Opprettelsen av Vardø politimesterembete - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-05T22:46:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 22:46
Linje 130:		Linje 130:
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]
	[[Kategori:Politi]]		[[Kategori:Politi]]
			{{bm}}

Sigurd Rødsten på 20. mar. 2015 kl. 09:14

2015-03-20T09:14:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2015 kl. 09:14
Linje 119:		Linje 119:
	Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Vard%C3%B8+politimesterembete		Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Vard%C3%B8+politimesterembete
	Arkiver etter den statlige lokalforvaltningen i Troms og Finmark sorterer under [[Statsarkivet i Tromsø]].		Arkiver etter den statlige lokalforvaltningen i Troms og Finmark sorterer under [[Statsarkivet i Tromsø]].

	Justisdepartementet. 2. siv.ktr. C, F, sakarkiv 464, Vardø politimesterembete.		Justisdepartementet. 2. siv.ktr. C, F, sakarkiv 464, Vardø politimesterembete.
	Dept.tid. 1886, s. 501 ff.		Dept.tid. 1886, s. 501 ff.

Sigurd Rødsten på 20. mar. 2015 kl. 09:14

2015-03-20T09:14:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2015 kl. 09:14
Linje 118:		Linje 118:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Vard%C3%B8+politimesterembete		Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Vard%C3%B8+politimesterembete
	Arkiver etter den statlige lokalforvaltningen i Troms og Finmark sorterer under Statsarkivet i Tromsø		Arkiver etter den statlige lokalforvaltningen i Troms og Finmark sorterer under [[Statsarkivet i Tromsø]].
	Justisdepartementet. 2. siv.ktr. C, F, sakarkiv 464, Vardø politimesterembete.		Justisdepartementet. 2. siv.ktr. C, F, sakarkiv 464, Vardø politimesterembete.
	Dept.tid. 1886, s. 501 ff.		Dept.tid. 1886, s. 501 ff.

Sigurd Rødsten på 20. mar. 2015 kl. 09:12

2015-03-20T09:12:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2015 kl. 09:12
Linje 118:		Linje 118:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Vard%C3%B8+politimesterembete		Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Vard%C3%B8+politimesterembete
			Arkiver etter den statlige lokalforvaltningen i Troms og Finmark sorterer under Statsarkivet i Tromsø
	Justisdepartementet. 2. siv.ktr. C, F, sakarkiv 464, Vardø politimesterembete.		Justisdepartementet. 2. siv.ktr. C, F, sakarkiv 464, Vardø politimesterembete.
	Dept.tid. 1886, s. 501 ff.		Dept.tid. 1886, s. 501 ff.

Sigurd Rødsten på 20. mar. 2015 kl. 08:03

2015-03-20T08:03:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2015 kl. 08:03
Linje 117:		Linje 117:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Vard%C3%B8+politimesterembete

	Justisdepartementet. 2. siv.ktr. C, F, sakarkiv 464, Vardø politimesterembete.		Justisdepartementet. 2. siv.ktr. C, F, sakarkiv 464, Vardø politimesterembete.

Maren Dahle Lauten: /* Finnmarks største fiskevær */

2015-03-13T09:35:05Z

Finnmarks største fiskevær

@@ Linje 73: / Linje 73: @@
 |-
 | Årlige reisedager for sorenskriveren og fogden || 12 || 26 || 32 || 52 || 40
 |}

Maren Dahle Lauten: /* Finnmarks største fiskevær */

2015-03-13T08:22:18Z

Finnmarks største fiskevær

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2015 kl. 08:22
Linje 37:		Linje 37:

	Amtmannen oversendte de nye uttalelser fra kommunestyret og fogden 24. november. Kommunestyret hadde 22. september vedtatt – mot to stemmer – at det grunnet byens allerede stramme budsjett samt en forventet styrking av det underordnete politi, ikke var mulig å tilgodese embetet med mer enn 1000 kroner årlig. Forøvrig så kommunestyret seg i stand til å innfri departementets krev m.h.t. fritt lokale osv. Det fant det videre betimelig å understreke Vardøs betydning som Finnmarks største fiskevær – et faktum som sett i forhold til de fleste andre mindre byer burde gjøre kravet på tilskudd fra statskassen større. Til spørsmålet om å utvide byens politijurisdiksjon til en del av fogdens landdistrikt – som departementet hadde utbedt seg uttalelse om – stilte kommunestyret seg negativt. Begrunnelsen lå i sakns natur – politimesteren ville især under fisket ha mer enn nok å bestille i byen. Kommunestyret uttalte seg derimot positivt til et forslag fra Nordang om også å henlegge utmålingsforretningene og utferdigelsen av hjemmelsbrev til politimesterembetet.		Amtmannen oversendte de nye uttalelser fra kommunestyret og fogden 24. november. Kommunestyret hadde 22. september vedtatt – mot to stemmer – at det grunnet byens allerede stramme budsjett samt en forventet styrking av det underordnete politi, ikke var mulig å tilgodese embetet med mer enn 1000 kroner årlig. Forøvrig så kommunestyret seg i stand til å innfri departementets krev m.h.t. fritt lokale osv. Det fant det videre betimelig å understreke Vardøs betydning som Finnmarks største fiskevær – et faktum som sett i forhold til de fleste andre mindre byer burde gjøre kravet på tilskudd fra statskassen større. Til spørsmålet om å utvide byens politijurisdiksjon til en del av fogdens landdistrikt – som departementet hadde utbedt seg uttalelse om – stilte kommunestyret seg negativt. Begrunnelsen lå i sakns natur – politimesteren ville især under fisket ha mer enn nok å bestille i byen. Kommunestyret uttalte seg derimot positivt til et forslag fra Nordang om også å henlegge utmålingsforretningene og utferdigelsen av hjemmelsbrev til politimesterembetet.

	Fogdens opplysninger om forretningsmengden ved embetet:		Fogdens opplysninger om forretningsmengden ved embetet:
	1880 1881 1882 1883 1884
	Innbetalinger til fogden 41118 40762 40634 40357 60022		{\| class="wikitable"
	Utbetalinger til ditto. 39662 37811 31591 38618 48073		\|-
	Antall mulktforelegg 70 110 185 175 292		! !! 1880 !! 1881 !! 1882 !! 1883 !! 1884
	Antall forhør i justis- og offentlige		\|-
	politisaker samt tingsvitner 55 49 83 86 93		\| Innbetalinger til fogden \|\| 41118 \|\| 40762 \|\| 40634 \|\| 40357 \|\| 60022
	Antall rettsmøter i slike saker 78 77 142 126 153		\|-
	Antall dommer og kjennelser		\| Utbetalinger til ditto \|\| 39662 \|\| 37811 \|\| 31591 \|\| 38618 \|\| 48073
	i slike saker 14 16 22 28 30		\|-
	Private rettssaker 30 23 35 44 32		\| Antall mulktforelegg \|\| 70 \|\| 110 \|\| 185 \|\| 175 \|\| 292
	Antall dommer og kjennelser		\|-
	i slike saker 18 16 ~~15 16 13~~		\| Antall forhør i justis- og offentlige politisaker samt tingsvitner \|\| 55 \|\| 49 \|\| 83 \|\| 86 \|\| 93
	Behandlede boer 21 7 12 18 -		\|-
	Avholdte auksjoner 13 15 12 12 4		\| Antall rettsmøter i slike saker \|\| 78 \|\| 77 \|\| 142 \|\| 126 \|\| 153
	Tingleste og avleste dokumenter 78 86 163 124 119		\|-
	Notarialforretninger 19 8 8 12 23		\| Antall dommer og kjennelser i slike saker \|\| 14 \|\| 16 \|\| 22 \|\| 28 \|\| 30
	Det omtrentlige arkantall forhørs-,		\|-
	justis- og offentlige ~~politisaks~~-~~akter~~		\| Private rettssaker \|\| 30 \|\| 23 \|\| 35 \|\| 44 \|\| 32
	og utskrifter 90 120 200 141 245		\|-
	Det omtrentlige arkantall i akter, ~~ut-~~		\| Antall dommer og kjennelser i slike saker \|\| 18 \|\| 16 \|\| 22 \|\| 28 \|\| 30
	~~skrifter~~ og attester som det betales for 150 150 150 127 154		\|-
	Årlige reisedager for sorenskriveren		\| Behandlede boer \|\| 21 \|\| 7 \|\| 12 \|\| 18 \|\| 0
	og fogden 12 26 32 52 40		\|-
	~~_________________________________________________________________________~~		\| Avholdte auksjoner \|\| 13 \|\| 15 \|\| 12 \|\| 12 \|\| 4
	~~Antall møter: 1880 1881 1882 1883 1884~~		\|-
	~~Formannskapet 12 18 17 22 20~~		\| Tingleste og avleste dokumenter \|\| 78 \|\| 86 \|\| 163 \|\| 124 \|\| 119
	~~Representantskapet 13 10 13 10 13~~		\|-
	~~Fattigkommisjonen 9 6 6 4 5~~		\| Notarialforretninger \|\| 19 \|\| 8 \|\| 8 \|\| 12 \|\| 23
	~~Skolekommisjonen 6 9 4 5 4~~		\|-
	~~Sunnhetskommisjonen 1 13 6 1 9~~		\| Det omtrentlige arkantall i forhørs-, justis- og offentlige politisaksakter og -utskrifter \|\| 90 \|\| 120 \|\| 200 \|\| 141 \|\| 245
	~~Bygningskommisjonen ” ” ” ” ”~~		\|-
	~~Reguleringskommisjonen ” ” ” ” ”~~		\| Det omtrentlige arkantall i akter, utskrifter og attester som det betales for \|\| 150 \|\| 150 \|\| 150 \|\| 127 \|\| 154
	~~Havnekommisjonen 4 2 1 3 3~~		\|-
	~~Antall oppmålingsforretninger ” 3 16 6 44~~		\| Årlige reisedager for sorenskriveren og fogden \|\| 12 \|\| 26 \|\| 32 \|\| 52 \|\| 40
	~~Antall auditørforretninger ” ” ” 4 ”~~		\|}

	Det statistiske materialet som ble oversendt departementet 19. oktober, ga etter fogdens mening ikke et fullgodt bilde av tingenes tilstand. Særlig hadde det på grunn av den store forretningsmengden i sin alminnelighet vært umulig å forfølge alle overtredelser av politianordningene. Fogden hadde samtidig mistanke om at folk vegret seg for anmeldelser så lenge de trodde det ville være nytteløst å gå til det skritt. Egne erfaringer kunne brukes som mål på arbeidet til forgjengerne i embetet: Det viktigste hadde vært å holde det gående – uten å kunne legge for meget i hver enkelt sak, uten å kunne yte allmuen den hjelp og veiledning som de burde ha. Statistikken kunne for eksempel ikke avklare ikke hvilken grad forgjengerne i embetet virkelig hadde møtt i formanns- og representantskapet, da protokollene bare viste hvor ofte de var tilsagt møte. Selv om det ikke var blitt ført protokoll i bygnings- og reguleringskommisjonen, var det likevel rimelig grunn til å anta at medlemmene her hadde hatt både møter og forhandlinger. Et poeng var det at antallet møter i de forskjellige kommisjoner trolig ville vært hyppigere, dersom forgjengerne i embetet hadde hatt mer tid til rådighet. Avslutningsvis hevdet fogden at amtmannens forslag om forhøyet kontorholdgodtgjørelse til 1700 kroner – som medførte at det kunne ansettes edsvoren fullmektig – ikke ville kunne endre situasjonen synderlig. Desto sterkere ble dette understreket gjennom behovet som da meldte seg for en øvet fast betjent ved siden av fullmektigen, og det endatil om det tidkrevende arbeidet med fattigvesenet ble utskilt fra fogdembetet.		Det statistiske materialet som ble oversendt departementet 19. oktober, ga etter fogdens mening ikke et fullgodt bilde av tingenes tilstand. Særlig hadde det på grunn av den store forretningsmengden i sin alminnelighet vært umulig å forfølge alle overtredelser av politianordningene. Fogden hadde samtidig mistanke om at folk vegret seg for anmeldelser så lenge de trodde det ville være nytteløst å gå til det skritt. Egne erfaringer kunne brukes som mål på arbeidet til forgjengerne i embetet: Det viktigste hadde vært å holde det gående – uten å kunne legge for meget i hver enkelt sak, uten å kunne yte allmuen den hjelp og veiledning som de burde ha. Statistikken kunne for eksempel ikke avklare ikke hvilken grad forgjengerne i embetet virkelig hadde møtt i formanns- og representantskapet, da protokollene bare viste hvor ofte de var tilsagt møte. Selv om det ikke var blitt ført protokoll i bygnings- og reguleringskommisjonen, var det likevel rimelig grunn til å anta at medlemmene her hadde hatt både møter og forhandlinger. Et poeng var det at antallet møter i de forskjellige kommisjoner trolig ville vært hyppigere, dersom forgjengerne i embetet hadde hatt mer tid til rådighet. Avslutningsvis hevdet fogden at amtmannens forslag om forhøyet kontorholdgodtgjørelse til 1700 kroner – som medførte at det kunne ansettes edsvoren fullmektig – ikke ville kunne endre situasjonen synderlig. Desto sterkere ble dette understreket gjennom behovet som da meldte seg for en øvet fast betjent ved siden av fullmektigen, og det endatil om det tidkrevende arbeidet med fattigvesenet ble utskilt fra fogdembetet.

Kallrustad: litt formatering

2015-03-13T08:20:08Z

litt formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2015 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen omhandler '''[[opprettelsen av Vardø politimesterembete]]'''.		Artikkelen omhandler '''[[opprettelsen av Vardø politimesterembete]]'''.
	I 1880-årene hadde det utviklet seg flere nye ervervskilder i Vardø, så som bankfiskerier, fraktfart og arbeide ved hvalfangeretablissementer m.m. Med sin sentrale beliggenhet, nye havneanlegg og lettede kommunikasjon var byen blitt gjort til hovedstasjon for Øst-Finnmark, og således til samlingssted for et større antall mennesker. Denne situasjonen aktualiserte spørsmålet om å opprette et særskilt politimesterembete for Vardø – hvilket vakte til live et klassisk administrativt problem, som besto i at det for de lokale myndigheter ikke alene var tilstrekkelig bare å påpeke behovet for en ny embetsmann. Behovet måtte også grundig dokumenteres samtidig som argumentasjonen skulle virke overbevisende. I tillegg kom at organiseringen av embetets arbeidsoppgaver skulle søkes gjennomført på mest hensiktsmessig måte. I denne prosessen var det opp til sentraladministrasjonen å ta stilling til de fakta som ble fremlagt. Sett på bakgrunn av kompetanseforholdet i forvaltningshierarkiet, syntes ikke uventet amtmannens divergerende synspunkter å øve sterkest innflytelse på Justisdepartementet i første omgang. I annen omgang – og i realiteten – kom imidlertid gjennomslagskraften overfor departementets beslutningsmyndighet til å ligge hos de instanser som hadde størst innsikt i de lokale forhold – kommunen og fogden.		I 1880-årene hadde det utviklet seg flere nye ervervskilder i [[Vardø]], så som bankfiskerier, fraktfart og arbeide ved hvalfangeretablissementer m.m. Med sin sentrale beliggenhet, nye havneanlegg og lettede kommunikasjon var byen blitt gjort til hovedstasjon for [[Øst-Finnmark]], og således til samlingssted for et større antall mennesker. Denne situasjonen aktualiserte spørsmålet om å opprette et særskilt politimesterembete for Vardø – hvilket vakte til live et klassisk administrativt problem, som besto i at det for de lokale myndigheter ikke alene var tilstrekkelig bare å påpeke behovet for en ny embetsmann. Behovet måtte også grundig dokumenteres samtidig som argumentasjonen skulle virke overbevisende. I tillegg kom at organiseringen av embetets arbeidsoppgaver skulle søkes gjennomført på mest hensiktsmessig måte. I denne prosessen var det opp til sentraladministrasjonen å ta stilling til de fakta som ble fremlagt. Sett på bakgrunn av kompetanseforholdet i forvaltningshierarkiet, syntes ikke uventet amtmannens divergerende synspunkter å øve sterkest innflytelse på [[Justisdepartementet]] i første omgang. I annen omgang – og i realiteten – kom imidlertid gjennomslagskraften overfor departementets beslutningsmyndighet til å ligge hos de instanser som hadde størst innsikt i de lokale forhold – kommunen og fogden.

	== Fogderi og sorenskriveri ==		== Fogderi og sorenskriveri ==

	Judisielt tilhørte Vardø Varanger fogderi og sorenskriveri, inntil det ved kongelig resolusjon av 29. september 1868 ble bestemt å dele embetet i to distrikter. I det nyopprettede Vardø fogderi og sorenskriveri, som skulle bestå av Vardø by og landsogn, kom embetsinnehaveren til å forestå en rekke forskjellige gjøremål. Foruten å være fogd og sorenskriver i herredet, utførte han også en byfogds, magistats og politimesters oppgaver i byen. Mangfoldet kom ytterligere til uttrykk ved at han skulle være auditør ved Vardøhus festning, stadskonduktør, ordfører i fattig-, skole-, regulerings-, bygnings- bygnings-, havne- og fengselskommisjonene samt medlem av sunnhets- og karantenekommisjonen og borgerskolens forstanderskap. Lov av 5. april 1873 utvidet byens grenser til også å omfatte den del av Vardø med Svinø, herunder innbefattet Vardøhus festning, som tidligere hadde tilhørt landdistriktet. Ved fogd K. Nilsens bortfall i mars 1884 ble C. Nordang konstituert midlertidig i embetet, inntil H. Kildal ved kongelig resolusjon av 22. november s.å. ble utnevnt til ny fogd og sorenskriver. Nordang, som ved kongelig resolusjon av 13. oktober 1882 var blitt autorisert som edsvoren fullmektig hos Nilsen, kom også en tid til å assistere Kildal i embetet. Da politimesterembetet ble opprettet i 1886, kom Nordang i søkelyset på ny, i det amtmannen uttalte at han var ”den eneste fra hvem Andragende om Konstitution er tenkt forebragt under det Kgl. Departements Approbation”. Konstitusjonstiden varte fra 8. juli til 20. november 1886, da N.G. Prebensen ble utnevnt fast i embetet. I årene 1889 – 1898 lå embetet nede, og politimesterfunksjonen var ifølge statskalenderen overdratt fogd F. Fabricius. Ved kongelig resolusjon av 11. juli 1898 ble S. Fiane utnevnt til politimester i et nyopprettet Vardø politimesterembete.		Judisielt tilhørte Vardø [[Varanger]] fogderi og sorenskriveri, inntil det ved kongelig resolusjon av 29. september 1868 ble bestemt å dele embetet i to distrikter. I det nyopprettede Vardø fogderi og sorenskriveri, som skulle bestå av Vardø by og landsogn, kom embetsinnehaveren til å forestå en rekke forskjellige gjøremål. Foruten å være fogd og sorenskriver i herredet, utførte han også en byfogds, magistats og politimesters oppgaver i byen. Mangfoldet kom ytterligere til uttrykk ved at han skulle være auditør ved Vardøhus festning, stadskonduktør, ordfører i fattig-, skole-, regulerings-, bygnings- bygnings-, havne- og fengselskommisjonene samt medlem av sunnhets- og karantenekommisjonen og borgerskolens forstanderskap. Lov av 5. april 1873 utvidet byens grenser til også å omfatte den del av Vardø med Svinø, herunder innbefattet Vardøhus festning, som tidligere hadde tilhørt landdistriktet. Ved fogd K. Nilsens bortfall i mars 1884 ble C. Nordang konstituert midlertidig i embetet, inntil H. Kildal ved kongelig resolusjon av 22. november s.å. ble utnevnt til ny fogd og sorenskriver. Nordang, som ved kongelig resolusjon av 13. oktober 1882 var blitt autorisert som edsvoren fullmektig hos Nilsen, kom også en tid til å assistere Kildal i embetet. Da politimesterembetet ble opprettet i 1886, kom Nordang i søkelyset på ny, i det amtmannen uttalte at han var ”den eneste fra hvem Andragende om Konstitution er tenkt forebragt under det Kgl. Departements Approbation”. Konstitusjonstiden varte fra 8. juli til 20. november 1886, da N.G. Prebensen ble utnevnt fast i embetet. I årene 1889 – 1898 lå embetet nede, og politimesterfunksjonen var ifølge statskalenderen overdratt fogd F. Fabricius. Ved kongelig resolusjon av 11. juli 1898 ble S. Fiane utnevnt til politimester i et nyopprettet Vardø politimesterembete.

	== Stadig økende folketall ==		== Stadig økende folketall ==
	I anledning den inntrufne ledighet i Vardø fogd- og sorenskriverembete våren 1884, inngikk kommunestyret i Vardø 18. mars med en søknad til Justisdepartementet der det het at ”Formandskabet bemyndiges til snarest muligt at indgaa til Kongen med underdanigst Ansøgning om Oprettelse af et Politimesterembete i Vardø, hvorunder foruden de en Politimester i Almindelighed paahvilende Forretninger endvidere Fattig-, Havne-, Brand-, Sundheds- og Karantenevæsenets Anliggender foreslaaes henlagte. Kommunen tilskyder i Tilfælde til Aflønning af det nye Embede et Beløp af indtil 1000 – et tusinde – Kroner aarlig”. Det var et lenge tiltrengt behov for en politimester som nå ble begrunnet med at fogden, på grunn av den tiltagende arbeidsmengde, ikke lenger kunne ses å være i stand til å utføre sine pålagt embetsplikter på en tilfredsstillende måte. Den konkrete bakgrunn for situasjonen som hadde oppstått var hovedsaklig problemet med et stadig økende innbyggertall – og ikke minst besøket av et stort antall fremmede fiskere og fangstfolk. Mens det bodde ca. 2500 mennesker i byen, mot 2362 ved tellingen i 1883, kunne det år om annet – grunnet blant annet status som Finnmarks viktigste hvalfangerstasjon – være opp til 6000 fiskere, sjø- og fangstfolk der i sommerhalvåret. I særlig grad kom disse forhold til å influere uheldig på fogdens gjøremål som politi, i det mengden av justissaker og politiforretninger i retten og på kontoret vanskeliggjorde den nødvendige overholdelse av ro og orden i byen. Følgelig hadde en større del av de mindre politi- eller gateuordenforseelser måttet henlegges uten videre forfølgning. At en slik situasjon var ”mislig” var selvinnlysende, hevdet kommunestyret.		I anledning den inntrufne ledighet i Vardø fogd- og sorenskriverembete våren 1884, inngikk kommunestyret i Vardø 18. mars med en søknad til Justisdepartementet der det het at ”Formandskabet bemyndiges til snarest muligt at indgaa til Kongen med underdanigst Ansøgning om Oprettelse af et Politimesterembete i Vardø, hvorunder foruden de en Politimester i Almindelighed paahvilende Forretninger endvidere Fattig-, Havne-, Brand-, Sundheds- og Karantenevæsenets Anliggender foreslaaes henlagte. Kommunen tilskyder i Tilfælde til Aflønning af det nye Embede et Beløp af indtil 1000 – et tusinde – Kroner aarlig”. Det var et lenge tiltrengt behov for en politimester som nå ble begrunnet med at fogden, på grunn av den tiltagende arbeidsmengde, ikke lenger kunne ses å være i stand til å utføre sine pålagt embetsplikter på en tilfredsstillende måte. Den konkrete bakgrunn for situasjonen som hadde oppstått var hovedsaklig problemet med et stadig økende innbyggertall – og ikke minst besøket av et stort antall fremmede fiskere og fangstfolk. Mens det bodde ca. 2500 mennesker i byen, mot 2362 ved tellingen i 1883, kunne det år om annet – grunnet blant annet status som Finnmarks viktigste hvalfangerstasjon – være opp til 6000 fiskere, sjø- og fangstfolk der i sommerhalvåret. I særlig grad kom disse forhold til å influere uheldig på fogdens gjøremål som politi, i det mengden av justissaker og politiforretninger i retten og på kontoret vanskeliggjorde den nødvendige overholdelse av ro og orden i byen. Følgelig hadde en større del av de mindre politi- eller gateuordenforseelser måttet henlegges uten videre forfølgning. At en slik situasjon var ”mislig” var selvinnlysende, hevdet kommunestyret.
Linje 96:		Linje 98:
	Do., 1898, s. 313, s. 441.		Do., 1898, s. 313, s. 441.

			*Artikkelen er skrevet av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]]. Den er tidligere publisert i Varanger årbok 1986, Sør-Varanger historielag og Vadsø historielag.

	~~Artikkelen er skrevet av Sigurd Rødsten, Statsarkivet I Oslo. Den er tidligere publisert i Varanger årbok 1986, Sør-Varanger historielag og Vadsø historielag.~~		[[Kategori:Vardø kommune]]
			[[Kategori:Politi]]

Sigurd Rødsten på 12. mar. 2015 kl. 07:21

2015-03-12T07:21:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2015 kl. 07:21
Linje 87:		Linje 87:


	Kilder og litteratur		== Kilder og litteratur ==


	Justisdepartementet. 2. siv.ktr. C, F, sakarkiv 464, Vardø politimesterembete.		Justisdepartementet. 2. siv.ktr. C, F, sakarkiv 464, Vardø politimesterembete.

Sigurd Rødsten på 12. mar. 2015 kl. 07:20

2015-03-12T07:20:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2015 kl. 07:20
Linje 82:		Linje 82:
	I Justisdepartementets innstilling ble lokaladministrasjonens ønske imøtekommet. Avgjørende vekt ble lagt på Vardøs betydning som Finnmarks største fiskevær, dens stilling som midtpunkt for fiskeforedlingen i Øst-Finnmark samt dens oppblomstrende hvalfangst. I tillegg var tiden nå blitt moden til å kunne forutsi konsekvensene av den påtenkte utvidelse av den regelmessige dampskipstrafikken til også å gjelde vintertiden. Dette var faktorer som samlet erkjentes å forårsake en økende tilstrømning og derved behovet for et utvidet politi. Uten motforestillinger til verken amtmannens eller lokaladministrasjonens fremkomne synspunkter – hevdet departementet at opprettelsen av et eget politimesterembete for Vardø sågar var ”en Statsinteresse af mer end almindelig Betydning –”. I den kongelige resolusjon av 8. februar 1886, som var overensstemmende med departementets innstilling, het det at politimesterembetet skulle opprettes under forutsetning av at Stortinget bevilget de nødvendige midler – et beløp som etter anbefaling ble satt til 3000 kroner årlig. Politimesteren skulle fra fogd- og sorenskriverembetet overta de forretninger som vedkom politivesenet, oppta forhør i justis- og politisaker samt være aktor i sistnevnte. Samtidig skulle han, i samsvar med kommunens ønske, fra samme embete tillegges befatningen med fattig-, havne-, brann-, sunnhets- og karantenevesenet – slik at han også kom til å gå inn som formann eller medlem i kommisjonene på disse administrasjonsområdene. Endelig skulle politimesteren forestå utmålingsforretninger og utferdige hjemmelsbrev. Dette siste var forøvrig et spørsmål som departementet under saksgangen hadde trodd var et magistralt anliggende, da forretningene visstnok angikk kommunens eiendommer. Resolusjonen var videre båret oppe av kommunestyrets beslutning om å bevilge 1000 kroner årlig som tilskudd til politimesterens lønn og tilsagnet om fritt lokale til politikammer. Ved kongelig resolusjon av 17. juni 1886 ble Stortingets bevilgning den 25. mai av politimesterembetets lønn på 3000 kroner tatt til følge.		I Justisdepartementets innstilling ble lokaladministrasjonens ønske imøtekommet. Avgjørende vekt ble lagt på Vardøs betydning som Finnmarks største fiskevær, dens stilling som midtpunkt for fiskeforedlingen i Øst-Finnmark samt dens oppblomstrende hvalfangst. I tillegg var tiden nå blitt moden til å kunne forutsi konsekvensene av den påtenkte utvidelse av den regelmessige dampskipstrafikken til også å gjelde vintertiden. Dette var faktorer som samlet erkjentes å forårsake en økende tilstrømning og derved behovet for et utvidet politi. Uten motforestillinger til verken amtmannens eller lokaladministrasjonens fremkomne synspunkter – hevdet departementet at opprettelsen av et eget politimesterembete for Vardø sågar var ”en Statsinteresse af mer end almindelig Betydning –”. I den kongelige resolusjon av 8. februar 1886, som var overensstemmende med departementets innstilling, het det at politimesterembetet skulle opprettes under forutsetning av at Stortinget bevilget de nødvendige midler – et beløp som etter anbefaling ble satt til 3000 kroner årlig. Politimesteren skulle fra fogd- og sorenskriverembetet overta de forretninger som vedkom politivesenet, oppta forhør i justis- og politisaker samt være aktor i sistnevnte. Samtidig skulle han, i samsvar med kommunens ønske, fra samme embete tillegges befatningen med fattig-, havne-, brann-, sunnhets- og karantenevesenet – slik at han også kom til å gå inn som formann eller medlem i kommisjonene på disse administrasjonsområdene. Endelig skulle politimesteren forestå utmålingsforretninger og utferdige hjemmelsbrev. Dette siste var forøvrig et spørsmål som departementet under saksgangen hadde trodd var et magistralt anliggende, da forretningene visstnok angikk kommunens eiendommer. Resolusjonen var videre båret oppe av kommunestyrets beslutning om å bevilge 1000 kroner årlig som tilskudd til politimesterens lønn og tilsagnet om fritt lokale til politikammer. Ved kongelig resolusjon av 17. juni 1886 ble Stortingets bevilgning den 25. mai av politimesterembetets lønn på 3000 kroner tatt til følge.

	Omorganisering av det sivile embetsverk		== Omorganisering av det sivile embetsverk ==

	Det sivile embetsverk ble delvis omorganisert ved straffeprosessloven av 1887 og omordningsloven av 1894. Ifølge straffeprosessloven skulle funksjonene som underdommer og politimester, eventuelt fogd, holdes atskilt. Dette foranlediget ved kongelig resolusjon av 18. november 1889 opprettelsen av flere nye embeter i Finnmark, i det ved amtets samtlige fogd- og sorenskriverier fant sted en forening av dommer – og politimesterstillingene. For Vardø medførte nytenkningene innen strafferettspleien inndragelse av politimesterembetet til fordel for et nytt Vardø fogdembete, som foruten fogd- og politimesterforretningene i landdistriktet skulle overta politimesterforretningene innen selve byen. På sin side skulle Vardø sorenskriverembete bestå av det samme distrikt som tidligere kombinerte fogd- og sorenskriverembete, men ikke lenger omfatte fogdforretningene. I 1898 gikk imidlertid også Vardø fogdembete inn, og ble erstattet med det politimesterembete som eksisterer i dag. Opprettelsen hvilte på kongelig resolusjon av 6.november 1897 som fastsatte planen for gjennomføring av bestemmelsene i lov om delvis omordning av det sivile embetsverk av 21. juli 1894. I følge loven skulle det i stedet for fogdembetene opprettes særskilte amtskassererbestillinger og politimesterstillinger, samtidig som en del fogdforretninger skulle overgå til sorenskrivere, lensmenn eller andre offentlige tjenestemenn.		Det sivile embetsverk ble delvis omorganisert ved straffeprosessloven av 1887 og omordningsloven av 1894. Ifølge straffeprosessloven skulle funksjonene som underdommer og politimester, eventuelt fogd, holdes atskilt. Dette foranlediget ved kongelig resolusjon av 18. november 1889 opprettelsen av flere nye embeter i Finnmark, i det ved amtets samtlige fogd- og sorenskriverier fant sted en forening av dommer – og politimesterstillingene. For Vardø medførte nytenkningene innen strafferettspleien inndragelse av politimesterembetet til fordel for et nytt Vardø fogdembete, som foruten fogd- og politimesterforretningene i landdistriktet skulle overta politimesterforretningene innen selve byen. På sin side skulle Vardø sorenskriverembete bestå av det samme distrikt som tidligere kombinerte fogd- og sorenskriverembete, men ikke lenger omfatte fogdforretningene. I 1898 gikk imidlertid også Vardø fogdembete inn, og ble erstattet med det politimesterembete som eksisterer i dag. Opprettelsen hvilte på kongelig resolusjon av 6.november 1897 som fastsatte planen for gjennomføring av bestemmelsene i lov om delvis omordning av det sivile embetsverk av 21. juli 1894. I følge loven skulle det i stedet for fogdembetene opprettes særskilte amtskassererbestillinger og politimesterstillinger, samtidig som en del fogdforretninger skulle overgå til sorenskrivere, lensmenn eller andre offentlige tjenestemenn.