Orkdal kirke - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:37:39Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:37
Linje 67:		Linje 67:

	{{artikkelkoord\|63.2644\|N\|9.8141\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.2644\|N\|9.8141\|Ø}}
	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[kategori:Kirker fra 1800-tallet]]		[[kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]

Olve Utne: Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

2020-01-13T21:42:50Z

Teksterstatting – «Kategori:Orkdal kommune» til «Kategori:Orkdal Kategori:Orkland kommune »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2020 kl. 21:42
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
	[[Kategori:Nygotikk]]		[[Kategori:Nygotikk]]
	[[Kategori:Orkdal kommune]]		[[Kategori:Orkdal]]
			[[Kategori:Orkland kommune]]

	[[Kategori:Fannrem]]		[[Kategori:Fannrem]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Tidligere kirker på stedet */

2018-10-01T16:24:46Z

Tidligere kirker på stedet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 16:24
Linje 56:		Linje 56:
	Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.		Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.

	I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble ~~den~~ kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]]~~, kirken~~. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».		I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble kirken kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]]. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».

	I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.		I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.

PaulVIF: /* Tidligere kirker på stedet */

2018-10-01T16:23:40Z

Tidligere kirker på stedet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 16:23
Linje 56:		Linje 56:
	Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.		Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.

	I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første ~~årovate~~ eierne. I 1750 ble den kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]], kirken. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».		I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble den kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]], kirken. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».

	I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.		I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.

PaulVIF på 1. okt. 2018 kl. 15:32

2018-10-01T15:32:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 15:32
Linje 56:		Linje 56:
	Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.		Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.

	I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første årovate eierne. I 1750 ble den kjøpt av Fredrik Ibsen på [[~~Glesvål~~ (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]], kirken. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».		I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første årovate eierne. I 1750 ble den kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]], kirken. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».

	I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.		I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.

PaulVIF: /* Tidligere kirker på stedet */

2018-10-01T15:11:54Z

Tidligere kirker på stedet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 15:11
Linje 56:		Linje 56:
	Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.		Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.

	I 1725 ble kirken solgt av kongen, ~~men tilbakekjøpt~~ av ~~bøndene~~ i ~~området i 1790~~. I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.		I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første årovate eierne. I 1750 ble den kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Glesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)\|Hans Bull]], kirken. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».

			I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 29. sep. 2018 kl. 13:02

2018-09-29T13:02:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2018 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks kirke		{{Infoboks kirke
	\| målform =		\| målform = bm
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Orkdal kirke		\| navn = Orkdal kirke
	\| bilde =		\| bilde = Orkdal kirke.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|Morten Dreier\|2008}}
	\| altnavn = Gryting kirke		\| altnavn = Gryting kirke
	\| sted = [[Fannrem]] i [[Trøndelag]]		\| sted = [[Fannrem]] i [[Trøndelag]]

PaulVIF på 29. sep. 2018 kl. 12:57

2018-09-29T12:57:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2018 kl. 12:57
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
	[[kategori:Kirker fra 1800-tallet]]		[[kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
			[[Kategori:Steinkirker]]
			[[Kategori:Korskirker]]
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
	[[Kategori:Nygotikk]]		[[Kategori:Nygotikk]]

PaulVIF på 29. sep. 2018 kl. 12:43

2018-09-29T12:43:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2018 kl. 12:43
Linje 29:		Linje 29:
	\| kor =		\| kor =
	\| skip =		\| skip =
	\| prekestol =		\| prekestol = Fra 1649
	\| døpefont = Motiv av [[St. Georg\|St. Jørgen]], utskåret av billedhugger Oscar Lynum i 1946.		\| døpefont = Motiv av [[St. Georg\|St. Jørgen]], utskåret av billedhugger Oscar Lynum i 1946.
	\| alter =		\| alter =
	\| altertavle =		\| altertavle = Fra 1635/1640
	\| orgel =		\| orgel =
	\| sitteplasser = 450		\| sitteplasser = 450
	\| diverse =		\| diverse = En av kirkeklokkene er fra 1100-tallet, den andre fra 1558.
	}}		}}
	'''[[Orkdal kirke]]''', opprinnelig ''Gryting kirke'' er en [[korskirke]] fra [[1893]] som ligger på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune]]. Den har gateadresse Kjerkvegen 14, 7320 Orkdal.		'''[[Orkdal kirke]]''', opprinnelig ''Gryting kirke'' er en [[korskirke]] fra [[1893]] som ligger på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune]]. Den har gateadresse Kjerkvegen 14, 7320 Orkdal.

	Byggverket er i ~~stein~~ og har 450 sitteplasserplasser. Arkitekt for kirken var [[Carl Julius Bergstrøm]]. Kirken har siden 8. mai 2001 vernestatus listeført.		Byggverket er i [[kleberstein]] og har 450 sitteplasserplasser. Arkitekt for kirken var [[Carl Julius Bergstrøm]]. Kirken fikk et bredt langskip med to korte tverrarmer som er noe smalere enn skipet. Det meste av klebersteinen som ble brukt til kirken ble brudt i Munklia i Orkdal.

			Kirken har siden 8. mai 2001 vernestatus listeført.

			== Klokkene ==
			Kirken har to klokker, hvor den eldste er fra rundt [[1100]]. Denne har påstøpt symboler, noe som er vanlig på klokker fra denne tiden. Symbolene er flere små kors, et [[solkors]], to dobbeltkors, samt en omvendt B.

			Den andre og største klokka er fra 1558. Den har innskriften «Querite Dominum duum invenire potest Esa 55 (Søk Herren mens han fins) Ano 1558. Erlig oc velbørdig Man Christen Friis oc Frou Mette Hardenburg. Hans Laure son F» (F=''fecit''=laget). Innskriften forteller at klokken er en gave til kirken fra [[lensherre]] [[Christian Friis]] og hustru. Friis var sentral i å få gjennomført [[Leksikon:Reformats\|Trondhjems reformats 1589]] ([[reformasjonen]]).

	== Døpefonten ==		== Døpefonten ==
Linje 45:		Linje 52:

	== Tidligere kirker på stedet ==		== Tidligere kirker på stedet ==
	Man antar at det ble reist en enkel trekirke på Grøtte etter at bondehæren i [[1016]] samlet seg mot kongshæren på Grøtte, men etter forhandlinger aksepterte å legge seg under rikskongen og godta kristendommen som religion. Denne tidlige kirken var den eneste mellom [[Oppdal]] i sør og [[Trondheim]] i nord. En av dagens kirkeklokker stammer fra 1100-tallet.		Man antar at det ble reist en enkel trekirke på Grøtte etter at bondehæren i [[1016]] samlet seg mot kongshæren på Grøtte, men etter forhandlinger aksepterte å legge seg under rikskongen og godta kristendommen som religion. Denne tidlige kirken var den eneste mellom [[Oppdal]] i sør og [[Trondheim]] i nord. En av dagens kirkeklokker stammer fra 1100-tallet, og kan være fra den opprinnelige trekirken.

	~~På Orkdal kirkested sto det tidligere~~ en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], ~~reist~~ i ~~1220~~. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke. ~~Den~~ ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip for å ~~ggøre~~ plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser.		Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.

	Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.		I 1725 ble kirken solgt av kongen, men tilbakekjøpt av bøndene i området i 1790. I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Tidligere kirker på stedet */

2018-09-29T12:14:08Z

Tidligere kirker på stedet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2018 kl. 12:14
Linje 45:		Linje 45:

	== Tidligere kirker på stedet ==		== Tidligere kirker på stedet ==
			Man antar at det ble reist en enkel trekirke på Grøtte etter at bondehæren i [[1016]] samlet seg mot kongshæren på Grøtte, men etter forhandlinger aksepterte å legge seg under rikskongen og godta kristendommen som religion. Denne tidlige kirken var den eneste mellom [[Oppdal]] i sør og [[Trondheim]] i nord. En av dagens kirkeklokker stammer fra 1100-tallet.

	På Orkdal kirkested sto det tidligere en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], reist i 1220. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke. Den ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip for å ggøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser.		På Orkdal kirkested sto det tidligere en [[Middelalderkirker i stein\|middelalderkirke i stein]], reist i 1220. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur\|romansk]] kirke. Den ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip for å ggøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser.