Oscar Albert Johnsen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn overskrifter og legger til familieopplysninger

2023-05-20T17:31:56Z

setter inn overskrifter og legger til familieopplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 17:31
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\| Oscar Albert Johnsen familiegravminne Oslo.jpg\|Oscar Albert Johnsen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\| Oscar Albert Johnsen familiegravminne Oslo.jpg\|Oscar Albert Johnsen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	<onlyinclude>'''[[Oscar Albert Johnsen]]''' (født [[13. oktober]] [[1876]] på [[Tjøme kommune\|Tjøme]], død [[11. oktober]] [[1954]]) var historiker, i 30 år professor ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania/Oslo]]. Han skapte seg et navn som [[metode:lokalhistorie\|lokalhistoriker]] og kildeutgiver, samtidig som han bidro til å endre det etablerte synet på det danske styret under eneveldet.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Oscar Albert Johnsen]]''' (født [[13. oktober]] [[1876]] på [[Tjøme kommune\|Tjøme]], død [[11. oktober]] [[1954]]) var historiker, i 30 år professor ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania/Oslo]]. Han skapte seg et navn som [[metode:lokalhistorie\|lokalhistoriker]] og kildeutgiver, samtidig som han bidro til å endre det etablerte synet på det danske styret under eneveldet.</onlyinclude>

			== Familie ==
			Oscar Albert Johnsen var sønn av skipskaptein og gårdbruker Ole Johnsen (1827–89) og Emily Augusta Fristedt (1837–1912), og ble gift i 1901 med Anna Evie Tollefsen (1877–1944). Han var far til historikeren [[Arne Odd Johnsen]] (1909–1985).

			== Liv og virke ==

	Sine tidligste år tilbrakte Johnsen på Tjøme. Han flyttet etter hvert til [[Tønsberg]] og begynte som typograflærling, men fant snart ut at han ønsket seg en akademisk karriere og tok middelskoleeksamen i [[1894]], før han gikk videre til å ta examen artium i [[Christiania]] i [[1896]]. Deretter studerte han filologi ved Universitetet i Kristiania og ble i [[1901]] cand. philol. med historie hovedfag. Det var rundt denne tiden Johnsen først viet seg til lokalhistorie og skrev en rekke større og mindre verk. I [[1906]] oppnådde han graden dr. philos. og ble statsstipendiat året etter. Han ble dosent ved universitetet i [[1911]] og til slutt professor i historie fra [[1916]]. Dette embetet innehadde Johnsen frem til [[1945]]. Under okkupasjonsårene hadde [[Nasjonal Samling]] vist stor interesse for hans arbeid med middelaldertekster, og etter frigjøringen ble han beskyldt for å ha samarbeidet for tett med nazistene.		Sine tidligste år tilbrakte Johnsen på Tjøme. Han flyttet etter hvert til [[Tønsberg]] og begynte som typograflærling, men fant snart ut at han ønsket seg en akademisk karriere og tok middelskoleeksamen i [[1894]], før han gikk videre til å ta examen artium i [[Christiania]] i [[1896]]. Deretter studerte han filologi ved Universitetet i Kristiania og ble i [[1901]] cand. philol. med historie hovedfag. Det var rundt denne tiden Johnsen først viet seg til lokalhistorie og skrev en rekke større og mindre verk. I [[1906]] oppnådde han graden dr. philos. og ble statsstipendiat året etter. Han ble dosent ved universitetet i [[1911]] og til slutt professor i historie fra [[1916]]. Dette embetet innehadde Johnsen frem til [[1945]]. Under okkupasjonsårene hadde [[Nasjonal Samling]] vist stor interesse for hans arbeid med middelaldertekster, og etter frigjøringen ble han beskyldt for å ha samarbeidet for tett med nazistene.

Stigrp: /* Kilder */

2023-05-20T17:29:33Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 17:29
Linje 30:		Linje 30:

	*Svendsen, Åsmund: «Johnsen, Oscar Albert» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.		*Svendsen, Åsmund: «Johnsen, Oscar Albert» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.

			*Svendsen, Åsmund: Oscar Albert Johnsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 20. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Oscar_Albert_Johnsen

	*[http://www.apollon.uio.no/vis/art/2007_2/Artikler/naziprofessorer\| Oscar Albert Johnsen i forskningsmagasinet Apollon]		*[http://www.apollon.uio.no/vis/art/2007_2/Artikler/naziprofessorer\| Oscar Albert Johnsen i forskningsmagasinet Apollon]

Cnyborg på 27. feb. 2019 kl. 08:42

2019-02-27T08:42:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2019 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\| Oscar Albert Johnsen familiegravminne Oslo.jpg\|Oscar Albert Johnsen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Oscar Albert Johnsen 01.JPG\|Oscar Albert Johnsen.\|Ukjent}}</onlyinclude>
	'''[[Oscar Albert Johnsen]]''' (født [[13. oktober]] [[1876]] på [[Tjøme kommune\|Tjøme]], død [[11. oktober]] [[1954]]) var historiker, i 30 år professor ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania/Oslo]]. Han skapte seg et navn som [[metode:lokalhistorie\|lokalhistoriker]] og kildeutgiver, samtidig som han bidro til å endre det etablerte synet på det danske styret under eneveldet.</onlyinclude>		{{thumb\| Oscar Albert Johnsen familiegravminne Oslo.jpg\|Oscar Albert Johnsen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
			<onlyinclude>'''[[Oscar Albert Johnsen]]''' (født [[13. oktober]] [[1876]] på [[Tjøme kommune\|Tjøme]], død [[11. oktober]] [[1954]]) var historiker, i 30 år professor ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania/Oslo]]. Han skapte seg et navn som [[metode:lokalhistorie\|lokalhistoriker]] og kildeutgiver, samtidig som han bidro til å endre det etablerte synet på det danske styret under eneveldet.</onlyinclude>

	Sine tidligste år tilbrakte Johnsen på Tjøme. Han flyttet etter hvert til [[Tønsberg]] og begynte som typograflærling, men fant snart ut at han ønsket seg en akademisk karriere og tok middelskoleeksamen i [[1894]], før han gikk videre til å ta examen artium i [[Christiania]] i [[1896]]. Deretter studerte han filologi ved Universitetet i Kristiania og ble i [[1901]] cand. philol. med historie hovedfag. Det var rundt denne tiden Johnsen først viet seg til lokalhistorie og skrev en rekke større og mindre verk. I [[1906]] oppnådde han graden dr. philos. og ble statsstipendiat året etter. Han ble dosent ved universitetet i [[1911]] og til slutt professor i historie fra [[1916]]. Dette embetet innehadde Johnsen frem til [[1945]]. Under okkupasjonsårene hadde [[Nasjonal Samling]] vist stor interesse for hans arbeid med middelaldertekster, og etter frigjøringen ble han beskyldt for å ha samarbeidet for tett med nazistene.		Sine tidligste år tilbrakte Johnsen på Tjøme. Han flyttet etter hvert til [[Tønsberg]] og begynte som typograflærling, men fant snart ut at han ønsket seg en akademisk karriere og tok middelskoleeksamen i [[1894]], før han gikk videre til å ta examen artium i [[Christiania]] i [[1896]]. Deretter studerte han filologi ved Universitetet i Kristiania og ble i [[1901]] cand. philol. med historie hovedfag. Det var rundt denne tiden Johnsen først viet seg til lokalhistorie og skrev en rekke større og mindre verk. I [[1906]] oppnådde han graden dr. philos. og ble statsstipendiat året etter. Han ble dosent ved universitetet i [[1911]] og til slutt professor i historie fra [[1916]]. Dette embetet innehadde Johnsen frem til [[1945]]. Under okkupasjonsårene hadde [[Nasjonal Samling]] vist stor interesse for hans arbeid med middelaldertekster, og etter frigjøringen ble han beskyldt for å ha samarbeidet for tett med nazistene.
Linje 34:		Linje 35:
	* {{hbr1-1\|pf01036392130996\|Oscar Albert Johnsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392130996\|Oscar Albert Johnsen}}.

	{{Q1}}		{{F1}}

	{{DEFAULTSORT:Johnsen, Oscar Albert}}		{{DEFAULTSORT:Johnsen, Oscar Albert}}

Cnyborg på 9. jul. 2018 kl. 08:21

2018-07-09T08:21:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2018 kl. 08:21
Linje 6:		Linje 6:
	Historikeren Johnsen interesserte seg for det danske eneveldet i [[Norge]], kildekritikk av middelaldertekster og ikke minst lokalhistorie. Innenfor det sistnevnte fagfeltet skulle Johnsen bli en nøkkelperson som forfatter, organisator og veileder, på den tiden da lokalhistorien utviklet seg til et selvstendig forskningsfelt. Han skrev om [[Hurum]], [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], [[Slagen]], [[Larvik]] og [[Tønsberg]], i tillegg til at han tok initiativet til stiftelsen av [[Vestfold Historielag]] i [[1923]], der han fungerte som redaktør for tidsskriftet [[Vestfoldminne]] frem til [[1932]]. Johnsen medvirket og ved stiftelsen av [[Landslaget for by- og bygdehistorie]] i [[1920]] og satt som formann der frem til nazistkontroversen i 1945. Han hevdet selv at ”landskomitéens største verk var at den organiserte Landslaget for Bygde- og Byhistorie som føderativ sammenslutning av landets historielag og andre lokalhistorisk interesserte institusjoner”. Sammen med [[Halvdan Koht]] var han også med å legge frem et forslag for [[Stortinget]] i [[1910]] om at det skulle gis faste årlige løyvinger til lokalhistorisk forskning etter vitenskapelige prinsipp. Det var som resultat av dette at lokalhistorikere som [[Jacob Aaland]] og [[Lorens Berg]] fikk stipender på 1000 kroner hver av staten det påfølgende året.		Historikeren Johnsen interesserte seg for det danske eneveldet i [[Norge]], kildekritikk av middelaldertekster og ikke minst lokalhistorie. Innenfor det sistnevnte fagfeltet skulle Johnsen bli en nøkkelperson som forfatter, organisator og veileder, på den tiden da lokalhistorien utviklet seg til et selvstendig forskningsfelt. Han skrev om [[Hurum]], [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], [[Slagen]], [[Larvik]] og [[Tønsberg]], i tillegg til at han tok initiativet til stiftelsen av [[Vestfold Historielag]] i [[1923]], der han fungerte som redaktør for tidsskriftet [[Vestfoldminne]] frem til [[1932]]. Johnsen medvirket og ved stiftelsen av [[Landslaget for by- og bygdehistorie]] i [[1920]] og satt som formann der frem til nazistkontroversen i 1945. Han hevdet selv at ”landskomitéens største verk var at den organiserte Landslaget for Bygde- og Byhistorie som føderativ sammenslutning av landets historielag og andre lokalhistorisk interesserte institusjoner”. Sammen med [[Halvdan Koht]] var han også med å legge frem et forslag for [[Stortinget]] i [[1910]] om at det skulle gis faste årlige løyvinger til lokalhistorisk forskning etter vitenskapelige prinsipp. Det var som resultat av dette at lokalhistorikere som [[Jacob Aaland]] og [[Lorens Berg]] fikk stipender på 1000 kroner hver av staten det påfølgende året.

	Hans bidrag til lokalhistorien som vitenskap bestod i å sørge for en sterkere vektlegging av sosiale og økonomiske prosesser, samt hvordan [[rikshistorie\|rikshistorien]] innvirket på lokalt plan. Johnsen hadde samtidig en formativ innflytelse på lokalhistoriens metode, og hans bygdebok om Hurum etablerte et mønster som ble fulgt av blant andre Lorens Berg. Ved siden av Berg, [[S. H. Finne-Grønn]], [[Olaf Olafsen]] og Aaland var han og med på å etablere den metodiske grunnplanen for moderne [[gårdshistorikere]]. Johnsens betydning for faget har blitt vurdert slik at man gjerne snakker om en fase fra 1920 til midt i krigsårene, med utløpere bakover til hans bok om Hurum og framover til verket om Sem og Slagen, slik at Johnsen utgjør fasens start- og sluttpunkt. I den sammenheng skal det nevnes at hans bidrag til det svært så omfangsrike ''[[Tønsbergs historie]]'', de to første bindene av tre, regnes som noe av det beste innen norsk [[byhistorie]]. Videre redigerte Johnsen de første bindet av ''[[Larviks historie]]'' og skrev [[Larvik\|Larviks]] bysaga fra [[1750]] til [[1814]], dog regnes ikke dette å være på samme nivå som hans verk om Tønsberg.		Hans bidrag til lokalhistorien som vitenskap bestod i å sørge for en sterkere vektlegging av sosiale og økonomiske prosesser, samt hvordan [[rikshistorie\|rikshistorien]] innvirket på lokalt plan. Johnsen hadde samtidig en formativ innflytelse på lokalhistoriens metode, og hans bygdebok om Hurum etablerte et mønster som ble fulgt av blant andre Lorens Berg. Ved siden av Berg, [[S. H. Finne-Grønn]], [[Olaf Olafsen (1843–1932)\|Olaf Olafsen]] og Aaland var han og med på å etablere den metodiske grunnplanen for moderne [[gårdshistorikere]]. Johnsens betydning for faget har blitt vurdert slik at man gjerne snakker om en fase fra 1920 til midt i krigsårene, med utløpere bakover til hans bok om Hurum og framover til verket om Sem og Slagen, slik at Johnsen utgjør fasens start- og sluttpunkt. I den sammenheng skal det nevnes at hans bidrag til det svært så omfangsrike ''[[Tønsbergs historie]]'', de to første bindene av tre, regnes som noe av det beste innen norsk [[byhistorie]]. Videre redigerte Johnsen de første bindet av ''[[Larviks historie]]'' og skrev [[Larvik\|Larviks]] bysaga fra [[1750]] til [[1814]], dog regnes ikke dette å være på samme nivå som hans verk om Tønsberg.

	I [[1955]], et år etter Johnsens død, mintes [[Lars Reinton]] hans liv og virke i en artikkel i tidsskriftet ''[[Heimen]]'', der han skrev om Johnsen at ”snautt nokon einskild har hatt meir å seia for denne luten av norsk historisk granskning enn han”. Han ble sett på som den som hadde økt respekten for lokalhistorien ved å heve den fra kun å være et bidrag til rikshistorien til å bli en folkevekker. I [[1937]] hadde Johnsen mottatt Videnskapsakademiets Fridtjof Nansen-belønning. Han var og ridder av den svenske Nordstjärneordenen og innehaver av Norges Bondelags hederstegn i gull.		I [[1955]], et år etter Johnsens død, mintes [[Lars Reinton]] hans liv og virke i en artikkel i tidsskriftet ''[[Heimen]]'', der han skrev om Johnsen at ”snautt nokon einskild har hatt meir å seia for denne luten av norsk historisk granskning enn han”. Han ble sett på som den som hadde økt respekten for lokalhistorien ved å heve den fra kun å være et bidrag til rikshistorien til å bli en folkevekker. I [[1937]] hadde Johnsen mottatt Videnskapsakademiets Fridtjof Nansen-belønning. Han var og ridder av den svenske Nordstjärneordenen og innehaver av Norges Bondelags hederstegn i gull.

Kallrustad på 28. des. 2017 kl. 10:08

2017-12-28T10:08:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2017 kl. 10:08
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Færder kommune]]		[[Kategori:Færder kommune]]
	[[Kategori:Tjøme]]		[[Kategori:Tjøme]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[kategori:Lokalhistorikere]]		[[kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]

Kallrustad: sammenslåing Nøtterøy/Tjøme

2017-12-28T10:07:09Z

sammenslåing Nøtterøy/Tjøme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2017 kl. 10:07
Linje 38:		Linje 38:
	{{DEFAULTSORT:Johnsen, Oscar Albert}}		{{DEFAULTSORT:Johnsen, Oscar Albert}}
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Tjøme ~~kommune~~]]		[[Kategori:Færder kommune]]
			[[Kategori:Tjøme]]
	[[kategori:Lokalhistorikere]]		[[kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]

Cnyborg: /* Kilder */

2017-12-11T14:37:50Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2017 kl. 14:37
Linje 31:		Linje 31:

	*[http://www.apollon.uio.no/vis/art/2007_2/Artikler/naziprofessorer\| Oscar Albert Johnsen i forskningsmagasinet Apollon]		*[http://www.apollon.uio.no/vis/art/2007_2/Artikler/naziprofessorer\| Oscar Albert Johnsen i forskningsmagasinet Apollon]

			* {{hbr1-1\|pf01036392130996\|Oscar Albert Johnsen}}.

	{{Q1}}		{{Q1}}

Cnyborg på 9. feb. 2015 kl. 09:36

2015-02-09T09:36:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2015 kl. 09:36
Linje 4:		Linje 4:
	Sine tidligste år tilbrakte Johnsen på Tjøme. Han flyttet etter hvert til [[Tønsberg]] og begynte som typograflærling, men fant snart ut at han ønsket seg en akademisk karriere og tok middelskoleeksamen i [[1894]], før han gikk videre til å ta examen artium i [[Christiania]] i [[1896]]. Deretter studerte han filologi ved Universitetet i Kristiania og ble i [[1901]] cand. philol. med historie hovedfag. Det var rundt denne tiden Johnsen først viet seg til lokalhistorie og skrev en rekke større og mindre verk. I [[1906]] oppnådde han graden dr. philos. og ble statsstipendiat året etter. Han ble dosent ved universitetet i [[1911]] og til slutt professor i historie fra [[1916]]. Dette embetet innehadde Johnsen frem til [[1945]]. Under okkupasjonsårene hadde [[Nasjonal Samling]] vist stor interesse for hans arbeid med middelaldertekster, og etter frigjøringen ble han beskyldt for å ha samarbeidet for tett med nazistene.		Sine tidligste år tilbrakte Johnsen på Tjøme. Han flyttet etter hvert til [[Tønsberg]] og begynte som typograflærling, men fant snart ut at han ønsket seg en akademisk karriere og tok middelskoleeksamen i [[1894]], før han gikk videre til å ta examen artium i [[Christiania]] i [[1896]]. Deretter studerte han filologi ved Universitetet i Kristiania og ble i [[1901]] cand. philol. med historie hovedfag. Det var rundt denne tiden Johnsen først viet seg til lokalhistorie og skrev en rekke større og mindre verk. I [[1906]] oppnådde han graden dr. philos. og ble statsstipendiat året etter. Han ble dosent ved universitetet i [[1911]] og til slutt professor i historie fra [[1916]]. Dette embetet innehadde Johnsen frem til [[1945]]. Under okkupasjonsårene hadde [[Nasjonal Samling]] vist stor interesse for hans arbeid med middelaldertekster, og etter frigjøringen ble han beskyldt for å ha samarbeidet for tett med nazistene.

	Historikeren Johnsen interesserte seg for det danske eneveldet i [[Norge]], kildekritikk av middelaldertekster og ikke minst lokalhistorie. Innenfor det sistnevnte fagfeltet skulle Johnsen bli en nøkkelperson som forfatter, organisator og veileder, på den tiden da lokalhistorien utviklet seg til et selvstendig forskningsfelt. Han skrev om [[Hurum]], [[Sem]], [[Slagen]], [[Larvik]] og [[Tønsberg]], i tillegg til at han tok initiativet til stiftelsen av [[Vestfold Historielag]] i [[1923]], der han fungerte som redaktør for tidsskriftet [[Vestfoldminne]] frem til [[1932]]. Johnsen medvirket og ved stiftelsen av [[Landslaget for by- og bygdehistorie]] i [[1920]] og satt som formann der frem til nazistkontroversen i 1945. Han hevdet selv at ”landskomitéens største verk var at den organiserte Landslaget for Bygde- og Byhistorie som føderativ sammenslutning av landets historielag og andre lokalhistorisk interesserte institusjoner”. Sammen med [[Halvdan Koht]] var han også med å legge frem et forslag for [[Stortinget]] i [[1910]] om at det skulle gis faste årlige løyvinger til lokalhistorisk forskning etter vitenskapelige prinsipp. Det var som resultat av dette at lokalhistorikere som [[Jacob Aaland]] og [[Lorens Berg]] fikk stipender på 1000 kroner hver av staten det påfølgende året.		Historikeren Johnsen interesserte seg for det danske eneveldet i [[Norge]], kildekritikk av middelaldertekster og ikke minst lokalhistorie. Innenfor det sistnevnte fagfeltet skulle Johnsen bli en nøkkelperson som forfatter, organisator og veileder, på den tiden da lokalhistorien utviklet seg til et selvstendig forskningsfelt. Han skrev om [[Hurum]], [[Sem (Tønsberg)\|Sem]], [[Slagen]], [[Larvik]] og [[Tønsberg]], i tillegg til at han tok initiativet til stiftelsen av [[Vestfold Historielag]] i [[1923]], der han fungerte som redaktør for tidsskriftet [[Vestfoldminne]] frem til [[1932]]. Johnsen medvirket og ved stiftelsen av [[Landslaget for by- og bygdehistorie]] i [[1920]] og satt som formann der frem til nazistkontroversen i 1945. Han hevdet selv at ”landskomitéens største verk var at den organiserte Landslaget for Bygde- og Byhistorie som føderativ sammenslutning av landets historielag og andre lokalhistorisk interesserte institusjoner”. Sammen med [[Halvdan Koht]] var han også med å legge frem et forslag for [[Stortinget]] i [[1910]] om at det skulle gis faste årlige løyvinger til lokalhistorisk forskning etter vitenskapelige prinsipp. Det var som resultat av dette at lokalhistorikere som [[Jacob Aaland]] og [[Lorens Berg]] fikk stipender på 1000 kroner hver av staten det påfølgende året.

	Hans bidrag til lokalhistorien som vitenskap bestod i å sørge for en sterkere vektlegging av sosiale og økonomiske prosesser, samt hvordan [[rikshistorie\|rikshistorien]] innvirket på lokalt plan. Johnsen hadde samtidig en formativ innflytelse på lokalhistoriens metode, og hans bygdebok om Hurum etablerte et mønster som ble fulgt av blant andre Lorens Berg. Ved siden av Berg, [[S. H. Finne-Grønn]], [[Olaf Olafsen]] og Aaland var han og med på å etablere den metodiske grunnplanen for moderne [[gårdshistorikere]]. Johnsens betydning for faget har blitt vurdert slik at man gjerne snakker om en fase fra 1920 til midt i krigsårene, med utløpere bakover til hans bok om Hurum og framover til verket om Sem og Slagen, slik at Johnsen utgjør fasens start- og sluttpunkt. I den sammenheng skal det nevnes at hans bidrag til det svært så omfangsrike ''[[Tønsbergs historie]]'', de to første bindene av tre, regnes som noe av det beste innen norsk [[byhistorie]]. Videre redigerte Johnsen de første bindet av ''[[Larviks historie]]'' og skrev [[Larvik\|Larviks]] bysaga fra [[1750]] til [[1814]], dog regnes ikke dette å være på samme nivå som hans verk om Tønsberg.		Hans bidrag til lokalhistorien som vitenskap bestod i å sørge for en sterkere vektlegging av sosiale og økonomiske prosesser, samt hvordan [[rikshistorie\|rikshistorien]] innvirket på lokalt plan. Johnsen hadde samtidig en formativ innflytelse på lokalhistoriens metode, og hans bygdebok om Hurum etablerte et mønster som ble fulgt av blant andre Lorens Berg. Ved siden av Berg, [[S. H. Finne-Grønn]], [[Olaf Olafsen]] og Aaland var han og med på å etablere den metodiske grunnplanen for moderne [[gårdshistorikere]]. Johnsens betydning for faget har blitt vurdert slik at man gjerne snakker om en fase fra 1920 til midt i krigsårene, med utløpere bakover til hans bok om Hurum og framover til verket om Sem og Slagen, slik at Johnsen utgjør fasens start- og sluttpunkt. I den sammenheng skal det nevnes at hans bidrag til det svært så omfangsrike ''[[Tønsbergs historie]]'', de to første bindene av tre, regnes som noe av det beste innen norsk [[byhistorie]]. Videre redigerte Johnsen de første bindet av ''[[Larviks historie]]'' og skrev [[Larvik\|Larviks]] bysaga fra [[1750]] til [[1814]], dog regnes ikke dette å være på samme nivå som hans verk om Tønsberg.

Stigrp: Illustrasjonsbilde

2014-07-23T11:02:33Z

Illustrasjonsbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2014 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Oscar Albert Johnsen]]''' (født [[13. oktober]] [[1876]] på [[Tjøme kommune\|Tjøme]], død [[11. oktober]] [[1954]]) var historiker, i 30 år professor ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania/Oslo]]. Han skapte seg et navn som [[metode:lokalhistorie\|lokalhistoriker]] og kildeutgiver, samtidig som han bidro til å endre det etablerte synet på det danske styret under eneveldet.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Oscar Albert Johnsen familiegravminne Oslo.jpg\|Oscar Albert Johnsen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
			'''[[Oscar Albert Johnsen]]''' (født [[13. oktober]] [[1876]] på [[Tjøme kommune\|Tjøme]], død [[11. oktober]] [[1954]]) var historiker, i 30 år professor ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania/Oslo]]. Han skapte seg et navn som [[metode:lokalhistorie\|lokalhistoriker]] og kildeutgiver, samtidig som han bidro til å endre det etablerte synet på det danske styret under eneveldet.</onlyinclude>

	Sine tidligste år tilbrakte Johnsen på Tjøme. Han flyttet etter hvert til [[Tønsberg]] og begynte som typograflærling, men fant snart ut at han ønsket seg en akademisk karriere og tok middelskoleeksamen i [[1894]], før han gikk videre til å ta examen artium i [[Christiania]] i [[1896]]. Deretter studerte han filologi ved Universitetet i Kristiania og ble i [[1901]] cand. philol. med historie hovedfag. Det var rundt denne tiden Johnsen først viet seg til lokalhistorie og skrev en rekke større og mindre verk. I [[1906]] oppnådde han graden dr. philos. og ble statsstipendiat året etter. Han ble dosent ved universitetet i [[1911]] og til slutt professor i historie fra [[1916]]. Dette embetet innehadde Johnsen frem til [[1945]]. Under okkupasjonsårene hadde [[Nasjonal Samling]] vist stor interesse for hans arbeid med middelaldertekster, og etter frigjøringen ble han beskyldt for å ha samarbeidet for tett med nazistene.		Sine tidligste år tilbrakte Johnsen på Tjøme. Han flyttet etter hvert til [[Tønsberg]] og begynte som typograflærling, men fant snart ut at han ønsket seg en akademisk karriere og tok middelskoleeksamen i [[1894]], før han gikk videre til å ta examen artium i [[Christiania]] i [[1896]]. Deretter studerte han filologi ved Universitetet i Kristiania og ble i [[1901]] cand. philol. med historie hovedfag. Det var rundt denne tiden Johnsen først viet seg til lokalhistorie og skrev en rekke større og mindre verk. I [[1906]] oppnådde han graden dr. philos. og ble statsstipendiat året etter. Han ble dosent ved universitetet i [[1911]] og til slutt professor i historie fra [[1916]]. Dette embetet innehadde Johnsen frem til [[1945]]. Under okkupasjonsårene hadde [[Nasjonal Samling]] vist stor interesse for hans arbeid med middelaldertekster, og etter frigjøringen ble han beskyldt for å ha samarbeidet for tett med nazistene.

Stigrp på 23. jul. 2014 kl. 10:57

2014-07-23T10:57:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2014 kl. 10:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Oscar Albert Johnsen]]''' (født [[13. oktober]] [[1876]] på [[Tjøme kommune\|Tjøme]], død [[11. oktober]] [[1954]]) var ~~en norsk~~ historiker~~. Johnsen var~~ i 30 år professor ~~i historie~~ ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania/Oslo]]. Han skapte seg et navn som [[metode:lokalhistorie\|lokalhistoriker]] og kildeutgiver, samtidig som han bidro til å endre det etablerte synet på det danske styret under eneveldet.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Oscar Albert Johnsen]]''' (født [[13. oktober]] [[1876]] på [[Tjøme kommune\|Tjøme]], død [[11. oktober]] [[1954]]) var historiker, i 30 år professor ved [[Universitetet i Oslo\|Universitetet i Kristiania/Oslo]]. Han skapte seg et navn som [[metode:lokalhistorie\|lokalhistoriker]] og kildeutgiver, samtidig som han bidro til å endre det etablerte synet på det danske styret under eneveldet.</onlyinclude>

	Sine tidligste år tilbrakte Johnsen på Tjøme. Han flyttet etter hvert til [[Tønsberg]] og begynte som typograflærling, men fant snart ut at han ønsket seg en akademisk karriere og tok middelskoleeksamen i [[1894]], før han gikk videre til å ta examen artium i [[Christiania]] i [[1896]]. Deretter studerte han filologi ved Universitetet i Kristiania og ble i [[1901]] cand. philol. med historie hovedfag. Det var rundt denne tiden Johnsen først viet seg til lokalhistorie og skrev en rekke større og mindre verk. I [[1906]] oppnådde han graden dr. philos. og ble statsstipendiat året etter. Han ble dosent ved universitetet i [[1911]] og til slutt professor i historie fra [[1916]]. Dette embetet innehadde Johnsen frem til [[1945]]. Under okkupasjonsårene hadde [[Nasjonal Samling]] vist stor interesse for hans arbeid med middelaldertekster, og etter frigjøringen ble han beskyldt for å ha samarbeidet for tett med nazistene.		Sine tidligste år tilbrakte Johnsen på Tjøme. Han flyttet etter hvert til [[Tønsberg]] og begynte som typograflærling, men fant snart ut at han ønsket seg en akademisk karriere og tok middelskoleeksamen i [[1894]], før han gikk videre til å ta examen artium i [[Christiania]] i [[1896]]. Deretter studerte han filologi ved Universitetet i Kristiania og ble i [[1901]] cand. philol. med historie hovedfag. Det var rundt denne tiden Johnsen først viet seg til lokalhistorie og skrev en rekke større og mindre verk. I [[1906]] oppnådde han graden dr. philos. og ble statsstipendiat året etter. Han ble dosent ved universitetet i [[1911]] og til slutt professor i historie fra [[1916]]. Dette embetet innehadde Johnsen frem til [[1945]]. Under okkupasjonsårene hadde [[Nasjonal Samling]] vist stor interesse for hans arbeid med middelaldertekster, og etter frigjøringen ble han beskyldt for å ha samarbeidet for tett med nazistene.