Opprøret i 1436 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Bakgrunn */ korr

2021-03-16T11:24:54Z

Bakgrunn: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2021 kl. 11:24
Linje 4:		Linje 4:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	Den norske ~~oppstandelsen~~ må sees i sammenheng med det opprøret som fant sted på samme tid i Sverige. Også her hadde Erik av Pommern gjort seg upopulær ved sin egenrådige politikk, som ikke la skjul på at det var Danmark som utgjorde hovedtyngden i [[Kalmarunionen]]. Svenske ressurser ble skattlagt for å holde danskenes krigføring i Holstein gående, samt ble innfødte slottsherrer byttet ut med dansker, tyskere og italienere som kun skyldte kongen sin lojalitet. Både høy og lav i det svenske samfunnet fikk merke unionskongens inngrep på kroppen, og deres frustrasjoner fikk sin forløsning i det såkalte Engelbrektsopprøret, der lavadelsmannen Engelbrekt Engelbrektsson fra Dalarna ledet samlet en motstandshær på tvers av alle sosiale sjikt som med det svenske riksrådet i ryggen maktet å tvinge Erik av Pommern til forhandlingsbordet i 1436. I Norge fikk man en parallell utvikling da Amund Sigurdsson ledet et opprør på grunnlag av de samme klagepunktene. Det var verken første eller siste gang; i [[1424]] og [[1435]] hadde bøndene på [[Rakkestad]] tatt til våpen mot fogden [[Herman Moeltkes]] nye skatter og maktmisbruk, og året etter forliket med Sigurdsson ledet telemarksbonden [[Hallvard Gråtopp]] den såkalte [[Gråtopp-reisningen]], som ble slått ned og strengt straffet etter angrep på og plyndring av godseiere og fogder.		Den norske oppstanden må sees i sammenheng med det opprøret som fant sted på samme tid i Sverige. Også her hadde Erik av Pommern gjort seg upopulær ved sin egenrådige politikk, som ikke la skjul på at det var Danmark som utgjorde hovedtyngden i [[Kalmarunionen]]. Svenske ressurser ble skattlagt for å holde danskenes krigføring i Holstein gående, samt ble innfødte slottsherrer byttet ut med dansker, tyskere og italienere som kun skyldte kongen sin lojalitet. Både høy og lav i det svenske samfunnet fikk merke unionskongens inngrep på kroppen, og deres frustrasjoner fikk sin forløsning i det såkalte Engelbrektsopprøret, der lavadelsmannen Engelbrekt Engelbrektsson fra Dalarna ledet samlet en motstandshær på tvers av alle sosiale sjikt som med det svenske riksrådet i ryggen maktet å tvinge Erik av Pommern til forhandlingsbordet i 1436. I Norge fikk man en parallell utvikling da Amund Sigurdsson ledet et opprør på grunnlag av de samme klagepunktene. Det var verken første eller siste gang; i [[1424]] og [[1435]] hadde bøndene på [[Rakkestad]] tatt til våpen mot fogden [[Herman Moeltkes]] nye skatter og maktmisbruk, og året etter forliket med Sigurdsson ledet telemarksbonden [[Hallvard Gråtopp]] den såkalte [[Gråtopp-reisningen]], som ble slått ned og strengt straffet etter angrep på og plyndring av godseiere og fogder.

	==Forløp==		==Forløp==

Cnyborg på 13. mai 2015 kl. 11:00

2015-05-13T11:00:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Boender&Jordeier.jpg\|Bøndene betaler skatt til jordeieren. Samtidig tysk tresnitt.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Boender&Jordeier.jpg\|Bøndene betaler skatt til jordeieren. Samtidig tysk tresnitt.}}
	'''[[Opprøret i 1436]]''' var en av flere reisninger i [[Norge]] mot skatter og overgrep fra utenlandske fogder innsatt av unionskongen [[Erik av Pommern]] ([[1389]]–[[1442]]). Det ble ledet av adelsmannen [[Amund Sigurdsson Bolt]] fra [[Våler]] i [[Borgarsyssel]] og bestod hovedsakelig av storbønder fra Borgarsyssel og [[Romerike]] med nære bånd til både adel og odel. Sigurdsson og hans menn ble imidlertid møtt med motvilje hos det norske [[riksrådet]] og da det kom til væpnet konfrontasjon grep stormennene fra [[Akershus]] og [[Oslo]] inn med makt. Opprørerne ble tvunget til å overgi seg og gå med på et forlik der riksrådet dikterte vilkårene.</onlyinclude>		'''[[Opprøret i 1436]]''' var en av flere reisninger i [[Norge]] mot skatter og overgrep fra utenlandske fogder innsatt av unionskongen [[Erik av Pommern]] ([[1389]]–[[1442]]). Det ble ledet av adelsmannen [[Amund Sigurdsson Bolt]] fra [[Våler kommune (Østfold)\|Våler]] i [[Borgarsyssel]] og bestod hovedsakelig av storbønder fra Borgarsyssel og [[Romerike]] med nære bånd til både adel og odel. Sigurdsson og hans menn ble imidlertid møtt med motvilje hos det norske [[riksrådet]] og da det kom til væpnet konfrontasjon grep stormennene fra [[Akershus]] og [[Oslo]] inn med makt. Opprørerne ble tvunget til å overgi seg og gå med på et forlik der riksrådet dikterte vilkårene.</onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborg: {{ikke koord}}

2015-05-13T09:33:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 09:33
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Opprør]]		[[Kategori:Opprør]]
	[[Kategori:1430-åra]]		[[Kategori:1430-åra]]
			{{ikke koord}}

Kallrustad: korr.

2014-12-23T09:45:26Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2014 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~'''~~{{thumb\|Boender&Jordeier.jpg\|Bøndene betaler skatt til jordeieren. Samtidig tysk tresnitt.}} [[Opprøret i 1436]]''' var en av flere reisninger i [[Norge]] mot skatter og overgrep fra utenlandske fogder innsatt av unionskongen [[Erik av Pommern]] ([[1389]]–[[1442]]). Det ble ledet av adelsmannen [[Amund Sigurdsson Bolt]] fra [[Våler]] i [[Borgarsyssel]] og bestod hovedsakelig av storbønder fra Borgarsyssel og [[Romerike]] med nære bånd til både adel og odel. Sigurdsson og hans menn ble imidlertid møtt med motvilje hos det norske [[riksrådet]] og da det kom til væpnet konfrontasjon grep stormennene fra [[Akershus]] og [[Oslo]] inn med makt. Opprørerne ble tvunget til å overgi seg og gå med på et forlik der riksrådet dikterte vilkårene.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Boender&Jordeier.jpg\|Bøndene betaler skatt til jordeieren. Samtidig tysk tresnitt.}}
			'''[[Opprøret i 1436]]''' var en av flere reisninger i [[Norge]] mot skatter og overgrep fra utenlandske fogder innsatt av unionskongen [[Erik av Pommern]] ([[1389]]–[[1442]]). Det ble ledet av adelsmannen [[Amund Sigurdsson Bolt]] fra [[Våler]] i [[Borgarsyssel]] og bestod hovedsakelig av storbønder fra Borgarsyssel og [[Romerike]] med nære bånd til både adel og odel. Sigurdsson og hans menn ble imidlertid møtt med motvilje hos det norske [[riksrådet]] og da det kom til væpnet konfrontasjon grep stormennene fra [[Akershus]] og [[Oslo]] inn med makt. Opprørerne ble tvunget til å overgi seg og gå med på et forlik der riksrådet dikterte vilkårene.</onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborg på 20. des. 2013 kl. 07:33

2013-12-20T07:33:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2013 kl. 07:33
Linje 38:		Linje 38:

	[[Kategori:Opprør]]		[[Kategori:Opprør]]
	[[Kategori:~~1436~~]]		[[Kategori:1430-åra]]

Cnyborg: lenkeretting

2012-12-28T10:23:06Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2012 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''{{thumb\|Boender&Jordeier.jpg\|Bøndene betaler skatt til jordeieren. Samtidig tysk tresnitt.}} [[Opprøret i 1436]]''' var en av flere reisninger i [[Norge]] mot skatter og overgrep fra utenlandske fogder innsatt av unionskongen [[Erik av Pommern]] ([[1389]]–[[1442]]). Det ble ledet av adelsmannen [[Amund Sigurdsson]] fra [[Våler]] i [[Borgarsyssel]] og bestod hovedsakelig av storbønder fra Borgarsyssel og [[Romerike]] med nære bånd til både adel og odel. Sigurdsson og hans menn ble imidlertid møtt med motvilje hos det norske [[riksrådet]] og da det kom til væpnet konfrontasjon grep stormennene fra [[Akershus]] og [[Oslo]] inn med makt. Opprørerne ble tvunget til å overgi seg og gå med på et forlik der riksrådet dikterte vilkårene.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''{{thumb\|Boender&Jordeier.jpg\|Bøndene betaler skatt til jordeieren. Samtidig tysk tresnitt.}} [[Opprøret i 1436]]''' var en av flere reisninger i [[Norge]] mot skatter og overgrep fra utenlandske fogder innsatt av unionskongen [[Erik av Pommern]] ([[1389]]–[[1442]]). Det ble ledet av adelsmannen [[Amund Sigurdsson Bolt]] fra [[Våler]] i [[Borgarsyssel]] og bestod hovedsakelig av storbønder fra Borgarsyssel og [[Romerike]] med nære bånd til både adel og odel. Sigurdsson og hans menn ble imidlertid møtt med motvilje hos det norske [[riksrådet]] og da det kom til væpnet konfrontasjon grep stormennene fra [[Akershus]] og [[Oslo]] inn med makt. Opprørerne ble tvunget til å overgi seg og gå med på et forlik der riksrådet dikterte vilkårene.</onlyinclude>

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborg: /* Forløp */ rettet bispenavn

2012-12-28T10:22:05Z

Forløp: rettet bispenavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2012 kl. 10:22
Linje 15:		Linje 15:
	Den langtrukne våpenstillstanden viste seg imidlertid å bli skjebnesvanger for opprørshæren. Dens militærmakt hvilte på bøndenes innsats, men disse viste det seg vanskelig å holde samlet gjennom hele sommeren da det livsviktige [[onnearbeidet]] skulle gjøres på gårdene. Hæren slet og med utilstrekkelige forsyninger, og var ikke i stand til å innta noen festninger. De utgjorde med andre ord aldri noen reell trussel mot kongsmakten, som disponerte godt forsynte styrker trygt plassert bak tykke murer.		Den langtrukne våpenstillstanden viste seg imidlertid å bli skjebnesvanger for opprørshæren. Dens militærmakt hvilte på bøndenes innsats, men disse viste det seg vanskelig å holde samlet gjennom hele sommeren da det livsviktige [[onnearbeidet]] skulle gjøres på gårdene. Hæren slet og med utilstrekkelige forsyninger, og var ikke i stand til å innta noen festninger. De utgjorde med andre ord aldri noen reell trussel mot kongsmakten, som disponerte godt forsynte styrker trygt plassert bak tykke murer.

	Tiden arbeidet imot opprørerne og ut over høsten ble deres stilling stadig vanskeligere. Fortvilelsen bredte seg blant herr Amunds menn og i et desperat forsøk på å bedre situasjonen presset de ham til å okkupere [[Oslo bispeborg\|bispegården]] til biskop [[~~Aslak Bolt~~]] i Oslo. Bispegården var befestet, og overtagelsen hadde som mål for øye å styrke opprørernes posisjon i fredsforhandlingene, men resultatet ble helt motsatt. De kongevennlige osloborgerne gikk spontant til motangrep og havnet i konflikt med okkupantene på bispegården, noe som rykket høvedsmannen Svarte Jens ut av sin passivitet og til handling. Det tok ikke lang tid før han tvang Sigurdsson og opprørshæren til å kapitulere.		Tiden arbeidet imot opprørerne og ut over høsten ble deres stilling stadig vanskeligere. Fortvilelsen bredte seg blant herr Amunds menn og i et desperat forsøk på å bedre situasjonen presset de ham til å okkupere [[Oslo bispeborg\|bispegården]] til biskop [[Jens Jakobssøn Blik]] i Oslo. Bispegården var befestet, og overtagelsen hadde som mål for øye å styrke opprørernes posisjon i fredsforhandlingene, men resultatet ble helt motsatt. De kongevennlige osloborgerne gikk spontant til motangrep og havnet i konflikt med okkupantene på bispegården, noe som rykket høvedsmannen Svarte Jens ut av sin passivitet og til handling. Det tok ikke lang tid før han tvang Sigurdsson og opprørshæren til å kapitulere.

	==Etterspill==		==Etterspill==

Cnyborg: /* Forløp */

2012-12-28T10:20:02Z

Forløp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2012 kl. 10:20
Linje 15:		Linje 15:
	Den langtrukne våpenstillstanden viste seg imidlertid å bli skjebnesvanger for opprørshæren. Dens militærmakt hvilte på bøndenes innsats, men disse viste det seg vanskelig å holde samlet gjennom hele sommeren da det livsviktige [[onnearbeidet]] skulle gjøres på gårdene. Hæren slet og med utilstrekkelige forsyninger, og var ikke i stand til å innta noen festninger. De utgjorde med andre ord aldri noen reell trussel mot kongsmakten, som disponerte godt forsynte styrker trygt plassert bak tykke murer.		Den langtrukne våpenstillstanden viste seg imidlertid å bli skjebnesvanger for opprørshæren. Dens militærmakt hvilte på bøndenes innsats, men disse viste det seg vanskelig å holde samlet gjennom hele sommeren da det livsviktige [[onnearbeidet]] skulle gjøres på gårdene. Hæren slet og med utilstrekkelige forsyninger, og var ikke i stand til å innta noen festninger. De utgjorde med andre ord aldri noen reell trussel mot kongsmakten, som disponerte godt forsynte styrker trygt plassert bak tykke murer.

	Tiden arbeidet imot opprørerne og ut over høsten ble deres stilling stadig vanskeligere. Fortvilelsen bredte seg blant herr Amunds menn og i et desperat forsøk på å bedre situasjonen presset de ham til å okkupere [[~~Oslo_bispegård~~\|bispegården]] til ~~[[erkebiskop]]~~ [[Aslak Bolt]] i Oslo. Bispegården var befestet, og overtagelsen hadde som mål for øye å styrke opprørernes posisjon i fredsforhandlingene, men resultatet ble helt motsatt. De kongevennlige osloborgerne gikk spontant til motangrep og havnet i konflikt med okkupantene på bispegården, noe som rykket høvedsmannen Svarte Jens ut av sin passivitet og til handling. Det tok ikke lang tid før han tvang Sigurdsson og opprørshæren til å kapitulere.		Tiden arbeidet imot opprørerne og ut over høsten ble deres stilling stadig vanskeligere. Fortvilelsen bredte seg blant herr Amunds menn og i et desperat forsøk på å bedre situasjonen presset de ham til å okkupere [[Oslo bispeborg\|bispegården]] til biskop [[Aslak Bolt]] i Oslo. Bispegården var befestet, og overtagelsen hadde som mål for øye å styrke opprørernes posisjon i fredsforhandlingene, men resultatet ble helt motsatt. De kongevennlige osloborgerne gikk spontant til motangrep og havnet i konflikt med okkupantene på bispegården, noe som rykket høvedsmannen Svarte Jens ut av sin passivitet og til handling. Det tok ikke lang tid før han tvang Sigurdsson og opprørshæren til å kapitulere.

	==Etterspill==		==Etterspill==

Hanne Lillevold: Fjernet kategori.

2011-12-29T08:23:43Z

Fjernet kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2011 kl. 08:23
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Opprør]]		[[Kategori:Opprør]]
	[[Kategori:1436]]		[[Kategori:1436]]
	~~[[Kategori:Hendinger på 1400-tallet]]~~

Marthe Glad: antiforeldreløs

2010-03-12T10:32:47Z

antiforeldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2010 kl. 10:32
Linje 24:		Linje 24:

	Det lyktes imidlertid ikke for det norske riksrådet å kjøre sitt eget løp og senere opprør ble slått hardere ned på. Ved [[Lödöse-møtet]] i [[1442]] ble riktignok den upopulære Erik av Pommern avsatt, men Norge måtte ta til takke med [[Kristoffer av Bayern]] som ny unionskonge da både det danske og svenske riksrådet valgte ham. Tidens politiske realiteter tillot ikke at 1436-opprøret fikk noen mer gjennomgripende konsekvenser.		Det lyktes imidlertid ikke for det norske riksrådet å kjøre sitt eget løp og senere opprør ble slått hardere ned på. Ved [[Lödöse-møtet]] i [[1442]] ble riktignok den upopulære Erik av Pommern avsatt, men Norge måtte ta til takke med [[Kristoffer av Bayern]] som ny unionskonge da både det danske og svenske riksrådet valgte ham. Tidens politiske realiteter tillot ikke at 1436-opprøret fikk noen mer gjennomgripende konsekvenser.

			==Se også==
			*[[Liste over opprør]]

	==Kilder==		==Kilder==