Oluf Christophersen Tønder (1633–1684) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. nov. 2022 kl. 07:59

2022-11-02T07:59:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Oluf Christophersen Tønder (1633–1684)\|Oluf Christophersen Tønder]]''' (født 1633 på [[Bremsnes]] ved [[Kristiansund]], død 14. januar 1684 i [[Trondheim]]) var stiftsprost, kannik og sogneprest til [[Vår Frue Kirke]] i Trondheim. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver.		'''[[Oluf Christophersen Tønder (1633–1684)\|Oluf Christophersen Tønder]]''' (født 1633 på [[Bremsnes]] ved [[Kristiansund]], død 14. januar 1684 i [[Trondheim]]) var stiftsprost, kannik og sogneprest til [[Vår Frue Kirke]] i Trondheim. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver.

	Om Tønders utdannelse foreligger ikke sikre kilder. En Olaus Christophori ble student fra Viborg i 1651, en annen fra Helsingborg i 1652, og han er sikkert identisk med en av disse. Han ble den 9.8.1657 ordinert av biskop Erik Bredal til feltprest ved Den norske Hær, som da var under mobilisering til den nettopp erklærte krig mot Sverige. Tønder ble foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12 august ser det ut til at han var eneste prest for troppestyrkene nordenfjells. Han fungerte imidlertid bare til 30.~~11.~~1657, da han mottok kall som residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.		Om Tønders utdannelse foreligger ikke sikre kilder. En Olaus Christophori ble student fra Viborg i 1651, en annen fra Helsingborg i 1652, og han er sikkert identisk med en av disse. Han ble den 9. august 1657 ordinert av biskop [[Erik Bredal]] til feltprest ved Den norske Hær, som da var under mobilisering til den nettopp erklærte krig mot Sverige. Tønder ble foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av [[Jørgen Bjelke]] 12. august 1657 ser det ut til at han var eneste prest for troppestyrkene nordenfjells. Han fungerte imidlertid bare til 30.november 1657, da han mottok kall som residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.

	I denne menigheten ble Tønder meget populær. De ønsket at han i sin tid skulle etterfølge menighetens daværende sogneprest, og han fikk et skriftlig løfte om dette. Det fortelles at Tønder av denne grunn unnlot å ta imot et tilbud om å bli kapellan ved Domkirken. Sognepresten til Vår Frue døde 12.5. 1664, og alt på begravelsesdagen valgte menigheten kallsmenn som sammen med domkapitlet skulde utpeke efterfølgeren. Imidlertid viste det sig at visepastoren til Strinda, Peder Albrigtsen, som var i København som sollicitant, og som påberopte seg fortjenester under Trondheims beleiring, alt i mars hadde fått ekspektansebrev på det første sognekall som måtte bli ledig i Trondheim.		I denne menigheten ble Tønder meget populær. De ønsket at han i sin tid skulle etterfølge menighetens daværende sogneprest, og han fikk et skriftlig løfte om dette. Det fortelles at Tønder av denne grunn unnlot å ta imot et tilbud om å bli kapellan ved [[Nidarosdomen\|Domkirken]]. Sognepresten til Vår Frue døde 12.mai 1664, og alt på begravelsesdagen valgte menigheten kallsmenn som sammen med domkapitlet skulde utpeke efterfølgeren. Imidlertid viste det sig at visepastoren til Strinda, Peder Albrigtsen, som var i København som sollicitant, og som påberopte seg fortjenester under Trondheims beleiring, alt i mars hadde fått ekspektansebrev på det første sognekall som måtte bli ledig i Trondheim.

	Menigheten avviste Albrigtsens kallsbrev og valgte 20 mai Tønder til sin sogneprest under henvisning til det forhåndsløfte han hadde fått og dessuten til at menigheten hadde kallsretten. Tønder blev tatt i ed 21 mai og innsatt av prosten 22 mai. Biskop Bredal, som deltok i domkapitlets møter i saken, avholdte seg fra å stemme fordi han følte seg bundet av det kongebrev som påbød å innsette Albrigtsen i embedet. Av samme grunn tør det ha vært at han lot stiftsamtmannens stedfortreder, den militære øverstkommanderende, oberst von Howen, utstede utnevning av Tønder og lot prosten besørge innsettelsen. Nå skaffet Albrigtsen seg i København et ekstra kongebrev på embetet, og etter dette måtte også Tønder reise til København. Her blev det så ved kongebrev 19.8 1664 truffet den ordning at begge skulde være prester i Vår Frue menighet, Tønder som pastor primarius, med sogneprestens inntekter, og Albrigtsen som pastor secundarius med kapellaniets inntekter. Albrigtsen uttalte sin misnøye med den fastsatte ordning, men måtte finne sig i at den ble stående ved makt til hans død i 1673.		Menigheten avviste Albrigtsens kallsbrev og valgte 20 mai Tønder til sin sogneprest under henvisning til det forhåndsløfte han hadde fått og dessuten til at menigheten hadde kallsretten. Tønder blev tatt i ed 21 mai og innsatt av prosten 22 mai. Biskop Bredal, som deltok i domkapitlets møter i saken, avholdte seg fra å stemme fordi han følte seg bundet av det kongebrev som påbød å innsette Albrigtsen i embedet. Av samme grunn tør det ha vært at han lot stiftsamtmannens stedfortreder, den militære øverstkommanderende, oberst von Howen, utstede utnevning av Tønder og lot prosten besørge innsettelsen. Nå skaffet Albrigtsen seg i København et ekstra kongebrev på embetet, og etter dette måtte også Tønder reise til København. Her blev det så ved kongebrev 19.8 1664 truffet den ordning at begge skulde være prester i Vår Frue menighet, Tønder som pastor primarius, med sogneprestens inntekter, og Albrigtsen som pastor secundarius med kapellaniets inntekter. Albrigtsen uttalte sin misnøye med den fastsatte ordning, men måtte finne sig i at den ble stående ved makt til hans død i 1673.
Linje 9:		Linje 9:
	Tønder tok i 1675 magistergraden. I 1679 blev han stiftsprost i Trondheim, et embede han beholdt til sin død. Som stiftsprost er du overhode for alle prestene i dette store stiftet. Han tok samme år over Kannikegården som lå der rådhuset ligger i dag. Ved den store brand som herjet byen i 1681 , mistet han både sitt hus og hjem og størsteparten av sine eiendeler. Ved den efterfølgende regulering måtte han avstå 650 alen jord av sin eiendom til nye gateanlegg. (ifra adressa 2015: Den nordre delen av Munkegata var før bybrannen i 1681 Oluf Christophersen Tønders løkke, tidligere pa 1600-tallet hadde den tilhørt svigerfar sogneprest Jørgen Schjeldrup.)		Tønder tok i 1675 magistergraden. I 1679 blev han stiftsprost i Trondheim, et embede han beholdt til sin død. Som stiftsprost er du overhode for alle prestene i dette store stiftet. Han tok samme år over Kannikegården som lå der rådhuset ligger i dag. Ved den store brand som herjet byen i 1681 , mistet han både sitt hus og hjem og størsteparten av sine eiendeler. Ved den efterfølgende regulering måtte han avstå 650 alen jord av sin eiendom til nye gateanlegg. (ifra adressa 2015: Den nordre delen av Munkegata var før bybrannen i 1681 Oluf Christophersen Tønders løkke, tidligere pa 1600-tallet hadde den tilhørt svigerfar sogneprest Jørgen Schjeldrup.)

	I september 1681 overskjøtet Johan Wessel en øde tomt til Oluf som han benyttet som hage. Enken kan ha flyttet dit senere. Tilsvarer Fjordgata 1 og Krambugata 16 i dag.		I september 1681 overskjøtet Johan Wessel en øde tomt til Oluf som han benyttet som hage. Enken kan ha flyttet dit senere. Tilsvarer [[Fjordgata (Trondheim)\|Fjordgata]] 1 og [[Krambugata (Trondheim)\|Krambugata]] 16 i dag.

	Han står nevnt som eier av gården Sundlandsaunet i Strinda i 1683. Den var eid av Vår Frue kirke tidligere.		Han står nevnt som eier av gården Sundlandsaunet i [[Strinda kommune\|Strinda]] i 1683. Den var eid av Vår Frue kirke tidligere.

	Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten noen som helst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på [[Munkholmen]] søkte han 4.12.1681 om å få overdra kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette ble innvilget ved kongebrev 20.1.1682. I sin kapellantid var Tønder en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661.		Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten noen som helst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på [[Munkholmen]] søkte han 4.12.1681 om å få overdra kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette ble innvilget ved kongebrev 20.1.1682. I sin kapellantid var Tønder en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661.

Janes på 2. nov. 2022 kl. 07:05

2022-11-02T07:05:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 07:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Oluf Christophersen Tønder (1633–1684)\|Oluf Christophersen Tønder]]''' (født 1633 på [[Bremsnes]] ved [[Kristiansund]], død 14. januar 1684 i [[Trondheim]]) var stiftsprost, kannik og sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver.		'''[[Oluf Christophersen Tønder (1633–1684)\|Oluf Christophersen Tønder]]''' (født 1633 på [[Bremsnes]] ved [[Kristiansund]], død 14. januar 1684 i [[Trondheim]]) var stiftsprost, kannik og sogneprest til [[Vår Frue Kirke]] i Trondheim. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver.

	Om Tønders utdannelse foreligger ikke sikre kilder. En Olaus Christophori ble student fra Viborg i 1651, en annen fra Helsingborg i 1652, og han er sikkert identisk med en av disse. Han ble den 9.8.1657 ordinert av biskop Erik Bredal til feltprest ved Den norske Hær, som da var under mobilisering til den nettopp erklærte krig mot Sverige. Tønder ble foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12 august ser det ut til at han var eneste prest for troppestyrkene nordenfjells. Han fungerte imidlertid bare til 30.11.1657, da han mottok kall som residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.		Om Tønders utdannelse foreligger ikke sikre kilder. En Olaus Christophori ble student fra Viborg i 1651, en annen fra Helsingborg i 1652, og han er sikkert identisk med en av disse. Han ble den 9.8.1657 ordinert av biskop Erik Bredal til feltprest ved Den norske Hær, som da var under mobilisering til den nettopp erklærte krig mot Sverige. Tønder ble foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12 august ser det ut til at han var eneste prest for troppestyrkene nordenfjells. Han fungerte imidlertid bare til 30.11.1657, da han mottok kall som residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.

Janes på 2. nov. 2022 kl. 07:04

2022-11-02T07:04:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 07:04
Linje 13:		Linje 13:
	Han står nevnt som eier av gården Sundlandsaunet i Strinda i 1683. Den var eid av Vår Frue kirke tidligere.		Han står nevnt som eier av gården Sundlandsaunet i Strinda i 1683. Den var eid av Vår Frue kirke tidligere.

	Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten noen som helst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på Munkholmen søkte han 4.12.1681 om å få overdra kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette ble innvilget ved kongebrev 20.1.1682. I sin kapellantid var Tønder en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661.		Under henvisning til disse tap, samt til det forhold at han i mer enn 16 år uten noen som helst godtgjørelse hadde fungert som prest for garnisonen på [[Munkholmen]] søkte han 4.12.1681 om å få overdra kirketienden av Alstahaug som et tillegg til sine inntekter; dette ble innvilget ved kongebrev 20.1.1682. I sin kapellantid var Tønder en av utsendingene fra Trondheims domkapitel til kongehyldningen 1661.

	Gjennom sine mange barn oppgitt til 12 ble Oluf Christophersen Tønder stamfar til en tallrik og vidt forgrenet etterslekt.		Gjennom sine mange barn oppgitt til 12 ble Oluf Christophersen Tønder stamfar til en tallrik og vidt forgrenet etterslekt.

Janes på 2. nov. 2022 kl. 07:03

2022-11-02T07:03:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 07:03
Linje 19:		Linje 19:
	En datter Karen Olsdtatter var gift med Jens Collin og Abraham Dreyer som var lagmenn med stor innflytelse.		En datter Karen Olsdtatter var gift med Jens Collin og Abraham Dreyer som var lagmenn med stor innflytelse.

	Oluf Tønder sin bror Peder Christophersen Tønder var viselagmann i 1675. Av det testamentet som hans bror satte opp 19. januar 1694, noen måneder før sin død, fremgår det at han ved kongebrev av 9. januar 1684 hadde fått "jus testamenti" til å disponere fritt over sine eiendommer, Dønnesgodset. Selv hadde han ingen livsarvinger og var ved sin død også enkemann. Stamhuset, dvs. det sentrale av godset der nord, i alt vesentlig innenfor Helgelands fogderi (alltså ikke Hernes og Gautvikens gods), skulle disponeres av hans svigerinne Maren Schjelderup, enke etter sogneprest Oluf Tønder i Trondheim, inntil hennes yngste sønn Reinholt Tønder, (f. 1681) ble myndig. Moltuens gods i Trøndelag, som Tønder eide, skulle gå til Reinholts eldre bror Arnoldus Tønder (f. 1670). Peder hadde oppført ~~kommisariegården~~ i Kongens gate som var en stor gård og han hadde her hentet en gartner fra utlandet for og holde park og have i hevd. Resten, bl.a. endel jordegods i Meldalen, ble delt mellom de mange brorbarn, idet Tønder bemerket at døtre og sønner skulle arve likt da "de alle er meg like kjære". Tønder var altså ved sin død en meget formuende mann.		Oluf Tønder sin bror Peder Christophersen Tønder var viselagmann i 1675. Av det testamentet som hans bror satte opp 19. januar 1694, noen måneder før sin død, fremgår det at han ved kongebrev av 9. januar 1684 hadde fått "jus testamenti" til å disponere fritt over sine eiendommer, [[Dønnesgodset]]. Selv hadde han ingen livsarvinger og var ved sin død også enkemann. Stamhuset, dvs. det sentrale av godset der nord, i alt vesentlig innenfor Helgelands fogderi (alltså ikke Hernes og Gautvikens gods), skulle disponeres av hans svigerinne Maren Schjelderup, enke etter sogneprest Oluf Tønder i Trondheim, inntil hennes yngste sønn Reinholt Tønder, (f. 1681) ble myndig. Moltuens gods i Trøndelag, som Tønder eide, skulle gå til Reinholts eldre bror Arnoldus Tønder (f. 1670). Peder hadde oppført [[Kommisariegården]] i Kongens gate som var en stor gård og han hadde her hentet en gartner fra utlandet for og holde park og have i hevd. Resten, bl.a. endel jordegods i Meldalen, ble delt mellom de mange brorbarn, idet Tønder bemerket at døtre og sønner skulle arve likt da "de alle er meg like kjære". Tønder var altså ved sin død en meget formuende mann.

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

Anne-Sophie Ofrim på 23. jul. 2022 kl. 10:31

2022-07-23T10:31:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 10:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Oluf Christophersen Tønder (~~1633–1687~~)\|Oluf Christophersen Tønder]]''' (født 1633 på [[Bremsnes]] ved [[Kristiansund]], død 14. januar 1684 i [[Trondheim]]) var stiftsprost, kannik og sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver.		'''[[Oluf Christophersen Tønder (1633–1684)\|Oluf Christophersen Tønder]]''' (født 1633 på [[Bremsnes]] ved [[Kristiansund]], død 14. januar 1684 i [[Trondheim]]) var stiftsprost, kannik og sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver.

	Om Tønders utdannelse foreligger ikke sikre kilder. En Olaus Christophori ble student fra Viborg i 1651, en annen fra Helsingborg i 1652, og han er sikkert identisk med en av disse. Han ble den 9.8.1657 ordinert av biskop Erik Bredal til feltprest ved Den norske Hær, som da var under mobilisering til den nettopp erklærte krig mot Sverige. Tønder ble foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12 august ser det ut til at han var eneste prest for troppestyrkene nordenfjells. Han fungerte imidlertid bare til 30.11.1657, da han mottok kall som residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.		Om Tønders utdannelse foreligger ikke sikre kilder. En Olaus Christophori ble student fra Viborg i 1651, en annen fra Helsingborg i 1652, og han er sikkert identisk med en av disse. Han ble den 9.8.1657 ordinert av biskop Erik Bredal til feltprest ved Den norske Hær, som da var under mobilisering til den nettopp erklærte krig mot Sverige. Tønder ble foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12 august ser det ut til at han var eneste prest for troppestyrkene nordenfjells. Han fungerte imidlertid bare til 30.11.1657, da han mottok kall som residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.

Anne-Sophie Ofrim: Anne-Sophie Ofrim flyttet siden Oluf Christophersen Tønder (1633–1687) til Oluf Christophersen Tønder (1633–1684): feilskr.

2022-07-23T10:31:14Z

Anne-Sophie Ofrim flyttet siden Oluf Christophersen Tønder (1633–1687) til Oluf Christophersen Tønder (1633–1684): feilskr.

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 10:31
(Ingen forskjell)

Kallrustad: muligens en av flere kilder, legger Dahls bok under "videre lesing"

2019-11-11T13:34:00Z

muligens en av flere kilder, legger Dahls bok under "videre lesing"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2019 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Trenger kildereferanser}}~~
	'''[[Oluf Christophersen Tønder (1633–1687)\|Oluf Christophersen Tønder]]''' (født 1633 på [[Bremsnes]] ved [[Kristiansund]], død 14. januar 1684 i [[Trondheim]]) var stiftsprost, kannik og sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver.		'''[[Oluf Christophersen Tønder (1633–1687)\|Oluf Christophersen Tønder]]''' (født 1633 på [[Bremsnes]] ved [[Kristiansund]], død 14. januar 1684 i [[Trondheim]]) var stiftsprost, kannik og sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver.

Linje 22:		Linje 21:
	Oluf Tønder sin bror Peder Christophersen Tønder var viselagmann i 1675. Av det testamentet som hans bror satte opp 19. januar 1694, noen måneder før sin død, fremgår det at han ved kongebrev av 9. januar 1684 hadde fått "jus testamenti" til å disponere fritt over sine eiendommer, Dønnesgodset. Selv hadde han ingen livsarvinger og var ved sin død også enkemann. Stamhuset, dvs. det sentrale av godset der nord, i alt vesentlig innenfor Helgelands fogderi (alltså ikke Hernes og Gautvikens gods), skulle disponeres av hans svigerinne Maren Schjelderup, enke etter sogneprest Oluf Tønder i Trondheim, inntil hennes yngste sønn Reinholt Tønder, (f. 1681) ble myndig. Moltuens gods i Trøndelag, som Tønder eide, skulle gå til Reinholts eldre bror Arnoldus Tønder (f. 1670). Peder hadde oppført kommisariegården i Kongens gate som var en stor gård og han hadde her hentet en gartner fra utlandet for og holde park og have i hevd. Resten, bl.a. endel jordegods i Meldalen, ble delt mellom de mange brorbarn, idet Tønder bemerket at døtre og sønner skulle arve likt da "de alle er meg like kjære". Tønder var altså ved sin død en meget formuende mann.		Oluf Tønder sin bror Peder Christophersen Tønder var viselagmann i 1675. Av det testamentet som hans bror satte opp 19. januar 1694, noen måneder før sin død, fremgår det at han ved kongebrev av 9. januar 1684 hadde fått "jus testamenti" til å disponere fritt over sine eiendommer, Dønnesgodset. Selv hadde han ingen livsarvinger og var ved sin død også enkemann. Stamhuset, dvs. det sentrale av godset der nord, i alt vesentlig innenfor Helgelands fogderi (alltså ikke Hernes og Gautvikens gods), skulle disponeres av hans svigerinne Maren Schjelderup, enke etter sogneprest Oluf Tønder i Trondheim, inntil hennes yngste sønn Reinholt Tønder, (f. 1681) ble myndig. Moltuens gods i Trøndelag, som Tønder eide, skulle gå til Reinholts eldre bror Arnoldus Tønder (f. 1670). Peder hadde oppført kommisariegården i Kongens gate som var en stor gård og han hadde her hentet en gartner fra utlandet for og holde park og have i hevd. Resten, bl.a. endel jordegods i Meldalen, ble delt mellom de mange brorbarn, idet Tønder bemerket at døtre og sønner skulle arve likt da "de alle er meg like kjære". Tønder var altså ved sin død en meget formuende mann.

			== Videre lesing ==

			*S. T. Dahl: ''Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536 - 1700''. {{Bokhylla\|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070608002}}, s. 36.

	{{DEFAULTSORT:Tønder, Oluf Christophersen}}		{{DEFAULTSORT:Tønder, Oluf Christophersen}}

Janes på 19. aug. 2019 kl. 10:20

2019-08-19T10:20:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 10:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kildereferanser}}		{{Trenger kildereferanser}}
	'''[[Oluf Christophersen Tønder (1633–1687)\|Oluf Christophersen Tønder]]''' (født 1633 på [[Bremsnes]] ved [[Kristiansund]], død 14. januar 1684 i [[Trondheim]]) var stiftsprost, kannik og sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim.		'''[[Oluf Christophersen Tønder (1633–1687)\|Oluf Christophersen Tønder]]''' (født 1633 på [[Bremsnes]] ved [[Kristiansund]], død 14. januar 1684 i [[Trondheim]]) var stiftsprost, kannik og sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim. Han var sønn av Christopher Nielsen Tønder og Karen Olufsdatter Schriver.

	Om Tønders utdannelse foreligger ikke sikre kilder. En Olaus Christophori ble student fra Viborg i 1651, en annen fra Helsingborg i 1652, og han er sikkert identisk med en av disse. Han ble den 9.8.1657 ordinert av biskop Erik Bredal til feltprest ved Den norske Hær, som da var under mobilisering til den nettopp erklærte krig mot Sverige. Tønder ble foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12 august ser det ut til at han var eneste prest for troppestyrkene nordenfjells. Han fungerte imidlertid bare til 30.11.1657, da han mottok kall som residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.		Om Tønders utdannelse foreligger ikke sikre kilder. En Olaus Christophori ble student fra Viborg i 1651, en annen fra Helsingborg i 1652, og han er sikkert identisk med en av disse. Han ble den 9.8.1657 ordinert av biskop Erik Bredal til feltprest ved Den norske Hær, som da var under mobilisering til den nettopp erklærte krig mot Sverige. Tønder ble foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12 august ser det ut til at han var eneste prest for troppestyrkene nordenfjells. Han fungerte imidlertid bare til 30.11.1657, da han mottok kall som residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.

Cnyborg på 1. feb. 2019 kl. 14:20

2019-02-01T14:20:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2019 kl. 14:20
Linje 22:		Linje 22:
	Oluf Tønder sin bror Peder Christophersen Tønder var viselagmann i 1675. Av det testamentet som hans bror satte opp 19. januar 1694, noen måneder før sin død, fremgår det at han ved kongebrev av 9. januar 1684 hadde fått "jus testamenti" til å disponere fritt over sine eiendommer, Dønnesgodset. Selv hadde han ingen livsarvinger og var ved sin død også enkemann. Stamhuset, dvs. det sentrale av godset der nord, i alt vesentlig innenfor Helgelands fogderi (alltså ikke Hernes og Gautvikens gods), skulle disponeres av hans svigerinne Maren Schjelderup, enke etter sogneprest Oluf Tønder i Trondheim, inntil hennes yngste sønn Reinholt Tønder, (f. 1681) ble myndig. Moltuens gods i Trøndelag, som Tønder eide, skulle gå til Reinholts eldre bror Arnoldus Tønder (f. 1670). Peder hadde oppført kommisariegården i Kongens gate som var en stor gård og han hadde her hentet en gartner fra utlandet for og holde park og have i hevd. Resten, bl.a. endel jordegods i Meldalen, ble delt mellom de mange brorbarn, idet Tønder bemerket at døtre og sønner skulle arve likt da "de alle er meg like kjære". Tønder var altså ved sin død en meget formuende mann.		Oluf Tønder sin bror Peder Christophersen Tønder var viselagmann i 1675. Av det testamentet som hans bror satte opp 19. januar 1694, noen måneder før sin død, fremgår det at han ved kongebrev av 9. januar 1684 hadde fått "jus testamenti" til å disponere fritt over sine eiendommer, Dønnesgodset. Selv hadde han ingen livsarvinger og var ved sin død også enkemann. Stamhuset, dvs. det sentrale av godset der nord, i alt vesentlig innenfor Helgelands fogderi (alltså ikke Hernes og Gautvikens gods), skulle disponeres av hans svigerinne Maren Schjelderup, enke etter sogneprest Oluf Tønder i Trondheim, inntil hennes yngste sønn Reinholt Tønder, (f. 1681) ble myndig. Moltuens gods i Trøndelag, som Tønder eide, skulle gå til Reinholts eldre bror Arnoldus Tønder (f. 1670). Peder hadde oppført kommisariegården i Kongens gate som var en stor gård og han hadde her hentet en gartner fra utlandet for og holde park og have i hevd. Resten, bl.a. endel jordegods i Meldalen, ble delt mellom de mange brorbarn, idet Tønder bemerket at døtre og sønner skulle arve likt da "de alle er meg like kjære". Tønder var altså ved sin død en meget formuende mann.


			{{DEFAULTSORT:Tønder, Oluf Christophersen}}
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Averøy kommune]]		[[Kategori:Averøy kommune]]

Kallrustad på 28. des. 2018 kl. 10:17

2018-12-28T10:17:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2018 kl. 10:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{Trenger kildereferanser}}		{{Trenger kildereferanser}}
	'''[[Oluf Christophersen Tønder (1633–1687)\|Oluf Christophersen Tønder]]''' (født 1633 på [[Bremsnes]] i [[Kristiansund]], død 14. januar 1684 i [[Trondheim]]) var stiftsprost, kannik og sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim.		'''[[Oluf Christophersen Tønder (1633–1687)\|Oluf Christophersen Tønder]]''' (født 1633 på [[Bremsnes]] ved [[Kristiansund]], død 14. januar 1684 i [[Trondheim]]) var stiftsprost, kannik og sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim.

	Om Tønders utdannelse foreligger ikke sikre kilder. En Olaus Christophori ble student fra Viborg i 1651, en annen fra Helsingborg i 1652, og han er sikkert identisk med en av disse. Han ble den 9.8.1657 ordinert av biskop Erik Bredal til feltprest ved Den norske Hær, som da var under mobilisering til den nettopp erklærte krig mot Sverige. Tønder ble foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12 august ser det ut til at han var eneste prest for troppestyrkene nordenfjells. Han fungerte imidlertid bare til 30.11.1657, da han mottok kall som residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.		Om Tønders utdannelse foreligger ikke sikre kilder. En Olaus Christophori ble student fra Viborg i 1651, en annen fra Helsingborg i 1652, og han er sikkert identisk med en av disse. Han ble den 9.8.1657 ordinert av biskop Erik Bredal til feltprest ved Den norske Hær, som da var under mobilisering til den nettopp erklærte krig mot Sverige. Tønder ble foran ordinasjonen eksaminert av biskopen og funnet kvalifisert. Av bestallingsbrev utstedt av Jørgen Bjelke 12 august ser det ut til at han var eneste prest for troppestyrkene nordenfjells. Han fungerte imidlertid bare til 30.11.1657, da han mottok kall som residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim.
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:~~Kristiansund~~ kommune]]		[[Kategori:Averøy kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1633]]		[[Kategori:Fødsler i 1633]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1684]]		[[Kategori:Dødsfall i 1684]]
	{{bm}}		{{bm}}