Cnyborg på 2. des. 2020 kl. 08:56

2020-12-02T08:56:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~		'''[[Oslo-humanistene]]''' eller ''Østlands-humanistene'' var en krets av lærde menn i [[Oslo]] omkring 1580–1610. De mest sentrale medlemmene var biskop [[Jens Nilssøn]], lektor [[Hallvard Gunnarssøn]] og presten [[Claus Berg]]. De som tilhørte kretsen var tilknytta [[Hallvardskatedralen\|Hallvardskatedralens]] domkapitel og [[Oslo katedralskole]]. Gjennom sin litterære produksjon gjorde de Oslo til et viktig kultursentrum i Norge, og ga dermed byen omtrent den samme status som [[Bergen]] hadde hatt da [[Bergens-humanistene]] begynte sin aktivitet noen tiår tidligere.

	~~'''~~[[~~Oslo~~-~~humanistene~~]]~~''' eller ''Østlands-~~humanistene~~'' var en krets av lærde menn~~ i [[~~Oslo~~]] ~~omkring 1580–1610~~. ~~De mest sentrale medlemmene~~ var ~~biskop [[~~Jens ~~Nilssøn]]~~, ~~lektor~~ [[~~Hallvard Gunnarssøn~~]] og ~~presten~~ [[~~Claus Berg~~]].		Mens Bergens- eller Vestlands-humanistene, med personer som [[Absalon Pederssøn Beyer]] og [[Peder Claussøn Friis (1545-1614)\|Peder Claussøn Friis]] i sentrum, gjerne skrev prosa på dansk, valgte humanistene på Østlandet i hovedsak å skrive i verseform og på [[latin]]. En annen forskjell fra Vestlandet var at kretsen i Oslo var langt tettere på hverandre, både geografisk og gjennom sin felles tilknytning til domkapitlet og skolen.

			Et vanlig trekk i deres utgivelser var at bøkene formidla kunnskap i flere fag samtidig. Et typisk eksempel er Jens Nilssøns beretning om skapelsen, der han kobler inn fag som geografi, geologi, botanikk, zoologi og astronomi. Dette går også igjen i Hallvard Gunnarssøns tretten bøker; selv om de har et hovedtema, kobla han på kunnskap fra andre fagkretser. Det meste av det han skrev var ment til bruk i skolen, men han skrev også [[Norges kongekrønike\|''Norges kongekrønike'']] som var retta mot et større publikum. Boka var på latin, og dermed ikke ment for et bredt publikum i Norge, men den nådde ut til lærde både i og utafor Norge.

			Oslo-humanistene fikk en kortere virketid enn Bergens-humanistene. Mens Peder Claussøn Friis var aktiv til sin død i 1614, begynte kretsen i Oslo å falle sammen da Jens Nilssøns svigersønn [[Jacob Jacobssøn Wolff]] reiste hjem til Danmark i 1602.

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	* [https://snl.no/Oslo-humanistene Oslo-humanistene] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Oslo-humanistene Oslo-humanistene] i ''Store norske leksikon''.
			* {{WP-lenke\|Oslohumanistene\|nb}}.
			* Sandmo, Erling: [https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1106-den-norske-humanismen.html Den norske humanismen], norgeshistorie.no.
			{{Bm}}
			[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg: Ny side: {{Under arbeid}} '''Oslo-humanistene''' eller ''Østlands-humanistene'' var en krets av lærde menn i Oslo omkring 1580–1610. De mest sentrale medlemmene var biskop Jens Nil…

2020-12-02T08:36:49Z

Ny side: {{Under arbeid}} '''Oslo-humanistene''' eller ''Østlands-humanistene'' var en krets av lærde menn i Oslo omkring 1580–1610. De mest sentrale medlemmene var biskop Jens Nil…

Ny side

{{Under arbeid}}

'''[[Oslo-humanistene]]''' eller ''Østlands-humanistene'' var en krets av lærde menn i [[Oslo]] omkring 1580–1610. De mest sentrale medlemmene var biskop [[Jens Nilssøn]], lektor [[Hallvard Gunnarssøn]] og presten [[Claus Berg]].

== Litteratur og kilder ==
* [https://snl.no/Oslo-humanistene Oslo-humanistene] i ''Store norske leksikon''.

Oslo-humanistene - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. des. 2020 kl. 08:56

Cnyborg: Ny side: {{Under arbeid}} '''Oslo-humanistene''' eller ''Østlands-humanistene'' var en krets av lærde menn i Oslo omkring 1580–1610. De mest sentrale medlemmene var biskop Jens Nil…