Orvar Sæther - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Biografi */

2023-01-26T11:54:06Z

Biografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 11:54
Linje 12:		Linje 12:

	Han skrev også ''Hirdboken'' som ble utgitt på [[J.M. Stenersens forlag]] i 1941. Dette var den av de første samlende framstilling av Hirdens organisasjon, ansvarsområder, virksomhet og målsetninger for publikum. Denne gir slik en god framstilling av hvordan Hirdledelsen selv så på sin oppgave som en spesialavdeling for særlig aktive medlemmer i ly av [[Nasjonal Samling]]s partiprogram fra 1936.		Han skrev også ''Hirdboken'' som ble utgitt på [[J.M. Stenersens forlag]] i 1941. Dette var den av de første samlende framstilling av Hirdens organisasjon, ansvarsområder, virksomhet og målsetninger for publikum. Denne gir slik en god framstilling av hvordan Hirdledelsen selv så på sin oppgave som en spesialavdeling for særlig aktive medlemmer i ly av [[Nasjonal Samling]]s partiprogram fra 1936.
	{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], ~~politimester på Romerike~~ Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], [[Ørger Marius Solbjør]] og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}
	Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt 16. mars 1948 i [[Eidsivating lagmannsrett]] til 18 års tvangsarbeid, med fradrag av 1044 dager i varetekt, og ble fradømt stilling for fenrik og lærer i Oslo. Han ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.		Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt 16. mars 1948 i [[Eidsivating lagmannsrett]] til 18 års tvangsarbeid, med fradrag av 1044 dager i varetekt, og ble fradømt stilling for fenrik og lærer i Oslo. Han ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.

PaulVIF: /* Biografi */

2023-01-20T11:31:54Z

Biografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 11:31
Linje 7:		Linje 7:
	Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]].		Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]].

	~~Soom~~ stabsjef i Hirden etablerte han Hirdens ~~hemmelige~~, ~~politiske~~ etterretningstjeneste~~, han~~ anmeldte flere personer han mente sto for politiske forbrytelser, samtidig som han ~~slrget~~ for at påtalemyndighetene frafalt tiltaler med Hirdmedlemmer.		Som stabsjef i Hirden etablerte han 7. mai 1941 [[Hirdens Etterretningstjeneste]], som var en hemmelig, politisk etterretningstjeneste bestående av personell fra Hirdstaben. Dette var etter oppdrag fra [[Vidkun Quisling]] og oppgaven var å partiledelsen orientert om partiets motstandere og prøve å gi en godt og realistisk bilde av stemningen i befolkningen. Informasjonsinnhentingen va ved agenter og rapportører fra utvalgte Hirdmenn rundt i lokalsamnunnene.

			Han anmeldte flere personer han mente sto for politiske forbrytelser, samtidig som han sørget for at påtalemyndighetene frafalt tiltaler med Hirdmedlemmer.

	Han skrev også ''Hirdboken'' som ble utgitt på [[J.M. Stenersens forlag]] i 1941. Dette var den av de første samlende framstilling av Hirdens organisasjon, ansvarsområder, virksomhet og målsetninger for publikum. Denne gir slik en god framstilling av hvordan Hirdledelsen selv så på sin oppgave som en spesialavdeling for særlig aktive medlemmer i ly av [[Nasjonal Samling]]s partiprogram fra 1936.		Han skrev også ''Hirdboken'' som ble utgitt på [[J.M. Stenersens forlag]] i 1941. Dette var den av de første samlende framstilling av Hirdens organisasjon, ansvarsområder, virksomhet og målsetninger for publikum. Denne gir slik en god framstilling av hvordan Hirdledelsen selv så på sin oppgave som en spesialavdeling for særlig aktive medlemmer i ly av [[Nasjonal Samling]]s partiprogram fra 1936.
	{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], politimester på Romerike Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], politimester på Romerike Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}
	Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til 18 års tvangsarbeid i ~~1948~~, ~~men~~ ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.		Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt 16. mars 1948 i [[Eidsivating lagmannsrett]] til 18 års tvangsarbeid, med fradrag av 1044 dager i varetekt, og ble fradømt stilling for fenrik og lærer i Oslo. Han ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.

	Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].		Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].

PaulVIF: /* Biografi */

2023-01-20T11:09:15Z

Biografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 11:09
Linje 9:		Linje 9:
	Soom stabsjef i Hirden etablerte han Hirdens hemmelige, politiske etterretningstjeneste, han anmeldte flere personer han mente sto for politiske forbrytelser, samtidig som han slrget for at påtalemyndighetene frafalt tiltaler med Hirdmedlemmer.		Soom stabsjef i Hirden etablerte han Hirdens hemmelige, politiske etterretningstjeneste, han anmeldte flere personer han mente sto for politiske forbrytelser, samtidig som han slrget for at påtalemyndighetene frafalt tiltaler med Hirdmedlemmer.

	Han skrev også ''Hirdboken'' som ble utgitt på [[J.M. Stenersens forlag]] i 1941. Dette var den av de første samlende framstilling av Hirdens organisasjon, ansvarsområder, virksomhet og målsetninger for publikum. Denne gir slik en god framstilling av hvordan Hirdledelsen selv så på sin oppgave som en spesialavdeling for særlig aktive medlemmer i ly av [[Nasjonal Samling]]s ~~parytiprogram~~ fra 1936.		Han skrev også ''Hirdboken'' som ble utgitt på [[J.M. Stenersens forlag]] i 1941. Dette var den av de første samlende framstilling av Hirdens organisasjon, ansvarsområder, virksomhet og målsetninger for publikum. Denne gir slik en god framstilling av hvordan Hirdledelsen selv så på sin oppgave som en spesialavdeling for særlig aktive medlemmer i ly av [[Nasjonal Samling]]s partiprogram fra 1936.
	{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], politimester på Romerike Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], politimester på Romerike Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}
	Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.		Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.

PaulVIF: /* Biografi */

2023-01-20T11:04:00Z

Biografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 11:04
Linje 8:		Linje 8:

	Soom stabsjef i Hirden etablerte han Hirdens hemmelige, politiske etterretningstjeneste, han anmeldte flere personer han mente sto for politiske forbrytelser, samtidig som han slrget for at påtalemyndighetene frafalt tiltaler med Hirdmedlemmer.		Soom stabsjef i Hirden etablerte han Hirdens hemmelige, politiske etterretningstjeneste, han anmeldte flere personer han mente sto for politiske forbrytelser, samtidig som han slrget for at påtalemyndighetene frafalt tiltaler med Hirdmedlemmer.

			Han skrev også ''Hirdboken'' som ble utgitt på [[J.M. Stenersens forlag]] i 1941. Dette var den av de første samlende framstilling av Hirdens organisasjon, ansvarsområder, virksomhet og målsetninger for publikum. Denne gir slik en god framstilling av hvordan Hirdledelsen selv så på sin oppgave som en spesialavdeling for særlig aktive medlemmer i ly av [[Nasjonal Samling]]s parytiprogram fra 1936.
	{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], politimester på Romerike Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], politimester på Romerike Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}
	Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.		Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.

PaulVIF: /* Biografi */

2023-01-20T10:57:08Z

Biografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 10:57
Linje 6:		Linje 6:
	== Biografi ==		== Biografi ==
	Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]].		Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]].

			Soom stabsjef i Hirden etablerte han Hirdens hemmelige, politiske etterretningstjeneste, han anmeldte flere personer han mente sto for politiske forbrytelser, samtidig som han slrget for at påtalemyndighetene frafalt tiltaler med Hirdmedlemmer.
	{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], politimester på Romerike Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}		{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], politimester på Romerike Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}
	Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.		Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.

PaulVIF: /* Kontroversiell */

2023-01-20T10:52:15Z

Kontroversiell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 10:52
Linje 14:		Linje 14:
	Sæthers pangermanisme gjorde at han fikk et svært dårlig forhold til den nasjonalistiske hirdsjefen [[Oliver Møystad]]. Han skrev også en rekke artikler i de agitatoriske og sterkt [[antisemittisme\|antisemittiske]] ukeavisa ''[[Hirdmannen]]'' hvor han betonte raseideer og det germanske folkefellesskapet.		Sæthers pangermanisme gjorde at han fikk et svært dårlig forhold til den nasjonalistiske hirdsjefen [[Oliver Møystad]]. Han skrev også en rekke artikler i de agitatoriske og sterkt [[antisemittisme\|antisemittiske]] ukeavisa ''[[Hirdmannen]]'' hvor han betonte raseideer og det germanske folkefellesskapet.

	Det var også tidlig motstand mot at han skulle ha en høy stilling innen hirden da kan ikke var krigsskoleutdannet, men hadde «bare» [[befalskole]]. Han hadde også en brautende og aggressiv framtoning og lite fleksible karakter, noe som skapet mange reaksjoner og motstand, også innen partiet.		Det var også tidlig motstand mot at han skulle ha en høy stilling innen hirden da kan ikke var krigsskoleutdannet, men hadde «bare» [[befalskole]] og [[Vidkun Quisling]] mente ikke var tilstrekkelig. Quisling mislikte også de nervøse rekningene SAæther hadde i ansiktet. Han hadde også en brautende og aggressiv framtoning og lite fleksible karakter, noe som skapet mange reaksjoner og motstand, også innen partiet.

	Han manglet også den pondus ~~for~~ var forventet av ledere på dette nivået, og hans ikke alltid vellykkede taler gjorde at han fikk økenavnet «Virvar» Sæther.		Han manglet også den pondus som var forventet av ledere på dette nivået, var forholdvis lav og noe tykkfallen, og hans ikke alltid vellykkede taler gjorde at han fikk økenavnet «Virvar» Sæther.

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

PaulVIF på 20. jan. 2023 kl. 10:10

2023-01-20T10:10:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 10:10
Linje 6:		Linje 6:
	== Biografi ==		== Biografi ==
	Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]].		Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]].
			{{thumb\|Rettsoppgjøret.jpg\|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra [[Trandumskogen]] i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], politimester på Romerike Solbjør og [[Sverre Riisnæs]].\|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|1945}}
	Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.		Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.

PaulVIF på 20. jan. 2023 kl. 09:52

2023-01-20T09:52:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Orvar Sæther.png\|Sæther i hirduniform.\|Schrøder/[[Trøndelag Folkemuseum]]\|1944}}		{{thumb\|Orvar Sæther.png\|Sæther i hirduniform.\|Schrøder/[[Trøndelag Folkemuseum]]\|1944}}
	'''[[Orvar Sæther\|Orvar Kristoffer Sæther]]''' (født [[15. april]] [[1904]] i Ødemark i [[Aremark]], død [[17. januar]] [[1991]] i [[Oslo]]) var opprinnelig lærer, men kjent for sitt virke under krigen, som stabsjef i [[Hirden]] i 1941 og fra 4. februar 1944 fram til frigjøringen.		'''[[Orvar Sæther\|Orvar Kristoffer Sæther]]''' (født [[15. april]] [[1904]] i Ødemark i [[Aremark]], død [[17. januar]] [[1991]] i [[Oslo]]) var opprinnelig lærer, men kjent for sitt virke under krigen, som stabsjef i [[Hirden]] i 1941 og fra 4. februar 1944 fram til frigjøringen.
Linje 8:		Linje 7:
	Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]].		Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]].

	Han ble ved ~~landsvikoppgjøret~~ dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.		Han ble ved [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]] dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.

	Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].		Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].

	== Kontroversiell ==		== Kontroversiell ==
	~~<!--~~		Sæthers pangermanisme gjorde at han fikk et svært dårlig forhold til den nasjonalistiske hirdsjefen [[Oliver Møystad]]. Han skrev også en rekke artikler i de agitatoriske og sterkt [[antisemittisme\|antisemittiske]] ukeavisa ''[[Hirdmannen]]'' hvor han betonte raseideer og det germanske folkefellesskapet.
	~~befalskoleutdannet~~

	brautende og ~~aggressivframtoning~~, mange reaksjoner, også innen partiet, «Virvar»~~-->~~		Det var også tidlig motstand mot at han skulle ha en høy stilling innen hirden da kan ikke var krigsskoleutdannet, men hadde «bare» [[befalskole]]. Han hadde også en brautende og aggressiv framtoning og lite fleksible karakter, noe som skapet mange reaksjoner og motstand, også innen partiet.

			Han manglet også den pondus for var forventet av ledere på dette nivået, og hans ikke alltid vellykkede taler gjorde at han fikk økenavnet «Virvar» Sæther.

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==

PaulVIF på 19. jan. 2023 kl. 21:45

2023-01-19T21:45:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 21:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	{{thumb\|Orvar Sæther.png\|Sæther i hirduniform.\|Schrøder/[[Trøndelag Folkemuseum]]\|1944}}		{{thumb\|Orvar Sæther.png\|Sæther i hirduniform.\|Schrøder/[[Trøndelag Folkemuseum]]\|1944}}
	'''[[Orvar Sæther\|Orvar Kristoffer Sæther]]''' (født [[15. april]] [[1904]] i Ødemark i [[Aremark]], død [[17. januar]] [[1991]] i [[Oslo]]) var opprinnelig lærer, men kjent for sitt virke under krigen, som stabsjef i [[Hirden]] i 1941 og fra 4. februar 1944 og fram til frigjøringen. I tillegg var han fra juni 1941 også kommissarisk leder av [[Norges Lærerlag]] og senere fra 1942 som leder av det mislykkede [[Norges Lærersamband]] som utløste [[Lærerstriden]]. Han satt i også denne stillingen fram til frigjøringen.		'''[[Orvar Sæther\|Orvar Kristoffer Sæther]]''' (født [[15. april]] [[1904]] i Ødemark i [[Aremark]], død [[17. januar]] [[1991]] i [[Oslo]]) var opprinnelig lærer, men kjent for sitt virke under krigen, som stabsjef i [[Hirden]] i 1941 og fra 4. februar 1944 fram til frigjøringen.

			I tillegg var han fra juni 1941 også kommissarisk leder av [[Norges Lærerlag]] og senere fra 1942 som leder av det mislykkede [[Norges Lærersamband]] som utløste [[Lærerstriden]]. Han satt i også denne stillingen fram til frigjøringen.

			== Biografi ==
	Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]].		Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]].

	Han ble ved landsvikoppgjøret dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.		Han ble ved landsvikoppgjøret dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.

	Han er ~~gravlgt~~ på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].		Han er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].

			== Kontroversiell ==
	<!--		<!--
	befalskoleutdannet		befalskoleutdannet

PaulVIF på 19. jan. 2023 kl. 21:32

2023-01-19T21:32:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 21:32
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Orvar Sæther\|Orvar Kristoffer Sæther]]''' (født [[15. april]] [[1904]] i Ødemark i [[Aremark]], død [[17. januar]] [[1991]] i [[Oslo]]) var opprinnelig lærer, men kjent for sitt virke under krigen, som stabsjef i [[Hirden]] i 1941 og fra 4. februar 1944 og fram til frigjøringen. I tillegg var han fra juni 1941 også kommissarisk leder av [[Norges Lærerlag]] og senere fra 1942 som leder av det mislykkede [[Norges Lærersamband]] som utløste [[Lærerstriden]]. Han satt i også denne stillingen fram til frigjøringen.		'''[[Orvar Sæther\|Orvar Kristoffer Sæther]]''' (født [[15. april]] [[1904]] i Ødemark i [[Aremark]], død [[17. januar]] [[1991]] i [[Oslo]]) var opprinnelig lærer, men kjent for sitt virke under krigen, som stabsjef i [[Hirden]] i 1941 og fra 4. februar 1944 og fram til frigjøringen. I tillegg var han fra juni 1941 også kommissarisk leder av [[Norges Lærerlag]] og senere fra 1942 som leder av det mislykkede [[Norges Lærersamband]] som utløste [[Lærerstriden]]. Han satt i også denne stillingen fram til frigjøringen.

	Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, ~~somm~~ da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]].		Han ble medlem av [[Nasjonal Samling]] ved stiftelsen i 1933 og tilhørte partiets [[Pangermanisme\|pangermanske]] fløy. I 1936 ble han med i Hirden, som da ble ledet av [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)\|Johan Bernhard Hjort]].

	Han ble ved landsvikoppgjøret dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.		Han ble ved landsvikoppgjøret dømt til 18 års tvangsarbeid i 1948, men ble løslatt fra [[Sem fengsel]] 19. februar 1951.