Organisation Todt - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: /* Samarbeid med norske aktører */ Var: Samlet var over 200 000000 nordmenn var engasjert.... rettet til Samlet var over 200 000 nordmenn engasjert ....... Pluss frivilig rettet til frivillig.

2023-01-08T15:37:57Z

Samarbeid med norske aktører: Var: Samlet var over 200 000000 nordmenn var engasjert.... rettet til Samlet var over 200 000 nordmenn engasjert ....... Pluss frivilig rettet til frivillig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2023 kl. 15:37
Linje 21:		Linje 21:
	Til den praktiske gjennomføringen av byggeprosjektene var OT avhengig av et samarbeid med tyske og norske byggefirmaer. Disse sto for selve byggingen, mens OT organiserte arbeidet, skaffet byggematerialer, maskiner og ekstra arbeidskraft.		Til den praktiske gjennomføringen av byggeprosjektene var OT avhengig av et samarbeid med tyske og norske byggefirmaer. Disse sto for selve byggingen, mens OT organiserte arbeidet, skaffet byggematerialer, maskiner og ekstra arbeidskraft.

	Hovedentreprenørene var som regel tyske firmaer, men de knyttet til seg norske underleverandører. Det er lite som tyder på at det var vanskelig å finne norske samarbeidspartnere i OTs prosjekter, og kontraktene ble inngått ~~frivilig~~, på vanlige forretningsmessige vilkår og grunnlag.		Hovedentreprenørene var som regel tyske firmaer, men de knyttet til seg norske underleverandører. Det er lite som tyder på at det var vanskelig å finne norske samarbeidspartnere i OTs prosjekter, og kontraktene ble inngått frivillig, på vanlige forretningsmessige vilkår og grunnlag.

	Også gjennom de store vei- og jernbaneprosjektene ble også NSB og Statens Vegvesen knyttet i et nært samarbeidet svært nært med OT.		Også gjennom de store vei- og jernbaneprosjektene ble også NSB og Statens Vegvesen knyttet i et nært samarbeidet svært nært med OT.

	Samlet var over 200~~ 000000~~ nordmenn ~~var~~ engasjert i såkalt tyskerarbeid under krigen, de fleste av disse arbeidet for [[Wehrmacht]].		Samlet var over 200.000 nordmenn engasjert i såkalt tyskerarbeid under krigen, de fleste av disse arbeidet for [[Wehrmacht]].

	Hans Klaussen Korff, rikskommissariatets finansforvaltning rapporterte at «Den norske samarbeidsviljen (...) gjorde det mulig for okkupasjonsmakten å holde økonomien i gang helt fram til krigens siste dager.»		Hans Klaussen Korff, rikskommissariatets finansforvaltning rapporterte at «Den norske samarbeidsviljen (...) gjorde det mulig for okkupasjonsmakten å holde økonomien i gang helt fram til krigens siste dager.»

PaulVIF: /* Organisation Todt i Norge */

2020-04-02T07:00:14Z

Organisation Todt i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 07:00
Linje 17:		Linje 17:

	Da krigen var over var det 31 000 utenlandske arbeidere for Organisation Todt i Norge.		Da krigen var over var det 31 000 utenlandske arbeidere for Organisation Todt i Norge.

			== Samarbeid med norske aktører ==
			Til den praktiske gjennomføringen av byggeprosjektene var OT avhengig av et samarbeid med tyske og norske byggefirmaer. Disse sto for selve byggingen, mens OT organiserte arbeidet, skaffet byggematerialer, maskiner og ekstra arbeidskraft.

			Hovedentreprenørene var som regel tyske firmaer, men de knyttet til seg norske underleverandører. Det er lite som tyder på at det var vanskelig å finne norske samarbeidspartnere i OTs prosjekter, og kontraktene ble inngått frivilig, på vanlige forretningsmessige vilkår og grunnlag.

			Også gjennom de store vei- og jernbaneprosjektene ble også NSB og Statens Vegvesen knyttet i et nært samarbeidet svært nært med OT.

			Samlet var over 200 000000 nordmenn var engasjert i såkalt tyskerarbeid under krigen, de fleste av disse arbeidet for [[Wehrmacht]].

			Hans Klaussen Korff, rikskommissariatets finansforvaltning rapporterte at «Den norske samarbeidsviljen (...) gjorde det mulig for okkupasjonsmakten å holde økonomien i gang helt fram til krigens siste dager.»

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Kilder */

2020-04-02T06:42:36Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 06:42
Linje 19:		Linje 19:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[https://www.idunn.no/ht/2018/03/forord ''Historisk tidsskrift'', 3/2018 (temanummer om Organisation Todt).]		*[https://www.idunn.no/ht/2018/03/forord ''Historisk tidsskrift'', 3/2018 (temanummer om Organisation Todt)]
			*[https://tekniskmuseum.no/ot-i-norge OT i Norge], [[Norsk Teknisk Museum]]
	* Hatlehol, Gunnar D.: ''«Norwegeneinsatz» 1940-1945. Organisation Todts arbeidere i Norge og gradene av tvang''. Doktoravhandling, NTNU, 2015		* Hatlehol, Gunnar D.: ''«Norwegeneinsatz» 1940-1945. Organisation Todts arbeidere i Norge og gradene av tvang''. Doktoravhandling, NTNU, 2015
	* Eitinger, Leo: ''Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge'' Oslo: Universitetsforlaget, 1958, s. 7-9.		* Eitinger, Leo: ''Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge'' Oslo: Universitetsforlaget, 1958, s. 7-9.

Historiker GDH: /* Kilder */

2019-12-15T13:23:31Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 13:23
Linje 20:		Linje 20:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[https://www.idunn.no/ht/2018/03/forord ''Historisk tidsskrift'', 3/2018 (temanummer om Organisation Todt).]		*[https://www.idunn.no/ht/2018/03/forord ''Historisk tidsskrift'', 3/2018 (temanummer om Organisation Todt).]
	* Hatlehol, Gunnar D.: ''«Norwegeneinsatz» 1940-1945. Organisation Todts arbeidere i Norge og gradene av tvang''. Doktoravhandling, NTNU, 2015 ~~ISBN 978-82-326-1194-2~~		* Hatlehol, Gunnar D.: ''«Norwegeneinsatz» 1940-1945. Organisation Todts arbeidere i Norge og gradene av tvang''. Doktoravhandling, NTNU, 2015
	* Eitinger, Leo: ''Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge'' Oslo: Universitetsforlaget, 1958, s. 7-9.		* Eitinger, Leo: ''Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge'' Oslo: Universitetsforlaget, 1958, s. 7-9.
	* [https://snl.no/Organisation_Todt Organisation Todt] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Organisation_Todt Organisation Todt] i ''[[Store norske leksikon]]''

Historiker GDH: /* Kilder */

2019-12-15T13:23:17Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 13:23
Linje 20:		Linje 20:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[https://www.idunn.no/ht/2018/03/forord ''Historisk tidsskrift'', 3/2018 (temanummer om Organisation Todt).]		*[https://www.idunn.no/ht/2018/03/forord ''Historisk tidsskrift'', 3/2018 (temanummer om Organisation Todt).]
			* Hatlehol, Gunnar D.: ''«Norwegeneinsatz» 1940-1945. Organisation Todts arbeidere i Norge og gradene av tvang''. Doktoravhandling, NTNU, 2015 ISBN 978-82-326-1194-2
	* Eitinger, Leo: ''Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge'' Oslo: Universitetsforlaget, 1958, s. 7-9.		* Eitinger, Leo: ''Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge'' Oslo: Universitetsforlaget, 1958, s. 7-9.
	* [https://snl.no/Organisation_Todt Organisation Todt] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Organisation_Todt Organisation Todt] i ''[[Store norske leksikon]]''

PaulVIF på 3. nov. 2019 kl. 16:13

2019-11-03T16:13:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2019 kl. 16:13
Linje 7:		Linje 7:

	== Organisation Todt i Norge ==		== Organisation Todt i Norge ==
			{{thumb\|Blindern 1951.jpg\|OT hadde hovedleir ved [[Blindern Studenterhjem]], med en kommandobunker under vestfløyen og deler av parkanlegget, og en brakkeleir bak studenthjemmet, på den tidligere idrettsplassen. Denne kan sees på bildet, med [[Meteorologisk institutt]] i bakgrunnen.\|[[Otto Hansen]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]\|1951}}
	I mai [[1941]] kom enheter fra OT for å bygge de to ubåtbunkrene (Dora 1 og Dora 2) i [[Trondheim]]. I oktober [[1941]] befalte Hitler at konstruksjon av befestninger, veier og jernbanelinjer i Norge skulle utføres av OT. Organisasjonen ble tilført enorme summer, idet Hitler mente at anleggene var helt nødvendige for krigsinnsatsen og dermed ga svært høy prioritet til OTs arbeid.		I mai [[1941]] kom enheter fra OT for å bygge de to ubåtbunkrene (Dora 1 og Dora 2) i [[Trondheim]]. I oktober [[1941]] befalte Hitler at konstruksjon av befestninger, veier og jernbanelinjer i Norge skulle utføres av OT. Organisasjonen ble tilført enorme summer, idet Hitler mente at anleggene var helt nødvendige for krigsinnsatsen og dermed ga svært høy prioritet til OTs arbeid.

Linje 13:		Linje 14:
	Willi Henne ble også leder for [[Reichskommissariat]]s avdeling for trafikk og teknikk da denne ble utskilt i august [[1942]]. I begynnelsen brukte man nordmenn, dansker og tyskere som arbeidskraft. Etterhvert ble dette vanskelig. Stadig færre nordmenn var interessert i å jobbe for OT, og det ble utført mye passiv sabotasje. Det samme var tilfelle for dansker, og arbeidsføre tyskere ble det stadig færre av da [[Wehrmacht]] stadig måtte fylle opp i rekkene. Man begynte da å bruke krigsfanger, særlige sovjetiske, polske og jugoslaviske borgere. Mens skandinaver og tyskere hadde blitt behandlet anstendig, ble krigsfangene utsatt for et brutalt regime, og mange jobbet seg til døde.		Willi Henne ble også leder for [[Reichskommissariat]]s avdeling for trafikk og teknikk da denne ble utskilt i august [[1942]]. I begynnelsen brukte man nordmenn, dansker og tyskere som arbeidskraft. Etterhvert ble dette vanskelig. Stadig færre nordmenn var interessert i å jobbe for OT, og det ble utført mye passiv sabotasje. Det samme var tilfelle for dansker, og arbeidsføre tyskere ble det stadig færre av da [[Wehrmacht]] stadig måtte fylle opp i rekkene. Man begynte da å bruke krigsfanger, særlige sovjetiske, polske og jugoslaviske borgere. Mens skandinaver og tyskere hadde blitt behandlet anstendig, ble krigsfangene utsatt for et brutalt regime, og mange jobbet seg til døde.

	På det meste, i ~~novenber~~ 1944, var det opptil 90 000 som arbeidet for Organisation Todt i Norge. Disse var både frivillige, tvangsutskrevne lønnsarbeidere og krigsfanger, i tillegg til OTs egne ansatte. De frivillige og tvangsutskrevne lønnsarbeidere kom fra Tyskland og 20 andre nasjoner, og i Norge utgjorde nordmenn den største gruppen av disse, med nærmere 20 000.		På det meste, i november 1944, var det opptil 90 000 som arbeidet for Organisation Todt i Norge. Disse var både frivillige, tvangsutskrevne lønnsarbeidere og krigsfanger, i tillegg til OTs egne ansatte. De frivillige og tvangsutskrevne lønnsarbeidere kom fra Tyskland og 20 andre nasjoner, og i Norge utgjorde nordmenn den største gruppen av disse, med nærmere 20 000.

	Da krigen var over var det 31 000 utenlandske arbeidere for Organisation Todt i Norge.		Da krigen var over var det 31 000 utenlandske arbeidere for Organisation Todt i Norge.

PaulVIF på 9. okt. 2019 kl. 12:40

2019-10-09T12:40:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fritz Todt.PNG\|Fritz Todt}}		{{thumb\|Fritz Todt.PNG\|Fritz Todt}}
	'''[[Organisation Todt]]''' (OT) var en tysk halvmilitær organisasjon som utførte anleggs- og byggeoppdrag i Tyskland og okkuperte områder, i første rekke for [[Wehrmacht]]. Den hadde navn etter grunnleggeren [[Fritz Todt]]. Under Todts ledelse ble det organisert et halvmilitært apparat som fikk det uformelle og etter hvert offisielle navnet ''Organisation Todt''. 7. mars 1940 ble Todt statsråd i den nyopprettede statsrådsposten som rustningsminister.		'''[[Organisation Todt]]''' (OT) var en tysk halvmilitær organisasjon som utførte anleggs- og byggeoppdrag i Tyskland og okkuperte områder, i første rekke for [[Wehrmacht]]. Den hadde navn etter grunnleggeren [[Fritz Todt]] som hadde ledet utbyggingen av det tyske veinettet som generalinspektør det tyske veivesenet (Generalinspektor für das Straßenwesen). Under Todts ledelse ble det organisert et halvmilitært apparat som fikk det uformelle og etter hvert offisielle navnet ''Organisation Todt''. 7. mars 1940 ble Todt statsråd i den nyopprettede statsrådsposten som rustningsminister (Reichsministerium für Bewaffnung und Munition).

	Fra sommeren 1940 fikk OTs personell status som ''Wehrmachtsgefolge'' (hjelpetropper). De var ikke en del av Wehrmacht, men hadde en ikke-stridende støtterolle overfor denne. Dette ga arbeiderne i OT de samme rettigheter i felten som regulære soldater, herunder beskyttelse under Genèvekonvensjonen.		Fra sommeren 1940 fikk OTs personell status som ''Wehrmachtsgefolge'' (hjelpetropper). De var ikke en del av Wehrmacht, men hadde en ikke-stridende støtterolle overfor denne. Dette ga arbeiderne i OT de samme rettigheter i felten som regulære soldater, herunder beskyttelse under Genèvekonvensjonen.

	Etter Todts død i en flyulykke 8. februar 1942 ble han etterfulgt av Albert Speer, som dermed også ble organisasjonens øverste leder.		Etter Todts død i en flyulykke 8. februar 1942 ble han etterfulgt av Albert Speer som rustningsminister, og som dermed også ble organisasjonens øverste leder.

	== Organisation Todt i Norge ==		== Organisation Todt i Norge ==

PaulVIF: presiseringer

2019-10-09T10:24:54Z

presiseringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 10:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fritz Todt.PNG\|Fritz Todt}}		{{thumb\|Fritz Todt.PNG\|Fritz Todt}}
	'''[[Organisation Todt]]''' (OT) var en tysk halvmilitær organisasjon som utførte anleggs- og byggeoppdrag i Tyskland og okkuperte områder, i første rekke for [[Wehrmacht]]. Den hadde navn etter grunnleggeren [[Fritz Todt]]. ~~Etter~~ Todts ~~død~~ i ~~en flyulykke 8. februar 1942, var organisasjonsens øverste leder~~ rustningsminister ~~Albert Speer~~.		'''[[Organisation Todt]]''' (OT) var en tysk halvmilitær organisasjon som utførte anleggs- og byggeoppdrag i Tyskland og okkuperte områder, i første rekke for [[Wehrmacht]]. Den hadde navn etter grunnleggeren [[Fritz Todt]]. Under Todts ledelse ble det organisert et halvmilitært apparat som fikk det uformelle og etter hvert offisielle navnet ''Organisation Todt''. 7. mars 1940 ble Todt statsråd i den nyopprettede statsrådsposten som rustningsminister.

			Fra sommeren 1940 fikk OTs personell status som ''Wehrmachtsgefolge'' (hjelpetropper). De var ikke en del av Wehrmacht, men hadde en ikke-stridende støtterolle overfor denne. Dette ga arbeiderne i OT de samme rettigheter i felten som regulære soldater, herunder beskyttelse under Genèvekonvensjonen.

			Etter Todts død i en flyulykke 8. februar 1942 ble han etterfulgt av Albert Speer, som dermed også ble organisasjonens øverste leder.

			== Organisation Todt i Norge ==
	I mai [[1941]] kom enheter fra OT for å bygge de to ubåtbunkrene (Dora 1 og Dora 2) i [[Trondheim]]. I oktober [[1941]] befalte Hitler at konstruksjon av befestninger, veier og jernbanelinjer i Norge skulle utføres av OT. Organisasjonen ble tilført enorme summer, idet Hitler mente at anleggene var helt nødvendige for krigsinnsatsen og dermed ga svært høy prioritet til OTs arbeid.		I mai [[1941]] kom enheter fra OT for å bygge de to ubåtbunkrene (Dora 1 og Dora 2) i [[Trondheim]]. I oktober [[1941]] befalte Hitler at konstruksjon av befestninger, veier og jernbanelinjer i Norge skulle utføres av OT. Organisasjonen ble tilført enorme summer, idet Hitler mente at anleggene var helt nødvendige for krigsinnsatsen og dermed ga svært høy prioritet til OTs arbeid.

PaulVIF på 9. okt. 2019 kl. 10:15

2019-10-09T10:15:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fritz Todt.PNG\|Fritz Todt}}		{{thumb\|Fritz Todt.PNG\|Fritz Todt}}
	'''[[Organisation Todt]]''' (OT) var en tysk halvmilitær organisasjon som utførte anleggs- og byggeoppdrag i Tyskland og okkuperte områder, i første rekke for [[Wehrmacht]]. Den hadde navn etter grunnleggeren [[Fritz Todt]]. Etter Todts død i en flyulykke 8. februar 1942, ~~ble virksomheten ledet av~~ Albert Speer.		'''[[Organisation Todt]]''' (OT) var en tysk halvmilitær organisasjon som utførte anleggs- og byggeoppdrag i Tyskland og okkuperte områder, i første rekke for [[Wehrmacht]]. Den hadde navn etter grunnleggeren [[Fritz Todt]]. Etter Todts død i en flyulykke 8. februar 1942, var organisasjonsens øverste leder rustningsminister Albert Speer.

	I mai [[1941]] kom enheter fra OT for å bygge de to ubåtbunkrene (Dora 1 og Dora 2) i [[Trondheim]]. I oktober [[1941]] befalte Hitler at konstruksjon av befestninger, veier og jernbanelinjer i Norge skulle utføres av OT. Organisasjonen ble tilført enorme summer, idet Hitler mente at anleggene var helt nødvendige for krigsinnsatsen og dermed ga svært høy prioritet til OTs arbeid.		I mai [[1941]] kom enheter fra OT for å bygge de to ubåtbunkrene (Dora 1 og Dora 2) i [[Trondheim]]. I oktober [[1941]] befalte Hitler at konstruksjon av befestninger, veier og jernbanelinjer i Norge skulle utføres av OT. Organisasjonen ble tilført enorme summer, idet Hitler mente at anleggene var helt nødvendige for krigsinnsatsen og dermed ga svært høy prioritet til OTs arbeid.

PaulVIF på 1. okt. 2019 kl. 20:24

2019-10-01T20:24:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 20:24
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]		[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]
			[[Kategori:Organisation Todt\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}