Ordfører - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: tar ut andre yrkestitler

2021-04-12T07:56:17Z

tar ut andre yrkestitler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 07:56
Linje 12:		Linje 12:

	Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.		Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.


	~~Noen ”gamle” yrkestitler”:~~

	* [[Prokurator]] er betegnelsen på en advokat fra tiden før innføring av titlene overrettssakfører og advokat.
	* [[Rittmester]] leder av borgergarden, ledende representanter for handelsstanden stod sentralt.
	* [[Statshauptmann]] var formann i den tids bystyre.
	* [[Dispasjør]] arbeider med oppgjør ved havari i situasjoner hvor det er tap av både skip og last, må ha juridisk embetseksamen.

	== Under andre verdenskrig ==		== Under andre verdenskrig ==

Egil Øygard på 6. apr. 2021 kl. 07:11

2021-04-06T07:11:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 07:11
Linje 12:		Linje 12:

	Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.		Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.
	Noen ”gamle” yrkestitler”

			Noen ”gamle” yrkestitler”:

	* [[Prokurator]] er betegnelsen på en advokat fra tiden før innføring av titlene overrettssakfører og advokat.		* [[Prokurator]] er betegnelsen på en advokat fra tiden før innføring av titlene overrettssakfører og advokat.

Egil Øygard på 6. apr. 2021 kl. 07:10

2021-04-06T07:10:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 07:10
Linje 14:		Linje 14:
	Noen ”gamle” yrkestitler”		Noen ”gamle” yrkestitler”

	[[Prokurator]] er betegnelsen på en advokat fra tiden før innføring av titlene overrettssakfører og advokat.		* [[Prokurator]] er betegnelsen på en advokat fra tiden før innføring av titlene overrettssakfører og advokat.
	[[Rittmester]] leder av borgergarden, ledende representanter for handelsstanden stod sentralt.		* [[Rittmester]] leder av borgergarden, ledende representanter for handelsstanden stod sentralt.
	[[Statshauptmann]] var formann i den tids bystyre.		* [[Statshauptmann]] var formann i den tids bystyre.
	[[Dispasjør]] arbeider med oppgjør ved havari i situasjoner hvor det er tap av både skip og last, må ha juridisk embetseksamen.		* [[Dispasjør]] arbeider med oppgjør ved havari i situasjoner hvor det er tap av både skip og last, må ha juridisk embetseksamen.

	== Under andre verdenskrig ==		== Under andre verdenskrig ==

Egil Øygard: Lagt til "Noen ”gamle” yrkestitler”" gjengitt fra historieboka.no

2021-04-06T07:09:09Z

Lagt til "Noen ”gamle” yrkestitler”" gjengitt fra historieboka.no

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 07:09
Linje 12:		Linje 12:

	Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.		Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.
			Noen ”gamle” yrkestitler”

			[[Prokurator]] er betegnelsen på en advokat fra tiden før innføring av titlene overrettssakfører og advokat.
			[[Rittmester]] leder av borgergarden, ledende representanter for handelsstanden stod sentralt.
			[[Statshauptmann]] var formann i den tids bystyre.
			[[Dispasjør]] arbeider med oppgjør ved havari i situasjoner hvor det er tap av både skip og last, må ha juridisk embetseksamen.

	== Under andre verdenskrig ==		== Under andre verdenskrig ==

Cnyborg: utvida + kilder

2021-01-06T10:38:28Z

utvida + kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2021 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	En '''ordfører''' er en representant for flertallet av de [[folkevalgt\|folkevalgte]] i et [[kommunestyre]] eller i en [[fylkeskommune]]. Ordførerens oppgave er å lede kommunestyret, å ivareta de folkevalgtes og dermed velgernes interesser i kommuneadministrasjonen og å representere kommunen.		En '''ordfører''' er en representant for flertallet av de [[folkevalgt\|folkevalgte]] i et [[kommunestyre]] eller i en [[fylkeskommune]]. Ordførerens oppgave er å lede kommunestyret og formannskapet, å ivareta de folkevalgtes og dermed velgernes interesser i kommuneadministrasjonen og å representere kommunen. Det er en lønna heltidsstilling i alle kommuner.

	~~Under~~ den ~~kommunale nyordningen under~~ [[~~Nasjonal Samling~~\|NS]]-~~styret~~ ble ~~førerprinsippet innført~~. ~~Ordførerne fattet vedtak~~ i ~~alle saker~~.		Ordføreren velges av kommunestyret eller fylkestinget blant representantene. Valget gjelder for fire år, det vil si fram til meste kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valgene er gjerne et resultat av forhandlinger mellom partiene. Det velges også en varaordfører, og i kommuner der det ikke er noe parti som har rent flertall er det svært vanlig at ordfører og varaordfører representerer forskjellige partier. Det er videre ikke uvanlig at ordføreren ikke representerer det største partiet, verken i kommunestyret eller i de partiene som samarbeider om å få flertall; når kabalen legges er lederverv i utvalg ofte vel så viktig. I byer med parlamentarisk styre er ledervervet i bystyret svært viktig; for eksempel er det i valgperioden 2019–2023 [[SV]] som har ordførervervet i [[Oslo]], mens [[Arbeiderpartiet]] som største parti blant samarbeidspartnerne har ledervervet i bystyret.

			Partifordelinga er skjev sett i forhold til valgresultatet. I 2015 fikk [[Senterpartiet]] 23 % av ordførerne, og 8,6 % av stemmene, mens Arbeiderpartiet fikk 47 prosent av ordførerne og 33 % av stemmene. På den andre sida av regnestykket finner vi [[Høyre]], med 17 % av ordførerne og 23 % av stemmene. Hovedårsaken til dette er de store forskjellene i folketall - særlig Senterpartiet er sterke i kommuner med få innbyggere og svake i de store byene, og får derfor høy uttelling i antall ordførere.

			Kjønnsfordelinga har alltid vært skjev. Første kvinnelige ordfører var [[Aasa Helgesen (1877–1968)\|Aasa Helgesen]], som satt som ordfører i [[Utsira kommune]] 1926–1928. Kvinneandelen har vokst, men i valget 2015 endte den fortsatt bare på 28 %, med 120 kvinnelige ordførere. Arbeiderpartiet kommer best ut i denne statistikken, med 33 % kvinnelige ordførere - men også der er det altså et godt stykke igjen til målet om lik representasjon.

			Ordføreren har i liten grad lovfesta besluttende myndighet, men kommunestyret kan delegere myndighet i enkeltsaker. Vervet gir møterett i alle kommunale utvalg, men bare stemmerett i de utvalgene ordføreren selv er medlem av.

			Det ble i 2007 gjort forsøk med direkte valg av ordfører i femti kommuner. Dette ble ikke gjentatt i valget i 2011. Hovedgrunnen til dette er nok at ordførervervet er sterkt knytta til selve oppbygninga av formannskapsmodellen. Med direkte valg av ordfører vil man personlige egenskaper kunne føre til at man får en ordfører som er helt i utakt med flertallet.

	Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.		Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.

			== Under andre verdenskrig ==
			Under den kommunale nyordningen under [[Nasjonal Samling\|NS]]-styret ble førerprinsippet innført. Ordførerne fattet vedtak i alle saker, og de folkevalgte ble redusert til rådgivere. Målet for NS var å sette inn partimedlemmer som ordførere i alle kommuner, men dette lyktes de ikke med. En del av de som ble utpekt ble medlemmer, mer varierende grad av tilslutning til programmet, men det var også en del som ikke meldte seg inn og som motarbeida NS og tyskerne så godt de kunne.

			== Litteratur og kilder ==
			* [https://snl.no/ordf%C3%B8rer Ordfører] i ''Store norske leksikon''.
			* {{WP-lenke\|Ordfører\|nb}}

	==Se også==		==Se også==

Mbakkel2 på 13. okt. 2010 kl. 18:52

2010-10-13T18:52:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2010 kl. 18:52
Linje 1:		Linje 1:
	En '''ordfører''' er en representant for flertallet av de [[folkevalgt\|folkevalgte]] i et [[kommunestyre]] eller i en [[fylkeskommune]]. Ordførerens oppgave er å lede kommunestyret, å ivareta de folkevalgtes og dermed velgernes interesser i kommuneadministrasjonen og å representere kommunen.		En '''ordfører''' er en representant for flertallet av de [[folkevalgt\|folkevalgte]] i et [[kommunestyre]] eller i en [[fylkeskommune]]. Ordførerens oppgave er å lede kommunestyret, å ivareta de folkevalgtes og dermed velgernes interesser i kommuneadministrasjonen og å representere kommunen.

	Under den kommunale nyordningen under [[Nasjonal Samling\|NS]]-styret i ~~1941 fikk ordførerne~~		Under den kommunale nyordningen under [[Nasjonal Samling\|NS]]-styret ble førerprinsippet innført. Ordførerne fattet vedtak i alle saker.

	Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.		Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.

Mbakkel2 på 13. okt. 2010 kl. 18:49

2010-10-13T18:49:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2010 kl. 18:49
Linje 1:		Linje 1:
	En '''ordfører''' er en representant for flertallet av de [[folkevalgt\|folkevalgte]] i et [[kommunestyre]] eller i en [[fylkeskommune]]. Ordførerens oppgave er å lede kommunestyret, å ivareta de folkevalgtes og dermed velgernes interesser i kommuneadministrasjonen og å representere kommunen.		En '''ordfører''' er en representant for flertallet av de [[folkevalgt\|folkevalgte]] i et [[kommunestyre]] eller i en [[fylkeskommune]]. Ordførerens oppgave er å lede kommunestyret, å ivareta de folkevalgtes og dermed velgernes interesser i kommuneadministrasjonen og å representere kommunen.

			Under den kommunale nyordningen under [[Nasjonal Samling\|NS]]-styret i 1941 fikk ordførerne

	Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.		Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.

Cnyborg: Ny side: En '''ordfører''' er en representant for flertallet av de folkevalgte i et kommunestyre eller i en fylkeskommune. Ordførerens oppgave er å lede kommunestyret, å i...

2007-10-19T23:08:19Z

Ny side: En '''ordfører''' er en representant for flertallet av de folkevalgte i et kommunestyre eller i en fylkeskommune. Ordførerens oppgave er å lede kommunestyret, å i...

Ny side

En '''ordfører''' er en representant for flertallet av de [[folkevalgt|folkevalgte]] i et [[kommunestyre]] eller i en [[fylkeskommune]]. Ordførerens oppgave er å lede kommunestyret, å ivareta de folkevalgtes og dermed velgernes interesser i kommuneadministrasjonen og å representere kommunen.

Tidligere benyttet en gjerne tittelen [[borgermester]], mest i bymessige strøk.

==Se også==

* [[Ordførerkjede]]
* [[Rådmann]]

[[Kategori:Politiske verv]]