Ormøya (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: pirk i bildetekst

2023-04-15T10:29:42Z

pirk i bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 10:29
Linje 46:		Linje 46:

	{{utdypende artikkel\|Ormøy kirke}}		{{utdypende artikkel\|Ormøy kirke}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Ormøy kirke Oslo 2013.jpg\|Ormøy kirke ~~i Oslo~~, innviet som kapell i 1893.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb \|Ormøy kirke Oslo 2013.jpg\|Ormøy kirke, innviet som kapell i 1893.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	J.C. Juul og hustru skjenket i gavebrev av 14. oktober 1875 tomt til kirke. Betingelsen var at kirken skulle oppføres innen 7 år. Da betingelsen ikke ble innfridd, ble gaven trukket tilbake. I 1891 kjøpte grosserer Ludvig Christiansen tomt på Ormøens nordøstre side. Han skjenket nå tomt til det vordende kapell. Det ble oppført etter tegning av arkitekt [[Bernhard Christoph Steckmest]], og bygget av byggmester Th. Gulbrandsen, Moss.		J.C. Juul og hustru skjenket i gavebrev av 14. oktober 1875 tomt til kirke. Betingelsen var at kirken skulle oppføres innen 7 år. Da betingelsen ikke ble innfridd, ble gaven trukket tilbake. I 1891 kjøpte grosserer Ludvig Christiansen tomt på Ormøens nordøstre side. Han skjenket nå tomt til det vordende kapell. Det ble oppført etter tegning av arkitekt [[Bernhard Christoph Steckmest]], og bygget av byggmester Th. Gulbrandsen, Moss.

PaulVIF: /* Backer Grøndahl */

2023-04-15T10:16:47Z

Backer Grøndahl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 10:16
Linje 33:		Linje 33:
	== Backer Grøndahl ==		== Backer Grøndahl ==
	{{thumb\|Heimlibakken 1 Ormøya.jpg\|«Odden» oppført av [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] i 1863. [[Agathe Backer Grøndahl]] bodde her fra 1893 til sin død.\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Heimlibakken 1 Ormøya.jpg\|«Odden» oppført av [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] i 1863. [[Agathe Backer Grøndahl]] bodde her fra 1893 til sin død.\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	I 1893 kjøpte Olaus Grøndahl hus på Ormøya. For borgerskapet var det populært med landsteder like utenfor byen. For familien Grøndahl ble det helårsbolig. Han kan ha hatt sin kone [[Agathe Backer Grøndahl]]s helse i tankene – at den friske luften og landlige omgivelsene ville gjøre henne godt. Det ble tvert om. På Ormøya fant Agathe seg aldri til rette. Det fuktige klimaet forårsaket slemme forkjølelser og influensaer. Det praktiske livet ble tungvindt. En bytur var litt av en ekspedisjon – om sommeren med fergen «Ceres», om vinteren med hest og vogn og med jernbanen fra Bekkelaget. I følge sønnen Fridtjof Backer-Grøhndal underviste hun flere timer på formiddagene og om kveldene kunne det være konsert, eller hun sydde store tepper. Mannen, Olaus Grøndahl var sanger, sangpedagog og korinstruktør, noe som brakte ham mer anerkjennelse enn inntekter, så økonomien var til daglig svært dårlig.		I 1893 kjøpte [[Olaus Andreas Grøndahl\|Olaus Grøndahl]] hus på Ormøya. For borgerskapet var det populært med landsteder like utenfor byen. For familien Grøndahl ble det helårsbolig. Han kan ha hatt sin kone [[Agathe Backer Grøndahl]]s helse i tankene – at den friske luften og landlige omgivelsene ville gjøre henne godt. Det ble tvert om. På Ormøya fant Agathe seg aldri til rette. Det fuktige klimaet forårsaket slemme forkjølelser og influensaer. Det praktiske livet ble tungvindt. En bytur var litt av en ekspedisjon – om sommeren med fergen «Ceres», om vinteren med hest og vogn og med jernbanen fra Bekkelaget. I følge sønnen Fridtjof Backer-Grøhndal underviste hun flere timer på formiddagene og om kveldene kunne det være konsert, eller hun sydde store tepper. Mannen, Olaus Grøndahl var sanger, sangpedagog og korinstruktør, noe som brakte ham mer anerkjennelse enn inntekter, så økonomien var til daglig svært dårlig.

	[[Harriet Backer]], søster til Agathe Backer Grøndahl, bodde også fra tid til annen på Ormøya. Harriet var utdannet ved [[J.F. Eckersbergs malerskole]] i Christiania. Senere var hun elev av [[Eilif Peterssen]] (1852–1928) og Léon Bonnat og utdannet seg i mange europeiske byer.		[[Harriet Backer]], søster til Agathe Backer Grøndahl, bodde også fra tid til annen på Ormøya. Harriet var utdannet ved [[J.F. Eckersbergs malerskole]] i Christiania. Senere var hun elev av [[Eilif Peterssen]] (1852–1928) og Léon Bonnat og utdannet seg i mange europeiske byer.

PaulVIF: /* Bro */

2023-04-15T10:13:49Z

Bro

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 10:13
Linje 19:		Linje 19:
	== Bro ==		== Bro ==
	{{utdypende artikkel\|Ormsundbrua}}		{{utdypende artikkel\|Ormsundbrua}}
	Da Juul overtok, hadde øya ingen forbindelse med fastlandet. Det var for så vidt heller ikke påkrevet, da eneste vei fra [[Kristiania]] og sydover var over [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], den gamle [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]]. Ljabruchausseen eller [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] var ennå ikke kommet. Høker Juul og hans familie var henvist til å ro fram og tilbake til byen. Hver eneste dag gikk turen på innersiden av den idylliske, grønnkledde [[Sjursøya]] i båt. Juul bodde året rundt på Ormøya, Ormsund var hans hjem, ikke noe landsted. Så fort som mulig satte han opp den første provisoriske trebro over det trange Ormsund. Seinere er det bygget to nye trebroer over sundet, den ene i ca. 1870, den siste, jernbroen, er fra 1922 og er altså den fjerde i rekken.		Da Juul overtok, hadde øya ingen forbindelse med fastlandet. Det var for så vidt heller ikke påkrevet, da eneste vei fra [[Kristiania]] og sydover var over [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], den gamle [[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien]]. Ljabruchausseen eller [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] var ennå ikke kommet. Høker Juul og hans familie var henvist til å ro fram og tilbake til byen. Hver eneste dag gikk turen på innersiden av den idylliske, grønnkledde [[Sjursøya]] i båt.

			Juul bodde året rundt på Ormøya, Ormsund var hans hjem, ikke noe landsted. Så fort som mulig satte han opp den første provisoriske trebro over det trange Ormsund. Seinere er det bygget to nye trebroer over sundet, den ene i ca. 1870, den siste, jernbroen, er fra 1922 og er altså den fjerde i rekken.

	== Bebyggelse ==		== Bebyggelse ==

PaulVIF: /* Backer Grøndahl */

2023-04-14T15:40:10Z

Backer Grøndahl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2023 kl. 15:40
Linje 30:		Linje 30:

	== Backer Grøndahl ==		== Backer Grøndahl ==
	{{thumb\|Heimlibakken 1 Ormøya.jpg\|«Odden» oppført av [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] i 1863. [[Agathe Backer Grøndahl]] bodde ~~herfra~~ 1893 til sin død.\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Heimlibakken 1 Ormøya.jpg\|«Odden» oppført av [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] i 1863. [[Agathe Backer Grøndahl]] bodde her fra 1893 til sin død.\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	I 1893 kjøpte Olaus Grøndahl hus på Ormøya. For borgerskapet var det populært med landsteder like utenfor byen. For familien Grøndahl ble det helårsbolig. Han kan ha hatt sin kone [[Agathe Backer Grøndahl]]s helse i tankene – at den friske luften og landlige omgivelsene ville gjøre henne godt. Det ble tvert om. På Ormøya fant Agathe seg aldri til rette. Det fuktige klimaet forårsaket slemme forkjølelser og influensaer. Det praktiske livet ble tungvindt. En bytur var litt av en ekspedisjon – om sommeren med fergen «Ceres», om vinteren med hest og vogn og med jernbanen fra Bekkelaget. I følge sønnen Fridtjof Backer-Grøhndal underviste hun flere timer på formiddagene og om kveldene kunne det være konsert, eller hun sydde store tepper. Mannen, Olaus Grøndahl var sanger, sangpedagog og korinstruktør, noe som brakte ham mer anerkjennelse enn inntekter, så økonomien var til daglig svært dårlig.		I 1893 kjøpte Olaus Grøndahl hus på Ormøya. For borgerskapet var det populært med landsteder like utenfor byen. For familien Grøndahl ble det helårsbolig. Han kan ha hatt sin kone [[Agathe Backer Grøndahl]]s helse i tankene – at den friske luften og landlige omgivelsene ville gjøre henne godt. Det ble tvert om. På Ormøya fant Agathe seg aldri til rette. Det fuktige klimaet forårsaket slemme forkjølelser og influensaer. Det praktiske livet ble tungvindt. En bytur var litt av en ekspedisjon – om sommeren med fergen «Ceres», om vinteren med hest og vogn og med jernbanen fra Bekkelaget. I følge sønnen Fridtjof Backer-Grøhndal underviste hun flere timer på formiddagene og om kveldene kunne det være konsert, eller hun sydde store tepper. Mannen, Olaus Grøndahl var sanger, sangpedagog og korinstruktør, noe som brakte ham mer anerkjennelse enn inntekter, så økonomien var til daglig svært dårlig.

PaulVIF: /* Backer Grøndahl */

2023-04-14T09:36:19Z

Backer Grøndahl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2023 kl. 09:36
Linje 31:		Linje 31:
	== Backer Grøndahl ==		== Backer Grøndahl ==
	{{thumb\|Heimlibakken 1 Ormøya.jpg\|«Odden» oppført av [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] i 1863. [[Agathe Backer Grøndahl]] bodde herfra 1893 til sin død.\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}		{{thumb\|Heimlibakken 1 Ormøya.jpg\|«Odden» oppført av [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] i 1863. [[Agathe Backer Grøndahl]] bodde herfra 1893 til sin død.\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	I 1893 ~~Kjøpte~~ Olaus Grøndahl hus på Ormøya. For borgerskapet var det populært med landsteder like utenfor byen. For familien Grøndahl ble det helårsbolig. Han kan ha hatt sin kone [[Agathe Backer Grøndahl]]s helse i tankene – at den friske luften og landlige omgivelsene ville gjøre henne godt. Det ble tvert om. På Ormøya fant Agathe seg aldri til rette. Det fuktige klimaet forårsaket slemme forkjølelser og influensaer. Det praktiske livet ble tungvindt. En bytur var litt av en ekspedisjon – om sommeren med fergen «Ceres», om vinteren med hest og vogn og med jernbanen fra Bekkelaget. I følge sønnen Fridtjof Backer-Grøhndal underviste hun flere timer på formiddagene og om kveldene kunne det være konsert, eller hun sydde store tepper. Mannen, Olaus Grøndahl var sanger, sangpedagog og korinstruktør, noe som brakte ham mer anerkjennelse enn inntekter, så økonomien var til daglig svært dårlig.		I 1893 kjøpte Olaus Grøndahl hus på Ormøya. For borgerskapet var det populært med landsteder like utenfor byen. For familien Grøndahl ble det helårsbolig. Han kan ha hatt sin kone [[Agathe Backer Grøndahl]]s helse i tankene – at den friske luften og landlige omgivelsene ville gjøre henne godt. Det ble tvert om. På Ormøya fant Agathe seg aldri til rette. Det fuktige klimaet forårsaket slemme forkjølelser og influensaer. Det praktiske livet ble tungvindt. En bytur var litt av en ekspedisjon – om sommeren med fergen «Ceres», om vinteren med hest og vogn og med jernbanen fra Bekkelaget. I følge sønnen Fridtjof Backer-Grøhndal underviste hun flere timer på formiddagene og om kveldene kunne det være konsert, eller hun sydde store tepper. Mannen, Olaus Grøndahl var sanger, sangpedagog og korinstruktør, noe som brakte ham mer anerkjennelse enn inntekter, så økonomien var til daglig svært dårlig.

	[[Harriet Backer]], søster til Agathe Backer Grøndahl, bodde også fra tid til annen på Ormøya. Harriet var utdannet ved [[J.F. Eckersbergs malerskole]] i Christiania. Senere var hun elev av [[Eilif Peterssen]] (1852–1928) og Léon Bonnat og utdannet seg i mange europeiske byer.		[[Harriet Backer]], søster til Agathe Backer Grøndahl, bodde også fra tid til annen på Ormøya. Harriet var utdannet ved [[J.F. Eckersbergs malerskole]] i Christiania. Senere var hun elev av [[Eilif Peterssen]] (1852–1928) og Léon Bonnat og utdannet seg i mange europeiske byer.

PaulVIF: /* Backer Grøndahl */

2023-04-13T18:57:51Z

Backer Grøndahl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 18:57
Linje 30:		Linje 30:

	== Backer Grøndahl ==		== Backer Grøndahl ==
			{{thumb\|Heimlibakken 1 Ormøya.jpg\|«Odden» oppført av [[Christian Blunck (1824–1877)\|Christian Blunck]] i 1863. [[Agathe Backer Grøndahl]] bodde herfra 1893 til sin død.\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1870-1880}}
	I 1893 Kjøpte Olaus Grøndahl hus på Ormøya. For borgerskapet var det populært med landsteder like utenfor byen. For familien Grøndahl ble det helårsbolig. Han kan ha hatt sin kone [[Agathe Backer Grøndahl]]s helse i tankene – at den friske luften og landlige omgivelsene ville gjøre henne godt. Det ble tvert om. På Ormøya fant Agathe seg aldri til rette. Det fuktige klimaet forårsaket slemme forkjølelser og influensaer. Det praktiske livet ble tungvindt. En bytur var litt av en ekspedisjon – om sommeren med fergen «Ceres», om vinteren med hest og vogn og med jernbanen fra Bekkelaget. I følge sønnen Fridtjof Backer-Grøhndal underviste hun flere timer på formiddagene og om kveldene kunne det være konsert, eller hun sydde store tepper. Mannen, Olaus Grøndahl var sanger, sangpedagog og korinstruktør, noe som brakte ham mer anerkjennelse enn inntekter, så økonomien var til daglig svært dårlig.		I 1893 Kjøpte Olaus Grøndahl hus på Ormøya. For borgerskapet var det populært med landsteder like utenfor byen. For familien Grøndahl ble det helårsbolig. Han kan ha hatt sin kone [[Agathe Backer Grøndahl]]s helse i tankene – at den friske luften og landlige omgivelsene ville gjøre henne godt. Det ble tvert om. På Ormøya fant Agathe seg aldri til rette. Det fuktige klimaet forårsaket slemme forkjølelser og influensaer. Det praktiske livet ble tungvindt. En bytur var litt av en ekspedisjon – om sommeren med fergen «Ceres», om vinteren med hest og vogn og med jernbanen fra Bekkelaget. I følge sønnen Fridtjof Backer-Grøhndal underviste hun flere timer på formiddagene og om kveldene kunne det være konsert, eller hun sydde store tepper. Mannen, Olaus Grøndahl var sanger, sangpedagog og korinstruktør, noe som brakte ham mer anerkjennelse enn inntekter, så økonomien var til daglig svært dårlig.

Linje 36:		Linje 37:
	Blant hennes kjente verker er «Blått interiør» fra 1883, «Chez moi», «Barnedåp i Tanum kirke» og «Kortspillerne». Av bilder fra Ormøya har vi «Verandastuen», «Fra karnappet» og «Ved oldemors spinett».		Blant hennes kjente verker er «Blått interiør» fra 1883, «Chez moi», «Barnedåp i Tanum kirke» og «Kortspillerne». Av bilder fra Ormøya har vi «Verandastuen», «Fra karnappet» og «Ved oldemors spinett».

	Huset de bodde i på Ormøya, het ~~Odden~~ og ligger i [[Heimlibakken]] nr 1, ~~det ligger~~ til høyre rett etter at en er kommet over Ormøybroen. Heimlibakken 11 – villa Lilleborg - er et grendehus for øyene og i haven står en vakker byste av Agathe Backer Grøndahl. Den er laget av kunstneren fra [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]], [[Nina Sundbye]].		Huset de bodde i på Ormøya, het «Odden», oppført i 1863 og ligger i [[Heimlibakken]] nr 1, til høyre rett etter at en er kommet over Ormøybroen. Heimlibakken 11 – villa Lilleborg - er et grendehus for øyene og i haven står en vakker byste av Agathe Backer Grøndahl. Den er laget av kunstneren fra [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]], [[Nina Sundbye]].

	Familien Juul bodde på Ormøya i mange generasjoner. «Stiftsgåren» som Juuls hus pupulært ble kalt, har nå to etasjer og er panelt.		Familien Juul bodde på Ormøya i mange generasjoner. «Stiftsgåren» som Juuls hus pupulært ble kalt, har nå to etasjer og er panelt.

PaulVIF på 13. apr. 2023 kl. 18:54

2023-04-13T18:54:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 18:54
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	[[Kategori:Ormøya (Oslo)]]		[[Kategori:Ormøya (Oslo)\| ]]
	[[Kategori:Oslofjorden]]		[[Kategori:Oslofjorden]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|59.877158\|N\|10.760719\|Ø}}<!-- Til punkt omtrent midt på øya -->		{{artikkelkoord\|59.877158\|N\|10.760719\|Ø}}<!-- Til punkt omtrent midt på øya -->

HistoriskeTurtips på 7. mar. 2023 kl. 13:26

2023-03-07T13:26:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 13:26
Linje 66:		Linje 66:
	== Se også ==		== Se også ==

	* [https://historisketurtips.no~~/index.php/2022/01/08~~/ormoya/ Historisk turtips på Ormøya]		* [https://historisketurtips.no/ormoya/ Historisk turtips på Ormøya]
	{{aktuell historie}}		{{aktuell historie}}

PaulVIF: /* Bebyggelse */ bilde og litt korrektur

2023-03-07T11:19:33Z

Bebyggelse: bilde og litt korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 11:19
Linje 22:		Linje 22:

	== Bebyggelse ==		== Bebyggelse ==
	Gamle Juul begynte tidlig å selge tomter på øya. I 1862 tok han til å stikke ut de første 10-12 tomtene til sommerboliger. Dette var medførende til at øya ble i 1866 knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da det ble opprettet en rutebåtlinje fra [[Palébryggen]] og til øyene i området. Virkelig fart i tomtesalget kom ikke før etter at jernbanen kom i 1878. Da skjøt det ene huset opp etter det andre, de fleste i [[Sveitserstil\|schweitzerstil]] med store takskjegg og glupske dragehoder i gavlene. Den 174 mål stor øya tok form som et villastrøk. Hagene ble anlagt med trapper og rekkverk Det var pengesterke folk som kom til Ormøya og om de bygde landsted eller mente å bo der året rundt, sparte de ikke på utstyret. Hver eiendom hadde strandrett og rundt ~~hela~~ øya skjøt det opp badehus i alle mulige farger og fasonger, brygger ble satt opp og slipper bygget. Livet hadde begynt på Ormøya! Øya ble kjent for sitt milde og sunde klima, enestående drikkevann og forfriskende sjøbad. I 1894 hadde øya 160 beboere~~. Alt i 1860-årene kom dampbåten «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)\|Ceres]]» i fast rutetrafikk~~.		{{thumb\|Oslo Ormsundveien 29 230225.jpg\|Hovedbygningen på Ormsund gård etter på- og ombyggingen til [[sveitserstil]] i 1875.\|[[Bruker:leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2023}}
			Gamle Juul begynte tidlig å selge tomter på øya. I 1862 tok han til å stikke ut de første 10-12 tomtene til sommerboliger. Dette var medførende til at øya ble i 1866 knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da det ble opprettet en rutebåtlinje fra [[Palébryggen]] og til øyene i området. Alt i 1860-årene kom dampbåten «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)\|Ceres]]» i fast rutetrafikk.

			Virkelig fart i tomtesalget kom ikke før etter at jernbanen kom i 1878. Da skjøt det ene huset opp etter det andre, de fleste i [[Sveitserstil\|schweitzerstil]] med store takskjegg og glupske dragehoder i gavlene. Den 174 mål stor øya tok form som et villastrøk. Hagene ble anlagt med trapper og rekkverk. Det var pengesterke folk som kom til Ormøya og om de bygde landsted eller mente å bo der året rundt, sparte de ikke på utstyret.

			Hver eiendom hadde strandrett og rundt hele øya skjøt det opp badehus i alle mulige farger og fasonger, brygger ble satt opp og slipper bygget. Livet hadde begynt på Ormøya! Øya ble kjent for sitt milde og sunde klima, enestående drikkevann og forfriskende sjøbad. I 1894 hadde øya 160 beboere.

	== Backer Grøndahl ==		== Backer Grøndahl ==

PaulVIF: /* Bebyggelse */

2023-03-07T10:56:48Z

Bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 10:56
Linje 22:		Linje 22:

	== Bebyggelse ==		== Bebyggelse ==
	Gamle Juul begynte tidlig å selge tomter på øya. I 1862 tok han til å stikke ut de første 10-12 tomtene til sommerboliger. Dette var medførende til at øya ble i 1866 knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da det ble opprettet en rutebåtlinje fra [[Palébryggen]] og til øyene i området. Virkelig fart i tomtesalget kom ikke før etter at jernbanen kom i 1878. Da skjøt det ene huset opp etter det andre, de fleste i schweitzerstil med store takskjegg og glupske dragehoder i gavlene. Den 174 mål stor øya tok form som et villastrøk. Hagene ble anlagt med trapper og rekkverk Det var pengesterke folk som kom til Ormøya og om de bygde landsted eller mente å bo der året rundt, sparte de ikke på utstyret. Hver eiendom hadde strandrett og rundt hela øya skjøt det opp badehus i alle mulige farger og fasonger, brygger ble satt opp og slipper bygget. Livet hadde begynt på Ormøya! Øya ble kjent for sitt milde og sunde klima, enestående drikkevann og forfriskende sjøbad. I 1894 hadde øya 160 beboere. Alt i 1860-årene kom dampbåten ~~”Ceres”~~ i fast rutetrafikk.		Gamle Juul begynte tidlig å selge tomter på øya. I 1862 tok han til å stikke ut de første 10-12 tomtene til sommerboliger. Dette var medførende til at øya ble i 1866 knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da det ble opprettet en rutebåtlinje fra [[Palébryggen]] og til øyene i området. Virkelig fart i tomtesalget kom ikke før etter at jernbanen kom i 1878. Da skjøt det ene huset opp etter det andre, de fleste i [[Sveitserstil\|schweitzerstil]] med store takskjegg og glupske dragehoder i gavlene. Den 174 mål stor øya tok form som et villastrøk. Hagene ble anlagt med trapper og rekkverk Det var pengesterke folk som kom til Ormøya og om de bygde landsted eller mente å bo der året rundt, sparte de ikke på utstyret. Hver eiendom hadde strandrett og rundt hela øya skjøt det opp badehus i alle mulige farger og fasonger, brygger ble satt opp og slipper bygget. Livet hadde begynt på Ormøya! Øya ble kjent for sitt milde og sunde klima, enestående drikkevann og forfriskende sjøbad. I 1894 hadde øya 160 beboere. Alt i 1860-årene kom dampbåten «[[Ceres (passasjerfartøy 1872)\|Ceres]]» i fast rutetrafikk.

	== Backer Grøndahl ==		== Backer Grøndahl ==