Opprøret på Steinkjersannan 1911 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «har har» til «har»

2023-08-21T07:12:28Z

Teksterstatting – «har har» til «har»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 07:12
Linje 269:		Linje 269:
	I ''Dagbladet'' kunne man lese seg til at det ikke var «agitation fra ungsocialistisk hold» som var skyld i «optøierne» i militærforlegningene. ''Dagbladet''s kilde mente å ha bevis for at de sosialistiske agitatorer som i så henseende hadde forsøkt seg ”«er blitt møtt med haan og spot». «I det hele vil denslags agitation neppe nogensinde bli velvillig optat av vaare soldater, det er jeg fuldt forvisset om», uttalte den navnløse skribent. Han argumenterte så for at årsaken til de uroligheter man hadde sett lå i den nye hærordning. Dette er et av de argument flere tiltrer, og som til like også er argumentert for av oberstløytnant W. T. Sommerschild i hans bok om [[Infanteriregiment nr.13]]: ''Av Nordre Trondhjems Infanteriregiments historie'', som han skrev i [[1928]]: «Når man sammenligner hine gamle dager med den nuværende tid, springer straks i øinene den uhyre store forskjell på officerenes bosteder før og nu. Dengang bodde de i distriktene blandt mannskapene, lærte deres levevilkår og tankesett hjemme, var for en stor del som dem gårdbrukere, og når så indkallelsen kom, enten til almindelige våbenøvelser eller til mobilisering, så drog man alle inn til moen eller samlingsplassen til samme virke, og man kjente hverandre; den store betydning herav kan ikke overvurderes. Nu bor praktisk talt ikke èn officer i det distrikt, hvis sønner han skal oplære for krigen; og så svært mange underofficerer bor heller ikke i sine mandskapers hjembygder. Befal og mannskaper kommer til øvelsene fra helt forskjellige kanter av landet, og man kjenner ikke hverandre. Det er ikke tvil om at den første ordning var bedre enn den siste. Men så mange forhold gjør vel at dette er vanskelig å få forandret».		I ''Dagbladet'' kunne man lese seg til at det ikke var «agitation fra ungsocialistisk hold» som var skyld i «optøierne» i militærforlegningene. ''Dagbladet''s kilde mente å ha bevis for at de sosialistiske agitatorer som i så henseende hadde forsøkt seg ”«er blitt møtt med haan og spot». «I det hele vil denslags agitation neppe nogensinde bli velvillig optat av vaare soldater, det er jeg fuldt forvisset om», uttalte den navnløse skribent. Han argumenterte så for at årsaken til de uroligheter man hadde sett lå i den nye hærordning. Dette er et av de argument flere tiltrer, og som til like også er argumentert for av oberstløytnant W. T. Sommerschild i hans bok om [[Infanteriregiment nr.13]]: ''Av Nordre Trondhjems Infanteriregiments historie'', som han skrev i [[1928]]: «Når man sammenligner hine gamle dager med den nuværende tid, springer straks i øinene den uhyre store forskjell på officerenes bosteder før og nu. Dengang bodde de i distriktene blandt mannskapene, lærte deres levevilkår og tankesett hjemme, var for en stor del som dem gårdbrukere, og når så indkallelsen kom, enten til almindelige våbenøvelser eller til mobilisering, så drog man alle inn til moen eller samlingsplassen til samme virke, og man kjente hverandre; den store betydning herav kan ikke overvurderes. Nu bor praktisk talt ikke èn officer i det distrikt, hvis sønner han skal oplære for krigen; og så svært mange underofficerer bor heller ikke i sine mandskapers hjembygder. Befal og mannskaper kommer til øvelsene fra helt forskjellige kanter av landet, og man kjenner ikke hverandre. Det er ikke tvil om at den første ordning var bedre enn den siste. Men så mange forhold gjør vel at dette er vanskelig å få forandret».

	Vår venn i ''Dagbladet'' anno 1911 fortsetter: «Efter den nye hærordning er derimot det hele omkalfatret. Der er kommet helt nye folk fra andre distrikter ind i de forskjellige bataljoner og regimenter, mandskaper fra by- og landdistriktene er blandet mer sammen, og soldaterne har av den grund ikke kunnet finde sig tilrette. Istedet for aa faa det gamle kjendte befal har soldaterne iaar hat tildels helt fremmede befalingsmænd. Den gamle fortrolighet og tillid ~~har~~ har ikke været tilstede paa nogen av siderne.» Videre kjører den gode soldatvenn på underoffiserenes nye degraderte rolle som han mener har vært til stor ulempe, især for soldatene, som har hatt stor tillit til denne gruppe gjennom «deres nøie kjendskap til det forskjellige soldatmateriell». Hans finale er vel egentlig både avslørende for hans ståsted og samtidig en relativt objektiv analyse av forholdene rundt om på de forskjellige ekserserplasser: «At nævnte herrer (underoffiserene) isommer under optøierne kanskje har tat det med ro, tror jeg kan være meget sandsynlig. De blir saa alikevel saa lite paaskjønnet for alt sit stræv».”		Vår venn i ''Dagbladet'' anno 1911 fortsetter: «Efter den nye hærordning er derimot det hele omkalfatret. Der er kommet helt nye folk fra andre distrikter ind i de forskjellige bataljoner og regimenter, mandskaper fra by- og landdistriktene er blandet mer sammen, og soldaterne har av den grund ikke kunnet finde sig tilrette. Istedet for aa faa det gamle kjendte befal har soldaterne iaar hat tildels helt fremmede befalingsmænd. Den gamle fortrolighet og tillid har ikke været tilstede paa nogen av siderne.» Videre kjører den gode soldatvenn på underoffiserenes nye degraderte rolle som han mener har vært til stor ulempe, især for soldatene, som har hatt stor tillit til denne gruppe gjennom «deres nøie kjendskap til det forskjellige soldatmateriell». Hans finale er vel egentlig både avslørende for hans ståsted og samtidig en relativt objektiv analyse av forholdene rundt om på de forskjellige ekserserplasser: «At nævnte herrer (underoffiserene) isommer under optøierne kanskje har tat det med ro, tror jeg kan være meget sandsynlig. De blir saa alikevel saa lite paaskjønnet for alt sit stræv».”

	Men som allerede før nevnt, det var ikke alle som hadde et slikt edruelig syn på urolighetene blant de innkalte mannskaper. Avisa ''Indtrøndelagen'' sakset fra en Kristiania-reporters syn på saken til det danske bladet ''Riget'': Her besværte man seg over at regjeringen viste en for stor imøtekommenhet overfor interpellasjonene i Stortinget, da de «i høi grad (er) skikket til aa undergrave officerernes autoritet, …». Dessuten kveles etter sigende deres initiativ og foretaksomhet. «Samtidig blir det mere og mere saa, at det ikke er officerene, som har kommandoen, men soldaterne, idet der tages et overdrevent hensyn til disse». Dette er etter skribentens mening helt uakseptabelt, men hevder han: «blandt socialisterne fryder og glæder man sig; ti man ser i aanden den dag, da disciplinen er i den grad nedbrudt, at alt det, som heter øvelse ved armè og flaate, kun vil være en komedie. Og da er tiden inde til “militarismens avskaffelse”, og da kan landets grænser ligge aapne for enhver. Hvis begivenheterne utvikler sig med samme hurtighet som hittil, vil den dag ikke være fjærn, da det socialistiske maal er naadd; ti farten er upaaklagelig». Dette var noen av de argumenter som svirret omkring i 1911, i forbindelse med at en soldat ble lei av å bære leirstøvlene i en fra før tung oppakning og derfor bestemte seg for å legge dem igjen i teltet sitt på Steinkjersannan. Når han for denne forseelse ble idømt ett døgns vaktarrest så fant hans medsoldater altså dette for ille og benyttet samtidig anledningen til å demonstrere for en del nye ideer som i stor grad var framsatt av Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund som da var under ledelse av redaktør Eugene Olaussen i organisasjonens avis ''Klassekampen''.		Men som allerede før nevnt, det var ikke alle som hadde et slikt edruelig syn på urolighetene blant de innkalte mannskaper. Avisa ''Indtrøndelagen'' sakset fra en Kristiania-reporters syn på saken til det danske bladet ''Riget'': Her besværte man seg over at regjeringen viste en for stor imøtekommenhet overfor interpellasjonene i Stortinget, da de «i høi grad (er) skikket til aa undergrave officerernes autoritet, …». Dessuten kveles etter sigende deres initiativ og foretaksomhet. «Samtidig blir det mere og mere saa, at det ikke er officerene, som har kommandoen, men soldaterne, idet der tages et overdrevent hensyn til disse». Dette er etter skribentens mening helt uakseptabelt, men hevder han: «blandt socialisterne fryder og glæder man sig; ti man ser i aanden den dag, da disciplinen er i den grad nedbrudt, at alt det, som heter øvelse ved armè og flaate, kun vil være en komedie. Og da er tiden inde til “militarismens avskaffelse”, og da kan landets grænser ligge aapne for enhver. Hvis begivenheterne utvikler sig med samme hurtighet som hittil, vil den dag ikke være fjærn, da det socialistiske maal er naadd; ti farten er upaaklagelig». Dette var noen av de argumenter som svirret omkring i 1911, i forbindelse med at en soldat ble lei av å bære leirstøvlene i en fra før tung oppakning og derfor bestemte seg for å legge dem igjen i teltet sitt på Steinkjersannan. Når han for denne forseelse ble idømt ett døgns vaktarrest så fant hans medsoldater altså dette for ille og benyttet samtidig anledningen til å demonstrere for en del nye ideer som i stor grad var framsatt av Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund som da var under ledelse av redaktør Eugene Olaussen i organisasjonens avis ''Klassekampen''.

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:17

2023-05-02T12:17:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:17
Linje 408:		Linje 408:

	<references/>		<references/>
			[[Kategori:Opprør]]
			[[Kategori:Hæren]]
			[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	[[Kategori:Steinkjersannan]]		[[Kategori:Steinkjersannan]]
	[[Kategori:Eksersisplasser]]		[[Kategori:Eksersisplasser]]
	~~[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]~~
	~~[[Kategori:Opprør]]~~
	[[Kategori:1911]]		[[Kategori:1911]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Rettens ettermiddagsmøte */

2022-01-05T16:31:44Z

Rettens ettermiddagsmøte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 16:31
Linje 144:		Linje 144:

	Nå ble det innlevert en av de meget omtalte løpesedler, og de tiltalte ble satt til å skrive hver sin likelydende. Det kunne ikke fastslås noen spesiell likhet ved denne prosessen. Men aktor hadde ett vitne til, nemlig lensmannsbetjent Dènstad som forklarte at søndag ettermiddag mellom klokken 1 og 4 kom det en mann inn i hans telt med en slik seddel. Vitnet så at det var en høy, spinkel mann med et karakteristisk hull i kinnet. Etter å ha betraktet tiltalte Grande, mente vitnet at mannen var ham. Det viste seg blant annet at dette med hullet i kinnet stemte. Grande benektet å være budbringeren, men vitnet fastholder sin forklaring ved «Det maa være ham, men jeg kan ikke beedige det!» Grande opplyste nå at han lå og sov mellom kl 1 og kl 3, hvilket hans teltkamerater nok kan bevitne. Dette grep ikke forsvareren tak i, hvilket i seg selv er bemerkelsesverdig, og ''Ny Tid'' synes da også at forsvareren «flere gange har forsømt leiligheten til at faa ut av vidneeksaminationen et gunstig resultat for de tiltalte». Man har i det lengste håpet at forsvareren ville bruke forsvarsvitnene til dette formål, men også her sviktet han, etter avisa ''Ny Tid'' sin mening.		Nå ble det innlevert en av de meget omtalte løpesedler, og de tiltalte ble satt til å skrive hver sin likelydende. Det kunne ikke fastslås noen spesiell likhet ved denne prosessen. Men aktor hadde ett vitne til, nemlig lensmannsbetjent Dènstad som forklarte at søndag ettermiddag mellom klokken 1 og 4 kom det en mann inn i hans telt med en slik seddel. Vitnet så at det var en høy, spinkel mann med et karakteristisk hull i kinnet. Etter å ha betraktet tiltalte Grande, mente vitnet at mannen var ham. Det viste seg blant annet at dette med hullet i kinnet stemte. Grande benektet å være budbringeren, men vitnet fastholder sin forklaring ved «Det maa være ham, men jeg kan ikke beedige det!» Grande opplyste nå at han lå og sov mellom kl 1 og kl 3, hvilket hans teltkamerater nok kan bevitne. Dette grep ikke forsvareren tak i, hvilket i seg selv er bemerkelsesverdig, og ''Ny Tid'' synes da også at forsvareren «flere gange har forsømt leiligheten til at faa ut av vidneeksaminationen et gunstig resultat for de tiltalte». Man har i det lengste håpet at forsvareren ville bruke forsvarsvitnene til dette formål, men også her sviktet han, etter avisa ''Ny Tid'' sin mening.
	{{thumb\|Soldater foran vakta på Sannan.jpg\|Soldater fra Namdalens bataljon (?) på trappa til vaktstua på Stenkjærandene. Bildet skal være fra ca 1915.\|Foreningen Gamle Steinkjer}}		{{thumb\|Soldater foran vakta på Sannan.jpg\|Soldater fra Namdalens bataljon (?) på trappa til vaktstua på Stenkjærandene. Bildet skal være fra ca 1915.\|[[Foreningen Gamle Steinkjer]]}}

	== Hva hadde de tiltalte gjort? ==		== Hva hadde de tiltalte gjort? ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Folk og forsvar */

2022-01-05T16:12:04Z

Folk og forsvar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 16:12
Linje 54:		Linje 54:
	== Folk og forsvar ==		== Folk og forsvar ==

	«Nordenfjeldske dragonregiment kom hit igaar og slog leir for natten paa Stenkjærsandene, paa vei til Henning, hvor de skal foreta skarpskytning paa fjeldet idag». Slik lød det i ''Indtrøndelagen'' den 6. september, forøvrig samme dag som det ble kunngjort at krigsrett ble satt på gården [[Lille-Trana]]. «Umiddelbart efter fremkomsten hit foretok hele dragonavdelingen defilering forbi general Strugstad. Brigademusikken, under ledelse av løitnant Glomsaas spilte under defileringen, som foregik i god orden. Der var igaar aftes en hel valfart av mennesker utover til leirpladsen for aa beskue det sjeldne besøk. Brigademusikken, som undeholdt med vakker musik, gjorde kanskje ogsaa sit til folkevandringen».		«Nordenfjeldske dragonregiment kom hit igaar og slog leir for natten paa Stenkjærsandene, paa vei til [[Henning]], hvor de skal foreta skarpskytning paa fjeldet idag». Slik lød det i ''Indtrøndelagen'' den 6. september, forøvrig samme dag som det ble kunngjort at krigsrett ble satt på gården [[Lille-Trana]]. «Umiddelbart efter fremkomsten hit foretok hele dragonavdelingen defilering forbi general Strugstad. Brigademusikken, under ledelse av løitnant Glomsaas spilte under defileringen, som foregik i god orden. Der var igaar aftes en hel valfart av mennesker utover til leirpladsen for aa beskue det sjeldne besøk. Brigademusikken, som undeholdt med vakker musik, gjorde kanskje ogsaa sit til folkevandringen».

	== Krigsrett ==		== Krigsrett ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Alvor */

2022-01-05T16:10:55Z

Alvor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 16:10
Linje 48:		Linje 48:
	I den anledning har kom. gen. bestemt at vaktkommandørene skal instrueres om i tilfælde aa forholde sig som ovenfor anført.»		I den anledning har kom. gen. bestemt at vaktkommandørene skal instrueres om i tilfælde aa forholde sig som ovenfor anført.»

	Den siste periode var eneste kommentar lokalavisa Indtrøndelagen hadde til forsvarsdepartementets sjefs forordning, som vel må anses å ha vært temmelig “revolusjonær”. Derimot er det funnet artikler og avskyresolusjoner både i arbeideravisa ''Ny Tid'' i [[Trondheim]] og avisa ''Socialdemokraten'' i Kristiania. Også her er det altså en tydelig politisk divergens.		Den siste periode var eneste kommentar lokalavisa Indtrøndelagen hadde til forsvarsdepartementets sjefs forordning, som vel må anses å ha vært temmelig “revolusjonær”. Derimot er det funnet artikler og avskyresolusjoner både i arbeideravisa ''Ny Tid'' i [[Trondheim]] og avisa ''Socialdemokraten'' i [[Kristiania]]. Også her er det altså en tydelig politisk divergens.

	''Harstad Tidende'' for 11. september melder at det «i sidste statsraad (er) faldt kongelig resolution for at de afdelinger, hvor der er forefaldt alvorlige brud paa diciplinen, kan holdes tilbage paa eksercerspladsene, indtil krigsretten har afsagt dom.» Dette omhandler Nordre Trondhjems regiment, Stenkjær, [[Akershus dragonregiment]], [[Gardermoen]], østre Akershus regiment, [[Aur]] og [[Gudbrandsdalens bataljon]], [[Jørstadmoen]] kunne altså [[Harstad]]-avisa melde.		''[[Harstad Tidende]]'' for 11. september melder at det «i sidste statsraad (er) faldt kongelig resolution for at de afdelinger, hvor der er forefaldt alvorlige brud paa diciplinen, kan holdes tilbage paa eksercerspladsene, indtil krigsretten har afsagt dom.» Dette omhandler Nordre Trondhjems regiment, Stenkjær, [[Akershus dragonregiment]], [[Gardermoen]], østre Akershus regiment, [[Aur]] og [[Gudbrandsdalens bataljon]], [[Jørstadmoen]] kunne altså [[Harstad]]-avisa melde.

	== Folk og forsvar ==		== Folk og forsvar ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Antimilitarisme */

2022-01-05T16:08:31Z

Antimilitarisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 16:08
Linje 30:		Linje 30:
	Avisa har sett i den sosialistiske del av pressen at der vil man «militærhumbugen tillivs», hvilket man understreker er en gal vei som aldri vil føre til målet. «Og hva værre er, man opnaar at militærøvelserne til trods for alle hensynsfulde bestræbelser vil virke demoraliserende paa vort lands ungdom.» Fra alle militære forlegninger over hele landet løper det inn meldinger om større og mindre uroligheter. Det er tydelig at man her ser stor fare i det faktum at [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] har begynt å få vind i seilene med sin antimilitaristiske linje. I [[Kristiania]] skriver redaksjonen i forbundets organ ''[[Klassekampen]]'' stadig sterkere ledere med oppfordringer til soldatene om ikke å finne seg i den sjikanøse tone fra offiserer og myndigheter overfor unge menn som slik Steinkjer-avisa ''[[Framsteg]]'' skrev allerede torsdag 13. september [[1906]] i forbindelse med at «kavalleriet af Sparbu eskadron kom til Stenkjær for at “indlevere”. Det var vistnok ingen af mandskaberne som var misfornøiet med, at de nu skulde faa krybe ud af uniformen og heller ta fat paa noget, som kan gi bedre frugter end at lege soldat.»		Avisa har sett i den sosialistiske del av pressen at der vil man «militærhumbugen tillivs», hvilket man understreker er en gal vei som aldri vil føre til målet. «Og hva værre er, man opnaar at militærøvelserne til trods for alle hensynsfulde bestræbelser vil virke demoraliserende paa vort lands ungdom.» Fra alle militære forlegninger over hele landet løper det inn meldinger om større og mindre uroligheter. Det er tydelig at man her ser stor fare i det faktum at [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] har begynt å få vind i seilene med sin antimilitaristiske linje. I [[Kristiania]] skriver redaksjonen i forbundets organ ''[[Klassekampen]]'' stadig sterkere ledere med oppfordringer til soldatene om ikke å finne seg i den sjikanøse tone fra offiserer og myndigheter overfor unge menn som slik Steinkjer-avisa ''[[Framsteg]]'' skrev allerede torsdag 13. september [[1906]] i forbindelse med at «kavalleriet af Sparbu eskadron kom til Stenkjær for at “indlevere”. Det var vistnok ingen af mandskaberne som var misfornøiet med, at de nu skulde faa krybe ud af uniformen og heller ta fat paa noget, som kan gi bedre frugter end at lege soldat.»

	Avisa ''Framsteg'' ble redigert av [[Kristian A. Jensen]], som i en årrekke var formann i [[Steinkjer arbeiderparti]] og led den forsmedelse å være samtidig med [[Albert Moen]], som altså ble arbeiderpartiets første mann på Stortinget fra Nord-Trøndelag i [[1921]]. Men altså, sosialistene var vel bevandret udi antimilitaristisk tenkning og ånd, lenge før den historiske hendelse vi her beskriver. DNA sitt hovedorgan ''[[Socialdemokraten]]'' meldte fra [[Jørstadmoen]] der krigskommissær Bratlie hadde vært og bivånet det lokale opprør der og seinere hatt en konferanse med regjeringen i anledning de opptøyer som så vel på Jørstadmoen som andre steder fant sted på den tid. ''Socialdemokraten'' laget på grunnlag av denne meldingen en meget bitter artikkel mot det kapitalistiske samfunn og avisa forsvarte der opptøyene. Det heter bl. a. «Vi beklager selvfølgelig, de unge mennesker som lider under den militære justis. Men motiverne for deres handlinger anerkjender vi som rosværdige og ædle.»		Avisa ''[[Framsteg]]'' ble redigert av [[Kristian A. Jensen]], som i en årrekke var formann i [[Steinkjer arbeiderparti]] og led den forsmedelse å være samtidig med [[Albert Moen]], som altså ble arbeiderpartiets første mann på [[Stortinget]] fra [[Nord-Trøndelag]] i [[1921]]. Men altså, sosialistene var vel bevandret udi antimilitaristisk tenkning og ånd, lenge før den historiske hendelse vi her beskriver. DNA sitt hovedorgan ''[[Socialdemokraten]]'' meldte fra [[Jørstadmoen]] der krigskommissær Bratlie hadde vært og bivånet det lokale opprør der og seinere hatt en konferanse med regjeringen i anledning de opptøyer som så vel på Jørstadmoen som andre steder fant sted på den tid. ''Socialdemokraten'' laget på grunnlag av denne meldingen en meget bitter artikkel mot det kapitalistiske samfunn og avisa forsvarte der opptøyene. Det heter bl. a. «Vi beklager selvfølgelig, de unge mennesker som lider under den militære justis. Men motiverne for deres handlinger anerkjender vi som rosværdige og ædle.»

	''Det eneste man opnaar ved dette'', sa ''Indtrøndelagen'' nå, «er aa jage fra sig mange av dem som med dypt alvor er varmt interesseret i løsningen av de sociale spørsmaal; thi man blir mistænkelig overfor rabalderet, som ingen dypere mening har. Disciplinen hos vort folk nedbrytes, og den er sanderlig skral nok før. Og hva værre er, man opnaar at militærøvelserne til trods for alle hensynsfulde bestræbelser vil virke demoraliserende paa vort lands ungdom.» Det kan altså sies at samtidig som man var bekymret for «de sosialistiske horders» maktovergrep, så var det og en genuin bekymring for ungdommens moralske førsel.		''Det eneste man opnaar ved dette'', sa ''Indtrøndelagen'' nå, «er aa jage fra sig mange av dem som med dypt alvor er varmt interesseret i løsningen av de sociale spørsmaal; thi man blir mistænkelig overfor rabalderet, som ingen dypere mening har. Disciplinen hos vort folk nedbrytes, og den er sanderlig skral nok før. Og hva værre er, man opnaar at militærøvelserne til trods for alle hensynsfulde bestræbelser vil virke demoraliserende paa vort lands ungdom.» Det kan altså sies at samtidig som man var bekymret for «de sosialistiske horders» maktovergrep, så var det og en genuin bekymring for ungdommens moralske førsel.
Linje 37:		Linje 37:

	Avisa ''[[Tunsbergeren]]'' uttalte seg om det alvorlige i at det har funnet sted opprør i distriktet hvor befolkningen er kjent for å være rolige og sindige. Avisa hevdet at noe alvorlig må være i veien, og dette noe må fjernes, hva enten det fins hos befal eller mannskaper. «Paa Stenkjærsanden synes der saaledes ikke aa være nogen rimelig grund for optøierne, og denne maa nok tilskrives den ungsocialistiske aand som mere og mere griper om sig.»		Avisa ''[[Tunsbergeren]]'' uttalte seg om det alvorlige i at det har funnet sted opprør i distriktet hvor befolkningen er kjent for å være rolige og sindige. Avisa hevdet at noe alvorlig må være i veien, og dette noe må fjernes, hva enten det fins hos befal eller mannskaper. «Paa Stenkjærsanden synes der saaledes ikke aa være nogen rimelig grund for optøierne, og denne maa nok tilskrives den ungsocialistiske aand som mere og mere griper om sig.»

	== Alvor ==		== Alvor ==

Gunnar E. Kristiansen på 5. jan. 2022 kl. 16:05

2022-01-05T16:05:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 16:05
Linje 4:		Linje 4:
	Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i [[Furuskogen (Steinkjer)\|Furuskogen]] på [[Steinkjer]], der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».		Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i [[Furuskogen (Steinkjer)\|Furuskogen]] på [[Steinkjer]], der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».

	Det vår historie handler om er imidlertid både i tid og ånd, noe helt annet. Vi skriver august i året [[1911]]. Det var «regimentsamling» på Stenkjærsandene. Soldater fra [[Innherred]], [[Namdalen]] og Ut-Trøndelag var samlet for «å øve edel krigsdåd». I løpet av juni/juli hadde kavaleriet avholdt sin eksersis. I følge lokalavisene fra den tid gikk dette meget pent for seg: «Dragonerne reiste imorges fra Fosnes i Beitstaden og skal over Sunnan, Bruheim, Leksdalen, og Stiklestad marsjere tilbake til Rindleret. Der telefoneres til os fra Følling i ½ 10 tiden, at avdelingen netop passerer. Mange flag er heist i bygden og man kunde høre paa de livlige hurrarop, at gutterne var i humør og bedste velgaaende.»</onlyinclude>		Det vår historie handler om er imidlertid både i tid og ånd, noe helt annet. Vi skriver august i året [[1911]]. Det var «regimentsamling» på Stenkjærsandene. Soldater fra [[Innherred]], [[Namdalen]] og Ut-Trøndelag var samlet for «å øve edel krigsdåd». I løpet av juni/juli hadde kavaleriet avholdt sin eksersis. I følge lokalavisene fra den tid gikk dette meget pent for seg: «Dragonerne reiste imorges fra Fosnes i Beitstaden og skal over [[Sunnan]], [[Bruheim]], [[Leksdalen]], og [[Stiklestad]] marsjere tilbake til [[Rinnleiret\|Rindleret]]. Der telefoneres til os fra Følling i ½ 10 tiden, at avdelingen netop passerer. Mange flag er heist i bygden og man kunde høre paa de livlige hurrarop, at gutterne var i humør og bedste velgaaende.»</onlyinclude>

	Kvinner og barn møtte fram langs framrykkingslinjene og hyllet de brave soldater til hest med lavetter på slep. Øvelsene var etter måten meget vellykket. Alle mål ble nådd, alt i følge avisa ''[[Indtrøndelagen]]''. Så må en erindre at dette skjedde kun 6 år etter striden med «svensken».		Kvinner og barn møtte fram langs framrykkingslinjene og hyllet de brave soldater til hest med lavetter på slep. Øvelsene var etter måten meget vellykket. Alle mål ble nådd, alt i følge avisa ''[[Indtrøndelagen]]''. Så må en erindre at dette skjedde kun 6 år etter striden med «svensken».
	{{thumb\|Sannan (2).jpg\|Steinkjersannan 1911. Langs leiren ser vi den gamle kongevegen som ble til Riksveg 50, før den ble til [[E-6]]. I bakgrunnen - øverst på brinken til høyre skimtes [[Egge kirke]] - og litt lenger til høyre Egge gård; det gamle høvdingsetet, som lang tid seinere ble overtatt av Steinkjer museum. Ytterst til høyre; Bogatangen, der [[Helge-Rein-By Brug]] etablerte endepunkt for taugbanen med tremasseballene som kom fra tresliperiet på [[Byafossen]], for slik å lette utskipingen til England og Europa for øvrig. Vi ser at det er fjære sjø i det som her er [[Trondheimsfjorden]]s endepunkt for [[Beitstadfjorden]].\|[[Foreningen Gamle Steinkjer]]}}		{{thumb\|Sannan (2).jpg\|Steinkjersannan 1911. Langs leiren ser vi den gamle kongevegen som ble til Riksveg 50, før den ble til [[E-6]]. I bakgrunnen - øverst på brinken til høyre skimtes [[Egge kirke]] - og litt lenger til høyre Egge gård; det gamle høvdingsetet, som lang tid seinere ble overtatt av Steinkjer museum. Ytterst til høyre; Bogatangen, der [[Helge-Rein-By Brug]] etablerte endepunkt for taugbanen med tremasseballene som kom fra tresliperiet på [[Byafossen]], for slik å lette utskipingen til England og Europa for øvrig. Vi ser at det er fjære sjø i det som her er [[Trondheimsfjorden]]s endepunkt for [[Beitstadfjorden]].\|[[Foreningen Gamle Steinkjer]]}}
	16. august 1911 hadde ''Indtrøndelagen'' en notis om den forestående regimentsamlingen på «Sandene» hvor oberst (senere generalmajor) [[Fredrik Oscar Brandt]] «regjerte» i tiden 01.01.1911–31.03.1912. Det ble relativt detaljert gjort rede for hvordan leiren skulle organiseres med hensyn til mannskapenes vakthold med videre: «Øvelserne paa eksercerspladsen vil begynde kl 6 ¼ om morgenen og indrydning vil foregaa til 2 ¼ med 1 times frokosthvil ute i terrænget. Resten av eftermiddagen ere fri med undtagelse av tiden fra 6 – 7. Da vil det bli foretat nødvendig ordning i leiren, instruktion i haandbok og bevogtning osv.»		16. august 1911 hadde ''[[Indtrøndelagen]]'' en notis om den forestående regimentsamlingen på «Sandene» hvor oberst (senere generalmajor) [[Fredrik Oscar Brandt]] «regjerte» i tiden 01.01.1911–31.03.1912. Det ble relativt detaljert gjort rede for hvordan leiren skulle organiseres med hensyn til mannskapenes vakthold med videre: «Øvelserne paa eksercerspladsen vil begynde kl 6 ¼ om morgenen og indrydning vil foregaa til 2 ¼ med 1 times frokosthvil ute i terrænget. Resten av eftermiddagen ere fri med undtagelse av tiden fra 6 – 7. Da vil det bli foretat nødvendig ordning i leiren, instruktion i haandbok og bevogtning osv.»

	Innregistreringen av infanteristene gikk over all forventing. Visse småtilløp til misnøye kunne man likevel spore, men det ble ikke vektlagt som viktig, kun skrevet på kontoen for at det siden siste øvelse foretatt var en viss rokkering av offiserstanden, slik at mannskapene derved ikke møtte de samme kjente fjes som tidligere. Avisene, som på Innherred i stor grad besto av meget lojale venstreblad, skrøt stort og uhemmet av offisererer så vel som mannskapene. Det var i det hele tatt ikke vanskelig å kjenne eimen av den «nødvendige loyalitet». Lørdag 26. august skrev således Indtrøndelagen: «Inat i 12 ½ tiden kom de militære mandskaper tilbake fra utmarchen. Det hadde gaat glimrende hele tiden under øvelserne og mandskaperne var i bedste velgaaende. [[Forsvarets musikk\|Brigademusiken]] fulgte ogsaa med indover og skal som før meddelt være her under resten av øvelserne.» Så, mandag 28. kom en litt annen stemningsrapport fra soldaterleiren. Det er fortsatt Indtrøndelagen som skriver, men nå har det vært «Litt mudder» på Sannan. Tre av mannskapene var satt i arrest for «smaasynder», som visstnok dreide seg om at de hadde glemt å ta med leirskoene under utmarsjen og lignende. Noen av medsoldatene skal ha slått seg sammen og brutt opp døra til arrestantene. Imidlertid skal vaktmannskapene ha kommet til, slik at de to øvrige måtte bli der de var. Stemningen skal ha vært amper, men ga seg i følge avisa «ikke utslag i videre demonstrationer».		Innregistreringen av infanteristene gikk over all forventing. Visse småtilløp til misnøye kunne man likevel spore, men det ble ikke vektlagt som viktig, kun skrevet på kontoen for at det siden siste øvelse foretatt var en viss rokkering av offiserstanden, slik at mannskapene derved ikke møtte de samme kjente fjes som tidligere. Avisene, som på Innherred i stor grad besto av meget lojale venstreblad, skrøt stort og uhemmet av offisererer så vel som mannskapene. Det var i det hele tatt ikke vanskelig å kjenne eimen av den «nødvendige loyalitet». Lørdag 26. august skrev således ''Indtrøndelagen'': «Inat i 12 ½ tiden kom de militære mandskaper tilbake fra utmarchen. Det hadde gaat glimrende hele tiden under øvelserne og mandskaperne var i bedste velgaaende. [[Forsvarets musikk\|Brigademusiken]] fulgte ogsaa med indover og skal som før meddelt være her under resten av øvelserne.» Så, mandag 28. kom en litt annen stemningsrapport fra soldaterleiren. Det er fortsatt ''Indtrøndelagen'' som skriver, men nå har det vært «Litt mudder» på Sannan. Tre av mannskapene var satt i arrest for «smaasynder», som visstnok dreide seg om at de hadde glemt å ta med leirskoene under utmarsjen og lignende. Noen av medsoldatene skal ha slått seg sammen og brutt opp døra til arrestantene. Imidlertid skal vaktmannskapene ha kommet til, slik at de to øvrige måtte bli der de var. Stemningen skal ha vært amper, men ga seg i følge avisa «ikke utslag i videre demonstrationer».

	== Forhørsrett ==		== Forhørsrett ==
Linje 22:		Linje 22:
	== Ny Tid med ny vri ==		== Ny Tid med ny vri ==

	En litt annen versjon av det inntrufne hadde arbeideravisa ''[[Ny Tid]]'' i Trondheim. Her het det blant annet at blant de 1800 mann som befant seg på Sannan, skulle ca. 500 ha samlet seg i demonstrasjonstog for å gi sitt besyv på saken med 2 dagers vaktarrest for namdalingen som hadde mistet sine leirsko. I farten hadde disse så laget en plakat med påskriften «I retfærdighetens navn kræver vi fangen fri». Da vaktmannskapene satte bajonett på gevær ble demonstrantene så forbitret «at ogsaa de satte bajonet paa geværene, omringet arresten og tok fangen ut. Oberstløitnant Aavatsmark som talte soldatene til rette, svartes med lattersalver», var denne avisas kommentar mandag 28. august. Men allerede dagen etter korrigerte ''Ny Tid'' sin reportasje. Nå heter det at det var Fosen bataljon som sto for demonstrasjonen, og dessuten at Aavatsmark først kom til etter at demonstrasjonen var lagt seg, men da det hadde gått rykte om at også Indherreds og Namdalens bataljoner ville kunne tiltre en ny demonstrasjon seinere samme kveld, fant nok oberstløytnanten det formålstjenlig å formane sine soldater. Videre fikk Ny Tid en direkte rapport fra en av de tilstedeværende soldater. I denne framstillinga presiserte soldaten at det var soldater fra Fosen bataljon som demonstrerte, samt at vakthavende som var en kadett fra [[Fosen]] skal ha sagt at om noen forsøkte å befri fangene så skulle vaktmannskapene bare stikke vedkommende med sin bajonett! Soldaten fortalte og at man hadde hatt besøk av brigademusikken, men uten synderlig glede for soldatene som ble vekket av «larmen» fra underoffiserenes messe, etter at rosignalet var gått! Ny Tids artikkel denne dagen ble avsluttet med «Krigsadvokaten er nu sporenstreks drat i vei til Stenkjær. Saa klemmer man paa med forhør og diktering av nye straffe. Nyttig og billig.»		En litt annen versjon av det inntrufne hadde arbeideravisa ''[[Ny Tid]]'' i Trondheim. Her het det blant annet at blant de 1800 mann som befant seg på Sannan, skulle ca. 500 ha samlet seg i demonstrasjonstog for å gi sitt besyv på saken med 2 dagers vaktarrest for namdalingen som hadde mistet sine leirsko. I farten hadde disse så laget en plakat med påskriften «I retfærdighetens navn kræver vi fangen fri». Da vaktmannskapene satte bajonett på gevær ble demonstrantene så forbitret «at ogsaa de satte bajonet paa geværene, omringet arresten og tok fangen ut. Oberstløitnant Aavatsmark som talte soldatene til rette, svartes med lattersalver», var denne avisas kommentar mandag 28. august. Men allerede dagen etter korrigerte ''Ny Tid'' sin reportasje. Nå heter det at det var Fosen bataljon som sto for demonstrasjonen, og dessuten at Aavatsmark først kom til etter at demonstrasjonen var lagt seg, men da det hadde gått rykte om at også Indherreds og Namdalens bataljoner ville kunne tiltre en ny demonstrasjon seinere samme kveld, fant nok oberstløytnanten det formålstjenlig å formane sine soldater. Videre fikk ''Ny Tid'' en direkte rapport fra en av de tilstedeværende soldater. I denne framstillinga presiserte soldaten at det var soldater fra Fosen bataljon som demonstrerte, samt at vakthavende som var en kadett fra [[Fosen]] skal ha sagt at om noen forsøkte å befri fangene så skulle vaktmannskapene bare stikke vedkommende med sin bajonett! Soldaten fortalte og at man hadde hatt besøk av brigademusikken, men uten synderlig glede for soldatene som ble vekket av «larmen» fra underoffiserenes messe, etter at rosignalet var gått! Ny Tids artikkel denne dagen ble avsluttet med «Krigsadvokaten er nu sporenstreks drat i vei til Stenkjær. Saa klemmer man paa med forhør og diktering av nye straffe. Nyttig og billig.»

	== Antimilitarisme ==		== Antimilitarisme ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Alvor */

2022-01-05T15:58:04Z

Alvor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 15:58
Linje 40:		Linje 40:
	== Alvor ==		== Alvor ==

	I telegramoversikten til ''Ny Tid'' for 29. august kan vi lese at urolighetene ved Stenkjær hadde vakt stor sensation i Kristiania; «samtlige morgenaviser omtaler det idag i telegrammer og kommentarer. Intelligensen har hat en samtale med Aavatsmark, som forsøker å reducere saken til det mindst mulige.»		I telegramoversikten til ''[[Ny Tid]]'' for 29. august kan vi lese at urolighetene ved Stenkjær hadde vakt stor sensation i Kristiania; «samtlige morgenaviser omtaler det idag i telegrammer og kommentarer. ''[[Intelligensen]]'' har hat en samtale med Aavatsmark, som forsøker å reducere saken til det mindst mulige.»
	''Indtrøndelagen'' har også en kort og grei melding til sine lesere den 4 september 1911:		''Indtrøndelagen'' har også en kort og grei melding til sine lesere den 4 september 1911:
	«'''Kommanderende general'''		«'''Kommanderende general'''

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T11:22:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 11:22
Linje 417:		Linje 417:
	[[Kategori:1911]]		[[Kategori:1911]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 16. mar. 2021 kl. 17:20

2021-03-16T17:20:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2021 kl. 17:20
Linje 412:		Linje 412:
	[[Kategori:Militærhistorie]]		[[Kategori:Militærhistorie]]
	[[Kategori:Steinkjersannan]]		[[Kategori:Steinkjersannan]]
			[[Kategori:Eksersisplasser]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Opprør]]		[[Kategori:Opprør]]
	[[Kategori:1911]]		[[Kategori:1911]]
	{{F2}}		{{F2}}