Oluf B. Meistad - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Kooperatører» til «Kategori:Samvirkelagsfolk»

2021-01-22T10:24:53Z

Teksterstatting – «Kategori:Kooperatører» til «Kategori:Samvirkelagsfolk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2021 kl. 10:24
Linje 89:		Linje 89:
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:~~Kooperatører~~]]		[[Kategori:Samvirkelagsfolk]]
	[[Kategori:Fødsler i 1904]]		[[Kategori:Fødsler i 1904]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1987]]		[[Kategori:Dødsfall i 1987]]
	[[Kategori:Musikk]]		[[Kategori:Musikk]]
	{{F2}}{{bm}}		{{F2}}{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: lenker

2020-02-09T08:24:31Z

lenker

Vis endringer

Cnyborg på 24. mai 2018 kl. 11:56

2018-05-24T11:56:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 11:56
Linje 81:		Linje 81:
	*Nøvik, Ivar: «Musikklaget «Lurlåt»: Hornmusikklaget på Sandvollan gjennom 49 år» i Vatn, Per: ''Musikklivet i Inderøy kommune: fram mot år 2000'', Steinkjer 1999		*Nøvik, Ivar: «Musikklaget «Lurlåt»: Hornmusikklaget på Sandvollan gjennom 49 år» i Vatn, Per: ''Musikklivet i Inderøy kommune: fram mot år 2000'', Steinkjer 1999
	*Rein, Roger: ''Da tanken begynte å spire: Utgitt til Sandvollan Arbeiderpartilags 75 årsjubileum 1990'', Sandvollan 1990.		*Rein, Roger: ''Da tanken begynte å spire: Utgitt til Sandvollan Arbeiderpartilags 75 årsjubileum 1990'', Sandvollan 1990.
			* {{hbr1-1\|pf01036871000121\|Oluf B. Meistad}}.

	{{DEFAULTSORT:Meistad, Oluf B.}}		{{DEFAULTSORT:Meistad, Oluf B.}}
Linje 92:		Linje 93:
	[[Kategori:Dødsfall i 1987]]		[[Kategori:Dødsfall i 1987]]
	[[Kategori:Musikk]]		[[Kategori:Musikk]]
	{{F2}}		{{F2}}{{bm}}

MortenHV: for bred kategori

2016-06-24T15:19:56Z

for bred kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 15:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Oluf Meistad.jpg\|Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Oluf Meistad.jpg\|Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud.}}
	'''[[Oluf B. Meistad]]''' (født 19. mai [[1904]], død 5. juni [[1987]]) var [[Ap]]-politiker, Fra 1946 til 1958 var han [[Sandvollan kommune\|Sandvollan]]s ordfører og derved også medlem av [[Nord-Trøndelag]] fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i [[1962]], ble Oluf B. Meistad «storkommunen» [[Inderøy]]s første varaordfører.		'''[[Oluf B. Meistad]]''' (født 19. mai [[1904]], død 5. juni [[1987]]) var [[Ap]]-politiker, Fra 1946 til 1958 var han [[Sandvollan kommune\|Sandvollan]]s ordfører og derved også medlem av [[Nord-Trøndelag]] fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i [[1962]], ble Oluf B. Meistad «storkommunen» [[Inderøy kommune\|Inderøys]] første varaordfører.

	Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i [[Røra]], [[Inderøy]] og [[Sandvollan]]. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da [[Johan Nygaardsvold\|Nygaardsvold]] fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen.</onlyinclude> Han ble (selvsagt) lagets formann. Medlem av [[Arbeiderpartiet]] i alle sine dager, men også medlem av [[Nessets Arbeiderforening]].</onlyinclude>		Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i [[Røra]], [[Inderøy]] og [[Sandvollan]]. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da [[Johan Nygaardsvold\|Nygaardsvold]] fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen.</onlyinclude> Han ble (selvsagt) lagets formann. Medlem av [[Arbeiderpartiet]] i alle sine dager, men også medlem av [[Nessets Arbeiderforening]].</onlyinclude>
Linje 91:		Linje 91:
	[[Kategori:Fødsler i 1904]]		[[Kategori:Fødsler i 1904]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1987]]		[[Kategori:Dødsfall i 1987]]
	~~[[Kategori:Kultur]]~~
	[[Kategori:Musikk]]		[[Kategori:Musikk]]
	{{F2}}		{{F2}}

MortenHV: passer overhodet ikke til overskriften "Sosialisten"

2016-06-24T15:19:20Z

passer overhodet ikke til overskriften "Sosialisten"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 15:19
Linje 14:		Linje 14:
	== Politikk ==		== Politikk ==
	[[Sandvollan Arbeiderparti]] ble stifta i [[1915]], da Oluf var 11 år gammel. Vi vet lite om når hans interesse for politikken ble vakt; neppe i 1915, men kanskje ikke så mange år seinere. Vi vet imidlertid at ufredsåra ute i Europa skapte et stort sosialt engasjement, som nok var medvirkende til at også sandvollingene engasjerte seg og fikk stifta partilag i pakt med arbeiderbevegelsens interesser. Hvorvidt [[Elias Volan]] som var fra en plass under [[Volan (INderøy)\|Volan]] på [[Sunnes]] var involvert i at akkurat dette arbeiderlaget ble stifta i 1915, er heller tvilsomt. Men at maleren og agitatoren [[John Aalberg]] fra [[Røra]] var på Sunnes den 22. mai 1910, da [[Inderøy Arbeiderparti\|Inderøens arbeiderlag]] ble stiftet, det vet vi for sikkert. Og i [[Roger Rein]]s framstilling av [[Sandvollan Arbeiderparti]]s første 75 år, utgitt i [[1990]], får vi vite at både Aalberg og [[Henning]]-byggen [[Albert Moen]] var involvert da laget ble stiftet på herredshuset lørdag 17. juli 1915. Dessuten har vi visshet for at også Volan ofte ble brukt til agitasjonsforedrag og oppstart av fagforeninger så vel som partilag i [[Nord-Trøndelag]], selv om han i disse bevegede åra hadde sitt virke i [[Trondheim]].		[[Sandvollan Arbeiderparti]] ble stifta i [[1915]], da Oluf var 11 år gammel. Vi vet lite om når hans interesse for politikken ble vakt; neppe i 1915, men kanskje ikke så mange år seinere. Vi vet imidlertid at ufredsåra ute i Europa skapte et stort sosialt engasjement, som nok var medvirkende til at også sandvollingene engasjerte seg og fikk stifta partilag i pakt med arbeiderbevegelsens interesser. Hvorvidt [[Elias Volan]] som var fra en plass under [[Volan (INderøy)\|Volan]] på [[Sunnes]] var involvert i at akkurat dette arbeiderlaget ble stifta i 1915, er heller tvilsomt. Men at maleren og agitatoren [[John Aalberg]] fra [[Røra]] var på Sunnes den 22. mai 1910, da [[Inderøy Arbeiderparti\|Inderøens arbeiderlag]] ble stiftet, det vet vi for sikkert. Og i [[Roger Rein]]s framstilling av [[Sandvollan Arbeiderparti]]s første 75 år, utgitt i [[1990]], får vi vite at både Aalberg og [[Henning]]-byggen [[Albert Moen]] var involvert da laget ble stiftet på herredshuset lørdag 17. juli 1915. Dessuten har vi visshet for at også Volan ofte ble brukt til agitasjonsforedrag og oppstart av fagforeninger så vel som partilag i [[Nord-Trøndelag]], selv om han i disse bevegede åra hadde sitt virke i [[Trondheim]].

	Det at Oluf Meistad nokså tidlige begynte å engasjere seg i politikken finner vi imidlertid snart ut av ved å ta en titt på gamle nummer av det som den gang het [[Arbeider-Avisa\|Arbeideravisen]]. Dessuten har vi Roger Reins ord for at han var en av initiativtagerne og medstifterne da [[Sandvollan Arbeiderungdomslag\|bygdas arbeiderungdomslag]] ble stiftet i [[1934]]: Partilaget hadde oppnevnt en komite til å forberede dannelsen av et arbeiderungdomslag. Oluf fikk ansvaret med å lede den komiteen. Da om lag 30 ungdommer samla seg på herredshuset onsdag 10. januar 1934 ble møtet åpna av Oluf som ba kamerat [[Anton Wigen]], som var formann i arbeiderungdomslaget «Marcus Thrane» i [[Sparbu]] om å lede møtet. Likevel var det vel ingen tilfeldighet at nettopp Oluf ble valgt som formann i lagets første styre sammen med [[Karoline Gjørv]], [[Håkon A. Hustad]], [[Jørgen Gangstad]] og [[Gunvor Ertsås]], men som den vismannen han var holdt han seg i bakgrunnen på møtene og lot de unge slippe til som møteledere. Vi ser av protokollen deres at Oluf av og til var møtesekretær, selv om han ble gjenvalgt som formann på lagets første halvårsmøte. På årsmøtet i oktober 1934 slapp han også formannsklubba, men ble valgt til studieleder. Og da ideen om et barnelag innen bevegelsen kom opp i [[1935]], stilte selvsagt Oluf opp for å få tegna medlemmer til en [[Framfylkingen\|Framfylking]] på [[Sandvollan]], der 17. mai ble tiltenkt en rolle i det å få i gang barnelaget. Men seinere ser vi intet om saken.		Det at Oluf Meistad nokså tidlige begynte å engasjere seg i politikken finner vi imidlertid snart ut av ved å ta en titt på gamle nummer av det som den gang het [[Arbeider-Avisa\|Arbeideravisen]]. Dessuten har vi Roger Reins ord for at han var en av initiativtagerne og medstifterne da [[Sandvollan Arbeiderungdomslag\|bygdas arbeiderungdomslag]] ble stiftet i [[1934]]: Partilaget hadde oppnevnt en komite til å forberede dannelsen av et arbeiderungdomslag. Oluf fikk ansvaret med å lede den komiteen. Da om lag 30 ungdommer samla seg på herredshuset onsdag 10. januar 1934 ble møtet åpna av Oluf som ba kamerat [[Anton Wigen]], som var formann i arbeiderungdomslaget «Marcus Thrane» i [[Sparbu]] om å lede møtet. Likevel var det vel ingen tilfeldighet at nettopp Oluf ble valgt som formann i lagets første styre sammen med [[Karoline Gjørv]], [[Håkon A. Hustad]], [[Jørgen Gangstad]] og [[Gunvor Ertsås]], men som den vismannen han var holdt han seg i bakgrunnen på møtene og lot de unge slippe til som møteledere. Vi ser av protokollen deres at Oluf av og til var møtesekretær, selv om han ble gjenvalgt som formann på lagets første halvårsmøte. På årsmøtet i oktober 1934 slapp han også formannsklubba, men ble valgt til studieleder. Og da ideen om et barnelag innen bevegelsen kom opp i [[1935]], stilte selvsagt Oluf opp for å få tegna medlemmer til en [[Framfylkingen\|Framfylking]] på [[Sandvollan]], der 17. mai ble tiltenkt en rolle i det å få i gang barnelaget. Men seinere ser vi intet om saken.

	På møte 5. september [[1936]] blir Oluf og Jørgen Gangstad valgt for å få i gang et talekor ([[Tram-gjeng]]). På møte 21. november 1936 vedtok man å bevilge «det som trengst til diverse utgifter vedkommende talekoret».		På møte 5. september [[1936]] blir Oluf og Jørgen Gangstad valgt for å få i gang et talekor ([[Tram-gjeng]]). På møte 21. november 1936 vedtok man å bevilge «det som trengst til diverse utgifter vedkommende talekoret».
	Til halvårsmøtet i [[1937]] meldte Oluf at han ikke under noen omstendigheter ville ta gjenvalg som sekretær, men det ble ikke innstilt på noen ny. Vel – nå ble han valgt til formann på halvårsmøtet den 3. april 1937.		Til halvårsmøtet i [[1937]] meldte Oluf at han ikke under noen omstendigheter ville ta gjenvalg som sekretær, men det ble ikke innstilt på noen ny. Vel – nå ble han valgt til formann på halvårsmøtet den 3. april 1937.
Linje 26:		Linje 28:
	== Arbeidsmannen ==		== Arbeidsmannen ==
	Forfatteren vet lite om Olufs oppvekstkår, ut over at han vaks opp på en husmannsplass/småbruk der faren i tillegg drifta fjordfiske for å spe på familiens utkomme, men måten han levde voksenlivet på, bærer tydelige tegn på at han var «runnen av små kår». Dette ser vi da også at han tar med seg og gjør bruk av da han blir «politiker». I utøvelsen av sitt yrke, som best kan karakteriseres som bygdemaler, var han solid og nøyaktig. Som «utøvende politiker» hadde han ingen problemer med å erkjenne sin klassemessige tilhørighet, noe som ikke må tolkes i retning av at han ble rabulist. Oluf var en praktiker og samarbeidets – ellet skal vi si samvirkets mann. Her kan det for så vidt passe å påpeke at det er stor forskjell på radikalisme og rabulisme – i den grad de to begreper kan sies å være beslektet.		Forfatteren vet lite om Olufs oppvekstkår, ut over at han vaks opp på en husmannsplass/småbruk der faren i tillegg drifta fjordfiske for å spe på familiens utkomme, men måten han levde voksenlivet på, bærer tydelige tegn på at han var «runnen av små kår». Dette ser vi da også at han tar med seg og gjør bruk av da han blir «politiker». I utøvelsen av sitt yrke, som best kan karakteriseres som bygdemaler, var han solid og nøyaktig. Som «utøvende politiker» hadde han ingen problemer med å erkjenne sin klassemessige tilhørighet, noe som ikke må tolkes i retning av at han ble rabulist. Oluf var en praktiker og samarbeidets – ellet skal vi si samvirkets mann. Her kan det for så vidt passe å påpeke at det er stor forskjell på radikalisme og rabulisme – i den grad de to begreper kan sies å være beslektet.

			Meistad forble ugift hele livet igjennom. Hans «krav» til livsførsel var særdeles små, og han kjøpte ikke husa på Maurstad før på sine eldre dager. Det var andres ve og vel som lå ham nærmest.

	== Organisatoren ==		== Organisatoren ==
	Foran så vi at Meistad var sterkt involvert i dannelsen av arbeiderungdomslaget på Sandvollan. Omtrent samtidig ble det også starta opp ei [[Skog og Land\|skog- og landarbeiderforening]] i bygda, der han sammen med Håkon A. Hustad og Jørgen Gangstad var blant initiativtagerne og stifterne for å få organisert skog- og landarbeiderne. Dette var nok ikke sett på med så veldig blide øyne fra gardbrukerne, og de nylig organiserte var kanskje heller ikke alltid like standhaftige, men noe fikk de da gjennomført, ikke minst var det viktig å få synliggjort arbeidsfolks rettigheter.		Foran så vi at Meistad var sterkt involvert i dannelsen av arbeiderungdomslaget på Sandvollan. Omtrent samtidig ble det også starta opp ei [[Skog og Land\|skog- og landarbeiderforening]] i bygda, der han sammen med Håkon A. Hustad og Jørgen Gangstad var blant initiativtagerne og stifterne for å få organisert skog- og landarbeiderne. Dette var nok ikke sett på med så veldig blide øyne fra gardbrukerne, og de nylig organiserte var kanskje heller ikke alltid like standhaftige, men noe fikk de da gjennomført, ikke minst var det viktig å få synliggjort arbeidsfolks rettigheter.
	Den 17. desember 1939 var Oluf Meistad i ilden igjen, også denne gang sammen med Jørgen Gangstad. Da ble [[Sandvollan bonde- og småbrukarlag]] stifta med Olaf Bragstad som første formann. Ingen av initiativtagerne ble med i styret, men de så det som viktig å få organisert småbrukerne i bygda – til beste for denne gruppen
			Den 17. desember 1939 var Oluf Meistad i ilden igjen, også denne gang sammen med Jørgen Gangstad. Da ble [[Sandvollan bonde- og småbrukarlag]] stifta med Olaf Bragstad som første formann. Ingen av initiativtagerne ble med i styret, men de så det som viktig å få organisert småbrukerne i bygda – til beste for denne gruppen

	== Kooperatøren ==		== Kooperatøren ==
Linje 37:		Linje 42:
	== Politikereren ==		== Politikereren ==
	Gjennom sitt nitidige arbeid med å skaffe tilveie informasjon fra herredstyremøtene fikk han samtidig god innsikt i allmenpolitisk arbeid og hvordan kommunene ble forvaltet. Dertil kom at han oppøvde en brukbar penneførhet. Allerede før krigen ble han medlem av «styre og stell»; herredsstyret og formannskapet i det som da var [[Sandvollan kommune]]. Fra [[1946]] til [[1958]] var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av [[Nord-Trøndelag fylkesting]]. For oss i dag (2013) kan det synes merkelig, men han var samtidig formannskapssekretær, hvilket også gjorde ham til kommunens egentlige administrative leder, enten det ble utøvd ved kjøkkenbenken eller i stua heime på Maurstad.		Gjennom sitt nitidige arbeid med å skaffe tilveie informasjon fra herredstyremøtene fikk han samtidig god innsikt i allmenpolitisk arbeid og hvordan kommunene ble forvaltet. Dertil kom at han oppøvde en brukbar penneførhet. Allerede før krigen ble han medlem av «styre og stell»; herredsstyret og formannskapet i det som da var [[Sandvollan kommune]]. Fra [[1946]] til [[1958]] var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av [[Nord-Trøndelag fylkesting]]. For oss i dag (2013) kan det synes merkelig, men han var samtidig formannskapssekretær, hvilket også gjorde ham til kommunens egentlige administrative leder, enten det ble utøvd ved kjøkkenbenken eller i stua heime på Maurstad.

	Vi fant at hans engasjement strakk seg langt ut over de noe snevre kommunegrensene. For eksempel initierte han et fellesmøte for kommunepartiene i [[1949]]. Her møtte representanter fra arbeiderpartilagene i [[Steinkjer]], Sparbu, [[Egge]] og [[Ogndal]] – sammen med [[Sandvollan Arbeiderparti\|Sandvollans partilag]]. Av protokollen fant vi at Inderøy-partiet ikke så seg i stand til å møte. Meistad ble en av konferansens to sekretærer, som også fikk skrevet ned en stor takk fra [[Ole K. Nordgård]] til Sandvollan Ap, som hadde fått i stand møtet. I mai [[1947]] ble Meistad valgt som en av tre utsendinger til årsmøtet i Inntrøndelag arbeiderparti på [[Snåsa]]. 8. Juli 1947 var første gang partilagene holdt møte i Folkets hus. I august 1947 ble han valgt som en av tre til å utarbeide lokalpartiets valgprogram. I [[1948]] valgte partiet Oluf til å representere seg på en konferanse om å få i stand ei partiavis i Steinkjer. Han ble også valgt som en av partilagets tre representanter på Inntrøndelag Aps årsmøte.		Vi fant at hans engasjement strakk seg langt ut over de noe snevre kommunegrensene. For eksempel initierte han et fellesmøte for kommunepartiene i [[1949]]. Her møtte representanter fra arbeiderpartilagene i [[Steinkjer]], Sparbu, [[Egge]] og [[Ogndal]] – sammen med [[Sandvollan Arbeiderparti\|Sandvollans partilag]]. Av protokollen fant vi at Inderøy-partiet ikke så seg i stand til å møte. Meistad ble en av konferansens to sekretærer, som også fikk skrevet ned en stor takk fra [[Ole K. Nordgård]] til Sandvollan Ap, som hadde fått i stand møtet. I mai [[1947]] ble Meistad valgt som en av tre utsendinger til årsmøtet i Inntrøndelag arbeiderparti på [[Snåsa]]. 8. Juli 1947 var første gang partilagene holdt møte i Folkets hus. I august 1947 ble han valgt som en av tre til å utarbeide lokalpartiets valgprogram. I [[1948]] valgte partiet Oluf til å representere seg på en konferanse om å få i stand ei partiavis i Steinkjer. Han ble også valgt som en av partilagets tre representanter på Inntrøndelag Aps årsmøte.
	Etter som åra går ser vi at Meistad får avlastning i det organisastoriske arbeidet, noe som nok også henger sammen med at det kommunalpolitiske arbeid tar mer og mer av hans tid.		Etter som åra går ser vi at Meistad får avlastning i det organisastoriske arbeidet, noe som nok også henger sammen med at det kommunalpolitiske arbeid tar mer og mer av hans tid.

	«Meistad-perioden» ble ei god tid for Sandvollan kommune. Det ble bygd ny idrettsplass, bygdas til dels noe kronglete veisystem ble opprustet og omlagt. I 1953/54 sto nyskolen ferdig, og i [[1957]] ble to nye lærerboliger tatt i bruk. Det ble innført obligatorisk framhaldsskole, og de som tok videregående utdanning i [[Steinkjer]], fikk etter hvert fri skoleskyss de 13-15 kilometerne fra Sandvollan til skolene i Steinkjer/[[Egge]].		«Meistad-perioden» ble ei god tid for Sandvollan kommune. Det ble bygd ny idrettsplass, bygdas til dels noe kronglete veisystem ble opprustet og omlagt. I 1953/54 sto nyskolen ferdig, og i [[1957]] ble to nye lærerboliger tatt i bruk. Det ble innført obligatorisk framhaldsskole, og de som tok videregående utdanning i [[Steinkjer]], fikk etter hvert fri skoleskyss de 13-15 kilometerne fra Sandvollan til skolene i Steinkjer/[[Egge]].

	Et stort løft som det byggingen av Sandvollan samfunnshus ble i 1967, var det Oluf Meistad som fikk gjennom vedtaket om – 10 år før det sto ferdig.		Et stort løft som det byggingen av Sandvollan samfunnshus ble i 1967, var det Oluf Meistad som fikk gjennom vedtaket om – 10 år før det sto ferdig.

	Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i [[1962]], ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører. Ordet vil ha det til at han da ikke var villig til å påta seg ordførervervet. Men gjennom det interkommunale arbeidet de tre små-kommunene i mellom, var Meistad allerede godt kjent med forholdene. Han hadde blant annet vært en lederfigur i fellesdrifta av [[Fredheim (Inderøy)\|Fredheim aldersheim]], som [[Indremisjonen\|Indremisjonspresten]] [[Einar Johs. Nilssen]] tok initiativ til å få etablert på et møte i [[Sakshaug kirke]] i [[1909]]. Roger Rein forteller at i [[1975]] ble Meistad dekorert med partiets gullmerke av stortingspresident [[Guttorm Hansen]]. I [[1984]] ble Oluf gjenvalgt som Sandvollan arbeiderlags flaggbærer. Dette ble Meistads siste verv – etter å ha vært aktivt med i partipolitikken i mer enn 60 år.		Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i [[1962]], ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører. Ordet vil ha det til at han da ikke var villig til å påta seg ordførervervet. Men gjennom det interkommunale arbeidet de tre små-kommunene i mellom, var Meistad allerede godt kjent med forholdene. Han hadde blant annet vært en lederfigur i fellesdrifta av [[Fredheim (Inderøy)\|Fredheim aldersheim]], som [[Indremisjonen\|Indremisjonspresten]] [[Einar Johs. Nilssen]] tok initiativ til å få etablert på et møte i [[Sakshaug kirke]] i [[1909]]. Roger Rein forteller at i [[1975]] ble Meistad dekorert med partiets gullmerke av stortingspresident [[Guttorm Hansen]]. I [[1984]] ble Oluf gjenvalgt som Sandvollan arbeiderlags flaggbærer. Dette ble Meistads siste verv – etter å ha vært aktivt med i partipolitikken i mer enn 60 år.

Linje 52:		Linje 61:
	[[Fil:Musikklaget Lurlåt.jpg\|Musikklaget Lurlåt i 1953. Musikklagets første offisielle foto-seanse. Fotograf: M. Knoph, Steinkjer. (Klikk på bildet for å se alle namna).\|thumb]]		[[Fil:Musikklaget Lurlåt.jpg\|Musikklaget Lurlåt i 1953. Musikklagets første offisielle foto-seanse. Fotograf: M. Knoph, Steinkjer. (Klikk på bildet for å se alle namna).\|thumb]]
	Foran så vi at Oluf var med på stiftelsen av Sandvollan AUL i 1934. Der ble det, i tråd med tidens trend, laget egen teatergruppe som ser ut til å ha fungert som de bedre kjente «[[Tramgjeng]]ene», med valgrevyer osv. Men om Oluf var aktiv deltaker/utøver i Tramgjengen vet vi dessverre intet om.		Foran så vi at Oluf var med på stiftelsen av Sandvollan AUL i 1934. Der ble det, i tråd med tidens trend, laget egen teatergruppe som ser ut til å ha fungert som de bedre kjente «[[Tramgjeng]]ene», med valgrevyer osv. Men om Oluf var aktiv deltaker/utøver i Tramgjengen vet vi dessverre intet om.
	I den opphetede stridstid i 1920 og 30-åra, ble idrettsbevegelsen splittet i to leire. Og Sandvollingene var i så måte intet unntak: [[Sandvollan Arbeideridrettslag]] ble stiftet 27. oktober 1935. Her ble det også bruk for ildsjelen Olufs organisasjonskunnskaper, blant annet ble han valgt til kasserer og medlem av festkomiteen.
			I den opphetede stridstid i 1920 og 30-åra, ble idrettsbevegelsen splittet i to leire. Og Sandvollingene var i så måte intet unntak: [[Sandvollan Arbeideridrettslag]] ble stiftet 27. oktober 1935. Her ble det også bruk for ildsjelen Olufs organisasjonskunnskaper, blant annet ble han valgt til kasserer og medlem av festkomiteen.
	Da [[Musikklaget Lurlåt\|hornmusikklaget Lurlåt]] ble stiftet, skjedde det på initiativ av [[Ungdomslaget Bivrøst\|ungdomslaget «Bivrøst»]] på Sandvollan som våren [[1949]] samla inn papir samt avviklet en friluftsfest ved Heradshuset på Sandvollan samme sommeren. De godt ni hestelass, som tilsvarte 2.400 kg papir, ga laget 144 kroner i kassa i tillegg til at festen innbragte hele 400 kroner. Når man dertil hadde en femkroning fra et [[17. mai]]-arrangement i [[1911]], satt man nå med en kassabeholdning på hele 549 kroner – øremerket til «musikkfond» som fra september 1949 ble styrt av Gunnleif Moa, [[Magne Manem]] og Ivar Skjelvan.		Da [[Musikklaget Lurlåt\|hornmusikklaget Lurlåt]] ble stiftet, skjedde det på initiativ av [[Ungdomslaget Bivrøst\|ungdomslaget «Bivrøst»]] på Sandvollan som våren [[1949]] samla inn papir samt avviklet en friluftsfest ved Heradshuset på Sandvollan samme sommeren. De godt ni hestelass, som tilsvarte 2.400 kg papir, ga laget 144 kroner i kassa i tillegg til at festen innbragte hele 400 kroner. Når man dertil hadde en femkroning fra et [[17. mai]]-arrangement i [[1911]], satt man nå med en kassabeholdning på hele 549 kroner – øremerket til «musikkfond» som fra september 1949 ble styrt av Gunnleif Moa, [[Magne Manem]] og Ivar Skjelvan.
	Da [[Trønder-Avisa]] kunngjorde en annonse fra [[Arbeidernes Musikkorps (Steinkjer)\|Arbeidernes Musikkorps]] i Steinkjer om at de skulle avhende en del brukte instrument, vakna komiteen og innkalte både Sverre Solem fra skolen og ordfører Oluf Meistad til orienteringsmøte mandag 2. oktober. G. Moa hadde ringt Steinkjer-musikerne og fått tilsagn om å overta alle instrumentene, men det var litt pengemangel – derfor kom ordføreren på banen. 2. oktober [[1950]] er derved blitt stående som stiftelsesdatoen for sandvollingenes hornmusikklag.
			Da [[Trønder-Avisa]] kunngjorde en annonse fra [[Arbeidernes Musikkorps (Steinkjer)\|Arbeidernes Musikkorps]] i Steinkjer om at de skulle avhende en del brukte instrument, vakna komiteen og innkalte både Sverre Solem fra skolen og ordfører Oluf Meistad til orienteringsmøte mandag 2. oktober. G. Moa hadde ringt Steinkjer-musikerne og fått tilsagn om å overta alle instrumentene, men det var litt pengemangel – derfor kom ordføreren på banen. 2. oktober [[1950]] er derved blitt stående som stiftelsesdatoen for sandvollingenes hornmusikklag.

	Det ble samla inn over 1900 kroner blant bygdefolket, kommunen bevilget i tillegg 500 blanke kroner i tillegg til at det fra [[Hustad Meieri]] og [[Sandvollan Samvirkelag]] kom til sammen 200 kroner. Nå kunne instrumentene betales.		Det ble samla inn over 1900 kroner blant bygdefolket, kommunen bevilget i tillegg 500 blanke kroner i tillegg til at det fra [[Hustad Meieri]] og [[Sandvollan Samvirkelag]] kom til sammen 200 kroner. Nå kunne instrumentene betales.
	Vi ser at vår politiserte kooperatør Oluf B. Meistad tok tak, dreide seg rundt, og fikk lagt penger i potten til det som seinere er blitt et musikalsk nettverk i Inderøy-samfunnet. På korpsets 25-årsjubileum den 2. oktober 1975 ble han da også utnevnt til æresmedlem, sammen med veteranene Gunnleif Moa og Magne Manem, en æresbevisning han synes å ha satt høgt. Utmerkelsen må vel i særdeleshet ses på som en anerkjennelse av hans vilje til å få ting til å skje, men også for innsatsen han gjorde som Lurlåts kasserer gjennom mange år.		Vi ser at vår politiserte kooperatør Oluf B. Meistad tok tak, dreide seg rundt, og fikk lagt penger i potten til det som seinere er blitt et musikalsk nettverk i Inderøy-samfunnet. På korpsets 25-årsjubileum den 2. oktober 1975 ble han da også utnevnt til æresmedlem, sammen med veteranene Gunnleif Moa og Magne Manem, en æresbevisning han synes å ha satt høgt. Utmerkelsen må vel i særdeleshet ses på som en anerkjennelse av hans vilje til å få ting til å skje, men også for innsatsen han gjorde som Lurlåts kasserer gjennom mange år.

	~~== Sosialisten ==~~
	Meistad forble ugift hele livet igjennom. Hans «krav» til livsførsel var særdeles små, og han kjøpte ikke husa på Maurstad før på sine eldre dager. Det var andres ve og vel som lå ham nærmest.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: to lenker

2014-06-29T09:26:15Z

to lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2014 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Oluf Meistad.jpg\|Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Oluf Meistad.jpg\|Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud.}}
	'''[[Oluf B. Meistad]]''' (født 19. mai i [[1904]], død 5. juni [[1987]]) var [[Ap]]-politiker, Fra 1946 til 1958 var han [[Sandvollan]]s ordfører og derved også medlem av [[Nord-Trøndelag]] fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i [[1962]], ble Oluf B. Meistad «storkommunen» [[Inderøy]]s første varaordfører.		'''[[Oluf B. Meistad]]''' (født 19. mai [[1904]], død 5. juni [[1987]]) var [[Ap]]-politiker, Fra 1946 til 1958 var han [[Sandvollan kommune\|Sandvollan]]s ordfører og derved også medlem av [[Nord-Trøndelag]] fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i [[1962]], ble Oluf B. Meistad «storkommunen» [[Inderøy]]s første varaordfører.

	Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i [[Røra]], [[Inderøy]] og [[Sandvollan]]. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da [[Johan Nygaardsvold\|Nygaardsvold]] fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen.</onlyinclude> Han ble (selvsagt) lagets formann. Medlem av [[Arbeiderpartiet]] i alle sine dager, men også medlem av [[Nessets Arbeiderforening]].</onlyinclude>		Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i [[Røra]], [[Inderøy]] og [[Sandvollan]]. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da [[Johan Nygaardsvold\|Nygaardsvold]] fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen.</onlyinclude> Han ble (selvsagt) lagets formann. Medlem av [[Arbeiderpartiet]] i alle sine dager, men også medlem av [[Nessets Arbeiderforening]].</onlyinclude>

Cnyborg: kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister

2014-05-21T10:35:19Z

kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2014 kl. 10:35
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Sandvollan]]		[[Kategori:Sandvollan]]
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	~~[[Kategori:Ordførere fra Arbeiderpartiet]]~~
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Kooperatører]]		[[Kategori:Kooperatører]]
	[[Kategori:Fødsler i 1904]]		[[Kategori:Fødsler i 1904]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1987]]		[[Kategori:Dødsfall i 1987]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Kultur]]		[[Kategori:Kultur]]
	[[Kategori:Musikk]]		[[Kategori:Musikk]]
	{{F2}}		{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: Påfyll -basert på nye kilder

2013-09-10T17:59:00Z

Påfyll -basert på nye kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2013 kl. 17:59
Linje 14:		Linje 14:
	== Politikk ==		== Politikk ==
	[[Sandvollan Arbeiderparti]] ble stifta i [[1915]], da Oluf var 11 år gammel. Vi vet lite om når hans interesse for politikken ble vakt; neppe i 1915, men kanskje ikke så mange år seinere. Vi vet imidlertid at ufredsåra ute i Europa skapte et stort sosialt engasjement, som nok var medvirkende til at også sandvollingene engasjerte seg og fikk stifta partilag i pakt med arbeiderbevegelsens interesser. Hvorvidt [[Elias Volan]] som var fra en plass under [[Volan (INderøy)\|Volan]] på [[Sunnes]] var involvert i at akkurat dette arbeiderlaget ble stifta i 1915, er heller tvilsomt. Men at maleren og agitatoren [[John Aalberg]] fra [[Røra]] var på Sunnes den 22. mai 1910, da [[Inderøy Arbeiderparti\|Inderøens arbeiderlag]] ble stiftet, det vet vi for sikkert. Og i [[Roger Rein]]s framstilling av [[Sandvollan Arbeiderparti]]s første 75 år, utgitt i [[1990]], får vi vite at både Aalberg og [[Henning]]-byggen [[Albert Moen]] var involvert da laget ble stiftet på herredshuset lørdag 17. juli 1915. Dessuten har vi visshet for at også Volan ofte ble brukt til agitasjonsforedrag og oppstart av fagforeninger så vel som partilag i [[Nord-Trøndelag]], selv om han i disse bevegede åra hadde sitt virke i [[Trondheim]].		[[Sandvollan Arbeiderparti]] ble stifta i [[1915]], da Oluf var 11 år gammel. Vi vet lite om når hans interesse for politikken ble vakt; neppe i 1915, men kanskje ikke så mange år seinere. Vi vet imidlertid at ufredsåra ute i Europa skapte et stort sosialt engasjement, som nok var medvirkende til at også sandvollingene engasjerte seg og fikk stifta partilag i pakt med arbeiderbevegelsens interesser. Hvorvidt [[Elias Volan]] som var fra en plass under [[Volan (INderøy)\|Volan]] på [[Sunnes]] var involvert i at akkurat dette arbeiderlaget ble stifta i 1915, er heller tvilsomt. Men at maleren og agitatoren [[John Aalberg]] fra [[Røra]] var på Sunnes den 22. mai 1910, da [[Inderøy Arbeiderparti\|Inderøens arbeiderlag]] ble stiftet, det vet vi for sikkert. Og i [[Roger Rein]]s framstilling av [[Sandvollan Arbeiderparti]]s første 75 år, utgitt i [[1990]], får vi vite at både Aalberg og [[Henning]]-byggen [[Albert Moen]] var involvert da laget ble stiftet på herredshuset lørdag 17. juli 1915. Dessuten har vi visshet for at også Volan ofte ble brukt til agitasjonsforedrag og oppstart av fagforeninger så vel som partilag i [[Nord-Trøndelag]], selv om han i disse bevegede åra hadde sitt virke i [[Trondheim]].
	Det at Oluf Meistad nokså tidlige begynte å engasjere seg i politikken finner vi imidlertid snart ut av ved å ta en titt på gamle nummer av det som den gang het [[Arbeider-Avisa\|Arbeideravisen]]. Dessuten har vi Roger Reins ord for at han var en av initiativtagerne og medstifterne da [[Sandvollan Arbeiderungdomslag\|bygdas arbeiderungdomslag]] ble stiftet i [[1934]].		Det at Oluf Meistad nokså tidlige begynte å engasjere seg i politikken finner vi imidlertid snart ut av ved å ta en titt på gamle nummer av det som den gang het [[Arbeider-Avisa\|Arbeideravisen]]. Dessuten har vi Roger Reins ord for at han var en av initiativtagerne og medstifterne da [[Sandvollan Arbeiderungdomslag\|bygdas arbeiderungdomslag]] ble stiftet i [[1934]]: Partilaget hadde oppnevnt en komite til å forberede dannelsen av et arbeiderungdomslag. Oluf fikk ansvaret med å lede den komiteen. Da om lag 30 ungdommer samla seg på herredshuset onsdag 10. januar 1934 ble møtet åpna av Oluf som ba kamerat [[Anton Wigen]], som var formann i arbeiderungdomslaget «Marcus Thrane» i [[Sparbu]] om å lede møtet. Likevel var det vel ingen tilfeldighet at nettopp Oluf ble valgt som formann i lagets første styre sammen med [[Karoline Gjørv]], [[Håkon A. Hustad]], [[Jørgen Gangstad]] og [[Gunvor Ertsås]], men som den vismannen han var holdt han seg i bakgrunnen på møtene og lot de unge slippe til som møteledere. Vi ser av protokollen deres at Oluf av og til var møtesekretær, selv om han ble gjenvalgt som formann på lagets første halvårsmøte. På årsmøtet i oktober 1934 slapp han også formannsklubba, men ble valgt til studieleder. Og da ideen om et barnelag innen bevegelsen kom opp i [[1935]], stilte selvsagt Oluf opp for å få tegna medlemmer til en [[Framfylkingen\|Framfylking]] på [[Sandvollan]], der 17. mai ble tiltenkt en rolle i det å få i gang barnelaget. Men seinere ser vi intet om saken.
			På møte 5. september [[1936]] blir Oluf og Jørgen Gangstad valgt for å få i gang et talekor ([[Tram-gjeng]]). På møte 21. november 1936 vedtok man å bevilge «det som trengst til diverse utgifter vedkommende talekoret».
			Til halvårsmøtet i [[1937]] meldte Oluf at han ikke under noen omstendigheter ville ta gjenvalg som sekretær, men det ble ikke innstilt på noen ny. Vel – nå ble han valgt til formann på halvårsmøtet den 3. april 1937.
			På møte 29. mai 1937 som var hos [[Adolfine Skjelvan]], ble Oluf valgt som ungdomslagets utsending til [[Inntrøndelagens Arbeiderparti]]s årsmøte.
			På halvårsmøtet 25. mai [[1938]] fikk Oluf 3 stemmer mot Jørgen Gangstad som fikk 10 og ble ny formann, Ingvald P. Hustad hadde 2 stemmer. Oluf ble da studieleder.
			I krigsåra lå laget nede. På halvårsmøtet i november [[1945]] ble den 41 år gamle O. B. Meistad valgt til lagets utsending til årsmøtet i Inntrøndelag distriktslag av [[AUF]] og hovedkommisjonær for organisasjonens mange forskjellige blad og bøker.

	== Journalisten ==		== Journalisten ==
Linje 32:		Linje 37:
	== Politikereren ==		== Politikereren ==
	Gjennom sitt nitidige arbeid med å skaffe tilveie informasjon fra herredstyremøtene fikk han samtidig god innsikt i allmenpolitisk arbeid og hvordan kommunene ble forvaltet. Dertil kom at han oppøvde en brukbar penneførhet. Allerede før krigen ble han medlem av «styre og stell»; herredsstyret og formannskapet i det som da var [[Sandvollan kommune]]. Fra [[1946]] til [[1958]] var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av [[Nord-Trøndelag fylkesting]]. For oss i dag (2013) kan det synes merkelig, men han var samtidig formannskapssekretær, hvilket også gjorde ham til kommunens egentlige administrative leder, enten det ble utøvd ved kjøkkenbenken eller i stua heime på Maurstad.		Gjennom sitt nitidige arbeid med å skaffe tilveie informasjon fra herredstyremøtene fikk han samtidig god innsikt i allmenpolitisk arbeid og hvordan kommunene ble forvaltet. Dertil kom at han oppøvde en brukbar penneførhet. Allerede før krigen ble han medlem av «styre og stell»; herredsstyret og formannskapet i det som da var [[Sandvollan kommune]]. Fra [[1946]] til [[1958]] var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av [[Nord-Trøndelag fylkesting]]. For oss i dag (2013) kan det synes merkelig, men han var samtidig formannskapssekretær, hvilket også gjorde ham til kommunens egentlige administrative leder, enten det ble utøvd ved kjøkkenbenken eller i stua heime på Maurstad.
			Vi fant at hans engasjement strakk seg langt ut over de noe snevre kommunegrensene. For eksempel initierte han et fellesmøte for kommunepartiene i [[1949]]. Her møtte representanter fra arbeiderpartilagene i [[Steinkjer]], Sparbu, [[Egge]] og [[Ogndal]] – sammen med [[Sandvollan Arbeiderparti\|Sandvollans partilag]]. Av protokollen fant vi at Inderøy-partiet ikke så seg i stand til å møte. Meistad ble en av konferansens to sekretærer, som også fikk skrevet ned en stor takk fra [[Ole K. Nordgård]] til Sandvollan Ap, som hadde fått i stand møtet. I mai [[1947]] ble Meistad valgt som en av tre utsendinger til årsmøtet i Inntrøndelag arbeiderparti på [[Snåsa]]. 8. Juli 1947 var første gang partilagene holdt møte i Folkets hus. I august 1947 ble han valgt som en av tre til å utarbeide lokalpartiets valgprogram. I [[1948]] valgte partiet Oluf til å representere seg på en konferanse om å få i stand ei partiavis i Steinkjer. Han ble også valgt som en av partilagets tre representanter på Inntrøndelag Aps årsmøte.
			Etter som åra går ser vi at Meistad får avlastning i det organisastoriske arbeidet, noe som nok også henger sammen med at det kommunalpolitiske arbeid tar mer og mer av hans tid.
	«Meistad-perioden» ble ei god tid for Sandvollan kommune. Det ble bygd ny idrettsplass, bygdas til dels noe kronglete veisystem ble opprustet og omlagt. I 1953/54 sto nyskolen ferdig, og i [[1957]] ble to nye lærerboliger tatt i bruk. Det ble innført obligatorisk framhaldsskole, og de som tok videregående utdanning i [[Steinkjer]], fikk etter hvert fri skoleskyss de 13-15 kilometerne fra Sandvollan til skolene i Steinkjer/[[Egge]].		«Meistad-perioden» ble ei god tid for Sandvollan kommune. Det ble bygd ny idrettsplass, bygdas til dels noe kronglete veisystem ble opprustet og omlagt. I 1953/54 sto nyskolen ferdig, og i [[1957]] ble to nye lærerboliger tatt i bruk. Det ble innført obligatorisk framhaldsskole, og de som tok videregående utdanning i [[Steinkjer]], fikk etter hvert fri skoleskyss de 13-15 kilometerne fra Sandvollan til skolene i Steinkjer/[[Egge]].
	Et stort løft som det byggingen av Sandvollan samfunnshus ble i 1967, var det Oluf Meistad som fikk gjennom vedtaket om – 10 år før det sto ferdig.		Et stort løft som det byggingen av Sandvollan samfunnshus ble i 1967, var det Oluf Meistad som fikk gjennom vedtaket om – 10 år før det sto ferdig.
	Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i [[1962]], ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører. Ordet vil ha det til at han da ikke var villig til å påta seg ordførervervet. Men gjennom det interkommunale arbeidet de tre små-kommunene i mellom, var Meistad allerede godt kjent med forholdene. Han hadde blant annet vært en lederfigur i fellesdrifta av [[Fredheim (Inderøy)\|Fredheim aldersheim]]. Roger Rein forteller at i [[1975]] ble Meistad dekorert med partiets gullmerke av stortingspresident [[Guttorm Hansen]]. I [[1984]] ble Oluf gjenvalgt som Sandvollan arbeiderlags flaggbærer. Dette ble Meistads siste verv – etter å ha vært aktivt med i partipolitikken i mer enn 60 år.		Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i [[1962]], ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører. Ordet vil ha det til at han da ikke var villig til å påta seg ordførervervet. Men gjennom det interkommunale arbeidet de tre små-kommunene i mellom, var Meistad allerede godt kjent med forholdene. Han hadde blant annet vært en lederfigur i fellesdrifta av [[Fredheim (Inderøy)\|Fredheim aldersheim]], som [[Indremisjonen\|Indremisjonspresten]] [[Einar Johs. Nilssen]] tok initiativ til å få etablert på et møte i [[Sakshaug kirke]] i [[1909]]. Roger Rein forteller at i [[1975]] ble Meistad dekorert med partiets gullmerke av stortingspresident [[Guttorm Hansen]]. I [[1984]] ble Oluf gjenvalgt som Sandvollan arbeiderlags flaggbærer. Dette ble Meistads siste verv – etter å ha vært aktivt med i partipolitikken i mer enn 60 år.

	== Krigens år ==		== Krigens år ==
Linje 44:		Linje 51:
	== Den kulturelt interesserte ==		== Den kulturelt interesserte ==
	[[Fil:Musikklaget Lurlåt.jpg\|Musikklaget Lurlåt i 1953. Musikklagets første offisielle foto-seanse. Fotograf: M. Knoph, Steinkjer. (Klikk på bildet for å se alle namna).\|thumb]]		[[Fil:Musikklaget Lurlåt.jpg\|Musikklaget Lurlåt i 1953. Musikklagets første offisielle foto-seanse. Fotograf: M. Knoph, Steinkjer. (Klikk på bildet for å se alle namna).\|thumb]]
	Foran så vi at Oluf var med på stiftelsen av Sandvollan AUL i 1934. Der ble det, i tråd med tidens trend, laget egen teatergruppe som ser ut til å ha fungert som de bedre kjente «[[~~Tramjeng~~]]ene», med valgrevyer osv. Men om Oluf var aktiv deltaker/utøver i ~~Tramjengen~~ vet vi dessverre intet om.		Foran så vi at Oluf var med på stiftelsen av Sandvollan AUL i 1934. Der ble det, i tråd med tidens trend, laget egen teatergruppe som ser ut til å ha fungert som de bedre kjente «[[Tramgjeng]]ene», med valgrevyer osv. Men om Oluf var aktiv deltaker/utøver i Tramgjengen vet vi dessverre intet om.
			I den opphetede stridstid i 1920 og 30-åra, ble idrettsbevegelsen splittet i to leire. Og Sandvollingene var i så måte intet unntak: [[Sandvollan Arbeideridrettslag]] ble stiftet 27. oktober 1935. Her ble det også bruk for ildsjelen Olufs organisasjonskunnskaper, blant annet ble han valgt til kasserer og medlem av festkomiteen.
	Da [[Musikklaget Lurlåt\|hornmusikklaget Lurlåt]] ble stiftet, skjedde det på initiativ av [[Ungdomslaget Bivrøst\|ungdomslaget «Bivrøst»]] på Sandvollan som våren [[1949]] samla inn papir samt avviklet en friluftsfest ved Heradshuset på Sandvollan samme sommeren. De godt ni hestelass, som tilsvarte 2.400 kg papir, ga laget 144 kroner i kassa i tillegg til at festen innbragte hele 400 kroner. Når man dertil hadde en femkroning fra et [[17. mai]]-arrangement i [[1911]], satt man nå med en kassabeholdning på hele 549 kroner – øremerket til «musikkfond» som fra september 1949 ble styrt av Gunnleif Moa, [[Magne Manem]] og Ivar Skjelvan.		Da [[Musikklaget Lurlåt\|hornmusikklaget Lurlåt]] ble stiftet, skjedde det på initiativ av [[Ungdomslaget Bivrøst\|ungdomslaget «Bivrøst»]] på Sandvollan som våren [[1949]] samla inn papir samt avviklet en friluftsfest ved Heradshuset på Sandvollan samme sommeren. De godt ni hestelass, som tilsvarte 2.400 kg papir, ga laget 144 kroner i kassa i tillegg til at festen innbragte hele 400 kroner. Når man dertil hadde en femkroning fra et [[17. mai]]-arrangement i [[1911]], satt man nå med en kassabeholdning på hele 549 kroner – øremerket til «musikkfond» som fra september 1949 ble styrt av Gunnleif Moa, [[Magne Manem]] og Ivar Skjelvan.
	Da [[Trønder-Avisa]] kunngjorde en annonse fra [[Arbeidernes Musikkorps (Steinkjer)\|Arbeidernes Musikkorps]] i Steinkjer om at de skulle avhende en del brukte instrument, vakna komiteen og innkalte både Sverre Solem fra skolen og ordfører Oluf Meistad til orienteringsmøte mandag 2. oktober. G. Moa hadde ringt Steinkjer-musikerne og fått tilsagn om å overta alle instrumentene, men det var litt pengemangel – derfor kom ordføreren på banen. 2. oktober [[1950]] er derved blitt stående som stiftelsesdatoen for sandvollingenes hornmusikklag.		Da [[Trønder-Avisa]] kunngjorde en annonse fra [[Arbeidernes Musikkorps (Steinkjer)\|Arbeidernes Musikkorps]] i Steinkjer om at de skulle avhende en del brukte instrument, vakna komiteen og innkalte både Sverre Solem fra skolen og ordfører Oluf Meistad til orienteringsmøte mandag 2. oktober. G. Moa hadde ringt Steinkjer-musikerne og fått tilsagn om å overta alle instrumentene, men det var litt pengemangel – derfor kom ordføreren på banen. 2. oktober [[1950]] er derved blitt stående som stiftelsesdatoen for sandvollingenes hornmusikklag.
Linje 57:		Linje 65:
	*Samtaler og utveksling av e-poster med [[Arne Oddvar Skjelvåg]], [[Ås]] (fra Skjelvågen i Inderøy).		*Samtaler og utveksling av e-poster med [[Arne Oddvar Skjelvåg]], [[Ås]] (fra Skjelvågen i Inderøy).
	*Samtaler og utveksling av e-poster med Åse Thorød, Steinkjer (Slektning av O. Meistad).		*Samtaler og utveksling av e-poster med Åse Thorød, Steinkjer (Slektning av O. Meistad).
			*Møtebok for Sandvollan Arbeideridrettslag: 27. oktober 1935 – 19. juli 1936
			*Møtebok for Sandvollan Arbeiderparti: 13. april 1949 – 20. februar 1959
			*Møtebok for Sandvollan Arbeiderungdomslag: 10. januar 1934 – 26. februar 1950
	*Inderøy Arbeiderparti: Jubileumsberetning Inderøy Arbeiderparti 100 år 22. mai 2010.		*Inderøy Arbeiderparti: Jubileumsberetning Inderøy Arbeiderparti 100 år 22. mai 2010.
	*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «SPARBU SOCIALDEMOKRATISKE UNGDOMSLAG - Sparbu kommunistiske Ungdomslag - Sparbu Venstrekommunistiske Ungdomsfylking - Ungdomslaget Marcus Thrane. Et ungdomslag – i strid med seg sjøl» i Årbok for [[Sparbu Historielag]], Steinkjer 2007		*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «SPARBU SOCIALDEMOKRATISKE UNGDOMSLAG - Sparbu kommunistiske Ungdomslag - Sparbu Venstrekommunistiske Ungdomsfylking - Ungdomslaget Marcus Thrane. Et ungdomslag – i strid med seg sjøl» i Årbok for [[Sparbu Historielag]], Steinkjer 2007

Gunnar E. Kristiansen: Teksttillegg på foto

2013-09-04T18:36:38Z

Teksttillegg på foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2013 kl. 18:36
Linje 11:		Linje 11:
	Foreldrene var Ole Konrad Paulsen Meistad (12. august [[1865]] – 27. november [[1944]]) og Berit Marta født (Hansdatter Kroken) Kirknes (12. september [[1870]]-12. mars [[1940]]). Paul Olson Meistad, skomaker og sadelmaker var kommet fra [[Børsa]] i [[Sør-Trøndelag]] til plassen Kroksvågen på [[Sandvollan]] allerede før [[1865]]. I [[1875]] flytta familien til plassen Bya-Aunet under [[Grønnesby (Inderøy)\|Grønnesby]], som Olufs far etter hvert overtok.		Foreldrene var Ole Konrad Paulsen Meistad (12. august [[1865]] – 27. november [[1944]]) og Berit Marta født (Hansdatter Kroken) Kirknes (12. september [[1870]]-12. mars [[1940]]). Paul Olson Meistad, skomaker og sadelmaker var kommet fra [[Børsa]] i [[Sør-Trøndelag]] til plassen Kroksvågen på [[Sandvollan]] allerede før [[1865]]. I [[1875]] flytta familien til plassen Bya-Aunet under [[Grønnesby (Inderøy)\|Grønnesby]], som Olufs far etter hvert overtok.

	[[Fil:Inntrøndelag arbeiderparti 1937.jpg\|Inntrøndelag Arbeiderpartis årsmøte i 1937. Oluf Meistad var der.\|thumb]]		[[Fil:Inntrøndelag arbeiderparti 1937.jpg\|Inntrøndelag Arbeiderpartis årsmøte i 1937. Oluf Meistad var der; som utsending fra [[Sandvollan arbeiderungdomslag]].\|thumb]]
	== Politikk ==		== Politikk ==
	[[Sandvollan Arbeiderparti]] ble stifta i [[1915]], da Oluf var 11 år gammel. Vi vet lite om når hans interesse for politikken ble vakt; neppe i 1915, men kanskje ikke så mange år seinere. Vi vet imidlertid at ufredsåra ute i Europa skapte et stort sosialt engasjement, som nok var medvirkende til at også sandvollingene engasjerte seg og fikk stifta partilag i pakt med arbeiderbevegelsens interesser. Hvorvidt [[Elias Volan]] som var fra en plass under [[Volan (INderøy)\|Volan]] på [[Sunnes]] var involvert i at akkurat dette arbeiderlaget ble stifta i 1915, er heller tvilsomt. Men at maleren og agitatoren [[John Aalberg]] fra [[Røra]] var på Sunnes den 22. mai 1910, da [[Inderøy Arbeiderparti\|Inderøens arbeiderlag]] ble stiftet, det vet vi for sikkert. Og i [[Roger Rein]]s framstilling av [[Sandvollan Arbeiderparti]]s første 75 år, utgitt i [[1990]], får vi vite at både Aalberg og [[Henning]]-byggen [[Albert Moen]] var involvert da laget ble stiftet på herredshuset lørdag 17. juli 1915. Dessuten har vi visshet for at også Volan ofte ble brukt til agitasjonsforedrag og oppstart av fagforeninger så vel som partilag i [[Nord-Trøndelag]], selv om han i disse bevegede åra hadde sitt virke i [[Trondheim]].		[[Sandvollan Arbeiderparti]] ble stifta i [[1915]], da Oluf var 11 år gammel. Vi vet lite om når hans interesse for politikken ble vakt; neppe i 1915, men kanskje ikke så mange år seinere. Vi vet imidlertid at ufredsåra ute i Europa skapte et stort sosialt engasjement, som nok var medvirkende til at også sandvollingene engasjerte seg og fikk stifta partilag i pakt med arbeiderbevegelsens interesser. Hvorvidt [[Elias Volan]] som var fra en plass under [[Volan (INderøy)\|Volan]] på [[Sunnes]] var involvert i at akkurat dette arbeiderlaget ble stifta i 1915, er heller tvilsomt. Men at maleren og agitatoren [[John Aalberg]] fra [[Røra]] var på Sunnes den 22. mai 1910, da [[Inderøy Arbeiderparti\|Inderøens arbeiderlag]] ble stiftet, det vet vi for sikkert. Og i [[Roger Rein]]s framstilling av [[Sandvollan Arbeiderparti]]s første 75 år, utgitt i [[1990]], får vi vite at både Aalberg og [[Henning]]-byggen [[Albert Moen]] var involvert da laget ble stiftet på herredshuset lørdag 17. juli 1915. Dessuten har vi visshet for at også Volan ofte ble brukt til agitasjonsforedrag og oppstart av fagforeninger så vel som partilag i [[Nord-Trøndelag]], selv om han i disse bevegede åra hadde sitt virke i [[Trondheim]].

Kallrustad: setter inn ny setning i ingressen, oppgraderer til F2

2013-05-21T12:09:28Z

setter inn ny setning i ingressen, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2013 kl. 12:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Fil:~~Oluf Meistad.jpg\|Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud~~\|thumb]]~~		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Oluf Meistad.jpg\|Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud.}}
	'''[[Oluf B. Meistad]]''' (født 19. mai i [[1904]], død 5. juni [[1987]]). En skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i [[Røra]], [[Inderøy]] og [[Sandvollan]]. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da [[Johan Nygaardsvold\|Nygaardsvold]] fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i ~~kommune~~. Han ble (selvsagt) lagets formann. Medlem av [[Arbeiderpartiet]] i alle sine dager, men også medlem av [[Nessets Arbeiderforening]].</onlyinclude>		'''[[Oluf B. Meistad]]''' (født 19. mai i [[1904]], død 5. juni [[1987]]) var [[Ap]]-politiker, Fra 1946 til 1958 var han [[Sandvollan]]s ordfører og derved også medlem av [[Nord-Trøndelag]] fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i [[1962]], ble Oluf B. Meistad «storkommunen» [[Inderøy]]s første varaordfører.

			Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i [[Røra]], [[Inderøy]] og [[Sandvollan]]. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da [[Johan Nygaardsvold\|Nygaardsvold]] fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen.</onlyinclude> Han ble (selvsagt) lagets formann. Medlem av [[Arbeiderpartiet]] i alle sine dager, men også medlem av [[Nessets Arbeiderforening]].</onlyinclude>

	Oluf var maler av profesjon, han ble aldri gift, og bodde rundt omkring inntil han kjøpte Maurstad på [[Nesset (Inderøy)\|Nesset]] på Sandvollan i [[Inderøy kommune]] i [[1963]].		Oluf var maler av profesjon, han ble aldri gift, og bodde rundt omkring inntil han kjøpte Maurstad på [[Nesset (Inderøy)\|Nesset]] på Sandvollan i [[Inderøy kommune]] i [[1963]].

Linje 72:		Linje 75:
	[[Kategori:Kultur]]		[[Kategori:Kultur]]
	[[Kategori:Musikk]]		[[Kategori:Musikk]]
	{{F1}}		{{F2}}