Oppland fylkesbibliotek - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Oppland fylke» til «[[Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Oppland»

2020-01-02T09:05:48Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Oppland fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Oppland»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:05
Linje 231:		Linje 231:

	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	[[Kategori:Oppland ~~fylke~~]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Oppland]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1947]]		[[Kategori:Etableringer i 1947]]
	{{bm}}{{F2}}		{{bm}}{{F2}}

Kallrustad: /* Nobelprisvinnere */

2018-08-06T09:42:51Z

Nobelprisvinnere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 09:42
Linje 174:		Linje 174:
	=== Nobelprisvinnere ===		=== Nobelprisvinnere ===
	{{thumb\|Bjerkebæk vinter.jpg\|Bjerkebæk - Sigrid Undsets hjem på Lillehammer.\|[[Maihaugen]]}}		{{thumb\|Bjerkebæk vinter.jpg\|Bjerkebæk - Sigrid Undsets hjem på Lillehammer.\|[[Maihaugen]]}}
	De tre norske nobelprisvinnerne i litteratur har alle sterk tilknytning til Oppland. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] fikk prisen i 1903. Han kjøpte [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]] i 1894. I dag er det museum og et av to spennende dikterhjem i Oppland. Det andre dikterhjemmet er [[Bjerkebæk]] på Lillehammer der [[Sigrid Undset]] bodde fra 1919 til sin død i 1949. Undset fikk Nobelprisen i 1920. Knut Hamsun er født i Vågå/Lom og har fått sin statue, som den første hamsunstatue i verden, på [[Skultbakken]] i Vågå. Hamsun skrev ferdig romanen ''Victoria'' i [[Aurdal]] i Valdres og fikk Nobelprisen i 1928. I Kulturstrategi for Oppland 2016-2020 er videreutvikling av litteraturfylket Oppland med spesielt fokus på våre tre nobelprisvinnere et satsingsområde fylkesbiblioteket har ansvar for.		De tre norske nobelprisvinnerne i litteratur har alle sterk tilknytning til Oppland. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] fikk prisen i 1903. Han kjøpte [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]] i 1894. I dag er det museum og et av to spennende dikterhjem i Oppland. Det andre dikterhjemmet er [[Bjerkebæk]] på Lillehammer der [[Sigrid Undset]] bodde fra 1919 til sin død i 1949. Undset fikk Nobelprisen i 1920. [[Knut Hamsun]] ble født i Vågå/Lom og har fått sin statue, som den første hamsunstatue i verden, på [[Skultbakken]] i Vågå. Hamsun skrev ferdig romanen ''Victoria'' i [[Aurdal]] i Valdres og fikk Nobelprisen i 1928. I Kulturstrategi for Oppland 2016-2020 er videreutvikling av litteraturfylket Oppland med spesielt fokus på våre tre nobelprisvinnere et satsingsområde fylkesbiblioteket har ansvar for.

	Som en del av Oppland fylkesbiblioteks 70-årsjubileum er det skrevet en spesialforestilling med tekster fra alle de tre nobelprisvinnerne. Den har fått tittelen ''Kransen og Kronen'' og er produsert og tilrettelagt av Tema Teater v/Gro Ann Uthaug. Forestillingen var på turné til folkebibliotek i Oppland i 2018 og 2019, og er støtta av [[Fritt Ord]].		Som en del av Oppland fylkesbiblioteks 70-årsjubileum er det skrevet en spesialforestilling med tekster fra alle de tre nobelprisvinnerne. Den har fått tittelen ''Kransen og Kronen'' og er produsert og tilrettelagt av Tema Teater v/Gro Ann Uthaug. Forestillingen var på turné til folkebibliotek i Oppland i 2018 og 2019, og er støtta av [[Fritt Ord]].

Kallrustad: språk/oppdatering

2018-08-06T09:41:32Z

språk/oppdatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 09:41
Linje 176:		Linje 176:
	De tre norske nobelprisvinnerne i litteratur har alle sterk tilknytning til Oppland. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] fikk prisen i 1903. Han kjøpte [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]] i 1894. I dag er det museum og et av to spennende dikterhjem i Oppland. Det andre dikterhjemmet er [[Bjerkebæk]] på Lillehammer der [[Sigrid Undset]] bodde fra 1919 til sin død i 1949. Undset fikk Nobelprisen i 1920. Knut Hamsun er født i Vågå/Lom og har fått sin statue, som den første hamsunstatue i verden, på [[Skultbakken]] i Vågå. Hamsun skrev ferdig romanen ''Victoria'' i [[Aurdal]] i Valdres og fikk Nobelprisen i 1928. I Kulturstrategi for Oppland 2016-2020 er videreutvikling av litteraturfylket Oppland med spesielt fokus på våre tre nobelprisvinnere et satsingsområde fylkesbiblioteket har ansvar for.		De tre norske nobelprisvinnerne i litteratur har alle sterk tilknytning til Oppland. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] fikk prisen i 1903. Han kjøpte [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]] i 1894. I dag er det museum og et av to spennende dikterhjem i Oppland. Det andre dikterhjemmet er [[Bjerkebæk]] på Lillehammer der [[Sigrid Undset]] bodde fra 1919 til sin død i 1949. Undset fikk Nobelprisen i 1920. Knut Hamsun er født i Vågå/Lom og har fått sin statue, som den første hamsunstatue i verden, på [[Skultbakken]] i Vågå. Hamsun skrev ferdig romanen ''Victoria'' i [[Aurdal]] i Valdres og fikk Nobelprisen i 1928. I Kulturstrategi for Oppland 2016-2020 er videreutvikling av litteraturfylket Oppland med spesielt fokus på våre tre nobelprisvinnere et satsingsområde fylkesbiblioteket har ansvar for.

	Som en del av Oppland fylkesbiblioteks 70-årsjubileum er det skrevet en spesialforestilling med tekster fra alle de tre nobelprisvinnerne. Den har fått tittelen ''Kransen og Kronen'' og er produsert og tilrettelagt av Tema Teater v/Gro Ann Uthaug. Forestillingen ~~skal~~ på turné til folkebibliotek i Oppland i 2018 og er ~~støttet~~ av [[Fritt Ord]].		Som en del av Oppland fylkesbiblioteks 70-årsjubileum er det skrevet en spesialforestilling med tekster fra alle de tre nobelprisvinnerne. Den har fått tittelen ''Kransen og Kronen'' og er produsert og tilrettelagt av Tema Teater v/Gro Ann Uthaug. Forestillingen var på turné til folkebibliotek i Oppland i 2018 og 2019, og er støtta av [[Fritt Ord]].

	== Utvalgte prosjekter ==		== Utvalgte prosjekter ==

Kallrustad: /* Det tilgjengelige biblioteket */ lenke til meråpent

2018-08-06T09:22:41Z

Det tilgjengelige biblioteket: lenke til meråpent

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 09:22
Linje 119:		Linje 119:
	I ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' skreiv journalist Håvard Lund at «Bokomaten er utviklet av et svensk firma og fikk stor oppmerksomhet da den ble lansert i 2005. Dette blir første gang den tas i bruk i Norge, og den første i verden som plasseres i et kjøpesenter. Bokomaten vil være tilgjengelig i kjøpesenterets åpningstid.» Det helautomatiske bokutlånet på CC Gjøvik ble imidlertid ingen stor suksess. En årsak var at det var begrensa hvor mange bøker som bokomaten hadde plass til. At det til enhver tid bare var 500 titler å velge blant, gjorde at mange ikke fant de bøkene de ønska å låne. Et annet problem var den avanserte teknikken. Oppsto det feil, måtte det tilkalles en mekaniker fra Italia. Enden på visa, som kom ganske fort, var at dette pionerprosjektet måtte avsluttes.		I ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' skreiv journalist Håvard Lund at «Bokomaten er utviklet av et svensk firma og fikk stor oppmerksomhet da den ble lansert i 2005. Dette blir første gang den tas i bruk i Norge, og den første i verden som plasseres i et kjøpesenter. Bokomaten vil være tilgjengelig i kjøpesenterets åpningstid.» Det helautomatiske bokutlånet på CC Gjøvik ble imidlertid ingen stor suksess. En årsak var at det var begrensa hvor mange bøker som bokomaten hadde plass til. At det til enhver tid bare var 500 titler å velge blant, gjorde at mange ikke fant de bøkene de ønska å låne. Et annet problem var den avanserte teknikken. Oppsto det feil, måtte det tilkalles en mekaniker fra Italia. Enden på visa, som kom ganske fort, var at dette pionerprosjektet måtte avsluttes.

	En mer varig løsning på tilgjengelighetsproblemet er det ''meråpne biblioteket''. Dette innebærer først og fremst at lånerne kan bruke biblioteket utenom de ordinære åpningstidene, ved å låse seg inn med lånekortet sitt. I 2016/2017 innførte tre folkebibliotek i Oppland dette tilbudet, nemlig Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Fylkesbiblioteket har støtta dette arbeidet med å videreformidle erfaringer fra andre deler av landet, i tillegg til at meråpent har vært et tema på biblioteksamlinger.		En mer varig løsning på tilgjengelighetsproblemet er det ''[[meråpent bibliotek\|meråpne biblioteket]]''. Dette innebærer først og fremst at lånerne kan bruke biblioteket utenom de ordinære åpningstidene, ved å låse seg inn med lånekortet sitt. I 2016/2017 innførte tre folkebibliotek i Oppland dette tilbudet, nemlig Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Fylkesbiblioteket har støtta dette arbeidet med å videreformidle erfaringer fra andre deler av landet, i tillegg til at meråpent har vært et tema på biblioteksamlinger.

	Det meråpne biblioteket har imidlertid hatt noen forløpere, blant annet i Lom. I 2002 fikk 15 lomværer nøkkel til biblioteket, og kunne låse seg inn når de ville. Tilbudet var retta mot studenter, for eksempel barnehageansatte som tok videreutdanning, og som skulle slippe å flytte eller reise til studiestedet. På biblioteket var det datamaskiner, raskt internett (bredbånd), videokonferanseutstyr, fagbøker og oppslagsverk. Biblioteket i Lom deltok i fylkesbibliotekets prosjekt ''Biblioteket som læringsarena'', som fikk økonomisk støtte fra staten og fylkeskommunen. Det var også fire andre folkebibliotek i Oppland - Sel, Sør-Aurdal, Gjøvik og Østre Toten - som var med på prosjektet.		Det meråpne biblioteket har imidlertid hatt noen forløpere, blant annet i Lom. I 2002 fikk 15 lomværer nøkkel til biblioteket, og kunne låse seg inn når de ville. Tilbudet var retta mot studenter, for eksempel barnehageansatte som tok videreutdanning, og som skulle slippe å flytte eller reise til studiestedet. På biblioteket var det datamaskiner, raskt internett (bredbånd), videokonferanseutstyr, fagbøker og oppslagsverk. Biblioteket i Lom deltok i fylkesbibliotekets prosjekt ''Biblioteket som læringsarena'', som fikk økonomisk støtte fra staten og fylkeskommunen. Det var også fire andre folkebibliotek i Oppland - Sel, Sør-Aurdal, Gjøvik og Østre Toten - som var med på prosjektet.

Turid Syversen: /* Biblioteksjefer */

2018-02-01T10:25:13Z

Biblioteksjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2018 kl. 10:25
Linje 199:		Linje 199:
	*[[Else Qvale]] 1949-73		*[[Else Qvale]] 1949-73
	*[[Anna Clementz]] 1973-89		*[[Anna Clementz]] 1973-89
			*Kollektivt styre 1989-90
	*[[Sissel Grønflaten Solem\|Sissel Solem]] 1991-94		*[[Sissel Grønflaten Solem\|Sissel Solem]] 1991-94
	*[[Gunhild Aalstad]] 1995-2013		*[[Gunhild Aalstad]] 1995-2013

Turid Syversen: /* Kilder og litteratur */

2018-02-01T10:24:27Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2018 kl. 10:24
Linje 220:		Linje 220:
	*Intervju med Turid Skundberg Syversen v/Marianne Mobæk, 2015.		*Intervju med Turid Skundberg Syversen v/Marianne Mobæk, 2015.
	*Intervju med Torunn Eikemo, 2006.		*Intervju med Torunn Eikemo, 2006.
	*[https://www.oa.no/kultur/norges-forste-bokomat/s/1-81-2016026 OA.no, 25. mars 2006: «Norges første Bokomat»]		*[https://www.oa.no/kultur/norges-forste-bokomat/s/1-81-2016026 OA.no, 25. mars 2006: «Norges første Bokomat».]
	*''Opplandsstikka'', 1970-1999.		*''Opplandsstikka'', 1970-1999.
	*''Opplendingen'', september 2003: «Fylkesbiblioteket med fremtidsrettet bredbåndstilbud».		*''Opplendingen'', september 2003: «Fylkesbiblioteket med fremtidsrettet bredbåndstilbud».

Turid Syversen: /* Kilder og litteratur */

2018-02-01T10:23:35Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2018 kl. 10:23
Linje 223:		Linje 223:
	*''Opplandsstikka'', 1970-1999.		*''Opplandsstikka'', 1970-1999.
	*''Opplendingen'', september 2003: «Fylkesbiblioteket med fremtidsrettet bredbåndstilbud».		*''Opplendingen'', september 2003: «Fylkesbiblioteket med fremtidsrettet bredbåndstilbud».
	*Opplysninger fra Gunhild Aalstad, Olav Birketveit, Tone Nyseter, Grethe Borgen og Turid Skundberg Syversen (tidligere nåværende ansatte ved fylkesbiblioteket).		*Opplysninger fra Gunhild Aalstad, Olav Birketveit, Tone Nyseter, Grethe Borgen og Turid Skundberg Syversen (tidligere og nåværende ansatte ved fylkesbiblioteket).
	*Opplysninger fra Oppland fylkesarkiv v/Kirsti O. Sletten.		*Opplysninger fra Oppland fylkesarkiv v/Kirsti O. Sletten.
	*Petersen, Rannveig: Oppgave i bibliotekhistorie ved Statens Bibliotekhøgskole, 1978.		*Petersen, Rannveig: Oppgave i bibliotekhistorie ved Statens Bibliotekhøgskole, 1978.

Turid Syversen: /* Kilder og litteratur */

2018-02-01T10:23:06Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2018 kl. 10:23
Linje 223:		Linje 223:
	*''Opplandsstikka'', 1970-1999.		*''Opplandsstikka'', 1970-1999.
	*''Opplendingen'', september 2003: «Fylkesbiblioteket med fremtidsrettet bredbåndstilbud».		*''Opplendingen'', september 2003: «Fylkesbiblioteket med fremtidsrettet bredbåndstilbud».
	*Opplysninger fra Gunhild Aalstad, Olav Birketveit, Tone Nyseter og Turid Skundberg Syversen (nåværende ansatte ved fylkesbiblioteket).		*Opplysninger fra Gunhild Aalstad, Olav Birketveit, Tone Nyseter, Grethe Borgen og Turid Skundberg Syversen (tidligere nåværende ansatte ved fylkesbiblioteket).
	*Opplysninger fra Oppland fylkesarkiv v/Kirsti O. Sletten.		*Opplysninger fra Oppland fylkesarkiv v/Kirsti O. Sletten.
	*Petersen, Rannveig: Oppgave i bibliotekhistorie ved Statens Bibliotekhøgskole, 1978.		*Petersen, Rannveig: Oppgave i bibliotekhistorie ved Statens Bibliotekhøgskole, 1978.

Turid Syversen: /* Fylkesbiblioteket som egen organisasjon */

2018-02-01T10:22:10Z

Fylkesbiblioteket som egen organisasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2018 kl. 10:22
Linje 95:		Linje 95:
	{{thumb\|Oppland fylkesbibliotek Aalstad.jpg\|Biblioteksjef Gunhild Aalstad.\|Oppland fylkesbibliotek}}		{{thumb\|Oppland fylkesbibliotek Aalstad.jpg\|Biblioteksjef Gunhild Aalstad.\|Oppland fylkesbibliotek}}
	{{thumb\|Oppland fylkesbibliotek OL.jpg\|Ski og sparkstøtting: fra bibliotekets utstilling under [[Lillehammer-OL]] i 1994.\|Oppland fylkesbibliotek}}		{{thumb\|Oppland fylkesbibliotek OL.jpg\|Ski og sparkstøtting: fra bibliotekets utstilling under [[Lillehammer-OL]] i 1994.\|Oppland fylkesbibliotek}}
	Bokbussen ble innført da [[Sissel G. Solem]] var biblioteksjef. Hun begynte i stillinga i 1990, etter at biblioteket i ca. 1 år hadde vært uten sjef. ~~NY TEKST~~		Bokbussen ble innført da [[Sissel G. Solem]] var biblioteksjef. Hun begynte i stillinga i 1990, etter at biblioteket i ca. 1 år hadde vært uten sjef. De ansatte tro til, og i denne overgangsperioden leda de kollektivt etter godkjennelse fra Fylkeskulturstyret. De hadde morgenmøter hver dag og fordelte oppgavene seg imellom. Gruppa fungerte fint sammen, og selvtilliten økte.

	I 1995 ble Gunhild Aalstad ansatt som ny sjef, da Solem hadde tatt over som leder ved [[Bærum bibliotek]]. Hun leda først både Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek, i tilsvarende kombinasjonsstilling som biblioteksjefene før henne, men i 1999 ble Aalstad den første reine fylkesbiblioteksjefen. Samtidig overtok Ingrid Lindseth som sjef for Gjøvik bibliotek.		I 1995 ble Gunhild Aalstad ansatt som ny sjef, da Solem hadde tatt over som leder ved [[Bærum bibliotek]]. Hun leda først både Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek, i tilsvarende kombinasjonsstilling som biblioteksjefene før henne, men i 1999 ble Aalstad den første reine fylkesbiblioteksjefen. Samtidig overtok Ingrid Lindseth som sjef for Gjøvik bibliotek.

	Hva var bakgrunnen for at de to organisasjonene nå ble helt skilt, etter å ha hatt felles leder i 50 år?		Hva var bakgrunnen for at de to organisasjonene nå ble helt skilt, etter å ha hatt felles leder i 50 år?

Kallrustad: /* Fylkesbiblioteket som egen organisasjon */

2018-02-01T09:07:16Z

Fylkesbiblioteket som egen organisasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2018 kl. 09:07
Linje 95:		Linje 95:
	{{thumb\|Oppland fylkesbibliotek Aalstad.jpg\|Biblioteksjef Gunhild Aalstad.\|Oppland fylkesbibliotek}}		{{thumb\|Oppland fylkesbibliotek Aalstad.jpg\|Biblioteksjef Gunhild Aalstad.\|Oppland fylkesbibliotek}}
	{{thumb\|Oppland fylkesbibliotek OL.jpg\|Ski og sparkstøtting: fra bibliotekets utstilling under [[Lillehammer-OL]] i 1994.\|Oppland fylkesbibliotek}}		{{thumb\|Oppland fylkesbibliotek OL.jpg\|Ski og sparkstøtting: fra bibliotekets utstilling under [[Lillehammer-OL]] i 1994.\|Oppland fylkesbibliotek}}
	Bokbussen ble innført da [[Sissel G. Solem]] var biblioteksjef. I 1995 ble Gunhild Aalstad ansatt som ny sjef, da Solem hadde tatt over som leder ved [[Bærum bibliotek]]. Hun leda først både Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek, i tilsvarende kombinasjonsstilling som biblioteksjefene før henne, men i 1999 ble Aalstad den første reine fylkesbiblioteksjefen. Samtidig overtok Ingrid Lindseth som sjef for Gjøvik bibliotek.		Bokbussen ble innført da [[Sissel G. Solem]] var biblioteksjef. Hun begynte i stillinga i 1990, etter at biblioteket i ca. 1 år hadde vært uten sjef. NY TEKST

			I 1995 ble Gunhild Aalstad ansatt som ny sjef, da Solem hadde tatt over som leder ved [[Bærum bibliotek]]. Hun leda først både Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek, i tilsvarende kombinasjonsstilling som biblioteksjefene før henne, men i 1999 ble Aalstad den første reine fylkesbiblioteksjefen. Samtidig overtok Ingrid Lindseth som sjef for Gjøvik bibliotek.

	Hva var bakgrunnen for at de to organisasjonene nå ble helt skilt, etter å ha hatt felles leder i 50 år?		Hva var bakgrunnen for at de to organisasjonene nå ble helt skilt, etter å ha hatt felles leder i 50 år?