstoge. Her tok ho inn «lærlingar», og heldt kurs for unge jenter. Slik førde ho vidare tradisjonen etter [[Johanne Nylænd]] (1855-1930) som ho sjølv hadde lært så mykje av, og føringane frå Telemark Landbruksselskap som hadde tatt initiativ til skiping av eit husflids- og husindustrilag i fylket. Det blei derfor ei oppgåve for det nye laget å lære folk opp i handarbeid, og laget gjekk straks i gang med å halde ymse «opplæringsskeid». Det blei tilbod om kortare og lengre kurs som tok sikte på å stimulere til produksjon for sal, og bevare gamle teknikkar som ein frykta kunne døy ut. Oline deltok iherdig i dette arbeidet. Ho var aktiv både med utforming, produksjon, distribusjon og utstillingar, og hadde ansvar for elevar og tilsette.~~<br />~~		I våre dagar ville vi kalle ho ein «gründer». Ho flytte frå Heii til Nordbygdi i Seljord og derifrå til Klokkarstogomoen i Seljord. Ho hadde vore raskt ute og starta med både saum- og vevkurs på Borgen. Dei første salsutstillingane heldt ho og der. Etter krigen kjøpte ho seg eit hus på Klokkarstogomoen der ho hadde eiga vevstoge. Her tok ho inn «lærlingar», og heldt kurs for unge jenter. Slik førde ho vidare tradisjonen etter [[Johanne Nylænd]] (1855-1930) som ho sjølv hadde lært så mykje av, og føringane frå Telemark Landbruksselskap som hadde tatt initiativ til skiping av eit husflids- og husindustrilag i fylket. Det blei derfor ei oppgåve for det nye laget å lære folk opp i handarbeid, og laget gjekk straks i gang med å halde ymse «opplæringsskeid». Det blei tilbod om kortare og lengre kurs som tok sikte på å stimulere til produksjon for sal, og bevare gamle teknikkar som ein frykta kunne døy ut. Oline deltok iherdig i dette arbeidet. Ho var aktiv både med utforming, produksjon, distribusjon og utstillingar, og hadde ansvar for elevar og tilsette.

	Ho seier dette sjølv om bakgrunnen for at ho lærde seg å veva og korleis dette blei næringsvegen hennar:		Ho seier dette sjølv om bakgrunnen for at ho lærde seg å veva og korleis dette blei næringsvegen hennar:
	~~<ref>Telnes, Sigurd Dyrskun 2008. Kunsthandverkar og tradisjonsbærar Oline Nilsdotter Øverland 1896-1978. Dyrskun arrangement AS i samarbeid med Vest-Telemark museum</ref>~~		{{sitat\|I min barndom var det vanleg at dei vov til husbruk i nesten kvar heim der det var kvende i arbeid. Dei vov til gångeklær og sengetøy, dukar og golvryer. Slik var det au heime hjå oss. På det viset blei eg tidleg interessert veving. Eg hadde jamvel vove noko på stoffet i kjolen eg gjekk i den dagen eg tok til på skulen. Eg stal meg til å veva frå først av, og fekk nok irettesetting for det, men var det brukeleg det som eg hadde vove, så let mor meg halde fram. Til å byrje med nådde eg ikkje ned til trøene, så eg laut stå på dei for å få skil. Eg var 13 år då eg sette opp vev på eiga hand. Då rende eg og sveipte den aleine, mor hjelpte meg berre med å rekne ut avstanden mellom trådane på sveipeskeii og feste renningi på bommen.<ref>Telnes, Sigurd Dyrskun 2008. Kunsthandverkar og tradisjonsbærar Oline Nilsdotter Øverland 1896-1978. Dyrskun arrangement AS i samarbeid med Vest-Telemark museum</ref>}}
	"I min barndom var det vanleg at dei vov til husbruk i nesten kvar heim der det var kvende i arbeid. Dei vov til gångeklær og sengetøy, dukar og golvryer. Slik var det au heime hjå oss. På det viset blei eg tidleg interessert veving. Eg hadde jamvel vove noko på stoffet i kjolen eg gjekk i den dagen eg tok til på skulen. Eg stal meg til å veva frå først av, og fekk nok irettesetting for det, men var det brukeleg det som eg hadde vove, så let mor meg halde fram. Til å byrje med nådde eg ikkje ned til trøene, så eg laut stå på dei for å få skil. Eg var 13 år då eg sette opp vev på eiga hand. Då rende eg og sveipte den aleine, mor hjelpte meg berre med å rekne ut avstanden mellom trådane på sveipeskeii og feste renningi på bommen".
	<~~gallery~~>		I starten var det [[Telemarksteppe]] som var den beste salsartikkelen, etter krigen blei det vove mykje bruksting i vevstoga, slikt som ein kalla nyttevev: Dukar, teppe, pledd og gardiner. Løparar og veggteppe var ofte vove i smetteteknikkar, [[rosebragd]] og [[krabbasnor]]. Oline vov og kunstvev: portierar i dragemønster som var design etter mora. Desse var svært etterspurde og «var like fine på baksida som på framsida». Garnet var sjølvsagt [[plantefarging\|plantefarga]].
	~~Olines_Øverland_1~~.~~jpg\|Vevjentene er klare for utstilling~~.
	~~Oline_Øverland_4.jpeg\|Olines sitt hus på Klokkarstogomoen~~ i ~~Seljord.~~
	</~~gallery~~>
	I starten var det [[Telemarksteppe]] som var den beste salsartikkelen, etter krigen blei det vove mykje bruksting i vevstoga, slikt som ein kalla nyttevev: Dukar, teppe, pledd og gardiner. Løparar og veggteppe var ofte vove i smetteteknikkar, [[rosebragd]] og [[krabbasnor]]. Oline vov og kunstvev: portierar i dragemønster som var design etter mora. Desse var svært etterspurde og ~~"var~~ like fine på baksida som på ~~framsida"~~. Garnet var sjølvsagt [[plantefarging\|plantefarga]].

	Utstillingar av kvalitetshusflid og handverk finn vi framleis i Seljord; vidareført både av [[Dyrskun]] og [[Sommarutstillinga i Seljord]]. Såleis har óg ein del av tinga etter Oline Øverland blitt vist i Seljord kunstforening, og seinare på ei utstilling i Gongestogo på Dyrskun i 2008. [[Vest-Telemark museum]] har overtatt ei samling av arbeid, utstyr og fargeplansjar etter Oline Øverland si vevstoge i Seljord.		Utstillingar av kvalitetshusflid og handverk finn vi framleis i Seljord; vidareført både av [[Dyrskun]] og [[Sommarutstillinga i Seljord]]. Såleis har óg ein del av tinga etter Oline Øverland blitt vist i Seljord kunstforening, og seinare på ei utstilling i Gongestogo på Dyrskun i 2008. [[Vest-Telemark museum]] har overtatt ei samling av arbeid, utstyr og fargeplansjar etter Oline Øverland si vevstoge i Seljord.

	==Kjelder==		==Kjelder==
Linje 22:		Linje 19:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I15200&ged=Kviteseid.GED%20%20Kviteseid%20Ættesoge http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I15200&ged=Kviteseid.GED Kviteseid Ættesoge]		*[http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I15200&ged=Kviteseid.GED%20%20Kviteseid%20Ættesoge http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I15200&ged=Kviteseid.GED Kviteseid Ættesoge]

	{{DEFAULTSORT:Øverland, Oline}}		{{DEFAULTSORT:Øverland, Oline}}
	[[Kategori:Personer]] [[Kategori:Kviteseid kommune]] [[Kategori:Seljord kommune]] [[Kategori:fødsler i 1936]][[Kategori:Dødsfall i 1978]] [[Kategori:Husflid]] [[Kategori:Plantefarging]] [[Kategori:Veving]] [[Kategori:Bunader og folkedrakter]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Kviteseid kommune]]
			[[Kategori:Seljord kommune]]
			[[Kategori:fødsler i 1936]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
			[[Kategori:Husflid]]
			[[Kategori:Plantefarging]]
			[[Kategori:Veving]]
			[[Kategori:Bunader og folkedrakter]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{nn}}		{{nn}}

Kallrustad: noko formatering

2017-01-25T07:46:29Z

noko formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2017 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Oline Øverland'''		'''[[Oline Øverland]]''' (fødd 17. desember [[1896]] på [[Seljordshei]], død [[1978]] i [[Seljord]]) var vevar og lærar i husflidsteknikkar som plantefarging, spinning og andre tradisjonelle kvinnehandverk som bunadsaum og -montering.
	~~Fødd~~ [[1896]] Seljordshei. død [[1978]] Seljord~~. Vevar~~ og lærar i husflidsteknikkar som plantefarging, spinning og andre tradisjonelle kvinnehandverk som bunadsaum og -montering.
	~~<br />~~

	Oline blei fødd ~~17. desember 1896~~ på Fiskhøl under Øverland på Seljordshei. Foreldra var skogfogd Nils Knutson Kåterud frå Nes i Hallingdal. På Heii kvar han kjend som Nils Fiskhøl. Mor var Sigrid Andresdotter Sollid frå [[Morgedal]].
			Oline blei fødd på Fiskhøl under Øverland på Seljordshei. Foreldra var skogfogd Nils Knutson Kåterud frå Nes i Hallingdal. På Heii kvar han kjend som Nils Fiskhøl. Mor var Sigrid Andresdotter Sollid frå [[Morgedal]].

	I våre dagar ville vi kalle ho ein "gründer". Ho flytte frå Heii til Nordbygdi i Seljord og derifrå til Klokkarstogomoen i Seljord. Ho hadde vore raskt ute og starta med både saum- og vevkurs på Borgen. Dei første salsutstillingane heldt ho og der. Etter krigen kjøpte ho seg eit hus på Klokkarstogomoen der ho hadde eiga vevstoge. Her tok ho inn «lærlingar», og heldt kurs for unge jenter. Slik førde ho vidare tradisjonen etter [[Johanne Nylænd]] (1855-1930) som ho sjølv hadde lært så mykje av, og føringane frå Telemark Landbruksselskap som hadde tatt initiativ til skiping av eit husflids- og husindustrilag i fylket. Det blei derfor ei oppgåve for det nye laget å lære folk opp i handarbeid, og laget gjekk straks i gang med å halde ymse «opplæringsskeid». Det blei tilbod om kortare og lengre kurs som tok sikte på å stimulere til produksjon for sal, og bevare gamle teknikkar som ein frykta kunne døy ut. Oline deltok iherdig i dette arbeidet. Ho var aktiv både med utforming, produksjon, distribusjon og utstillingar, og hadde ansvar for elevar og tilsette.<br />		I våre dagar ville vi kalle ho ein "gründer". Ho flytte frå Heii til Nordbygdi i Seljord og derifrå til Klokkarstogomoen i Seljord. Ho hadde vore raskt ute og starta med både saum- og vevkurs på Borgen. Dei første salsutstillingane heldt ho og der. Etter krigen kjøpte ho seg eit hus på Klokkarstogomoen der ho hadde eiga vevstoge. Her tok ho inn «lærlingar», og heldt kurs for unge jenter. Slik førde ho vidare tradisjonen etter [[Johanne Nylænd]] (1855-1930) som ho sjølv hadde lært så mykje av, og føringane frå Telemark Landbruksselskap som hadde tatt initiativ til skiping av eit husflids- og husindustrilag i fylket. Det blei derfor ei oppgåve for det nye laget å lære folk opp i handarbeid, og laget gjekk straks i gang med å halde ymse «opplæringsskeid». Det blei tilbod om kortare og lengre kurs som tok sikte på å stimulere til produksjon for sal, og bevare gamle teknikkar som ein frykta kunne døy ut. Oline deltok iherdig i dette arbeidet. Ho var aktiv både med utforming, produksjon, distribusjon og utstillingar, og hadde ansvar for elevar og tilsette.<br />
Linje 26:		Linje 25:

	{{DEFAULTSORT:Øverland, Oline}}		{{DEFAULTSORT:Øverland, Oline}}
	[[Kategori:Personer]] [[Kategori:Kviteseid kommune]] [[Kategori:Seljord kommune]] [[Kategori:fødsler i 1936]][[Kategori:Dødsfall i 1978]] [[Kategori:Husflid]] [[Kategori:Plantefarging]] [[Kategori:~~Vevnader~~]] [[Kategori:Bunader]]		[[Kategori:Personer]] [[Kategori:Kviteseid kommune]] [[Kategori:Seljord kommune]] [[Kategori:fødsler i 1936]][[Kategori:Dødsfall i 1978]] [[Kategori:Husflid]] [[Kategori:Plantefarging]] [[Kategori:Veving]] [[Kategori:Bunader og folkedrakter]]
	{{nn}}		{{nn}}

AnBor: Bilete

2017-01-24T12:47:17Z

Bilete

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2017 kl. 12:47
Linje 10:		Linje 10:
	<ref>Telnes, Sigurd Dyrskun 2008. Kunsthandverkar og tradisjonsbærar Oline Nilsdotter Øverland 1896-1978. Dyrskun arrangement AS i samarbeid med Vest-Telemark museum</ref>		<ref>Telnes, Sigurd Dyrskun 2008. Kunsthandverkar og tradisjonsbærar Oline Nilsdotter Øverland 1896-1978. Dyrskun arrangement AS i samarbeid med Vest-Telemark museum</ref>
	"I min barndom var det vanleg at dei vov til husbruk i nesten kvar heim der det var kvende i arbeid. Dei vov til gångeklær og sengetøy, dukar og golvryer. Slik var det au heime hjå oss. På det viset blei eg tidleg interessert veving. Eg hadde jamvel vove noko på stoffet i kjolen eg gjekk i den dagen eg tok til på skulen. Eg stal meg til å veva frå først av, og fekk nok irettesetting for det, men var det brukeleg det som eg hadde vove, så let mor meg halde fram. Til å byrje med nådde eg ikkje ned til trøene, så eg laut stå på dei for å få skil. Eg var 13 år då eg sette opp vev på eiga hand. Då rende eg og sveipte den aleine, mor hjelpte meg berre med å rekne ut avstanden mellom trådane på sveipeskeii og feste renningi på bommen".		"I min barndom var det vanleg at dei vov til husbruk i nesten kvar heim der det var kvende i arbeid. Dei vov til gångeklær og sengetøy, dukar og golvryer. Slik var det au heime hjå oss. På det viset blei eg tidleg interessert veving. Eg hadde jamvel vove noko på stoffet i kjolen eg gjekk i den dagen eg tok til på skulen. Eg stal meg til å veva frå først av, og fekk nok irettesetting for det, men var det brukeleg det som eg hadde vove, så let mor meg halde fram. Til å byrje med nådde eg ikkje ned til trøene, så eg laut stå på dei for å få skil. Eg var 13 år då eg sette opp vev på eiga hand. Då rende eg og sveipte den aleine, mor hjelpte meg berre med å rekne ut avstanden mellom trådane på sveipeskeii og feste renningi på bommen".
			<gallery>
			Olines_Øverland_1.jpg\|Vevjentene er klare for utstilling.
			Oline_Øverland_4.jpeg\|Olines sitt hus på Klokkarstogomoen i Seljord.
			</gallery>
	I starten var det [[Telemarksteppe]] som var den beste salsartikkelen, etter krigen blei det vove mykje bruksting i vevstoga, slikt som ein kalla nyttevev: Dukar, teppe, pledd og gardiner. Løparar og veggteppe var ofte vove i smetteteknikkar, [[rosebragd]] og [[krabbasnor]]. Oline vov og kunstvev: portierar i dragemønster som var design etter mora. Desse var svært etterspurde og "var like fine på baksida som på framsida". Garnet var sjølvsagt [[plantefarging\|plantefarga]].		I starten var det [[Telemarksteppe]] som var den beste salsartikkelen, etter krigen blei det vove mykje bruksting i vevstoga, slikt som ein kalla nyttevev: Dukar, teppe, pledd og gardiner. Løparar og veggteppe var ofte vove i smetteteknikkar, [[rosebragd]] og [[krabbasnor]]. Oline vov og kunstvev: portierar i dragemønster som var design etter mora. Desse var svært etterspurde og "var like fine på baksida som på framsida". Garnet var sjølvsagt [[plantefarging\|plantefarga]].

	Utstillingar av kvalitetshusflid og handverk finn vi framleis i Seljord; vidareført både av [[Dyrskun]] og [[Sommarutstillinga i Seljord]]. Såleis har óg ein del av tinga etter Oline Øverland blitt vist i Seljord kunstforening, og seinare på ei utstilling i Gongestogo på Dyrskun i 2008. Vest-Telemark museum har overtatt ei samling av arbeid, utstyr og fargeplansjar etter Oline Øverland si vevstoge i Seljord.		Utstillingar av kvalitetshusflid og handverk finn vi framleis i Seljord; vidareført både av [[Dyrskun]] og [[Sommarutstillinga i Seljord]]. Såleis har óg ein del av tinga etter Oline Øverland blitt vist i Seljord kunstforening, og seinare på ei utstilling i Gongestogo på Dyrskun i 2008. [[Vest-Telemark museum]] har overtatt ei samling av arbeid, utstyr og fargeplansjar etter Oline Øverland si vevstoge i Seljord.

	==Kjelder==		==Kjelder==

AnBor: Pirk

2017-01-22T21:19:38Z

Pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2017 kl. 21:19
Linje 11:		Linje 11:
	"I min barndom var det vanleg at dei vov til husbruk i nesten kvar heim der det var kvende i arbeid. Dei vov til gångeklær og sengetøy, dukar og golvryer. Slik var det au heime hjå oss. På det viset blei eg tidleg interessert veving. Eg hadde jamvel vove noko på stoffet i kjolen eg gjekk i den dagen eg tok til på skulen. Eg stal meg til å veva frå først av, og fekk nok irettesetting for det, men var det brukeleg det som eg hadde vove, så let mor meg halde fram. Til å byrje med nådde eg ikkje ned til trøene, så eg laut stå på dei for å få skil. Eg var 13 år då eg sette opp vev på eiga hand. Då rende eg og sveipte den aleine, mor hjelpte meg berre med å rekne ut avstanden mellom trådane på sveipeskeii og feste renningi på bommen".		"I min barndom var det vanleg at dei vov til husbruk i nesten kvar heim der det var kvende i arbeid. Dei vov til gångeklær og sengetøy, dukar og golvryer. Slik var det au heime hjå oss. På det viset blei eg tidleg interessert veving. Eg hadde jamvel vove noko på stoffet i kjolen eg gjekk i den dagen eg tok til på skulen. Eg stal meg til å veva frå først av, og fekk nok irettesetting for det, men var det brukeleg det som eg hadde vove, så let mor meg halde fram. Til å byrje med nådde eg ikkje ned til trøene, så eg laut stå på dei for å få skil. Eg var 13 år då eg sette opp vev på eiga hand. Då rende eg og sveipte den aleine, mor hjelpte meg berre med å rekne ut avstanden mellom trådane på sveipeskeii og feste renningi på bommen".

	I starten var det [[Telemarksteppe]] som den beste salsartikkelen, etter krigen blei det vove mykje bruksting i vevstoga, slikt som ein kalla nyttevev: Dukar, teppe, pledd og gardiner. Løparar og veggteppe var ofte vove i smetteteknikkar, [[rosebragd]] og [[krabbasnor]]. Oline vov og kunstvev: portierar i dragemønster som var design etter mora. Desse var svært etterspurde og "var like fine på baksida som på framsida". Garnet var sjølvsagt [[plantefarging\|plantefarga]].		I starten var det [[Telemarksteppe]] som var den beste salsartikkelen, etter krigen blei det vove mykje bruksting i vevstoga, slikt som ein kalla nyttevev: Dukar, teppe, pledd og gardiner. Løparar og veggteppe var ofte vove i smetteteknikkar, [[rosebragd]] og [[krabbasnor]]. Oline vov og kunstvev: portierar i dragemønster som var design etter mora. Desse var svært etterspurde og "var like fine på baksida som på framsida". Garnet var sjølvsagt [[plantefarging\|plantefarga]].

	Utstillingar av kvalitetshusflid og handverk finn vi framleis i Seljord; vidareført både av [[Dyrskun]] og [[Sommarutstillinga i Seljord]]. Såleis har óg ein del av tinga etter Oline Øverland blitt vist i Seljord kunstforening, og seinare på ei utstilling i Gongestogo på Dyrskun i 2008. Vest-Telemark museum har overtatt ei samling av arbeid, utstyr og fargeplansjar etter Oline Øverland si vevstoge i Seljord.		Utstillingar av kvalitetshusflid og handverk finn vi framleis i Seljord; vidareført både av [[Dyrskun]] og [[Sommarutstillinga i Seljord]]. Såleis har óg ein del av tinga etter Oline Øverland blitt vist i Seljord kunstforening, og seinare på ei utstilling i Gongestogo på Dyrskun i 2008. Vest-Telemark museum har overtatt ei samling av arbeid, utstyr og fargeplansjar etter Oline Øverland si vevstoge i Seljord.

MortenHV: hun ble nok ikke 117 år

2017-01-22T18:26:24Z

hun ble nok ikke 117 år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2017 kl. 18:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Oline Øverland'''		'''Oline Øverland'''
	Fødd [[1896]] Seljordshei. død [[~~2013~~]] Seljord. Vevar og lærar i husflidsteknikkar som plantefarging, spinning og andre tradisjonelle kvinnehandverk som bunadsaum og -montering.		Fødd [[1896]] Seljordshei. død [[1978]] Seljord. Vevar og lærar i husflidsteknikkar som plantefarging, spinning og andre tradisjonelle kvinnehandverk som bunadsaum og -montering.
	<br />		<br />

Linje 22:		Linje 22:
	*[http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I15200&ged=Kviteseid.GED%20%20Kviteseid%20Ættesoge http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I15200&ged=Kviteseid.GED Kviteseid Ættesoge]		*[http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I15200&ged=Kviteseid.GED%20%20Kviteseid%20Ættesoge http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I15200&ged=Kviteseid.GED Kviteseid Ættesoge]

	[[Kategori:Personer]] [[Kategori:Kviteseid kommune]] [[Kategori:Seljord kommune]] [[Kategori:fødsler i 1936]][[Dødsfall ~~2013:~~]] [[Kategori:Husflid]] [[Kategori:Plantefarging]] [[Kategori:Vevnader]] [[Kategori:Bunader]] ~~[[Kategori:Vest-Telemark]]~~		{{DEFAULTSORT:Øverland, Oline}}
			[[Kategori:Personer]] [[Kategori:Kviteseid kommune]] [[Kategori:Seljord kommune]] [[Kategori:fødsler i 1936]][[Kategori:Dødsfall i 1978]] [[Kategori:Husflid]] [[Kategori:Plantefarging]] [[Kategori:Vevnader]] [[Kategori:Bunader]]
			{{nn}}