Oluf Rygh - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. feb. 2022 kl. 09:16

2022-02-09T09:16:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Oluf Rygh.jpg\|Oluf Rygh - en bauta i norsk gårdsnavnshistorie.\|[[Ludvig Forbech]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Oluf Rygh.jpg\|Oluf Rygh - en bauta i norsk gårdsnavnshistorie.\|[[Ludvig Forbech]]}}
	'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] ~~i [[~~1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi\|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>		'''Oluf Rygh''' (født 5. september 1833 i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] 19. august 1899) var [[arkeolog]], [[toponymi\|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>

	Rygh var professor i [[historie]] ved [[Universitetet i Oslo]] mellom [[1866]] og [[1875]]. Han var bestyrer av [[Oldsaksamlingen]] fra [[1862]] og professor i nordisk arkeologi fra [[1875]] – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han deltok i utgravningen av [[Tuneskipet]] i [[1867]]. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra [[1885]] er kjent for sine detaljerte [[tresnitt]] og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.		Rygh var professor i [[historie]] ved [[Universitetet i Oslo]] mellom [[1866]] og [[1875]]. Han var bestyrer av [[Oldsaksamlingen]] fra [[1862]] og professor i nordisk arkeologi fra [[1875]] – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han deltok i utgravningen av [[Tuneskipet]] i [[1867]]. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra [[1885]] er kjent for sine detaljerte [[tresnitt]] og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur. Hans største og mest kjente verk er ''[[Norske Gaardnavne]]'', som også fortsatt er et standardverk for forskere. </onlyinclude>

	~~Oluf Rygh~~ var ~~bror~~ av ~~finansminister~~, ~~Kristiania-ordfører~~ og ~~banksjef~~ [[~~Evald~~ Rygh]] (~~1842-1913~~)~~, som han fra 1884 delte hus med i en nyoppført byvilla i~~ [[~~Eilert Sundts gate~~ (~~Oslo~~)\|~~Eilert Sundts gate~~]] ~~33 i Kristiania~~.		== Slekt og familie ==
			Han var sønn av bonde, lensmann og stortingsrepresentant [[Peder Strand Rygh (1800–1868)\|Peder Strand Rygh]] (1800–1868) og [[Ingeborg Marie Bentsen (1809–1878)\|Ingeborg Marie Bentsen]] (1809–1878), og var det eldste av deres seks barn.

	Oluf Rygh ~~er gravlagt på~~ [[~~Gamle Aker kirkegård~~]] ~~i Oslo~~.~~</onlyinclude>~~		Oluf Rygh var bror av blant annet finansminister, Kristiania-ordfører og banksjef [[Evald Rygh]] (1842-1913) og [[Karl Rygh (1839–1915)\|Karl Rygh]] (1839–1915).

	== ''[[~~Norske Gaardnavne~~]]~~'' ==~~		Han ble ikke gift.
	{{thumb høyre\| Oluf Rygh gravminne.jpg\| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
			== Liv og virke ==
			Oluf Rygh vokste opp på gård ved [[Stiklestad]] i Verdal. Faren var politisk aktiv og en ledende mann i bygda. Hans meninger lå tett opp mot [[Ole Gabriel Ueland\|Ole Gabriel Uelands]] bondepolitikk. Sønnene gikk derimot over i en konservativ retning, og særlig Evald og Karl Rygh engasjerte seg sterkt i politikk senere i livet.

			Etter [[examen artium]] fra [[Trondheim katedralskole]] i 1850 begynte Oluf Rygh å studere filologi ved [[Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania. Han tok embetseksamen med innstilling - altså toppkarakter - i 1856. En tid var han lærer ved [[Nissens skole]], og mens han fortsatt arbeida der ble han stipendiat i historie. Flere professorer hadde forsøkt å få fatt i ham, men det ble historieprofessoren [[Rudolf Keyser]] som trakk det lengste strået. Fra 1859 til 1861 var Rygh dosent i historie. Han ble assistent ved [[Oldsaksamlingen]] i 1860, og tok over som bestyrer etter Keyser i 1862. Året etter ble han universitetslektor, og i 1866 overtok han [[P.A. Munch\|P.A. Munchs]] professorat. Den stillinga hadde han til 1875, da den etter Ryghs eget ønske ble omgjort til et professorat i arkeologi. Han fullført i 1871 Munchs oversettelse av [[Snorre Sturlason\|Snorre]].

			Som lektor bodde han en tid i løkkehuset [[Groggen (Oslo)\|Groggen]] på [[Hegdehaugen (strøk)\|Hegdehaugen]], der han var leieboer hos [[Petronelle Nielsen (1797–1886)\|Petronelle Nielsen]]. I 1875 finner vi ham i [[Tordenskiolds gate (Oslo)\|Tordenskiolds gate]] 3, og fra 1884 bodde han sammen med broren Evald Rygh i en nyoppført byvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 33.

			Rygh ble en sentral person i oppbygginga av institusjoner for fagene historie og arkeologi. Han var medstifter av og styremedlem i [[Den norske historiske forening]] fra 1869, og formann der fra 1879 til 1899.

			Som arkeolog var hans viktigste bidrag å utvikle systemer for registrering av materiale, gjennom arbeidet med tilvekstkatalogene i Oldsaksamlingen. Han var også ute i felt, og er særlig kjent for å ha leda utgravninga av [[Tuneskipet]] i 1867. Han innførte begrepet [[bygdeborg]] i en avhandling fra 1882, og han var også tidlig ute med å ta i bruk naturvitenskapelige metoder i arkeologien.{{thumb høyre\| Oluf Rygh gravminne.jpg\| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn.		I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn.

	Rygh ga ut det innsamlede materialet som 18-binds verket ''[[Norske Gaardnavne]]''. Stortinget bevilget penger til utgivelse i 1896. Utgivelsen strakte seg fra [[1897]] til [[1924]], og ble ikke ferdigstilt før etter Ryghs død. Ved Ryghs død hadde kun 3 1/2 bind blitt utgitt. Verket brukes fortsatt av etymologer, historikere og arkeologer som referansemateriale.		Rygh ga ut det innsamlede materialet som 18-binds verket ''[[Norske Gaardnavne]]''. Stortinget bevilget penger til utgivelse i 1896. Utgivelsen strakte seg fra [[1897]] til [[1924]], og ble ikke ferdigstilt før etter Ryghs død. Ved Ryghs død hadde kun 3 1/2 bind blitt utgitt. Det ble fullført av Karl Rygh, [[Magnus Olsen]], [[Albert Kjær]] og [[Just Knud Qvigstad]]. Verket brukes fortsatt av etymologer, historikere og arkeologer som referansemateriale.

			I august 1899 var Rygh på feltarbeid i [[Ulefoss]] i [[Holla kommune]], nå i [[Nome kommune]], da han brått døde. Dødsårsaken er oppgitt å være [[kolerine]],<ref>Notis i ''Folketidende''. 1899-08-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_folketidendetrondheimattennittien_null_null_18990824_22_196_2}}..</ref> en sykdom som er nært beslekta med [[kolera]]. Han er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.

	== Publikasjoner ==		== Publikasjoner ==
Linje 22:		Linje 35:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references />		<references />

			== Litteratur og kilder ==

			* {{hbr1-1\|pf01052055045451\|Oluf Rygh}}.
			* {{WP-lenke\|Oluf Rygh\|nb}}
			* Professor Daaes minnetale over Oluf Rugh i ''Morgenbladet''. 1899-09-02. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18990902_81_604_3}}.
			* Svendsen, Åsmung: [https://nbl.snl.no/Oluf_Rygh Oluf Rygh] i ''Norsk biografisk leksikon''.

	== Eksterne lenker==		== Eksterne lenker==
	* [http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Søk i O. Rygh: Norske Gaardnavne]		* [http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Søk i O. Rygh: Norske Gaardnavne]
	* {{hbr1-1\|pf01052055045451\|Oluf Rygh}}.

	~~{{wikipedia\|no}}~~

	{{DEFAULTSORT:Rygh, Oluf}}		{{DEFAULTSORT:Rygh, Oluf}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T11:39:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 11:39
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:F1]]		[[Kategori:F1]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-02-03T08:03:26Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2016 kl. 08:03
Linje 24:		Linje 24:
	<references />		<references />

	== Eksterne ~~nettsteder~~ ==		== Eksterne lenker==
	* [http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Søk i O. Rygh: Norske Gaardnavne]		* [http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Søk i O. Rygh: Norske Gaardnavne]
			* {{hbr1-1\|pf01052055045451\|Oluf Rygh}}.

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

Aslak Kittelsen: utdrag + f1

2013-11-22T10:19:00Z

utdrag + f1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2013 kl. 10:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Oluf Rygh.jpg\|Oluf Rygh - en bauta i norsk gårdsnavnshistorie.\|[[Ludvig Forbech]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Oluf Rygh.jpg\|Oluf Rygh - en bauta i norsk gårdsnavnshistorie.\|[[Ludvig Forbech]]}}
	'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi\|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>		'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi\|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>

Linje 6:		Linje 6:
	Oluf Rygh var bror av finansminister, Kristiania-ordfører og banksjef [[Evald Rygh]] (1842-1913), som han fra 1884 delte hus med i en nyoppført byvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 33 i Kristiania.		Oluf Rygh var bror av finansminister, Kristiania-ordfører og banksjef [[Evald Rygh]] (1842-1913), som han fra 1884 delte hus med i en nyoppført byvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 33 i Kristiania.

	Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.		Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.</onlyinclude>

			== ''[[Norske Gaardnavne]]'' ==

	== [[Norske Gaardnavne]] ==
	{{thumb høyre\| Oluf Rygh gravminne.jpg\| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Oluf Rygh gravminne.jpg\| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn.		I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn.
Linje 40:		Linje 38:
	[[Kategori:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:~~F-merkingsforslag~~]]		[[Kategori:F1]]

Gunnar E. Kristiansen: F-merkingsforslag

2013-10-30T21:45:58Z

F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 21:45
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

Stigrp på 30. okt. 2013 kl. 17:59

2013-10-30T17:59:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 17:59
Linje 7:		Linje 7:

	Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.		Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.



	== [[Norske Gaardnavne]] ==		== [[Norske Gaardnavne]] ==

Stigrp: flytter bilde pga luft i artikkelen

2013-10-30T17:58:01Z

flytter bilde pga luft i artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 17:58
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre\|Oluf Rygh.jpg\|Oluf Rygh - en bauta i norsk gårdsnavnshistorie.\|[[Ludvig Forbech]]}}		{{thumb høyre\|Oluf Rygh.jpg\|Oluf Rygh - en bauta i norsk gårdsnavnshistorie.\|[[Ludvig Forbech]]}}
	~~{{thumb høyre\| Oluf Rygh gravminne.jpg\| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}~~
	'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi\|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>		'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi\|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>

Linje 11:		Linje 9:

	== [[Norske Gaardnavne]] ==		== [[Norske Gaardnavne]] ==
			{{thumb høyre\| Oluf Rygh gravminne.jpg\| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn.		I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. Under [[Dansketiden]] hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2013-10-30T17:53:41Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 17:53
Linje 1:		Linje 1:

			{{thumb høyre\|Oluf Rygh.jpg\|Oluf Rygh - en bauta i norsk gårdsnavnshistorie.\|[[Ludvig Forbech]]}}
	{{thumb høyre\| Oluf Rygh gravminne.jpg\| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Oluf Rygh gravminne.jpg\| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi\|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>		'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi\|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>

Cnyborg på 25. apr. 2013 kl. 07:29

2013-04-25T07:29:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2013 kl. 07:29
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Arkeologer]]		[[Kategori:Arkeologer]]
	[[Kategori:Språkforskere]]		[[Kategori:Språkforskere]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Verdal kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Verdal kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1833]]		[[Kategori:Fødsler i 1833]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1899]]		[[Kategori:Dødsfall i 1899]]
	[[Kategori:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]

Stigrp på 17. mar. 2013 kl. 23:58

2013-03-17T23:58:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2013 kl. 23:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Oluf Rygh gravminne.jpg\| Oluf ~~Ryghs snødekte gravminne~~ på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Oluf Rygh gravminne.jpg\| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi\|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>		'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi\|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 17:53
Linje 1:		Linje 1:

			{{thumb høyre\|Oluf Rygh.jpg\|Oluf Rygh - en bauta i norsk gårdsnavnshistorie.\|[[Ludvig Forbech]]}}
	{{thumb høyre\| Oluf Rygh gravminne.jpg\| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Oluf Rygh gravminne.jpg\| Oluf Rygh er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi\|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>		'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi\|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>