Oppgangssag - Sideversjonshistorikk

Arnfinn Kjelland: /* Historie */ oppdatering

2020-01-17T14:03:33Z

Historie: oppdatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 14:03
Linje 9:		Linje 9:
	På midten av 1800-tallet kom [[dampsag]]ene. Det betydde at sagbrukene ikke lenger trengte være lokalisert nær en foss.		På midten av 1800-tallet kom [[dampsag]]ene. Det betydde at sagbrukene ikke lenger trengte være lokalisert nær en foss.

	I dag finnes minst ~~fem~~ operative oppgangssager i Norge. Den best kjente er [[Aursfjordsaga]] i [[Målselv]]. På [[Hjerleid]] i [[Dovre]] kommune ble Ruisaga fra 1700-tallet restaurert av elever og lærere fra Hjerleid skole- og håndverkssenter. Den tredje ligger i Vest-Telemark. Det er også bevart flere oppgangssager på [[museum]], ingen av disse er operative. I [[Gjersjøelva]] på grensa mellom [[Oslo]] og [[Oppegård]] ligger oppgangssaga som ble innviet i [[2002]]. Her vises demonstrasjon av saga for besøkende hver vår og høst. Bygging av saga var et samarbeidsprosjekt mellom Oppegård kommune, grunneiere og sammenslutningen [[Gjersjøelvprosjektet]].		I dag finnes minst seks operative oppgangssager i Norge. Den best kjente er [[Aursfjordsaga]] i [[Målselv]]. På [[Hjerleid]] i [[Dovre]] kommune ble Ruisaga fra 1700-tallet restaurert av elever og lærere fra Hjerleid skole- og håndverkssenter. Den tredje ligger i Vest-Telemark. Det er også bevart flere oppgangssager på [[museum]], ingen av disse er operative. I [[Gjersjøelva]] på grensa mellom [[Oslo]] og [[Oppegård]] ligger oppgangssaga som ble innviet i [[2002]]. Her vises demonstrasjon av saga for besøkende hver vår og høst. Bygging av saga var et samarbeidsprosjekt mellom Oppegård kommune, grunneiere og sammenslutningen [[Gjersjøelvprosjektet]]. På grensa mellom Lesja og Rauma ligger [[Sagelva Vasskraftsenter]] der en kopi av ei oppgangssag blir kjørt på alle åpningsdager gjennom sommeren.

	Ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] kom [[Strømmensaga]] i drift høsten [[2009]]. Saga demonstreres årlig for 900 elever under ordningen med [[Den kulturelle skolesekken]] i et samarbeid mellom Skedsmo kommune, [[Akershusmuseet]] og [[Sagelvas Venner]]. Ellers arrangeres flere åpne sagdager i sesongen, og grupper kan bestille demonstrasjonssaging via Sagelvas Venner på http://www.sagelvasvenner.org.		Ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] kom [[Strømmensaga]] i drift høsten [[2009]]. Saga demonstreres årlig for 900 elever under ordningen med [[Den kulturelle skolesekken]] i et samarbeid mellom Skedsmo kommune, [[Akershusmuseet]] og [[Sagelvas Venner]]. Ellers arrangeres flere åpne sagdager i sesongen, og grupper kan bestille demonstrasjonssaging via Sagelvas Venner på http://www.sagelvasvenner.org.

Hakadame: Lenke rettet

2014-07-06T20:55:09Z

Lenke rettet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2014 kl. 20:55
Linje 18:		Linje 18:
	*[http://www.ringeriksporten.no/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_1.html Skjematisk tegning av oppgangssag]		*[http://www.ringeriksporten.no/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_1.html Skjematisk tegning av oppgangssag]
	*[http://www.ringeriksporten.no/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_2_prepare.html Video som viser hvordan en oppgangssag fungerer]		*[http://www.ringeriksporten.no/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_2_prepare.html Video som viser hvordan en oppgangssag fungerer]
	*[http://www.~~oppegard.kommune~~.no/~~Oppegaard~~/~~eSite~~.~~nsf/pub/RBFR5UTEY8?Open~~ Oppgangssaga i Gjersjøelva]		*[http://www.follolandbruk.no/skogbruk/gjersjoelvaoppgangssag.html Oppgangssaga i Gjersjøelva]
	*[http://www.youtube.com/watch?v=WNW71EB9isE Oppgangssaga i Bjørkedalen på youtube]		*[http://www.youtube.com/watch?v=WNW71EB9isE Oppgangssaga i Bjørkedalen på youtube]
	* {{WP-lenke\|Oppgangssag\|nb}}		* {{WP-lenke\|Oppgangssag\|nb}}

Cnyborg på 8. mai 2014 kl. 08:16

2014-05-08T08:16:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2014 kl. 08:16
Linje 20:		Linje 20:
	*[http://www.oppegard.kommune.no/Oppegaard/eSite.nsf/pub/RBFR5UTEY8?Open Oppgangssaga i Gjersjøelva]		*[http://www.oppegard.kommune.no/Oppegaard/eSite.nsf/pub/RBFR5UTEY8?Open Oppgangssaga i Gjersjøelva]
	*[http://www.youtube.com/watch?v=WNW71EB9isE Oppgangssaga i Bjørkedalen på youtube]		*[http://www.youtube.com/watch?v=WNW71EB9isE Oppgangssaga i Bjørkedalen på youtube]
			* {{WP-lenke\|Oppgangssag\|nb}}
	[[Kategori:Teknologi]]		[[Kategori:Teknologi]]
	[[Kategori:Sagbruk\| Oppgangssag]]		[[Kategori:Sagbruk\| Oppgangssag]]
	[[Kategori:Oppgangssag\| ]]		[[Kategori:Oppgangssag\| ]]
	~~{{wikipedia\|no}}~~

Cnyborg: bilde

2014-05-08T08:15:35Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2014 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|NF 61 Oppgangssag01.JPG\|Oppgangssag fra Åkra, Djønno i [[Kinsarvik]] i [[Hardanger]], på [[Norsk Folkemuseum]]. Reist i 1700-årene.\|Chris Nyborg\|2008}}
	En '''oppgangssag''' er en vanndrevet [[sag]] med et rett sagblad som beveger seg opp-ned. Sagbladet er koblet til et [[Vannhjul\|vanndrevet overfallshjul]] med en veivaksel. Et annet navn på oppgangssaga er ''vassag''. Slike vanndrevne sager var i bruk i [[Norge]] fra [[1500-tallet]] til ut på [[1800-tallet]] og la grunnlaget for norsk trelastindustri. Oppgangssagene ble avløst av dampmaskindrevnde sager.		En '''oppgangssag''' er en vanndrevet [[sag]] med et rett sagblad som beveger seg opp-ned. Sagbladet er koblet til et [[Vannhjul\|vanndrevet overfallshjul]] med en veivaksel. Et annet navn på oppgangssaga er ''vassag''. Slike vanndrevne sager var i bruk i [[Norge]] fra [[1500-tallet]] til ut på [[1800-tallet]] og la grunnlaget for norsk trelastindustri. Oppgangssagene ble avløst av dampmaskindrevnde sager.

Steinar Bunæs: Rettet diverse, vesentlig ang Ruisaga og Strømmensaga.

2013-12-30T19:33:11Z

Rettet diverse, vesentlig ang Ruisaga og Strømmensaga.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2013 kl. 19:33
Linje 2:		Linje 2:

	==Historie==		==Historie==
	Sagbladets kvalitet var avgjørende for hvor effektivt oppgangssagen skar. De første klumpete bladene ble snart avløst av bedre, tynnere sagblad. I historiske kilder brukes begrepet ''silkesag''. Sagbladene kunne også monteres flere sammen i en ramme, da kaller man saga for en ''rammesag''. På slutten av 1800-tallet kommer ''sirkelsag''ene slik vi kjenner dem. ~~Gamle~~ vanndrevne oppgangssager ble modernisert med ~~sirkel~~.		Sagbladets kvalitet var avgjørende for hvor effektivt oppgangssagen skar. De første klumpete bladene ble snart avløst av bedre, tynnere sagblad. I historiske kilder brukes begrepet ''silkesag''. Sagbladene kunne også monteres flere sammen i en ramme, da kaller man saga for en ''rammesag''. På slutten av 1800-tallet kommer ''sirkelsag''ene slik vi kjenner dem. Mange gamle vanndrevne oppgangssager ble modernisert med sirkelsagblad.

	I [[Norge]] ble de første oppgangssagene tatt i bruk på [[16. århundre\|1500-tallet]]. Sagtypen revolusjonerte trelasthandelen, og førte til nye muligheter for eksport. Flere småbyer langs kysten vokste frem og ble velstående som følge av denne handelen.		I [[Norge]] ble de første oppgangssagene tatt i bruk på [[16. århundre\|1500-tallet]]. Sagtypen revolusjonerte trelasthandelen, og førte til nye muligheter for eksport. Flere småbyer langs kysten vokste frem og ble velstående som følge av denne handelen.
Linje 8:		Linje 8:
	På midten av 1800-tallet kom [[dampsag]]ene. Det betydde at sagbrukene ikke lenger trengte være lokalisert nær en foss.		På midten av 1800-tallet kom [[dampsag]]ene. Det betydde at sagbrukene ikke lenger trengte være lokalisert nær en foss.

	I dag finnes minst fem operative oppgangssager i Norge. Den best kjente er [[Aursfjordsaga]] i [[Målselv]]. På [[Hjerleid]] i [[Dovre]] kommune ble ~~det omkring 1990 oppført ei helt ny oppgangssag~~. Den tredje ligger i Vest-Telemark. Det er også bevart flere oppgangssager på [[museum]]. I [[Gjersjøelva]] på grensa mellom [[Oslo]] og [[Oppegård]] ligger oppgangssaga som ble innviet i [[2002]]. Her vises demonstrasjon av saga for besøkende hver vår og høst. Bygging av saga var et samarbeidsprosjekt mellom Oppegård kommune, grunneiere og sammenslutningen [[Gjersjøelvprosjektet]].		I dag finnes minst fem operative oppgangssager i Norge. Den best kjente er [[Aursfjordsaga]] i [[Målselv]]. På [[Hjerleid]] i [[Dovre]] kommune ble Ruisaga fra 1700-tallet restaurert av elever og lærere fra Hjerleid skole- og håndverkssenter. Den tredje ligger i Vest-Telemark. Det er også bevart flere oppgangssager på [[museum]], ingen av disse er operative. I [[Gjersjøelva]] på grensa mellom [[Oslo]] og [[Oppegård]] ligger oppgangssaga som ble innviet i [[2002]]. Her vises demonstrasjon av saga for besøkende hver vår og høst. Bygging av saga var et samarbeidsprosjekt mellom Oppegård kommune, grunneiere og sammenslutningen [[Gjersjøelvprosjektet]].

	Ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] kom [[Strømmensaga]] i drift høsten [[2009]]. Saga demonstreres årlig for 900 elever under ordningen med [[Den kulturelle skolesekken]] i et samarbeid mellom Skedsmo kommune, [[Akershusmuseet]] og Sagelvas Venner. Ellers arrangeres flere åpne sagdager i sesongen, og grupper kan bestille demonstrasjonssaging via Sagelvas ~~venner~~ på http://sagelvasvenner.org.		Ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] kom [[Strømmensaga]] i drift høsten [[2009]]. Saga demonstreres årlig for 900 elever under ordningen med [[Den kulturelle skolesekken]] i et samarbeid mellom Skedsmo kommune, [[Akershusmuseet]] og [[Sagelvas Venner]]. Ellers arrangeres flere åpne sagdager i sesongen, og grupper kan bestille demonstrasjonssaging via Sagelvas Venner på http://www.sagelvasvenner.org.

	I forbindelse med [[restaurering]] av bygninger for [[kulturminnevern]]et er det noen ganger behov for bord og plank som er skåret på oppgangssag.		I forbindelse med [[restaurering]] av bygninger for [[kulturminnevern]]et er det noen ganger behov for bord og plank som er skåret på oppgangssag.

Cnyborg: lenkeretting

2013-12-23T11:41:25Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2013 kl. 11:41
Linje 10:		Linje 10:
	I dag finnes minst fem operative oppgangssager i Norge. Den best kjente er [[Aursfjordsaga]] i [[Målselv]]. På [[Hjerleid]] i [[Dovre]] kommune ble det omkring 1990 oppført ei helt ny oppgangssag. Den tredje ligger i Vest-Telemark. Det er også bevart flere oppgangssager på [[museum]]. I [[Gjersjøelva]] på grensa mellom [[Oslo]] og [[Oppegård]] ligger oppgangssaga som ble innviet i [[2002]]. Her vises demonstrasjon av saga for besøkende hver vår og høst. Bygging av saga var et samarbeidsprosjekt mellom Oppegård kommune, grunneiere og sammenslutningen [[Gjersjøelvprosjektet]].		I dag finnes minst fem operative oppgangssager i Norge. Den best kjente er [[Aursfjordsaga]] i [[Målselv]]. På [[Hjerleid]] i [[Dovre]] kommune ble det omkring 1990 oppført ei helt ny oppgangssag. Den tredje ligger i Vest-Telemark. Det er også bevart flere oppgangssager på [[museum]]. I [[Gjersjøelva]] på grensa mellom [[Oslo]] og [[Oppegård]] ligger oppgangssaga som ble innviet i [[2002]]. Her vises demonstrasjon av saga for besøkende hver vår og høst. Bygging av saga var et samarbeidsprosjekt mellom Oppegård kommune, grunneiere og sammenslutningen [[Gjersjøelvprosjektet]].

	Ved [[Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] kom [[Strømmensaga]] i drift høsten [[2009]]. Saga demonstreres årlig for 900 elever under ordningen med [[Den kulturelle skolesekken]] i et samarbeid mellom Skedsmo kommune, [[Akershusmuseet]] og Sagelvas Venner. Ellers arrangeres flere åpne sagdager i sesongen, og grupper kan bestille demonstrasjonssaging via Sagelvas venner på http://sagelvasvenner.org.		Ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] kom [[Strømmensaga]] i drift høsten [[2009]]. Saga demonstreres årlig for 900 elever under ordningen med [[Den kulturelle skolesekken]] i et samarbeid mellom Skedsmo kommune, [[Akershusmuseet]] og Sagelvas Venner. Ellers arrangeres flere åpne sagdager i sesongen, og grupper kan bestille demonstrasjonssaging via Sagelvas venner på http://sagelvasvenner.org.

	I forbindelse med [[restaurering]] av bygninger for [[kulturminnevern]]et er det noen ganger behov for bord og plank som er skåret på oppgangssag.		I forbindelse med [[restaurering]] av bygninger for [[kulturminnevern]]et er det noen ganger behov for bord og plank som er skåret på oppgangssag.

Thoni: /* Eksterne lenker */

2012-05-08T08:47:55Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2012 kl. 08:47
Linje 18:		Linje 18:
	*[http://www.ringeriksporten.no/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_2_prepare.html Video som viser hvordan en oppgangssag fungerer]		*[http://www.ringeriksporten.no/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_2_prepare.html Video som viser hvordan en oppgangssag fungerer]
	*[http://www.oppegard.kommune.no/Oppegaard/eSite.nsf/pub/RBFR5UTEY8?Open Oppgangssaga i Gjersjøelva]		*[http://www.oppegard.kommune.no/Oppegaard/eSite.nsf/pub/RBFR5UTEY8?Open Oppgangssaga i Gjersjøelva]
			*[http://www.youtube.com/watch?v=WNW71EB9isE Oppgangssaga i Bjørkedalen på youtube]
	[[Kategori:Teknologi]]		[[Kategori:Teknologi]]
	[[Kategori:Sagbruk\| Oppgangssag]]		[[Kategori:Sagbruk\| Oppgangssag]]
	[[Kategori:Oppgangssag\| ]]		[[Kategori:Oppgangssag\| ]]
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

Hanne Lillevold: Fjernet overordnet kategori

2012-05-03T14:01:34Z

Fjernet overordnet kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2012 kl. 14:01
Linje 19:		Linje 19:
	*[http://www.oppegard.kommune.no/Oppegaard/eSite.nsf/pub/RBFR5UTEY8?Open Oppgangssaga i Gjersjøelva]		*[http://www.oppegard.kommune.no/Oppegaard/eSite.nsf/pub/RBFR5UTEY8?Open Oppgangssaga i Gjersjøelva]
	[[Kategori:Teknologi]]		[[Kategori:Teknologi]]
	~~[[Kategori:Skogbruk]]~~
	[[Kategori:Sagbruk\| Oppgangssag]]		[[Kategori:Sagbruk\| Oppgangssag]]
	[[Kategori:Oppgangssag\| ]]		[[Kategori:Oppgangssag\| ]]
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

Marianne Wiig: Lenkefiks

2011-02-03T15:10:35Z

Lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2011 kl. 15:10
Linje 15:		Linje 15:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://www.ringeriksporten.~~com~~/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_1.html Skjematisk tegning av oppgangssag]		*[http://www.ringeriksporten.no/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_1.html Skjematisk tegning av oppgangssag]
	* [http://www.ringeriksporten.~~com~~/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_2_prepare.html Video som viser hvordan en oppgangssag fungerer]		*[http://www.ringeriksporten.no/Magasinet/Oppgangssaga/oppgangssaga_2_prepare.html Video som viser hvordan en oppgangssag fungerer]
	*[http://www.oppegard.kommune.no/Oppegaard/eSite.nsf/pub/RBFR5UTEY8?Open Oppgangssaga i Gjersjøelva]		*[http://www.oppegard.kommune.no/Oppegaard/eSite.nsf/pub/RBFR5UTEY8?Open Oppgangssaga i Gjersjøelva]
	[[Kategori:Teknologi]]		[[Kategori:Teknologi]]

Siri J: kat

2010-07-30T17:31:29Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2010 kl. 17:31
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Skogbruk]]		[[Kategori:Skogbruk]]
	[[Kategori:Sagbruk\| Oppgangssag]]		[[Kategori:Sagbruk\| Oppgangssag]]
			[[Kategori:Oppgangssag\| ]]
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}