Oscar Olsen (1868-ca. 1925) - Sideversjonshistorikk

Vidariv: noen skrivefeil

2023-04-04T08:41:50Z

noen skrivefeil

Cnyborg: korr

2023-04-04T07:36:26Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2023 kl. 07:36
Linje 47:		Linje 47:

	==Sang==		==Sang==
	I tillegg til å handle, kunne han også underholde. En fra Askim forteller at ~~"Oskar~~ sang gate- og revyviser inne fra hovedstaden med fullstendig damestemme, til lutter glede og fornøyelse for all den måpende ungdom av begge kjønn som hørte på."<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}} </ref>		I tillegg til å handle, kunne han også underholde. En fra Askim forteller at «Oskar sang gate- og revyviser inne fra hovedstaden med fullstendig damestemme, til lutter glede og fornøyelse for all den måpende ungdom av begge kjønn som hørte på.»<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}} </ref>

	To sanger nevnes spesielt: Den ene er [[Piken i Sachsen]], den anrde [[Reisen til Kina]], fra et syngespill ved samme navn som var populært på 1890-tallet.		To sanger nevnes spesielt: Den ene er «[[Piken i Sachsen]]», den anrde «[[Reisen til Kina]]», fra et syngespill ved samme navn som var populært på 1890-tallet.

	<blockquote>...det vi husker Oscar best for nå engang hans sang. På dette området feiret han store triumfer rundt omkring i de fleste Østfold-kjøkken, og han ble på grunn av sin slett ikke dårlige sang meget populær og velsett. Vel var røsten høy og pipende, men den gjør seg annerledes i sang, tror jeg.<ref>Øvre Smaalenene, onsdag 8. desember 1971 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19711208_70_143_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>...det vi husker Oscar best for nå engang hans sang. På dette området feiret han store triumfer rundt omkring i de fleste Østfold-kjøkken, og han ble på grunn av sin slett ikke dårlige sang meget populær og velsett. Vel var røsten høy og pipende, men den gjør seg annerledes i sang, tror jeg.<ref>Øvre Smaalenene, onsdag 8. desember 1971 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19711208_70_143_1}}</ref></blockquote>

Cnyborg: lenkeretting

2023-04-04T07:35:18Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2023 kl. 07:35
Linje 13:		Linje 13:
	Det gikk nesten et år fra Oscar ble født til han ble døpt. Dåpen sto 13. desember 1868 i [[Østre Aker kirke]] i Aker. Da han ble konfirmert var det kommet [[Kampen kirke (Oslo)\|egen kirke på Kampen]], så da sto konfirmasjonen der. I 1875 bodde familien i Smalgate 2 på Kampen. (I dag: [[Aurskoggata (Oslo)\|Aurskoggata]].		Det gikk nesten et år fra Oscar ble født til han ble døpt. Dåpen sto 13. desember 1868 i [[Østre Aker kirke]] i Aker. Da han ble konfirmert var det kommet [[Kampen kirke (Oslo)\|egen kirke på Kampen]], så da sto konfirmasjonen der. I 1875 bodde familien i Smalgate 2 på Kampen. (I dag: [[Aurskoggata (Oslo)\|Aurskoggata]].

	I 1930 ble Oscars familie og oppvekstmiljø beskrevet i [[Totens ~~blad~~]] av en som hevda å ha vokst opp i samme nabolag. Vedkommende hadde ikke mye pent å si om foreldrene hans. Merk at det enn så lenge ikke har vært mulig å kontrollere sitatet mot andre andre kilder.		I 1930 ble Oscars familie og oppvekstmiljø beskrevet i ''[[Totens Blad]]'' av en som hevda å ha vokst opp i samme nabolag. Vedkommende hadde ikke mye pent å si om foreldrene hans. Merk at det enn så lenge ikke har vært mulig å kontrollere sitatet mot andre andre kilder.
	<blockquote>Han var født i et usselt hjem på den tids Vålerengen. Det var som oftest drikk, slagsmål og andre uterligheted døgnet rundt på de derværende mange løkker og i de skumle bakgårdene. Far hans var kulsjauer på en av de større oplagsomtene nede ved Akerselven, en robust, kranglevorren mann som gjorde kvalm i gata hver lønningsdag. Selvfølgelig var han ofte i kollisjon med politiet, og det resulterte rett som det var i noen dages vann og brød på nr. 19. Ved slike anledninger skremte han nesten vettet av oss småguttene, så vi stakk os vekk i alle skags smuthull. Mor hans drakk også som en svamp. Ellers satt hun om dagen og solgte fisk nede under Vatelandsbroen, til hun en dag, vistnokk i dilla, fant for godt å si både fiskekasser og alt annet farvel.<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}}</ref></blockquote>Som voksen hadde Oscar lite kontakt med familien. I 1892, da han var 24 år gammel fortalte han at han ikke hadde snakka med foreldrene på tre år.		<blockquote>Han var født i et usselt hjem på den tids Vålerengen. Det var som oftest drikk, slagsmål og andre uterligheted døgnet rundt på de derværende mange løkker og i de skumle bakgårdene. Far hans var kulsjauer på en av de større oplagsomtene nede ved Akerselven, en robust, kranglevorren mann som gjorde kvalm i gata hver lønningsdag. Selvfølgelig var han ofte i kollisjon med politiet, og det resulterte rett som det var i noen dages vann og brød på nr. 19. Ved slike anledninger skremte han nesten vettet av oss småguttene, så vi stakk os vekk i alle skags smuthull. Mor hans drakk også som en svamp. Ellers satt hun om dagen og solgte fisk nede under Vatelandsbroen, til hun en dag, vistnokk i dilla, fant for godt å si både fiskekasser og alt annet farvel.<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}}</ref></blockquote>Som voksen hadde Oscar lite kontakt med familien. I 1892, da han var 24 år gammel fortalte han at han ikke hadde snakka med foreldrene på tre år.

Marthe Glad: litt flikk

2023-02-08T10:18:57Z

litt flikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2023 kl. 10:18
Linje 11:		Linje 11:
	Oscar var det sjuende barnet i søskenflokken. Det var stor spredning i alder mellom søsknene. Eldstebroren, Olaves var 14 år eldre enn Oscar. Deretter fulgte ni år eldre Antonette, seks år eldre Marie, fem år eldre Lina og to år eldre Julie. De hadde også ei søster til, men hun er ikke navngitt i folketellinga. Dette kan tyde på at hun ikke vokste opp.		Oscar var det sjuende barnet i søskenflokken. Det var stor spredning i alder mellom søsknene. Eldstebroren, Olaves var 14 år eldre enn Oscar. Deretter fulgte ni år eldre Antonette, seks år eldre Marie, fem år eldre Lina og to år eldre Julie. De hadde også ei søster til, men hun er ikke navngitt i folketellinga. Dette kan tyde på at hun ikke vokste opp.

	Det gikk nesten et år fra Oscar ble født til han ble døpt. Dåpen sto 13. desember 1868 i [[Kampen kirke (Oslo)\|Kampen ~~kirke~~]]~~. Her ble han senere også konfirmert~~. I 1875 bodde familien i Smalgate 2 på Kampen~~, ei gate som ikke finnes lenger~~.		Det gikk nesten et år fra Oscar ble født til han ble døpt. Dåpen sto 13. desember 1868 i [[Østre Aker kirke]] i Aker. Da han ble konfirmert var det kommet [[Kampen kirke (Oslo)\|egen kirke på Kampen]], så da sto konfirmasjonen der. I 1875 bodde familien i Smalgate 2 på Kampen. (I dag: [[Aurskoggata (Oslo)\|Aurskoggata]].

	I 1930 ble Oscars familie og oppvekstmiljø beskrevet i [[Totens blad]] av en som hevda å ha vokst opp i samme nabolag. Vedkommende hadde ikke mye pent å si om foreldrene hans. Merk at det enn så lenge ikke har vært mulig å kontrollere sitatet mot andre andre kilder.		I 1930 ble Oscars familie og oppvekstmiljø beskrevet i [[Totens blad]] av en som hevda å ha vokst opp i samme nabolag. Vedkommende hadde ikke mye pent å si om foreldrene hans. Merk at det enn så lenge ikke har vært mulig å kontrollere sitatet mot andre andre kilder.

PaulVIF: /* Et liv på veien */

2023-01-31T11:21:10Z

Et liv på veien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 11:21
Linje 28:		Linje 28:

	==Et liv på veien==		==Et liv på veien==
	{{thumb\|Oscar-Mathilde-fengsel.jpg\|Oscar Olsen i fangedrakt, i forbindelse med et opphold på [[Botsfengselet]].\|[[~~Justitismuseet~~]]\|1890–1895}}		{{thumb\|Oscar-Mathilde-fengsel.jpg\|Oscar Olsen i fangedrakt, i forbindelse med et opphold på [[Botsfengselet]].\|[[Justismuseet]]\|1890–1895}}
	Vi vet ikke når Oscar reiste hjemmefra, men i 1891, da han var 23 år gammel, hadde han allerede vandra i Drammen og på Hedmarken. Han ser ut til å ha fortsatt å vandre resten av livet, bortimot 35 år.		Vi vet ikke når Oscar reiste hjemmefra, men i 1891, da han var 23 år gammel, hadde han allerede vandra i Drammen og på Hedmarken. Han ser ut til å ha fortsatt å vandre resten av livet, bortimot 35 år.

Marianne Wiig: mal

2023-01-31T11:06:24Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 11:06
Linje 65:		Linje 65:
	{{DEFAULTSORT:Olsen, Oscar}}		{{DEFAULTSORT:Olsen, Oscar}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Handelsfolk]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1868]]		[[Kategori:Fødsler i 1868]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1925]]		[[Kategori:Dødsfall i 1925]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{virke?}}

PaulVIF: /* Et liv på veien */ itt fiks og kredittering

2023-01-14T14:56:27Z

Et liv på veien: itt fiks og kredittering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 14:56
Linje 28:		Linje 28:

	==Et liv på veien==		==Et liv på veien==
	~~[[Fil:~~Oscar-Mathilde-fengsel.jpg~~\|miniatyr~~\|Oscar i fangedrakt~~. Bildet er tatt~~ i forbindelse med et opphold på [[~~botsfengslet~~]].]]		{{thumb\|Oscar-Mathilde-fengsel.jpg\|Oscar Olsen i fangedrakt, i forbindelse med et opphold på [[Botsfengselet]].\|[[Justitismuseet]]\|1890–1895}}
	Vi vet ikke når Oscar reiste hjemmefra, men i 1891, da han var 23 år gammel, hadde han allerede vandra i Drammen og på Hedmarken. Han ser ut til å ha fortsatt å vandre resten av livet, bortimot 35 år.		Vi vet ikke når Oscar reiste hjemmefra, men i 1891, da han var 23 år gammel, hadde han allerede vandra i Drammen og på Hedmarken. Han ser ut til å ha fortsatt å vandre resten av livet, bortimot 35 år.

Linje 36:		Linje 36:
	Flere som forteller om han skidrer slike jevnlige besøk. Kjersti Sundby Strid fortalte at han pleide å komme til [[Huseby (Askim)\|Huseby]] i Askim''.<ref>Kjersti Sundby Strid, ''Barn på Huseby'' Askim, 1975.</ref>'' Arnholt Jørgensen fra lierfoss fortalte at "De jikk tre kremmerer neste fast her i kressen. De varn Karl Vinger, Oskar Dame ogn' Aliksander. Oskar dame var en litt finere kremmer.<ref>Indre Akershus Blad, onsdag 7. april 1982 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19820407_75_41_1}}</ref> På [[Årnes]] skal han og [[Johan Dame]] ha overnatta hos Olivia og Per Pedersen i Tangen, som hadde 18 barn på ett rom og kjøkken''.<ref>Romerikes Blad, onsdag 29. desember 1982 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19821229_80_250_1}}</ref>''		Flere som forteller om han skidrer slike jevnlige besøk. Kjersti Sundby Strid fortalte at han pleide å komme til [[Huseby (Askim)\|Huseby]] i Askim''.<ref>Kjersti Sundby Strid, ''Barn på Huseby'' Askim, 1975.</ref>'' Arnholt Jørgensen fra lierfoss fortalte at "De jikk tre kremmerer neste fast her i kressen. De varn Karl Vinger, Oskar Dame ogn' Aliksander. Oskar dame var en litt finere kremmer.<ref>Indre Akershus Blad, onsdag 7. april 1982 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19820407_75_41_1}}</ref> På [[Årnes]] skal han og [[Johan Dame]] ha overnatta hos Olivia og Per Pedersen i Tangen, som hadde 18 barn på ett rom og kjøkken''.<ref>Romerikes Blad, onsdag 29. desember 1982 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19821229_80_250_1}}</ref>''

	Mest hadde han nok likevel venner i loffermiljøet. I 1920 finner vi ham på vandring sammen med en annen omreisende kar, [[Karl Johan Torkildsen]], vanligvis kjent under navnet Karl Vinger. Oskar og Karl ble folketelt da de hadde nattlosji på plassen [[Hus_og_folk_på_Seterstøa#Skogheim\|Skogheim]] under [[Hus_og_folk_på_Seterstøa#Smedsrud\|Smedsrud]] i [[Nes på Hedmarken\|Nes på Hedmarken]], hos [[Inga Maarud]] og hennes to tjenestefolk.		Mest hadde han nok likevel venner i loffermiljøet. I 1920 finner vi ham på vandring sammen med en annen omreisende kar, [[Karl Johan Torkildsen]], vanligvis kjent under navnet Karl Vinger. Oskar og Karl ble folketelt da de hadde nattlosji på plassen [[Hus_og_folk_på_Seterstøa#Skogheim\|Skogheim]] under [[Hus_og_folk_på_Seterstøa#Smedsrud\|Smedsrud]] i [[Nes på Hedmarken\|Nes på Hedmarken]], hos [[Inga Maarud]] og hennes to tjenestefolk.

	==Småkremmer==		==Småkremmer==

Marianne Wiig: defaultsort

2023-01-10T13:01:59Z

defaultsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2023 kl. 13:01
Linje 63:		Linje 63:
	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references />		<references />
			{{DEFAULTSORT:Olsen, Oscar}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]

Marianne Wiig: bm-mal

2023-01-10T13:01:22Z

bm-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2023 kl. 13:01
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Fødsler i 1868]]		[[Kategori:Fødsler i 1868]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1925]]		[[Kategori:Dødsfall i 1925]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: kat.

2023-01-10T13:00:28Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2023 kl. 13:00
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Oscar Mathilde kurv.png\|miniatyr\|Med kurv ved Tronbøl på Skarnes i 1924. ]]		[[Fil:Oscar Mathilde kurv.png\|miniatyr\|Med kurv ved Tronbøl på Skarnes i 1924. ]]
	'''[[Oscar Olsen (1868-ca. 1925)\|Oscar Olsen]]''' (16.~~01.~~1868-ca 1925), oftest kalt ''Oscar Dame'' eller bare ''Dama'' var småkremmer. Han solgte små gjenstander som ståltrådarbeid, såpe og blomsterpinner, og kunne også synge og spille gitar. Oscar kom opprinnelig fra [[Vålerenga]], og reiste særlig i indre Østfold og på Hedmarken.		'''[[Oscar Olsen (1868-ca. 1925)\|Oscar Olsen]]''' (født 16. januar 1868 i Kristiania, død ca. 1925), oftest kalt ''Oscar Dame'' eller bare ''Dama,'' var småkremmer. Han solgte små gjenstander som ståltrådarbeid, såpe og blomsterpinner, og kunne også synge og spille gitar. Oscar kom opprinnelig fra [[Vålerenga]], og reiste særlig i indre Østfold og på Hedmarken.

	Det er tydelig at Oscar ble lest som kjønnsmessig annerledes av folka han møtte. [[Øyvin Ribsskog]] fortalte at han iblant skal ha blitt kalt Mathilde. I ettertid er det vanskelig å vite om Mathilde var hans foretrukne navn, eller om det var et økenavn. Det er ikke mulig å vite om Oscar hadde [[kjønnsinkuongruens]], var født med en [[intersex]]tilstand, eller om han bare ble lest som feminin av menneskene han møtte. Når denne artikkelen bruker navnet Oscar og pronomenet han/ham er det dels fordi det reflekterer navne- og pronomenbruk i skriftlige kilder og dels fordi han er sitert på å omtale seg selv som "han Oskar".<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}}</ref> Navne- og pronomenbruken er altså ikke ment som en stillingstagen til Oscars egen kjønnsidentitet.		Det er tydelig at Oscar ble lest som kjønnsmessig annerledes av folka han møtte. [[Øyvin Ribsskog]] fortalte at han iblant skal ha blitt kalt Mathilde. I ettertid er det vanskelig å vite om Mathilde var hans foretrukne navn, eller om det var et økenavn. Det er ikke mulig å vite om Oscar hadde [[kjønnsinkuongruens]], var født med en [[intersex]]tilstand, eller om han bare ble lest som feminin av menneskene han møtte. Når denne artikkelen bruker navnet Oscar og pronomenet han/ham er det dels fordi det reflekterer navne- og pronomenbruk i skriftlige kilder og dels fordi han er sitert på å omtale seg selv som "han Oskar".<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}}</ref> Navne- og pronomenbruken er altså ikke ment som en stillingstagen til Oscars egen kjønnsidentitet.
Linje 6:		Linje 6:
	Oscar var en person mange snakka om og kjente til, selv om de kanskje ikke kjente ham personlig. Fortellingene om ham har vandra på folkemunne. Noen av dem er motstridende. Det kan også virke som om det i folkeminnet har skjedd en sammenblanding mellom Oscar og en annen luffer, Johan Dama, som også kom fra Vålerenga.<ref>Et eksmpel på en artikkel som nok har brukt Øyvin Ribsskog som kilde til disse to personene er Joar Tranøy: "Omreisende sopere i mellomkrigstida" i ''Løvetann 1/1990.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021781052_001}}. Her blir det fortalt at "Dama" en kort tid arbeida på fyrstikkfabrikken - dette vet vi at også Oskar gjorde.</ref>		Oscar var en person mange snakka om og kjente til, selv om de kanskje ikke kjente ham personlig. Fortellingene om ham har vandra på folkemunne. Noen av dem er motstridende. Det kan også virke som om det i folkeminnet har skjedd en sammenblanding mellom Oscar og en annen luffer, Johan Dama, som også kom fra Vålerenga.<ref>Et eksmpel på en artikkel som nok har brukt Øyvin Ribsskog som kilde til disse to personene er Joar Tranøy: "Omreisende sopere i mellomkrigstida" i ''Løvetann 1/1990.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021781052_001}}. Her blir det fortalt at "Dama" en kort tid arbeida på fyrstikkfabrikken - dette vet vi at også Oskar gjorde.</ref>

	== Barndom og oppvekst / familie==		==Barndom og oppvekst / familie==
	Oscar ble født inn i en industriarbeiderfamilie på Kampen. Opprinnelig kom familien fra Ullensaker, på 1850-tallet flytta foreldrene og deres første barn til byen. Her var faren tømrer, men han hadde også annet arbeid. Blant annet arbeida han en tid med jordbruket ved [[Eugenia stiftelse\|Eugenia stiftelse.]] Mora het Anne Olsen.		Oscar ble født inn i en industriarbeiderfamilie på Kampen. Opprinnelig kom familien fra Ullensaker, på 1850-tallet flytta foreldrene og deres første barn til byen. Her var faren tømrer, men han hadde også annet arbeid. Blant annet arbeida han en tid med jordbruket ved [[Eugenia stiftelse\|Eugenia stiftelse.]] Mora het Anne Olsen.

Linje 16:		Linje 16:
	<blockquote>Han var født i et usselt hjem på den tids Vålerengen. Det var som oftest drikk, slagsmål og andre uterligheted døgnet rundt på de derværende mange løkker og i de skumle bakgårdene. Far hans var kulsjauer på en av de større oplagsomtene nede ved Akerselven, en robust, kranglevorren mann som gjorde kvalm i gata hver lønningsdag. Selvfølgelig var han ofte i kollisjon med politiet, og det resulterte rett som det var i noen dages vann og brød på nr. 19. Ved slike anledninger skremte han nesten vettet av oss småguttene, så vi stakk os vekk i alle skags smuthull. Mor hans drakk også som en svamp. Ellers satt hun om dagen og solgte fisk nede under Vatelandsbroen, til hun en dag, vistnokk i dilla, fant for godt å si både fiskekasser og alt annet farvel.<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}}</ref></blockquote>Som voksen hadde Oscar lite kontakt med familien. I 1892, da han var 24 år gammel fortalte han at han ikke hadde snakka med foreldrene på tre år.		<blockquote>Han var født i et usselt hjem på den tids Vålerengen. Det var som oftest drikk, slagsmål og andre uterligheted døgnet rundt på de derværende mange løkker og i de skumle bakgårdene. Far hans var kulsjauer på en av de større oplagsomtene nede ved Akerselven, en robust, kranglevorren mann som gjorde kvalm i gata hver lønningsdag. Selvfølgelig var han ofte i kollisjon med politiet, og det resulterte rett som det var i noen dages vann og brød på nr. 19. Ved slike anledninger skremte han nesten vettet av oss småguttene, så vi stakk os vekk i alle skags smuthull. Mor hans drakk også som en svamp. Ellers satt hun om dagen og solgte fisk nede under Vatelandsbroen, til hun en dag, vistnokk i dilla, fant for godt å si både fiskekasser og alt annet farvel.<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}}</ref></blockquote>Som voksen hadde Oscar lite kontakt med familien. I 1892, da han var 24 år gammel fortalte han at han ikke hadde snakka med foreldrene på tre år.

	=="Dama"==		== "Dama"==
	Oscar fikk allerede som ganske ung tilnavnet “Dama”. Han var ikke den eneste i nærmiljøet som bar dette navnet. På Grønland bodde en ved navn [[Herman Dama]], mens lufferen [[Johan Dama]] kom fra Vålerenga. Det er ingen automatikk i at den som ble kalt dama var skeiv, men ofte var det tilfellet. Tilnavnet ble gjerne gitt til folk som ble lest som kjønnsmessig annerledes - de kan ha hatt en kvinnelig kjønnspresentasjon eller en mindre maskulin kropp eller væremåte. Kanskje skulle det ikke mer til enn å ha mannlige kjærester. I Oskars tilfelle var nok flere av disse faktorene tilstede. Han beskrives ofte som fysisk kvinneaktig - men hvor mye av dette som hadde å gjøre med måten han førte seg, og hvor mye som var forankra i selve kroppen er ikke lett å vite.		Oscar fikk allerede som ganske ung tilnavnet “Dama”. Han var ikke den eneste i nærmiljøet som bar dette navnet. På Grønland bodde en ved navn [[Herman Dama]], mens lufferen [[Johan Dama]] kom fra Vålerenga. Det er ingen automatikk i at den som ble kalt dama var skeiv, men ofte var det tilfellet. Tilnavnet ble gjerne gitt til folk som ble lest som kjønnsmessig annerledes - de kan ha hatt en kvinnelig kjønnspresentasjon eller en mindre maskulin kropp eller væremåte. Kanskje skulle det ikke mer til enn å ha mannlige kjærester. I Oskars tilfelle var nok flere av disse faktorene tilstede. Han beskrives ofte som fysisk kvinneaktig - men hvor mye av dette som hadde å gjøre med måten han førte seg, og hvor mye som var forankra i selve kroppen er ikke lett å vite.

Linje 27:		Linje 27:
	De som er hjemløse er mer sårbare for folk som vil dem vondt, og folk med uvanlig kjønnsuttrykk er mer utsatt for vold enn andre. En episode som har overlevd på folkemunne, er en gang to menn ville "undersøke Oskar". For å få til dette avtalte de å kjøpe sex av ham, og når de var på tremannshånd forgrep de seg på ham.<ref>Glomdalen 12.11.2011. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalensolor_null_null_20110212_126_36_1}}</ref>		De som er hjemløse er mer sårbare for folk som vil dem vondt, og folk med uvanlig kjønnsuttrykk er mer utsatt for vold enn andre. En episode som har overlevd på folkemunne, er en gang to menn ville "undersøke Oskar". For å få til dette avtalte de å kjøpe sex av ham, og når de var på tremannshånd forgrep de seg på ham.<ref>Glomdalen 12.11.2011. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_glaamdalensolor_null_null_20110212_126_36_1}}</ref>

	== Et liv på veien ==		==Et liv på veien==
	[[Fil:Oscar-Mathilde-fengsel.jpg\|miniatyr\|Oscar i fangedrakt. Bildet er tatt i forbindelse med et opphold på [[botsfengslet]].]]		[[Fil:Oscar-Mathilde-fengsel.jpg\|miniatyr\|Oscar i fangedrakt. Bildet er tatt i forbindelse med et opphold på [[botsfengslet]].]]
	Vi vet ikke når Oscar reiste hjemmefra, men i 1891, da han var 23 år gammel, hadde han allerede vandra i Drammen og på Hedmarken. Han ser ut til å ha fortsatt å vandre resten av livet, bortimot 35 år.		Vi vet ikke når Oscar reiste hjemmefra, men i 1891, da han var 23 år gammel, hadde han allerede vandra i Drammen og på Hedmarken. Han ser ut til å ha fortsatt å vandre resten av livet, bortimot 35 år.
Linje 38:		Linje 38:
	Mest hadde han nok likevel venner i loffermiljøet. I 1920 finner vi ham på vandring sammen med en annen omreisende kar, [[Karl Johan Torkildsen]], vanligvis kjent under navnet Karl Vinger. Oskar og Karl ble folketelt da de hadde nattlosji på plassen [[Hus_og_folk_på_Seterstøa#Skogheim\|Skogheim]] under [[Hus_og_folk_på_Seterstøa#Smedsrud\|Smedsrud]] i [[Nes på Hedmarken\|Nes på Hedmarken]], hos [[Inga Maarud]] og hennes to tjenestefolk.		Mest hadde han nok likevel venner i loffermiljøet. I 1920 finner vi ham på vandring sammen med en annen omreisende kar, [[Karl Johan Torkildsen]], vanligvis kjent under navnet Karl Vinger. Oskar og Karl ble folketelt da de hadde nattlosji på plassen [[Hus_og_folk_på_Seterstøa#Skogheim\|Skogheim]] under [[Hus_og_folk_på_Seterstøa#Smedsrud\|Smedsrud]] i [[Nes på Hedmarken\|Nes på Hedmarken]], hos [[Inga Maarud]] og hennes to tjenestefolk.

	== Småkremmer ==		==Småkremmer==
	Folk som møtte Oscar forteller at han gikk med varene sine i en liten kurv, og at det mest var småvarer det gikk i. Flere nevner ståltrådarbeid og såpe. Ellers nevnes skolisser, knapper og synåler, blomsterpinner, blomsterkort og trykte kjærlighetsviser.<ref name=":0">Glåmdalen, torsdag 17. februar 1966 {{Bokhylla\|URN:NBN:no-nb digavis glaamdalen null null 19660217 41 40 1}}</ref>		Folk som møtte Oscar forteller at han gikk med varene sine i en liten kurv, og at det mest var småvarer det gikk i. Flere nevner ståltrådarbeid og såpe. Ellers nevnes skolisser, knapper og synåler, blomsterpinner, blomsterkort og trykte kjærlighetsviser.<ref name=":0">Glåmdalen, torsdag 17. februar 1966 {{Bokhylla\|URN:NBN:no-nb digavis glaamdalen null null 19660217 41 40 1}}</ref>

Linje 53:		Linje 53:
	<blockquote>...det vi husker Oscar best for nå engang hans sang. På dette området feiret han store triumfer rundt omkring i de fleste Østfold-kjøkken, og han ble på grunn av sin slett ikke dårlige sang meget populær og velsett. Vel var røsten høy og pipende, men den gjør seg annerledes i sang, tror jeg.<ref>Øvre Smaalenene, onsdag 8. desember 1971 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19711208_70_143_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>...det vi husker Oscar best for nå engang hans sang. På dette området feiret han store triumfer rundt omkring i de fleste Østfold-kjøkken, og han ble på grunn av sin slett ikke dårlige sang meget populær og velsett. Vel var røsten høy og pipende, men den gjør seg annerledes i sang, tror jeg.<ref>Øvre Smaalenene, onsdag 8. desember 1971 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19711208_70_143_1}}</ref></blockquote>

	== Død ==		==Død==
	Ifølge Sør-Odal bygdebok skal Oscar ha dødd omtrent 1925, da han var i slutten av 50-åra. Det finnes litt forskjellige fortellinger om hvordan han døde. Noen forteller at han sovna og frøs i hjel ved landeveien, andre at han forfrøs bena, fikk koldbrann og døde på sykehus. <ref>Birger Kirkeby (1992) ''Sør-Odal bygdebok. 7 : Gards- og slektshistorie for Ullern kirkeside og gardene fra Korsmo til Børgen''. Side 424 ; Øyvin Ribsskog (1963) Kremmere : dagdriverliv på landevegen, Universitetsforlaget. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007031901065}} s. 104</ref>		Ifølge Sør-Odal bygdebok skal Oscar ha dødd omtrent 1925, da han var i slutten av 50-åra. Det finnes litt forskjellige fortellinger om hvordan han døde. Noen forteller at han sovna og frøs i hjel ved landeveien, andre at han forfrøs bena, fikk koldbrann og døde på sykehus.<ref>Birger Kirkeby (1992) ''Sør-Odal bygdebok. 7 : Gards- og slektshistorie for Ullern kirkeside og gardene fra Korsmo til Børgen''. Side 424 ; Øyvin Ribsskog (1963) Kremmere : dagdriverliv på landevegen, Universitetsforlaget. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007031901065}} s. 104</ref>

	<blockquote>Han fikk en trist skjebne. Trakten mellem Aarnes og Sætertøa, på vestsiden av Glomma, kaldes Råholdtmoen, en øde strekning, hvor vinterværet kan være slemt. Tidlig en kold vintermorgen for noen år siden kjørte en unggutt melken til Aarnes. Bestsom han kjærer ser han en svart tull ligge på parken et stykke fra veien. Det var også noen underlige far i veien, som om en eller flere hadde fått rundt. Gitten gikk nærmere og sparket til tullen. Det var en død mann. Ved undesøkelse voste det seg å være "Oskar dame". Handelskurven og en om spritflaske lå ved siden av. Han hadde vel satt sig for å hvile, fått i sig resten av flasken og så sovnet for aldri å våkne mer.<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}} </ref></blockquote>		<blockquote>Han fikk en trist skjebne. Trakten mellem Aarnes og Sætertøa, på vestsiden av Glomma, kaldes Råholdtmoen, en øde strekning, hvor vinterværet kan være slemt. Tidlig en kold vintermorgen for noen år siden kjørte en unggutt melken til Aarnes. Bestsom han kjærer ser han en svart tull ligge på parken et stykke fra veien. Det var også noen underlige far i veien, som om en eller flere hadde fått rundt. Gitten gikk nærmere og sparket til tullen. Det var en død mann. Ved undesøkelse voste det seg å være "Oskar dame". Handelskurven og en om spritflaske lå ved siden av. Han hadde vel satt sig for å hvile, fått i sig resten av flasken og så sovnet for aldri å våkne mer.<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}} </ref></blockquote>

	==Kilder==		==Kilder==
	* {{hbr1-1\|pf01073696001622\|Oscar 'Dama' Olsen}}		*{{hbr1-1\|pf01073696001622\|Oscar 'Dama' Olsen}}

	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references/>		<references />
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Handelsfolk]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1868]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1925]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2023 kl. 08:41
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Oscar Olsen (1868-ca. 1925)\|Oscar Olsen]]''' (født 16. januar 1868 i Kristiania, død ca. 1925), oftest kalt ''Oscar Dame'' eller bare ''Dama,'' var småkremmer. Han solgte små gjenstander som ståltrådarbeid, såpe og blomsterpinner, og kunne også synge og spille gitar. Oscar kom opprinnelig fra [[Vålerenga]], og reiste særlig i indre Østfold og på Hedmarken.		'''[[Oscar Olsen (1868-ca. 1925)\|Oscar Olsen]]''' (født 16. januar 1868 i Kristiania, død ca. 1925), oftest kalt ''Oscar Dame'' eller bare ''Dama,'' var småkremmer. Han solgte små gjenstander som ståltrådarbeid, såpe og blomsterpinner, og kunne også synge og spille gitar. Oscar kom opprinnelig fra [[Vålerenga]], og reiste særlig i indre Østfold og på Hedmarken.

	Det er tydelig at Oscar ble lest som kjønnsmessig annerledes av folka han møtte. [[Øyvin Ribsskog]] fortalte at han iblant skal ha blitt kalt Mathilde. I ettertid er det vanskelig å vite om Mathilde var hans foretrukne navn, eller om det var et økenavn. Det er ikke mulig å vite om Oscar hadde [[~~kjønnsinkuongruens~~]], var født med en [[intersex]]tilstand, eller om han bare ble lest som feminin av menneskene han møtte. Når denne artikkelen bruker navnet Oscar og pronomenet han/ham er det dels fordi det reflekterer navne- og pronomenbruk i skriftlige kilder og dels fordi han er sitert på å omtale seg selv som "han Oskar".<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}}</ref> Navne- og pronomenbruken er altså ikke ment som en stillingstagen til Oscars egen kjønnsidentitet.		Det er tydelig at Oscar ble lest som kjønnsmessig annerledes av folka han møtte. [[Øyvin Ribsskog]] fortalte at han iblant skal ha blitt kalt Mathilde. I ettertid er det vanskelig å vite om Mathilde var hans foretrukne navn, eller om det var et økenavn. Det er ikke mulig å vite om Oscar hadde [[kjønnsinkongruens]], var født med en [[intersex]]tilstand, eller om han bare ble lest som feminin av menneskene han møtte. Når denne artikkelen bruker navnet Oscar og pronomenet han/ham er det dels fordi det reflekterer navne- og pronomenbruk i skriftlige kilder og dels fordi han er sitert på å omtale seg selv som "han Oskar".<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}}</ref> Navne- og pronomenbruken er altså ikke ment som en stillingstagen til Oscars egen kjønnsidentitet.

	Oscar var en person mange snakka om og kjente til, selv om de kanskje ikke kjente ham personlig. Fortellingene om ham har vandra på folkemunne. Noen av dem er motstridende. Det kan også virke som om det i folkeminnet har skjedd en sammenblanding mellom Oscar og en annen luffer, Johan Dama, som også kom fra Vålerenga.<ref>Et eksmpel på en artikkel som nok har brukt Øyvin Ribsskog som kilde til disse to personene er Joar Tranøy: "Omreisende sopere i mellomkrigstida" i ''Løvetann 1/1990.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021781052_001}}. Her blir det fortalt at "Dama" en kort tid arbeida på fyrstikkfabrikken - dette vet vi at også Oskar gjorde.</ref>		Oscar var en person mange snakka om og kjente til, selv om de kanskje ikke kjente ham personlig. Fortellingene om ham har vandra på folkemunne. Noen av dem er motstridende. Det kan også virke som om det i folkeminnet har skjedd en sammenblanding mellom Oscar og en annen luffer, Johan Dama, som også kom fra Vålerenga.<ref>Et eksmpel på en artikkel som nok har brukt Øyvin Ribsskog som kilde til disse to personene er Joar Tranøy: "Omreisende sopere i mellomkrigstida" i ''Løvetann 1/1990.'' {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021781052_001}}. Her blir det fortalt at "Dama" en kort tid arbeida på fyrstikkfabrikken - dette vet vi at også Oskar gjorde.</ref>
Linje 34:		Linje 34:
	<blockquote>En slik bygdekjent kramkar var den underlige "Oscar Dame", som år efter år var å finne over de samme traktene, som om han og hans gumma hadde privilegium på de kanter, især over hele sør- og nord-Odal og Nes. (...) Merkelig nok, Oskar vant venner hvor han for. Derfor handlet han vel også så gå godt om han gjorde.</blockquote>		<blockquote>En slik bygdekjent kramkar var den underlige "Oscar Dame", som år efter år var å finne over de samme traktene, som om han og hans gumma hadde privilegium på de kanter, især over hele sør- og nord-Odal og Nes. (...) Merkelig nok, Oskar vant venner hvor han for. Derfor handlet han vel også så gå godt om han gjorde.</blockquote>

	Flere som forteller om han ~~skidrer~~ slike jevnlige besøk. Kjersti Sundby Strid fortalte at han pleide å komme til [[Huseby (Askim)\|Huseby]] i Askim''.<ref>Kjersti Sundby Strid, ''Barn på Huseby'' Askim, 1975.</ref>'' Arnholt Jørgensen fra ~~lierfoss~~ fortalte at "De jikk tre kremmerer neste fast her i kressen. De varn Karl Vinger, Oskar Dame ogn' Aliksander. Oskar dame var en litt finere kremmer.<ref>Indre Akershus Blad, onsdag 7. april 1982 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19820407_75_41_1}}</ref> På [[Årnes]] skal han og [[Johan Dame]] ha overnatta hos Olivia og Per Pedersen i Tangen, som hadde 18 barn på ett rom og kjøkken''.<ref>Romerikes Blad, onsdag 29. desember 1982 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19821229_80_250_1}}</ref>''		Flere som forteller om han skildrer slike jevnlige besøk. Kjersti Sundby Strid fortalte at han pleide å komme til [[Huseby (Askim)\|Huseby]] i Askim''.<ref>Kjersti Sundby Strid, ''Barn på Huseby'' Askim, 1975.</ref>'' Arnholt Jørgensen fra Lierfoss fortalte at "De jikk tre kremmerer neste fast her i kressen. De varn Karl Vinger, Oskar Dame ogn' Aliksander. Oskar dame var en litt finere kremmer.<ref>Indre Akershus Blad, onsdag 7. april 1982 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19820407_75_41_1}}</ref> På [[Årnes]] skal han og [[Johan Dame]] ha overnatta hos Olivia og Per Pedersen i Tangen, som hadde 18 barn på ett rom og kjøkken''.<ref>Romerikes Blad, onsdag 29. desember 1982 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19821229_80_250_1}}</ref>''

	Mest hadde han nok likevel venner i loffermiljøet. I 1920 finner vi ham på vandring sammen med en annen omreisende kar, [[Karl Johan Torkildsen]], vanligvis kjent under navnet Karl Vinger. Oskar og Karl ble folketelt da de hadde nattlosji på plassen [[Hus_og_folk_på_Seterstøa#Skogheim\|Skogheim]] under [[Hus_og_folk_på_Seterstøa#Smedsrud\|Smedsrud]] i [[Nes på Hedmarken\|Nes på Hedmarken]], hos [[Inga Maarud]] og hennes to tjenestefolk.		Mest hadde han nok likevel venner i loffermiljøet. I 1920 finner vi ham på vandring sammen med en annen omreisende kar, [[Karl Johan Torkildsen]], vanligvis kjent under navnet Karl Vinger. Oskar og Karl ble folketelt da de hadde nattlosji på plassen [[Hus_og_folk_på_Seterstøa#Skogheim\|Skogheim]] under [[Hus_og_folk_på_Seterstøa#Smedsrud\|Smedsrud]] i [[Nes på Hedmarken\|Nes på Hedmarken]], hos [[Inga Maarud]] og hennes to tjenestefolk.
Linje 49:		Linje 49:
	I tillegg til å handle, kunne han også underholde. En fra Askim forteller at «Oskar sang gate- og revyviser inne fra hovedstaden med fullstendig damestemme, til lutter glede og fornøyelse for all den måpende ungdom av begge kjønn som hørte på.»<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}} </ref>		I tillegg til å handle, kunne han også underholde. En fra Askim forteller at «Oskar sang gate- og revyviser inne fra hovedstaden med fullstendig damestemme, til lutter glede og fornøyelse for all den måpende ungdom av begge kjønn som hørte på.»<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}} </ref>

	To sanger nevnes spesielt: Den ene er «[[Piken i Sachsen]]», den ~~anrde~~ «[[Reisen til Kina]]», fra et syngespill ved samme navn som var populært på 1890-tallet.		To sanger nevnes spesielt: Den ene er «[[Piken i Sachsen]]», den andre «[[Reisen til Kina]]», fra et syngespill ved samme navn som var populært på 1890-tallet.

	<blockquote>...det vi husker Oscar best for nå engang hans sang. På dette området feiret han store triumfer rundt omkring i de fleste Østfold-kjøkken, og han ble på grunn av sin slett ikke dårlige sang meget populær og velsett. Vel var røsten høy og pipende, men den gjør seg annerledes i sang, tror jeg.<ref>Øvre Smaalenene, onsdag 8. desember 1971 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19711208_70_143_1}}</ref></blockquote>		<blockquote>...det vi husker Oscar best for nå engang hans sang. På dette området feiret han store triumfer rundt omkring i de fleste Østfold-kjøkken, og han ble på grunn av sin slett ikke dårlige sang meget populær og velsett. Vel var røsten høy og pipende, men den gjør seg annerledes i sang, tror jeg.<ref>Øvre Smaalenene, onsdag 8. desember 1971 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19711208_70_143_1}}</ref></blockquote>
Linje 56:		Linje 56:
	Ifølge Sør-Odal bygdebok skal Oscar ha dødd omtrent 1925, da han var i slutten av 50-åra. Det finnes litt forskjellige fortellinger om hvordan han døde. Noen forteller at han sovna og frøs i hjel ved landeveien, andre at han forfrøs bena, fikk koldbrann og døde på sykehus.<ref>Birger Kirkeby (1992) ''Sør-Odal bygdebok. 7 : Gards- og slektshistorie for Ullern kirkeside og gardene fra Korsmo til Børgen''. Side 424 ; Øyvin Ribsskog (1963) Kremmere : dagdriverliv på landevegen, Universitetsforlaget. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007031901065}} s. 104</ref>		Ifølge Sør-Odal bygdebok skal Oscar ha dødd omtrent 1925, da han var i slutten av 50-åra. Det finnes litt forskjellige fortellinger om hvordan han døde. Noen forteller at han sovna og frøs i hjel ved landeveien, andre at han forfrøs bena, fikk koldbrann og døde på sykehus.<ref>Birger Kirkeby (1992) ''Sør-Odal bygdebok. 7 : Gards- og slektshistorie for Ullern kirkeside og gardene fra Korsmo til Børgen''. Side 424 ; Øyvin Ribsskog (1963) Kremmere : dagdriverliv på landevegen, Universitetsforlaget. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007031901065}} s. 104</ref>

	<blockquote>Han fikk en trist skjebne. Trakten mellem Aarnes og ~~Sætertøa~~, på vestsiden av Glomma, kaldes Råholdtmoen, en øde strekning, hvor vinterværet kan være slemt. Tidlig en kold vintermorgen for noen år siden kjørte en unggutt melken til Aarnes. ~~Bestsom~~ han ~~kjærer~~ ser han en svart tull ligge på parken et stykke fra veien. Det var også noen underlige far i veien, som om en eller flere hadde fått rundt. ~~Gitten~~ gikk nærmere og sparket til tullen. Det var en død mann. Ved undesøkelse ~~voste~~ det seg å være "Oskar dame". Handelskurven og en om spritflaske lå ved siden av. Han hadde vel satt sig for å hvile, fått i sig resten av flasken og så sovnet for aldri å våkne mer.<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}} </ref></blockquote>		<blockquote>Han fikk en trist skjebne. Trakten mellem Aarnes og Sæterstøa, på vestsiden av Glomma, kaldes Råholdtmoen, en øde strekning, hvor vinterværet kan være slemt. Tidlig en kold vintermorgen for noen år siden kjørte en unggutt melken til Aarnes. Best som han kjører ser han en svart tull ligge på parken et stykke fra veien. Det var også noen underlige far i veien, som om en eller flere hadde fått rundt. Gutten gikk nærmere og sparket til tullen. Det var en død mann. Ved undesøkelse viste det seg å være "Oskar dame". Handelskurven og en tom spritflaske lå ved siden av. Han hadde vel satt sig for å hvile, fått i sig resten av flasken og så sovnet for aldri å våkne mer.<ref>Totens Blad, torsdag 31. juli 1930 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19300731_3_85_1}} </ref></blockquote>

	==Kilder==		==Kilder==