Oslo - Sideversjonshistorikk

HistoriskeTurtips på 12. nov. 2022 kl. 11:39

2022-11-12T11:39:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 11:39
Linje 151:		Linje 151:
	*{{avis-nb\|Oslo\|Aftenposten\|Aftenposten}} (tilgang i norske bibliotek)		*{{avis-nb\|Oslo\|Aftenposten\|Aftenposten}} (tilgang i norske bibliotek)
	*[https://tv.nrk.no/serie/vaare-fylker/1992/FALV15000192 NRK-program om Oslo fylke]		*[https://tv.nrk.no/serie/vaare-fylker/1992/FALV15000192 NRK-program om Oslo fylke]
			*[https://historisketurtips.no/index.php/category/oslo/ Historiske turtips i Oslo]
	{{Oslos geografi}}		{{Oslos geografi}}
	{{Oslos historie}}		{{Oslos historie}}

Cnyborg på 19. aug. 2021 kl. 11:35

2021-08-19T11:35:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2021 kl. 11:35
Linje 18:		Linje 18:
	'''[[Oslo]]''' ([[1624]]-[[1925]]: '''Christiania''', fra [[1877]]/[[1897]] også skrevet '''Kristiania''') er en [[by]], [[kommune]] og [[fylke (Norge)\|fylke]] i [[Norge]] samt landets [[hovedstad]] og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i [[1314]] hovedsete for [[Norges rikes kansler]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av [[1859]] ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude>		'''[[Oslo]]''' ([[1624]]-[[1925]]: '''Christiania''', fra [[1877]]/[[1897]] også skrevet '''Kristiania''') er en [[by]], [[kommune]] og [[fylke (Norge)\|fylke]] i [[Norge]] samt landets [[hovedstad]] og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i [[1314]] hovedsete for [[Norges rikes kansler]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av [[1859]] ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude>

	Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[~~Skedsmo~~ kommune\|~~Skedsmo~~]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk~~]], [[Ski kommune\|Ski~~]] og [[~~Oppegård~~ kommune\|~~Oppegård~~]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]] ~~(halvøy)~~.		Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].

	Oslo kommune har et areal på {{KomareaT\|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen har {{kombef/f\|0301}} innbyggere per {{kombef\|d}}, det vil si {{#expr:{{kombef\|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr. km².		Oslo kommune har et areal på {{KomareaT\|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen har {{kombef/f\|0301}} innbyggere per {{kombef\|d}}, det vil si {{#expr:{{kombef\|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr. km².

Cnyborg på 19. aug. 2021 kl. 09:37

2021-08-19T09:37:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2021 kl. 09:37
Linje 152:		Linje 152:
	*[https://tv.nrk.no/serie/vaare-fylker/1992/FALV15000192 NRK-program om Oslo fylke]		*[https://tv.nrk.no/serie/vaare-fylker/1992/FALV15000192 NRK-program om Oslo fylke]
	{{Oslos geografi}}		{{Oslos geografi}}
			{{Oslos historie}}
	[[Kategori:Oslo kommune\| ]]		[[Kategori:Oslo kommune\| ]]
	[[Kategori:Fylker]]		[[Kategori:Fylker]]
	{{artikkelkoord\|59.91276\|N\|10.74606\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91276\|N\|10.74606\|Ø}}

Stigrp: prøver meg på et bildeskifte

2021-08-16T10:55:18Z

prøver meg på et bildeskifte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2021 kl. 10:55
Linje 2:		Linje 2:
	\| navn = Oslo		\| navn = Oslo
	\| våpen = Oslo komm.png		\| våpen = Oslo komm.png
	\| bilde = Oslo ~~E18 bjoervika~~.jpg		\| bilde = Oslo rådhus 2006.jpg
	\| kommunenummer = 0301		\| kommunenummer = 0301
	\| fylke = Oslo		\| fylke = Oslo

Cnyborg på 16. aug. 2021 kl. 09:19

2021-08-16T09:19:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2021 kl. 09:19
Linje 78:		Linje 78:
	Fra [[1970-åra]] begynte arbeidsinnvandringen til Oslo for fullt, og Oslo har utviklet seg til en flerkulturell by med innvandrerbutikker, moskéer, sikhtempel og mye mer. Dette har ført med seg både positive og negative ting. På den ene side gir det mangfold, valgmuligheter og nye impulser; på den annen side har det også vært konflikter omkring innvandringspolitikk og tendenser til gettoisering i enkelte områder. Dette har blant annet ført til at norsk-etniske elever er i mindretall i en del skoleklasser, noe mange foreldre frykter vil gå ut over læringen. I senere år, etter utvidelsen av EU, har det også kommet betydelig arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, og i tillegg mange tiggere. I [[2012]] var det store kontroverser omkring [[romfolk]] fra Romania og andre land som kom til Oslo.		Fra [[1970-åra]] begynte arbeidsinnvandringen til Oslo for fullt, og Oslo har utviklet seg til en flerkulturell by med innvandrerbutikker, moskéer, sikhtempel og mye mer. Dette har ført med seg både positive og negative ting. På den ene side gir det mangfold, valgmuligheter og nye impulser; på den annen side har det også vært konflikter omkring innvandringspolitikk og tendenser til gettoisering i enkelte områder. Dette har blant annet ført til at norsk-etniske elever er i mindretall i en del skoleklasser, noe mange foreldre frykter vil gå ut over læringen. I senere år, etter utvidelsen av EU, har det også kommet betydelig arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, og i tillegg mange tiggere. I [[2012]] var det store kontroverser omkring [[romfolk]] fra Romania og andre land som kom til Oslo.

	=== Politikk ===		== Politikk ==
	Oslo har som eneste kommune i Norge både [[kommune\|kommunale]] og [[Fylkeskommune\|fylkeskommunale]] funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der et regjeringsliknende organ – som er ''byrådet'' – kun sitter så lenge den har tillit i den folkevalgte forsamlingen – som er ''bystyret''. Bystyret består av 59 representanter.		Oslo har som eneste kommune i Norge både [[kommune\|kommunale]] og [[Fylkeskommune\|fylkeskommunale]] funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der et regjeringsliknende organ – som er ''byrådet'' – kun sitter så lenge den har tillit i den folkevalgte forsamlingen – som er ''bystyret''. Bystyret består av 59 representanter.

Linje 85:		Linje 85:
	Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.		Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.

	=== Bydeler ===		== Bydeler ==

	Oslo kommune er delt inn i [[Oslos bydeler\|15 bydeler]]. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i [[1995]] og [[1999]] valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen. Ved kommunestyrevalget i 2007 ble alle 15 bydelsutvalgene valgt direkte av befolkningen.		Oslo kommune er delt inn i [[Oslos bydeler\|15 bydeler]]. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i [[1995]] og [[1999]] valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen. Ved kommunestyrevalget i 2007 ble alle 15 bydelsutvalgene valgt direkte av befolkningen.
Linje 117:		Linje 117:
	Fil:Normalnullen 1890-1954 høydemåling Oslo 2.jpg\|Normalnullpunktet 1890–1954. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2015}}		Fil:Normalnullen 1890-1954 høydemåling Oslo 2.jpg\|Normalnullpunktet 1890–1954. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2015}}
	</gallery>		</gallery>

			== Språk og dialekt ==
			[[Oslodialekt\|Oslodialekten]] ligger i grenselandet mellom [[vikværske dialekter]] og [[midtøstlandske dialekter]]. I motsetning til hva mange oppfatter mener man med Oslodialekt den tradisjonelle dialekten i Oslo. Denne forbindes i dag med østkanten, og kalles også ofte østkantmål. Fra midten av 1800-tallet ble dialekten i økende grad assosiert med arbeiderklassen. Antallet Oslo-borgere som faktisk snakker denne dialekten er synkende, fordi varianter av [[standard østnorsk]] i svært stor grad har tatt over som det mest utbredte talemålet i byen. Disse variantene strekker seg fra noen som ligger nær oslodialekt til andre som ligger nær boksmåls- eller riksmålsnormalen. For en del har oslodialekten blitt mer eller mindre bevart som [[sosiolekt]], og det er ikke uvanlig å snakke dialektnært når man er sammen med venner og familie, og standard østnorsk i andre sammenhenger.

			Som en by med mye internasjonal handel og mye innflytting har Oslo også i flere århundrer hatt sterke innslag av andre språk og dialekter. I dag har det blitt vanligere å mer eller mindre beholde sin opprinnelige dialekt når man flytter til Oslo, mens det tidligere ofte var viktig for folk å kvitte seg med den for å unngå diskriminering. Særlig kjent er behandlinga mange nordlendinger fikk når de prøvde å finne et sted å bo i Oslo; å legge av seg dialekten ble helt nødvendig for mange. I og med at Oslo, ikke bare i nyere tid, men også historisk, har en betydelig innvandrerbefolkning har det også blitt og blir talt mange andre språk i byen. Blant annet hadde byen før [[andre verdenskrig]] en forholdsvis stor [[Jiddisch\|jiddischtalende]] befolkning. De største gruppene av nyere minoriteter har også levende språkmiljøer, med for eksempel menigheter og butikker der man kan forvente å snakke opphavslandets språk. Særlig gjelder dette folk fra det tidligere [[Jugoslavia]], [[Vietnam]], [[Pakistan]] (både panjabi og urdu), [[Somalia]], [[Iran]], [[Tyrkia]] og [[Syria]], samt forskjellige spansktalende land. Mer kortvarig arbeidsinnvandring har ført til at det også er mange polsktalende i byen. Engelsk fungerer ofte som et lingua franca. Informasjon fra Oslo kommune til innbyggerne blir rutinemessig sendt ut på flere språk. Det er ikke uvanlig å se reklameplakater retta mot innvandrerbefolkninga på andre språk enn norsk og engelsk.

			I møtet mellom forskjellige kulturer har det også oppstått [[Etnolekt\|etnolekter]], og særlig kjent er multietnolekten [[kebabnorsk]].

	== Galleri ==		== Galleri ==

Cnyborg: /* Navnet Oslo */

2021-08-16T08:54:45Z

Navnet Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2021 kl. 08:54
Linje 34:		Linje 34:
	[[Bilde:Nationaltheateret.JPG\|thumb\|Nationaltheateret 2010.]]I [[1914]] brukte [[nynorsk]]forlaget [[Det Norske Samlaget]] ingen av disse skrivemåtene, men det gamle bynavnet Oslo isteden. Det var selvsagt for å fremheve det rotnorske, for i motsetning til Kristiania er Oslo et slikt navn. Det opprinnelige navnet Oslo ble gjeninnført fra [[1. januar]] [[1925]] etter vedtak i bystyret. Inntil [[1925]] betegnet ''Oslo'' det området hvor [[Middelalderbyen Oslo\|middelalderbyen]] hadde ligget, et område som havnet innenfor bygrensen i [[1859]] og fikk bymessig bebyggelse mot slutten av 1800-årene. Etter at byen byttet navn måtte også denne [[Oslos bydeler\|bydelen]] få et annet navn, og fra 1925 har den hett [[Gamlebyen i Oslo\|Gamlebyen]].		[[Bilde:Nationaltheateret.JPG\|thumb\|Nationaltheateret 2010.]]I [[1914]] brukte [[nynorsk]]forlaget [[Det Norske Samlaget]] ingen av disse skrivemåtene, men det gamle bynavnet Oslo isteden. Det var selvsagt for å fremheve det rotnorske, for i motsetning til Kristiania er Oslo et slikt navn. Det opprinnelige navnet Oslo ble gjeninnført fra [[1. januar]] [[1925]] etter vedtak i bystyret. Inntil [[1925]] betegnet ''Oslo'' det området hvor [[Middelalderbyen Oslo\|middelalderbyen]] hadde ligget, et område som havnet innenfor bygrensen i [[1859]] og fikk bymessig bebyggelse mot slutten av 1800-årene. Etter at byen byttet navn måtte også denne [[Oslos bydeler\|bydelen]] få et annet navn, og fra 1925 har den hett [[Gamlebyen i Oslo\|Gamlebyen]].

	Oslo blir også kalt [[Tigerstaden]].		Oslo blir også kalt [[Tigerstaden]]. Dette var opprinnelig et nedsettende uttrykk, men mange Oslo-folk har tatt det til seg og bruker det som et positivt lada tilnavn.

	== Tidlig historie ==		== Tidlig historie ==

PaulVIF: Fjerner revisjon 1636242 av Special:Contributions/PaulVIF (Brukersamtale:PaulVIF)

2021-06-25T07:03:11Z

Fjerner revisjon 1636242 av Special:Contributions/PaulVIF (Brukersamtale:PaulVIF)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2021 kl. 07:03
Linje 62:		Linje 62:
	Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.		Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.

	I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var n.		I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var nyttedyr i byens liv.

	Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).		Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).

PaulVIF: /* Hovedstad (igjen) */

2021-06-25T07:02:27Z

Hovedstad (igjen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2021 kl. 07:02
Linje 62:		Linje 62:
	Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.		Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.

	I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var ~~nyttedyr i byens liv~~.		I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var n.

	Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).		Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).

PaulVIF: /* Hovedstad (igjen) */

2021-06-24T16:19:22Z

Hovedstad (igjen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2021 kl. 16:19
Linje 62:		Linje 62:
	Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.		Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.

	I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. ~~PÅn dene~~ tiden var det også rundt 10 000 hester i byen.		I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var nyttedyr i byens liv.

	Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).		Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).

PaulVIF: /* Hovedstad (igjen) */

2021-06-24T16:18:23Z

Hovedstad (igjen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2021 kl. 16:18
Linje 62:		Linje 62:
	Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.		Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.

	I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).		I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. PÅn dene tiden var det også rundt 10 000 hester i byen.

			Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).
	{{thumb\|Kart Kristiania Refsdal 1920.jpg\|Kristiania ca. 1920\|Ivar Refsdal/Aschehoug 1922}}		{{thumb\|Kart Kristiania Refsdal 1920.jpg\|Kristiania ca. 1920\|Ivar Refsdal/Aschehoug 1922}}
	I 1901 valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Elise Heyerdahl]] og [[Sofie Borchgrevink]] fra [[Høyre]], [[Margaretha Strøm, født Barstad\|Margaretha Strøm]] og [[Martha Tynæs]] fra [[Arbeiderpartiet]], og [[Anne Holsen]] og [[Ragna Nielsen]] fra [[Kvindestemmeretsforeningen]].		I 1901 valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Elise Heyerdahl]] og [[Sofie Borchgrevink]] fra [[Høyre]], [[Margaretha Strøm, født Barstad\|Margaretha Strøm]] og [[Martha Tynæs]] fra [[Arbeiderpartiet]], og [[Anne Holsen]] og [[Ragna Nielsen]] fra [[Kvindestemmeretsforeningen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2021 kl. 11:35
Linje 18:		Linje 18:
	'''[[Oslo]]''' ([[1624]]-[[1925]]: '''Christiania''', fra [[1877]]/[[1897]] også skrevet '''Kristiania''') er en [[by]], [[kommune]] og [[fylke (Norge)\|fylke]] i [[Norge]] samt landets [[hovedstad]] og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i [[1314]] hovedsete for [[Norges rikes kansler]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av [[1859]] ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude>		'''[[Oslo]]''' ([[1624]]-[[1925]]: '''Christiania''', fra [[1877]]/[[1897]] også skrevet '''Kristiania''') er en [[by]], [[kommune]] og [[fylke (Norge)\|fylke]] i [[Norge]] samt landets [[hovedstad]] og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i [[1314]] hovedsete for [[Norges rikes kansler]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av [[1859]] ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude>

	Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[~~Skedsmo~~ kommune\|~~Skedsmo~~]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk~~]], [[Ski kommune\|Ski~~]] og [[~~Oppegård~~ kommune\|~~Oppegård~~]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]] ~~(halvøy)~~.		Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune\|Ringerike]], [[Lunner kommune\|Lunner]] og [[Nittedal kommune\|Nittedal]], i øst [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]] og [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune\|Nesodden]].

	Oslo kommune har et areal på {{KomareaT\|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen har {{kombef/f\|0301}} innbyggere per {{kombef\|d}}, det vil si {{#expr:{{kombef\|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr. km².		Oslo kommune har et areal på {{KomareaT\|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen har {{kombef/f\|0301}} innbyggere per {{kombef\|d}}, det vil si {{#expr:{{kombef\|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr. km².

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2021 kl. 07:03
Linje 62:		Linje 62:
	Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.		Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.

	I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var n.		I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var nyttedyr i byens liv.

	Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).		Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2021 kl. 07:02
Linje 62:		Linje 62:
	Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.		Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.

	I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var ~~nyttedyr i byens liv~~.		I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var n.

	Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).		Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2021 kl. 16:19
Linje 62:		Linje 62:
	Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.		Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.

	I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. ~~PÅn dene~~ tiden var det også rundt 10 000 hester i byen.		I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var nyttedyr i byens liv.

	Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).		Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2021 kl. 16:18
Linje 62:		Linje 62:
	Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.		Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene.

	I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).		I [[1880-årene\|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. PÅn dene tiden var det også rundt 10 000 hester i byen.

			Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)\|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922).
	{{thumb\|Kart Kristiania Refsdal 1920.jpg\|Kristiania ca. 1920\|Ivar Refsdal/Aschehoug 1922}}		{{thumb\|Kart Kristiania Refsdal 1920.jpg\|Kristiania ca. 1920\|Ivar Refsdal/Aschehoug 1922}}
	I 1901 valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Elise Heyerdahl]] og [[Sofie Borchgrevink]] fra [[Høyre]], [[Margaretha Strøm, født Barstad\|Margaretha Strøm]] og [[Martha Tynæs]] fra [[Arbeiderpartiet]], og [[Anne Holsen]] og [[Ragna Nielsen]] fra [[Kvindestemmeretsforeningen]].		I 1901 valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Elise Heyerdahl]] og [[Sofie Borchgrevink]] fra [[Høyre]], [[Margaretha Strøm, født Barstad\|Margaretha Strøm]] og [[Martha Tynæs]] fra [[Arbeiderpartiet]], og [[Anne Holsen]] og [[Ragna Nielsen]] fra [[Kvindestemmeretsforeningen]].