Oskar Hans - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:53:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:53
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:SS]]		[[Kategori:SS]]
	[[Kategori:Fødsler i 1910]]		[[Kategori:Fødsler i 1910]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Ullensaker kommune]]		[[Kategori:Ullensaker kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Om rettssaken i Hamburg i 1948

2020-05-11T08:23:59Z

Om rettssaken i Hamburg i 1948

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 08:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Oskar Hans''' (født [[1910]] i Wollmeringen, død ?) var en tysk [[skarpretter\|bøddel]] i Norge under [[andre verdenskrig]]. Han hadde graden SS-Hauptsturmführer, tilsvarende kaptein, og var leder for en ''Sonderkommando'' som utførte henrettelser for [[SS- og Polizeigericht Nord]] og [[standrett]]er. Hans ble medlem av [[Schutzstaffel\|SS]] i [[1933]]. Den [[25. april]] [[1940]] ble han sendt til Norge, og var her i landet under hele okkupasjonen. Han var ansatt av [[Sipo]]s avdeling I i [[Oslo]]. Den [[10. september]] [[1941]] ledet han sine første henrettelser i Norge, da [[Viggo Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm]] ble skutt i forbindelse med [[melkestreiken i Oslo]].		'''[[Oskar Hans]]''' (født [[1910]] i Wollmeringen, død ?) var en tysk [[skarpretter\|bøddel]] i Norge under [[andre verdenskrig]]. Han hadde graden SS-Hauptsturmführer, tilsvarende kaptein, og var leder for en ''Sonderkommando'' som utførte henrettelser for [[SS- og Polizeigericht Nord]] og [[standrett]]er. Hans ble medlem av [[Schutzstaffel\|SS]] i [[1933]]. Den [[25. april]] [[1940]] ble han sendt til Norge, og var her i landet under hele okkupasjonen. Han var ansatt av [[Sipo]]s avdeling I i [[Oslo]]. Den [[10. september]] [[1941]] ledet han sine første henrettelser i Norge, da [[Viggo Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm]] ble skutt i forbindelse med [[melkestreiken i Oslo]].

	==Rettsforfølgelse etter krigen==		==Rettsforfølgelse etter krigen==
Linje 13:		Linje 13:
	* Henrettelse av fjorten norske og åtte sovjetiske borgere den [[30. oktober\|30.]] eller [[31. oktober]] 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen.		* Henrettelse av fjorten norske og åtte sovjetiske borgere den [[30. oktober\|30.]] eller [[31. oktober]] 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen.

	Man mente at han hadde ledet henrettelsene av minst 312 personer, hvorav 78 ikke hadde fått noen ~~rettsak~~. Det var henrettelsene uten dom han ble tiltalt for, og da kun de hvor man kjente navnene til de henrettede. I løpet av ~~proessen~~ reduserte man antallet til minst 268 personer, hvorav 68 uten dom. Hans mente selv at det dreide seg om 215 personer, og at alle var henrettet i henhold til gjeldende tysk lov. Selv med det laveste tallet tilsier dette at han ledet mer enn halvparten av de kjente tyske henrettelsene i Norge; med det høyeste tallet blir det omkring tre fjerdedeler av de noe over 400 henrettelsene. Saksdokumentene ble derfor en viktig kilde til navnene på de som ble henrettet i løpet av krigen.		Man mente at han hadde ledet henrettelsene av minst 312 personer, hvorav 78 ikke hadde fått noen rettssak. Det var henrettelsene uten dom han ble tiltalt for, og da kun de hvor man kjente navnene til de henrettede. I løpet av prosessen reduserte man antallet til minst 268 personer, hvorav 68 uten dom. Hans mente selv at det dreide seg om 215 personer, og at alle var henrettet i henhold til gjeldende tysk lov. Selv med det laveste tallet tilsier dette at han ledet mer enn halvparten av de kjente tyske henrettelsene i Norge; med det høyeste tallet blir det omkring tre fjerdedeler av de noe over 400 henrettelsene. Saksdokumentene ble derfor en viktig kilde til navnene på de som ble henrettet i løpet av krigen.

	[[Eidsivating lagmannsrett]] ga ham [[dødsstraff]] i januar [[1947]]. Dommen ble anket, og [[Høyesterett]] opphevet den i august 1947 da man ikke fant det bevist at henrettelsene hadde vært rettsstridige. Saken mot Hans ble dermed henlagt etter bevisets stilling, og han ble utvist fra Norge.		[[Eidsivating lagmannsrett]] ga ham [[dødsstraff]] i januar [[1947]]. Dommen ble anket, og [[Høyesterett]] opphevet den i august 1947 da man ikke fant det bevist at henrettelsene hadde vært rettsstridige. Saken mot Hans ble dermed henlagt etter bevisets stilling, og han ble utvist fra Norge.

	Hans ble ~~senere~~ dømt til femten års fengsel av en britisk ~~domstol~~ for henrettelsene av seks briter på [[Trandumskogen~~\|Trandum]]~~.		Hans ble i august 1948 dømt til femten års fengsel av en britisk militærdomstol i [[Hamburg]] for henrettelsene av seks briter på Trandumskogen. I april 1954 ble han sluppet ut fra fengselet i Werl i Nordrhein-Westfalen.

	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/h/h2.html#hans-oscar\|Hans, Oskar}}		* {{NK-artikkel\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/h/h2.html#hans-oscar\|Hans, Oskar}}
			*{{WP-artikkel\|https://de.wikipedia.org/wiki/Oscar_Hans\|Oscar Hans\|de}}
	* [http://www.ess.uwe.ac.uk/WCC/hans.htm Case No. 34 – Trial of Hauptsturmführer Oscar Hans], Law Reports of Trials of War Criminals. Selected and Prepared by the United Nations War Crimes Commission. Volume VI, London: HMSO, 1948 (rapport fra rettssaken i Eidsivating lagmannsrett og Høyesterett)		* [http://www.ess.uwe.ac.uk/WCC/hans.htm Case No. 34 – Trial of Hauptsturmführer Oscar Hans], Law Reports of Trials of War Criminals. Selected and Prepared by the United Nations War Crimes Commission. Volume VI, London: HMSO, 1948 (rapport fra rettssaken i Eidsivating lagmannsrett og Høyesterett)

Linje 32:		Linje 33:
	[[Kategori:Fødsler i 1910]]		[[Kategori:Fødsler i 1910]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			[[Kategori:Ullensaker kommune]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Rettsforfølgelse etter krigen */

2018-10-10T21:51:49Z

Rettsforfølgelse etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2018 kl. 21:51
Linje 8:		Linje 8:

	* Henrettelse av atten norske borgere den [[30. april]] 1942. Henrettelsene var [[represalier]] etter drapet på to tyske polititjenestemenn, og de henrettede var tilfeldige gisler.		* Henrettelse av atten norske borgere den [[30. april]] 1942. Henrettelsene var [[represalier]] etter drapet på to tyske polititjenestemenn, og de henrettede var tilfeldige gisler.
	* Henrettelse av ti norske borgere den [[6. oktober]] 1942 på [[Falstad fangeleir\|Falstad]]. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, som represalier i forbindelse med sabotasjen som ledet til [[unntakstilstanden i ~~Trondheim~~ 1942~~\|unntakstilstanden i Trondheim~~]]. De henrettede var ikke selv ansvarlige for sabotasjen.		* Henrettelse av ti norske borgere den [[6. oktober]] 1942 på [[Falstad fangeleir\|Falstad]]. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, som represalier i forbindelse med sabotasjen som ledet til [[unntakstilstanden i Midt-Norge 1942]]. De henrettede var ikke selv ansvarlige for sabotasjen.
	* Henrettelse av fem norske borgere, hvorav to kvinner, den [[21. juli]] [[1944]]. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen som hadde fullmakt fra [[Adolf Hitler\|Hitler]].		* Henrettelse av fem norske borgere, hvorav to kvinner, den [[21. juli]] [[1944]]. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen som hadde fullmakt fra [[Adolf Hitler\|Hitler]].
	* Henrettelse av sytten norske og seks sovjetiske borgere den [[5. september]] 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen.		* Henrettelse av sytten norske og seks sovjetiske borgere den [[5. september]] 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen.

Cnyborg: /* Rettsforfølgelse etter krigen */

2016-09-13T08:49:03Z

Rettsforfølgelse etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2016 kl. 08:49
Linje 8:		Linje 8:

	* Henrettelse av atten norske borgere den [[30. april]] 1942. Henrettelsene var [[represalier]] etter drapet på to tyske polititjenestemenn, og de henrettede var tilfeldige gisler.		* Henrettelse av atten norske borgere den [[30. april]] 1942. Henrettelsene var [[represalier]] etter drapet på to tyske polititjenestemenn, og de henrettede var tilfeldige gisler.
	* Henrettelse av ti norske borgere den [[6. oktober]] 1942. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, som represalier i forbindelse med sabotasjen som ledet til [[unntakstilstanden i Trondheim 1942\|unntakstilstanden i Trondheim]]. De henrettede var ikke selv ansvarlige for sabotasjen.		* Henrettelse av ti norske borgere den [[6. oktober]] 1942 på [[Falstad fangeleir\|Falstad]]. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, som represalier i forbindelse med sabotasjen som ledet til [[unntakstilstanden i Trondheim 1942\|unntakstilstanden i Trondheim]]. De henrettede var ikke selv ansvarlige for sabotasjen.
	* Henrettelse av fem norske borgere, hvorav to kvinner, den [[21. juli]] [[1944]]. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen som hadde fullmakt fra [[Adolf Hitler\|Hitler]].		* Henrettelse av fem norske borgere, hvorav to kvinner, den [[21. juli]] [[1944]]. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen som hadde fullmakt fra [[Adolf Hitler\|Hitler]].
	* Henrettelse av sytten norske og seks sovjetiske borgere den [[5. september]] 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen.		* Henrettelse av sytten norske og seks sovjetiske borgere den [[5. september]] 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen.

Cnyborg på 12. mai 2014 kl. 11:41

2014-05-12T11:41:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2014 kl. 11:41
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Skarprettere]]		[[Kategori:Skarprettere]]
	[[Kategori:~~Schutzstaffel~~]]		[[Kategori:SS]]
	[[Kategori:Fødsler i 1910]]		[[Kategori:Fødsler i 1910]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-04-30T11:39:07Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2013 kl. 11:39
Linje 25:		Linje 25:

	{{DEFAULTSORT:Hans, Oskar}}		{{DEFAULTSORT:Hans, Oskar}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Tyskland]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Tyskland]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Skarprettere]]		[[Kategori:Skarprettere]]

Liv Bjørnhaug Johansen: kat

2010-06-15T09:11:22Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2010 kl. 09:11
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Schutzstaffel]]		[[Kategori:Schutzstaffel]]
	[[Kategori:Fødsler i 1910]]		[[Kategori:Fødsler i 1910]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]

Cnyborg på 5. feb. 2009 kl. 09:50

2009-02-05T09:50:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2009 kl. 09:50
Linje 15:		Linje 15:
	Man mente at han hadde ledet henrettelsene av minst 312 personer, hvorav 78 ikke hadde fått noen rettsak. Det var henrettelsene uten dom han ble tiltalt for, og da kun de hvor man kjente navnene til de henrettede. I løpet av proessen reduserte man antallet til minst 268 personer, hvorav 68 uten dom. Hans mente selv at det dreide seg om 215 personer, og at alle var henrettet i henhold til gjeldende tysk lov. Selv med det laveste tallet tilsier dette at han ledet mer enn halvparten av de kjente tyske henrettelsene i Norge; med det høyeste tallet blir det omkring tre fjerdedeler av de noe over 400 henrettelsene. Saksdokumentene ble derfor en viktig kilde til navnene på de som ble henrettet i løpet av krigen.		Man mente at han hadde ledet henrettelsene av minst 312 personer, hvorav 78 ikke hadde fått noen rettsak. Det var henrettelsene uten dom han ble tiltalt for, og da kun de hvor man kjente navnene til de henrettede. I løpet av proessen reduserte man antallet til minst 268 personer, hvorav 68 uten dom. Hans mente selv at det dreide seg om 215 personer, og at alle var henrettet i henhold til gjeldende tysk lov. Selv med det laveste tallet tilsier dette at han ledet mer enn halvparten av de kjente tyske henrettelsene i Norge; med det høyeste tallet blir det omkring tre fjerdedeler av de noe over 400 henrettelsene. Saksdokumentene ble derfor en viktig kilde til navnene på de som ble henrettet i løpet av krigen.

	[[Eidsivating lagmannsrett]] ga ham [[dødsstraff]] i januar [[1947]]. Dommen ble anket, og [[Høyesterett]] opphevet den i august 1947 da man ikke fant det bevist at henrettelsene hadde vært rettsstridige. Saken mot Hans ble dermed ~~henvist~~ etter bevisets stilling, og han ble utvist fra Norge.		[[Eidsivating lagmannsrett]] ga ham [[dødsstraff]] i januar [[1947]]. Dommen ble anket, og [[Høyesterett]] opphevet den i august 1947 da man ikke fant det bevist at henrettelsene hadde vært rettsstridige. Saken mot Hans ble dermed henlagt etter bevisets stilling, og han ble utvist fra Norge.

	Hans ble senere dømt til femten års fengsel av en britisk domstol for henrettelsene av seks briter på [[Trandumskogen\|Trandum]].		Hans ble senere dømt til femten års fengsel av en britisk domstol for henrettelsene av seks briter på [[Trandumskogen\|Trandum]].

Cnyborg: /* Rettsforfølgelse etter krigen */

2009-02-04T21:21:29Z

Rettsforfølgelse etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2009 kl. 21:21
Linje 13:		Linje 13:
	* Henrettelse av fjorten norske og åtte sovjetiske borgere den [[30. oktober\|30.]] eller [[31. oktober]] 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen.		* Henrettelse av fjorten norske og åtte sovjetiske borgere den [[30. oktober\|30.]] eller [[31. oktober]] 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen.

	Man mente at han hadde ledet henrettelsene av minst 312 personer, hvorav 78 ikke hadde fått noen rettsak. Det var henrettelsene uten dom han ble tiltalt for, og da kun de hvor man kjente navnene til de henrettede. I løpet av proessen reduserte man antallet til minst 268 personer, hvorav 68 uten dom. Hans mente selv at det dreide seg om 215 personer, og at alle var henrettet i henhold til gjeldende tysk lov. ~~Under prosessen i [[Eidsivating lagmannsrett]] ble~~ han ~~[[dødsstraff\|dømt til døden]]~~ i ~~januar [[1947]]. Dommen ble anket, og [[Høyesterett]] opphevet den i august 1947 da man ikke fant~~ det ~~bevist at~~ henrettelsene ~~hadde vært rettsstridige~~. ~~Saken mot Hans~~ ble ~~dermed henvist etter bevisets stilling, og han~~ ble ~~utvist fra Norge~~.		Man mente at han hadde ledet henrettelsene av minst 312 personer, hvorav 78 ikke hadde fått noen rettsak. Det var henrettelsene uten dom han ble tiltalt for, og da kun de hvor man kjente navnene til de henrettede. I løpet av proessen reduserte man antallet til minst 268 personer, hvorav 68 uten dom. Hans mente selv at det dreide seg om 215 personer, og at alle var henrettet i henhold til gjeldende tysk lov. Selv med det laveste tallet tilsier dette at han ledet mer enn halvparten av de kjente tyske henrettelsene i Norge; med det høyeste tallet blir det omkring tre fjerdedeler av de noe over 400 henrettelsene. Saksdokumentene ble derfor en viktig kilde til navnene på de som ble henrettet i løpet av krigen.

	Hans ble senere dømt til femten års fengsel av en britisk domstol for henrettelsene av seks briter på [[Trandumskogen\|Trandum]].		[[Eidsivating lagmannsrett]] ga ham [[dødsstraff]] i januar [[1947]]. Dommen ble anket, og [[Høyesterett]] opphevet den i august 1947 da man ikke fant det bevist at henrettelsene hadde vært rettsstridige. Saken mot Hans ble dermed henvist etter bevisets stilling, og han ble utvist fra Norge.

			Hans ble senere dømt til femten års fengsel av en britisk domstol for henrettelsene av seks briter på [[Trandumskogen\|Trandum]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Ny side: '''Oskar Hans''' (født 1910 i Wollmeringen, død ?) var en tysk bøddel i Norge under andre verdenskrig. Han hadde graden SS-Hauptsturmführer, tilsvarende kaptein,...

2009-02-04T19:46:14Z

Ny side: '''Oskar Hans''' (født 1910 i Wollmeringen, død ?) var en tysk bøddel i Norge under andre verdenskrig. Han hadde graden SS-Hauptsturmführer, tilsvarende kaptein,...

Ny side

'''Oskar Hans''' (født [[1910]] i Wollmeringen, død ?) var en tysk [[skarpretter|bøddel]] i Norge under [[andre verdenskrig]]. Han hadde graden SS-Hauptsturmführer, tilsvarende kaptein, og var leder for en ''Sonderkommando'' som utførte henrettelser for [[SS- og Polizeigericht Nord]] og [[standrett]]er. Hans ble medlem av [[Schutzstaffel|SS]] i [[1933]]. Den [[25. april]] [[1940]] ble han sendt til Norge, og var her i landet under hele okkupasjonen. Han var ansatt av [[Sipo]]s avdeling I i [[Oslo]]. Den [[10. september]] [[1941]] ledet han sine første henrettelser i Norge, da [[Viggo Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm]] ble skutt i forbindelse med [[melkestreiken i Oslo]].

==Rettsforfølgelse etter krigen==

Etter krigens slutt var han den første som påviste graver på [[Trandumskogen]]. Han ble tiltalt under [[rettsoppgjøret]].

Saken mot ham inneholdt seks tiltalepunkter:

* Henrettelse av atten norske borgere den [[30. april]] 1942. Henrettelsene var [[represalier]] etter drapet på to tyske polititjenestemenn, og de henrettede var tilfeldige gisler.
* Henrettelse av ti norske borgere den [[6. oktober]] 1942. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, som represalier i forbindelse med sabotasjen som ledet til [[unntakstilstanden i Trondheim 1942|unntakstilstanden i Trondheim]]. De henrettede var ikke selv ansvarlige for sabotasjen.
* Henrettelse av fem norske borgere, hvorav to kvinner, den [[21. juli]] [[1944]]. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen som hadde fullmakt fra [[Adolf Hitler|Hitler]].
* Henrettelse av sytten norske og seks sovjetiske borgere den [[5. september]] 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen.
* Henrettelse av fjorten norske og åtte sovjetiske borgere den [[30. oktober|30.]] eller [[31. oktober]] 1944. Henrettelsene skjedde uten forutgående rettssak, etter bestemmelse fra Sipo-ledelsen.

Man mente at han hadde ledet henrettelsene av minst 312 personer, hvorav 78 ikke hadde fått noen rettsak. Det var henrettelsene uten dom han ble tiltalt for, og da kun de hvor man kjente navnene til de henrettede. I løpet av proessen reduserte man antallet til minst 268 personer, hvorav 68 uten dom. Hans mente selv at det dreide seg om 215 personer, og at alle var henrettet i henhold til gjeldende tysk lov. Under prosessen i [[Eidsivating lagmannsrett]] ble han [[dødsstraff|dømt til døden]] i januar [[1947]]. Dommen ble anket, og [[Høyesterett]] opphevet den i august 1947 da man ikke fant det bevist at henrettelsene hadde vært rettsstridige. Saken mot Hans ble dermed henvist etter bevisets stilling, og han ble utvist fra Norge.

Hans ble senere dømt til femten års fengsel av en britisk domstol for henrettelsene av seks briter på [[Trandumskogen|Trandum]].

==Litteratur==

* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/h/h2.html#hans-oscar|Hans, Oskar}}
* [http://www.ess.uwe.ac.uk/WCC/hans.htm Case No. 34 – Trial of Hauptsturmführer Oscar Hans], Law Reports of Trials of War Criminals. Selected and Prepared by the United Nations War Crimes Commission. Volume VI, London: HMSO, 1948 (rapport fra rettssaken i Eidsivating lagmannsrett og Høyesterett)

{{DEFAULTSORT:Hans, Oskar}}
[[Kategori:Personer fra Tyskland]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Skarprettere]]
[[Kategori:Schutzstaffel]]
[[Kategori:Fødsler i 1910]]