Orkdal historielag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T08:14:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 08:14
Linje 53:		Linje 53:

	{{DEFAULTSORT:Orkdal historielag}}		{{DEFAULTSORT:Orkdal historielag}}
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Historielag]]		[[Kategori:Historielag]]
	[[Kategori:Orkdal]]		[[Kategori:Orkdal]]

Kallrustad: åpner for redigering

2021-05-06T07:53:41Z

åpner for redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget ble stifta i 1968 under navnet Øvre Orkdal historielag, men fikk sitt nåværende navn i 1982. ''[[Årbok for Orkdal]]'' har vært sentral i virksomheten. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].		'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget ble stifta i 1968 under navnet Øvre Orkdal historielag, men fikk sitt nåværende navn i 1982. ''[[Årbok for Orkdal]]'' har vært sentral i virksomheten. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].

Kallrustad: /* Andre */

2021-05-06T07:53:09Z

Andre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 07:53
Linje 44:		Linje 44:
	Hallvard Morken var redaktør for årboka fra 1997 til 2012. Morken var i likhet med Einar Leland målmann og utga flere hefter om orkdalsmålet. Morken skreiv også mange artikler i årboka.		Hallvard Morken var redaktør for årboka fra 1997 til 2012. Morken var i likhet med Einar Leland målmann og utga flere hefter om orkdalsmålet. Morken skreiv også mange artikler i årboka.

	Erik Skjølberg var i mange år medlem av styret, og lagets representant i [[Orkdal bygdetun]].		Erik Skjølberg var i mange år medlem av styret, og lagets representant i Orkdal bygdetun.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: /* Bygdetunet */

2021-05-06T07:52:45Z

Bygdetunet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 07:52
Linje 8:		Linje 8:
	== Bygdetunet ==		== Bygdetunet ==

	Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på [[Svorkmo]] med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk historielaget skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Dette var en for stor oppgave for laget, og løsningen ble at Stiftelsen Orkdal bygdetun ble opprettet der [[Orkdal kommune]] sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Kommunen ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. En plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset), slik at det ble tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag (2019) utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet dit fra [[Orkanger]] og fungerer som servicebygg for bygdetunet.		Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på [[Svorkmo]] med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk historielaget skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Dette var en for stor oppgave for laget, og løsningen ble at [[Orkdal bygdetun\|Stiftelsen Orkdal bygdetun]] ble opprettet der [[Orkdal kommune]] sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Kommunen ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. En plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset), slik at det ble tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag (2019) utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet dit fra [[Orkanger]] og fungerer som servicebygg for bygdetunet.

	== Publikasjoner ==		== Publikasjoner ==

Kallrustad på 6. mai 2021 kl. 07:24

2021-05-06T07:24:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 07:24
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget ble stifta i 1968 under navnet Øvre Orkdal historielag, men fikk sitt nåværende navn i 1982. ''[[Årbok for Orkdal]]'' har vært sentral i virksomheten. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].		'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget ble stifta i 1968 under navnet Øvre Orkdal historielag, men fikk sitt nåværende navn i 1982. ''[[Årbok for Orkdal]]'' har vært sentral i virksomheten. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].

	Laget «har til formål å vekke lokalhistorisk interesse, øke kunnskapen om bygdas fortid, verne de materielle kulturminner i bygda og berge den muntlige tradisjonen som ennå fins om arbeid, liv og levevilkår i eldre tider». Vedtektene for Orkdal historielag ble vedtatt på årsmøtet 23. mars 1983. De ble ~~endra~~ på årsmøtet i 1989, og på nytt på årsmøtet i 2001.		Laget «har til formål å vekke lokalhistorisk interesse, øke kunnskapen om bygdas fortid, verne de materielle kulturminner i bygda og berge den muntlige tradisjonen som ennå fins om arbeid, liv og levevilkår i eldre tider». Vedtektene for Orkdal historielag ble vedtatt på årsmøtet 23. mars 1983. De ble endret på årsmøtet i 1989, og på nytt på årsmøtet i 2001.

	Medlemstallet har fra 1978 ligget mellom 400 og 500. Etter 1994 har det i snitt ligget på ca. 600 medlemmer.		Medlemstallet har fra 1978 ligget mellom 400 og 500. Etter 1994 har det i snitt ligget på ca. 600 medlemmer.

Kallrustad på 6. mai 2021 kl. 07:24

2021-05-06T07:24:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 07:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget ble stifta i 1968 under navnet Øvre Orkdal historielag, men fikk sitt nåværende navn i 1982. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].		'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget ble stifta i 1968 under navnet Øvre Orkdal historielag, men fikk sitt nåværende navn i 1982. ''[[Årbok for Orkdal]]'' har vært sentral i virksomheten. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].

	Laget «har til formål å vekke lokalhistorisk interesse, øke kunnskapen om bygdas fortid, verne de materielle kulturminner i bygda og berge den muntlige tradisjonen som ennå fins om arbeid, liv og levevilkår i eldre tider». Vedtektene for Orkdal historielag ble vedtatt på årsmøtet 23. mars 1983. De ble endra på årsmøtet i 1989, og på nytt på årsmøtet i 2001.		Laget «har til formål å vekke lokalhistorisk interesse, øke kunnskapen om bygdas fortid, verne de materielle kulturminner i bygda og berge den muntlige tradisjonen som ennå fins om arbeid, liv og levevilkår i eldre tider». Vedtektene for Orkdal historielag ble vedtatt på årsmøtet 23. mars 1983. De ble endra på årsmøtet i 1989, og på nytt på årsmøtet i 2001.

	Medlemstallet har fra 1978 ligget på mellom 400-500 ~~medlemmer~~. Etter 1994 har det i snitt ligget på ca. 600 medlemmer.		Medlemstallet har fra 1978 ligget mellom 400 og 500. Etter 1994 har det i snitt ligget på ca. 600 medlemmer.

			== Bygdetunet ==

			Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på [[Svorkmo]] med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk historielaget skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Dette var en for stor oppgave for laget, og løsningen ble at Stiftelsen Orkdal bygdetun ble opprettet der [[Orkdal kommune]] sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Kommunen ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. En plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset), slik at det ble tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag (2019) utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet dit fra [[Orkanger]] og fungerer som servicebygg for bygdetunet.

			== Publikasjoner ==

			*I 1994 støttet laget utgivelsen av ''Stadnamn på Geitastrand''.
			*Fra 1993 til 1997 utga Orkdal historielag ''Bilder fra Orkdal bind 1-3''.
			*I 1999 utga Orkdal historielaget ''Utvandringa fra Orkdal til Amerika''. Redaktør Olav Sjømæling.
			*Orkdal kommune utga 2010-2013 ''Orkdalshistoria'' i 4 bind. Orkdal historielag hadde både lederen av prosjektgruppa (Folke Forfang) og flere av medlemmene med. Lagets innsats med digitalisering av kirkebøkene i sitt område, billedinnsamling og arkiver var et viktig bidrag til dette arbeidet.

	== Sentrale personer ==		== Sentrale personer ==
Linje 10:		Linje 21:
	=== Ledere ===		=== Ledere ===

	Einar Koren ~~fra~~ 1968 - 1972 Bjarne Dahl 1972-1980 (Anders P Kvaale fungerte i 1978) Gerd Haugen 1980 - 1982 John Tore Kvernmo 1982 - 1988 Valborg Figenschau 1988-1989 Georg Ofstad 1989 - 1991 Jomar Berg 1991 - 1999 Jarle Almli 1999 - 2003 Folke Forfang 2003- 2009 Audun Eftedal 2009 - 2011 John Tore Kvernmo 2011 - 2017 Folke Forfang fra 2019 etter at laget i 2 år ikke hadde valgt leder~~. Utover de som er nevnt, har laget hatt mange sentrale folk som har gjort en stor innsats for laget~~.		*Einar Koren 1968-1972
			*Bjarne Dahl 1972-1980
			*Anders P Kvaale fungerte 1978
			*Gerd Haugen 1980-1982
			*John Tore Kvernmo 1982-1988
			*Valborg Figenschau 1988-1989
			*Georg Ofstad 1989-1991
			*Jomar Berg 1991-1999
			*Jarle Almli 1999-2003
			*Folke Forfang 2003-2009
			*Audun Eftedal 2009-2011
			*John Tore Kvernmo 2011-2017
			*Folke Forfang fra 2019, etter at laget i to år ikke hadde valgt leder.

	=== Andre ===		=== Andre ===

	Fra starten i 1968 til 1982 var Knut Ljøkelsøy skriver/redaktør for årboka og en drivende kraft i lagsarbeidet. Han skrev mange artikler i årbøkene, og var også med i en komite som ga ut en ny utgave av K.M. Eldas bok ~~«Gardtales~~ i ~~Orkland»~~. Han var redaktør for årboka til		Fra starten i 1968 til 1982 var Knut Ljøkelsøy skriver/redaktør for årboka og en drivende kraft i lagsarbeidet. Han skrev mange artikler i årbøkene, og var også med i en komite som ga ut en ny utgave av K.M. Eldas bok ''Gardtales i Orkland''. Han var redaktør for årboka til
	1982.		1982.
	Einar Leland var sekretær for laget fra 1982, og redaktør for årboka til 1992. Han var lektor, og var en stor resurs da det nye laget skulle organiseres. Han var en svært aktiv bidragsyter til årboka helt fram til sin død i 1999.
	Hallvard Morken var redaktør for årboka fra 1997 til 2012. Hallvard Morken var i likhet med Einar Leland målmann og utga flere hefter om orkdalsmålet. Han har bidratt til at årboka vår er anerkjent ikke minst gjennom hans mange artikler.
	~~6. Formålsparagraf/målsetting~~
	~~Erik Skjølberg var i mange år medlem av styret, og lagets representant i Orkdal bygdetun.~~

	~~== Hovedaktiviteter ==~~

	~~Årboka har vært sentral i virksomheten.~~
	Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på Svorkmo med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk vi skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Vi forsto tidlig at dette var en for stor oppgave for historielaget. Løsningen ble at Stiftelsen Orkdal bygdetun ble opprettet der Orkdal kommune sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Orkdal kommune ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. Ei plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset) slik at vi fikk tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet hit fra Orkanger og fungerer som servicebygg for bygdetunet. Helt sentral i dette arbeidet har overnevnte Erik Skjølberg vært, ikke minst som mangeårig leder for Orkdal bygdetun. Historielaget støttet utgivelsen av bygdebøkene Gardtales i Orkdal (2 bind 1978-79).

	~~== Publikasjoner ==~~		Einar Leland var sekretær for laget fra 1982, og redaktør for årboka til 1992. Han var lektor og en stor ressurs da det nye laget skulle organiseres. Han var en svært aktiv bidragsyter til årboka helt fram til sin død i 1999.

			Hallvard Morken var redaktør for årboka fra 1997 til 2012. Morken var i likhet med Einar Leland målmann og utga flere hefter om orkdalsmålet. Morken skreiv også mange artikler i årboka.

	*I 1994 støttet laget utgivelsen av ''Stadnamn på Geitastrand''.		Erik Skjølberg var i mange år medlem av styret, og lagets representant i [[Orkdal bygdetun]].
	*Fra 1993 til 1997 utga Orkdal historielag ''Bilder fra Orkdal bind 1-3''.
	*I 1999 utga Orkdal historielaget ''Utvandringa fra Orkdal til Amerika''. Redaktør Olav Sjømæling.
	*Orkdal kommune utga 2010-2013 ''Orkdalshistoria'' i ~~4 bind. Orkdal historielag hadde både lederen~~ av ~~prosjektgruppa (Folke Forfang)~~ og ~~flere av medlemmene med. Lagets innsats med digitalisering av kirkebøkene~~ i ~~sitt område, billedinnsamling og arkiver var et viktig bidrag til dette arbeidet~~.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: /* Kilder */

2021-05-06T06:56:13Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 06:56
Linje 35:		Linje 35:
	==Kilder==		==Kilder==
	*{{Preusfotograf\|4773\|Orkdal historielag}}		*{{Preusfotograf\|4773\|Orkdal historielag}}
	*[http://www.orkdal-historielag.no/ Hjemmeside ~~(besøkt 17. november 2015)~~.]		*[http://www.orkdal-historielag.no/ Hjemmeside.]
	*Opplysninger fra historielaget (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019).		*Opplysninger fra historielaget (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse 2019).

Kallrustad på 6. mai 2021 kl. 06:55

2021-05-06T06:55:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget~~, som~~ ble stifta i 1968, ~~gir ut årbok~~. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].		'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget ble stifta i 1968 under navnet Øvre Orkdal historielag, men fikk sitt nåværende navn i 1982. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].

	Laget «har til formål å vekke lokalhistorisk interesse, øke kunnskapen om bygdas fortid, verne de materielle kulturminner i bygda og berge den muntlige tradisjonen som ennå fins om arbeid, liv og levevilkår i eldre tider».		Laget «har til formål å vekke lokalhistorisk interesse, øke kunnskapen om bygdas fortid, verne de materielle kulturminner i bygda og berge den muntlige tradisjonen som ennå fins om arbeid, liv og levevilkår i eldre tider». Vedtektene for Orkdal historielag ble vedtatt på årsmøtet 23. mars 1983. De ble endra på årsmøtet i 1989, og på nytt på årsmøtet i 2001.

	Medlemstallet har fra 1978 ligget på mellom 400-500 medlemmer. Etter 1994 har det i snitt ligget på ca. 600 medlemmer.		Medlemstallet har fra 1978 ligget på mellom 400-500 medlemmer. Etter 1994 har det i snitt ligget på ca. 600 medlemmer.
Linje 21:		Linje 21:
	Erik Skjølberg var i mange år medlem av styret, og lagets representant i Orkdal bygdetun.		Erik Skjølberg var i mange år medlem av styret, og lagets representant i Orkdal bygdetun.

	~~RÅTEKST~~		== Hovedaktiviteter ==

	Orkdal historielag Øvre Orkdal historielag fra 1968-1982 16.februar 1968 Vedtektene for Orkdal historielag ble vedtatt på årsmøtet 23. mars 1983. De ble endret på årsmøtet 1989, og på nytt på årsmøtet i 2001.		Årboka har vært sentral i virksomheten.


	Årboka har vært sentral i ~~vår virksomhet~~.
	Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på Svorkmo med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk vi skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Vi forsto tidlig at dette var en for stor oppgave for historielaget. Løsningen ble at Stiftelsen Orkdal bygdetun ble opprettet der Orkdal kommune sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Orkdal kommune ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. Ei plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset) slik at vi fikk tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet hit fra Orkanger og fungerer som servicebygg for bygdetunet. Helt sentral i dette arbeidet har overnevnte Erik Skjølberg vært, ikke minst som mangeårig leder for Orkdal bygdetun. Historielaget støttet utgivelsen av bygdebøkene Gardtales i Orkdal (2 bind 1978-79).		Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på Svorkmo med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk vi skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Vi forsto tidlig at dette var en for stor oppgave for historielaget. Løsningen ble at Stiftelsen Orkdal bygdetun ble opprettet der Orkdal kommune sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Orkdal kommune ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. Ei plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset) slik at vi fikk tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet hit fra Orkanger og fungerer som servicebygg for bygdetunet. Helt sentral i dette arbeidet har overnevnte Erik Skjølberg vært, ikke minst som mangeårig leder for Orkdal bygdetun. Historielaget støttet utgivelsen av bygdebøkene Gardtales i Orkdal (2 bind 1978-79).

Kallrustad på 6. mai 2021 kl. 06:51

2021-05-06T06:51:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 06:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget ~~vart~~ stifta i 1968, ~~og har ca. 690 medlemmer. Historielaget~~ gir ut årbok. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]]~~. Leder pr. 2011 er John Tore Kvernmo~~.		'''[[Orkdal historielag]]''' er et historielag i [[Orkland kommune]] i [[Trøndelag]]. Laget, som ble stifta i 1968, gir ut årbok. Orkdal historielag er medlem i [[Landslaget for lokalhistorie]] gjennom [[Sør-Trøndelag Historielag]].

	~~Formålsparagrafen til historielaget er: «Laget har~~ til formål å vekke lokalhistorisk interesse, øke kunnskapen om bygdas fortid, verne de materielle kulturminner i bygda og berge den muntlige tradisjonen som ennå fins om arbeid, liv og levevilkår i eldre tider».		Laget «har til formål å vekke lokalhistorisk interesse, øke kunnskapen om bygdas fortid, verne de materielle kulturminner i bygda og berge den muntlige tradisjonen som ennå fins om arbeid, liv og levevilkår i eldre tider».

			Medlemstallet har fra 1978 ligget på mellom 400-500 medlemmer. Etter 1994 har det i snitt ligget på ca. 600 medlemmer.

	== Sentrale personer ==		== Sentrale personer ==
Linje 22:		Linje 24:

	Orkdal historielag Øvre Orkdal historielag fra 1968-1982 16.februar 1968 Vedtektene for Orkdal historielag ble vedtatt på årsmøtet 23. mars 1983. De ble endret på årsmøtet 1989, og på nytt på årsmøtet i 2001.		Orkdal historielag Øvre Orkdal historielag fra 1968-1982 16.februar 1968 Vedtektene for Orkdal historielag ble vedtatt på årsmøtet 23. mars 1983. De ble endret på årsmøtet 1989, og på nytt på årsmøtet i 2001.
	§ 1 Område. Orkdal historielag er en lokalhistorisk sammenslutning for Orkdal kommune, som omfatter de tidligere kommunene Orkland, Orkdal, Orkanger og Geitastrand. § 2 Formål. Laget har til formål å vekke lokalhistorisk interesse, øke kunnskapen om bygdas fortid, verne de materielle kulturminner i bygda og berge den muntlige tradisjonen som ennå finns som arbeid, liv og levevilkår i eldre tider.
	~~Vedtektene er gjengitt i Årbok for Orkdal 2001.~~
	~~7. Eventuelle tidligere formålsparagrafer 8. Medlemstall~~
	~~592 per 31.12.2019~~
	~~9. Utviklingen av medlemstall~~
	~~Medlemstall: Medlemstallet har fra 1978 ligget på mellom 400-500 medlemmer. Etter 1994 har medlemstallet i snitt ligget på ca. 600 medlemmer~~
	~~10. Annen nyttig informasjon (endringer i organisasjonen, perioder med inaktivitet etc.) 11. Hva har vært hovedaktiviteten til laget?~~
	~~Lagets aktiviteter er nedfelt i vedtektene.~~
	Årboka har vært sentral i vår virksomhet.		Årboka har vært sentral i vår virksomhet.
	Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på Svorkmo med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk vi skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Vi forsto tidlig at dette var en for stor oppgave for historielaget. Løsningen ble at Stiftelsen Orkdal bygdetun ble opprettet der Orkdal kommune sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Orkdal kommune ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. Ei plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset) slik at vi fikk tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet hit fra Orkanger og fungerer som servicebygg for bygdetunet. Helt sentral i dette arbeidet har overnevnte Erik Skjølberg vært, ikke minst som mangeårig leder for Orkdal bygdetun. Historielaget støttet utgivelsen av bygdebøkene Gardtales i Orkdal (2 bind 1978-79).		Laget fikk en stor utfordring da det i 1982 fikk tilbud om å overta Oppstuggu Berbu på Svorkmo med hus og innbo og innmark av søstrene Ida Leknes og Oline Berbu. I 1984 fikk vi skjøte på eiendommen med ca. 20 da innmark. Vi forsto tidlig at dette var en for stor oppgave for historielaget. Løsningen ble at Stiftelsen Orkdal bygdetun ble opprettet der Orkdal kommune sammen med flere andre lag og organisasjoner ble med. Orkdal kommune ønsket at Orkdal museum, som sto på Torshus, kunne flyttes til Oppstuggu Berbu. Ei plan ble utarbeidet for dette og en husmannsplass (Pålset) slik at vi fikk tre tun. I årene som fulgte ble bygdetunet bygd ut slik at bygningsmassen i dag utgjør 13 hus etter at Sivertsengården ble flyttet hit fra Orkanger og fungerer som servicebygg for bygdetunet. Helt sentral i dette arbeidet har overnevnte Erik Skjølberg vært, ikke minst som mangeårig leder for Orkdal bygdetun. Historielaget støttet utgivelsen av bygdebøkene Gardtales i Orkdal (2 bind 1978-79).

Kallrustad: /* Publikasjoner */

2021-05-06T06:44:11Z

Publikasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2021 kl. 06:44
Linje 35:		Linje 35:
	== Publikasjoner ==		== Publikasjoner ==

	I 1994 støttet laget utgivelsen av Stadnamn på Geitastrand. Fra 1993 - 1997 utga Orkdal historielag Bilder fra Orkdal bind 1 -3.		*I 1994 støttet laget utgivelsen av ''Stadnamn på Geitastrand''.
	I 1999 utga Orkdal historielaget Utvandringa fra Orkdal til Amerika. Redaktør Olav Sjømæling.		*Fra 1993 til 1997 utga Orkdal historielag ''Bilder fra Orkdal bind 1-3''.
	Orkdal kommune utga 2010-2013 Orkdalshistoria i 4 bind. Orkdal historielag hadde både lederen av prosjektgruppa (Folke Forfang) og flere av medlemmene med.		*I 1999 utga Orkdal historielaget ''Utvandringa fra Orkdal til Amerika''. Redaktør Olav Sjømæling.
	Lagets innsats med digitalisering av kirkebøkene i ~~vårt~~ område, billedinnsamling og arkiver var et ~~svært~~ viktig bidrag til dette arbeidet.		*Orkdal kommune utga 2010-2013 ''Orkdalshistoria'' i 4 bind. Orkdal historielag hadde både lederen av prosjektgruppa (Folke Forfang) og flere av medlemmene med. Lagets innsats med digitalisering av kirkebøkene i sitt område, billedinnsamling og arkiver var et viktig bidrag til dette arbeidet.



	==Kilder==		==Kilder==