https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Oslo_Eiendomsregister 2026-05-18T21:29:52Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Eiendomsregister&diff=1835573&oldid=prev 2023-02-22T07:27:23Z

<p>Fjerner gammal &quot;Under arbeid&quot;-mal</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 07:27</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Under arbeid}}</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=Grunnlag for historisk eiendomsregister=</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=Grunnlag for historisk eiendomsregister=</div></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Eiendomsregister&diff=1695772&oldid=prev 2021-12-25T16:02:05Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Utforming og innhold</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. des. 2021 kl. 16:02</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l327">Linje 327:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 327:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=59950 XXXII Ø] Realregister - XXXII Ø. Ombundet og autorisert påny 28.06.1897</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>***[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=59950 XXXII Ø] Realregister - XXXII Ø. Ombundet og autorisert påny 28.06.1897</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Utforming og innhold==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Utforming og innhold==</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* Forfatter: Håkon Haugland</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*[[Bruker:hhiso|Arne Solli]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*[[Bruker:hhiso|Arne Solli]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*[[Bruker:Anders Landøy Solli|Anders L. Solli]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>*[[Bruker:Anders Landøy Solli|Anders L. Solli]]</div></td></tr> </table>

Anders Landøy Solli https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Eiendomsregister&diff=1695717&oldid=prev 2021-12-25T12:13:05Z

<p>la inn kart</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. des. 2021 kl. 12:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=Grunnlag for historisk eiendomsregister=</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=Grunnlag for historisk eiendomsregister=</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Byutvidelser og kart==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Byutvidelser og kart==</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Fil:Kristiania 1881.jpg|alt=Kart over Kristiania fra 1881|miniatyr|Kart over Kristiania, 1881]]</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Oslo]] er en av de eldste norske middelalderbyene. Byen vokste frem i Bjørvika, på halvøya mellom Alnaelva og Ekebergsåsen i øst og Hovinbekken i vest, i det området som i dag er Gamlebyen, på 1000-tallet (Helle 2006: 54-57). I 1624 brant byen ned til grunnen. I stedet for å bygge opp byen på nytt på samme grunn, ble den flyttet til Akershagen på nordsiden av Akershus festning, vest for Akerselva. Byen fikk samtidig nytt navn, Christiania (skrevet Kristiania etter 1877), etter den dansk-norske kongen Christian IV. Her, i et område som ble kalt Kvartalerne (dagens Kvadraturen), ble det anlagt en renessanseby med rette, planmessige gater, beskyttet av Akershus festning i sør og omkranset av ni meter høye jordvoller mot vest, nord og øst. Vollene, som var ferdige ni år etter flyttingen av byen, i 1632, gikk fra Kontraskjæret ved det nordvestre hjørnet av Akershus festning ned til Pipervika, deretter nordøstover i en bue til bakken nord for Øvre Slottsgate og så langs nordsiden av Karl Johans gate, før den gikk ned til sjøen igjen ved dagens Jernbanetorget. Det var tre vollporter i vollene som omkranset byen: Piperviksporten, Store vollport i forlengelsen av Kongens gate og Lille vollport ved Dronningens gate. Byens havn lå i Bjørvika (Sprauten 1992: 153; Femtiaars-Beretning, s. 1). På utsiden av vollene vokste det frem flere forsteder i løpet av 1600-tallet: Pipervika og Ruseløkkbakken i vest, Grensen med Pilestredet og Akersgata, Hammersborg, Bergfjerdingen og Sagene i nord, og Storgata, Vaterland, Fjerdingen og Saugbanken i nordøst (Myhre 1990: 31-39, Oslo byleksikon, s. 9). Forstedene vokste frem i bymarka, et område som Christian IV hadde gitt byen i gave til bruk som innmark og beiteområder for borgernes husdyr. Området, som omfattet gårdene Lille og Store Aker, Rud, Nordre Bjølsen, Sten, Lindern, Valle og Vøyen, var klostergrunn i middelalderen og hadde tilhørt Nonneseter kloster, men ble konfiskert av den dansk-norske kongemakten under reformasjonen (Sprauten 1992: 154, 163; Femtiaars-Beretning, s. 1). I bymarka kunne borgerne sette opp korn- og høylåver på avgrensede parseller som ble kalt løkker. Løkkene skulle følge bygårdene innenfor vollene. Det var byen som hadde i oppgave å forpakte bort løkker i bymarka til byens borgere, men tillot etter hvert at løkkene ble solgt til private. Kjøperne var hovedsakelig de ledende borgerne i byen, borgere som også var ledende i styret av byen. I 1697 hadde tallet på løkker blitt 323, og de var eid av 220 personer. Flere av løkkeeierne bodde også på løkkene, der de hadde bygd staselige hus. I 1737 utgjorde de privateide løkkene rundt halvparten av bymarka (Sprauten 1992: 163-67).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Oslo]] er en av de eldste norske middelalderbyene. Byen vokste frem i Bjørvika, på halvøya mellom Alnaelva og Ekebergsåsen i øst og Hovinbekken i vest, i det området som i dag er Gamlebyen, på 1000-tallet (Helle 2006: 54-57). I 1624 brant byen ned til grunnen. I stedet for å bygge opp byen på nytt på samme grunn, ble den flyttet til Akershagen på nordsiden av Akershus festning, vest for Akerselva. Byen fikk samtidig nytt navn, Christiania (skrevet Kristiania etter 1877), etter den dansk-norske kongen Christian IV. Her, i et område som ble kalt Kvartalerne (dagens Kvadraturen), ble det anlagt en renessanseby med rette, planmessige gater, beskyttet av Akershus festning i sør og omkranset av ni meter høye jordvoller mot vest, nord og øst. Vollene, som var ferdige ni år etter flyttingen av byen, i 1632, gikk fra Kontraskjæret ved det nordvestre hjørnet av Akershus festning ned til Pipervika, deretter nordøstover i en bue til bakken nord for Øvre Slottsgate og så langs nordsiden av Karl Johans gate, før den gikk ned til sjøen igjen ved dagens Jernbanetorget. Det var tre vollporter i vollene som omkranset byen: Piperviksporten, Store vollport i forlengelsen av Kongens gate og Lille vollport ved Dronningens gate. Byens havn lå i Bjørvika (Sprauten 1992: 153; Femtiaars-Beretning, s. 1). På utsiden av vollene vokste det frem flere forsteder i løpet av 1600-tallet: Pipervika og Ruseløkkbakken i vest, Grensen med Pilestredet og Akersgata, Hammersborg, Bergfjerdingen og Sagene i nord, og Storgata, Vaterland, Fjerdingen og Saugbanken i nordøst (Myhre 1990: 31-39, Oslo byleksikon, s. 9). Forstedene vokste frem i bymarka, et område som Christian IV hadde gitt byen i gave til bruk som innmark og beiteområder for borgernes husdyr. Området, som omfattet gårdene Lille og Store Aker, Rud, Nordre Bjølsen, Sten, Lindern, Valle og Vøyen, var klostergrunn i middelalderen og hadde tilhørt Nonneseter kloster, men ble konfiskert av den dansk-norske kongemakten under reformasjonen (Sprauten 1992: 154, 163; Femtiaars-Beretning, s. 1). I bymarka kunne borgerne sette opp korn- og høylåver på avgrensede parseller som ble kalt løkker. Løkkene skulle følge bygårdene innenfor vollene. Det var byen som hadde i oppgave å forpakte bort løkker i bymarka til byens borgere, men tillot etter hvert at løkkene ble solgt til private. Kjøperne var hovedsakelig de ledende borgerne i byen, borgere som også var ledende i styret av byen. I 1697 hadde tallet på løkker blitt 323, og de var eid av 220 personer. Flere av løkkeeierne bodde også på løkkene, der de hadde bygd staselige hus. I 1737 utgjorde de privateide løkkene rundt halvparten av bymarka (Sprauten 1992: 163-67).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

Anders Landøy Solli https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Eiendomsregister&diff=1693459&oldid=prev 2021-12-20T13:46:32Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Byutvidelser og kart</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. des. 2021 kl. 13:46</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l3">Linje 3:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 3:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=Grunnlag for historisk eiendomsregister=</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>=Grunnlag for historisk eiendomsregister=</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Byutvidelser og kart==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Byutvidelser og kart==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Oslo er en av de eldste norske middelalderbyene. Byen vokste frem i Bjørvika, på halvøya mellom Alnaelva og Ekebergsåsen i øst og Hovinbekken i vest, i det området som i dag er Gamlebyen, på 1000-tallet (Helle 2006: 54-57). I 1624 brant byen ned til grunnen. I stedet for å bygge opp byen på nytt på samme grunn, ble den flyttet til Akershagen på nordsiden av Akershus festning, vest for Akerselva. Byen fikk samtidig nytt navn, Christiania (skrevet Kristiania etter 1877), etter den dansk-norske kongen Christian IV. Her, i et område som ble kalt Kvartalerne (dagens Kvadraturen), ble det anlagt en renessanseby med rette, planmessige gater, beskyttet av Akershus festning i sør og omkranset av ni meter høye jordvoller mot vest, nord og øst. Vollene, som var ferdige ni år etter flyttingen av byen, i 1632, gikk fra Kontraskjæret ved det nordvestre hjørnet av Akershus festning ned til Pipervika, deretter nordøstover i en bue til bakken nord for Øvre Slottsgate og så langs nordsiden av Karl Johans gate, før den gikk ned til sjøen igjen ved dagens Jernbanetorget. Det var tre vollporter i vollene som omkranset byen: Piperviksporten, Store vollport i forlengelsen av Kongens gate og Lille vollport ved Dronningens gate. Byens havn lå i Bjørvika (Sprauten 1992: 153; Femtiaars-Beretning, s. 1). På utsiden av vollene vokste det frem flere forsteder i løpet av 1600-tallet: Pipervika og Ruseløkkbakken i vest, Grensen med Pilestredet og Akersgata, Hammersborg, Bergfjerdingen og Sagene i nord, og Storgata, Vaterland, Fjerdingen og Saugbanken i nordøst (Myhre 1990: 31-39, Oslo byleksikon, s. 9). Forstedene vokste frem i bymarka, et område som Christian IV hadde gitt byen i gave til bruk som innmark og beiteområder for borgernes husdyr. Området, som omfattet gårdene Lille og Store Aker, Rud, Nordre Bjølsen, Sten, Lindern, Valle og Vøyen, var klostergrunn i middelalderen og hadde tilhørt Nonneseter kloster, men ble konfiskert av den dansk-norske kongemakten under reformasjonen (Sprauten 1992: 154, 163; Femtiaars-Beretning, s. 1). I bymarka kunne borgerne sette opp korn- og høylåver på avgrensede parseller som ble kalt løkker. Løkkene skulle følge bygårdene innenfor vollene. Det var byen som hadde i oppgave å forpakte bort løkker i bymarka til byens borgere, men tillot etter hvert at løkkene ble solgt til private. Kjøperne var hovedsakelig de ledende borgerne i byen, borgere som også var ledende i styret av byen. I 1697 hadde tallet på løkker blitt 323, og de var eid av 220 personer. Flere av løkkeeierne bodde også på løkkene, der de hadde bygd staselige hus. I 1737 utgjorde de privateide løkkene rundt halvparten av bymarka (Sprauten 1992: 163-67).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Oslo<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>er en av de eldste norske middelalderbyene. Byen vokste frem i Bjørvika, på halvøya mellom Alnaelva og Ekebergsåsen i øst og Hovinbekken i vest, i det området som i dag er Gamlebyen, på 1000-tallet (Helle 2006: 54-57). I 1624 brant byen ned til grunnen. I stedet for å bygge opp byen på nytt på samme grunn, ble den flyttet til Akershagen på nordsiden av Akershus festning, vest for Akerselva. Byen fikk samtidig nytt navn, Christiania (skrevet Kristiania etter 1877), etter den dansk-norske kongen Christian IV. Her, i et område som ble kalt Kvartalerne (dagens Kvadraturen), ble det anlagt en renessanseby med rette, planmessige gater, beskyttet av Akershus festning i sør og omkranset av ni meter høye jordvoller mot vest, nord og øst. Vollene, som var ferdige ni år etter flyttingen av byen, i 1632, gikk fra Kontraskjæret ved det nordvestre hjørnet av Akershus festning ned til Pipervika, deretter nordøstover i en bue til bakken nord for Øvre Slottsgate og så langs nordsiden av Karl Johans gate, før den gikk ned til sjøen igjen ved dagens Jernbanetorget. Det var tre vollporter i vollene som omkranset byen: Piperviksporten, Store vollport i forlengelsen av Kongens gate og Lille vollport ved Dronningens gate. Byens havn lå i Bjørvika (Sprauten 1992: 153; Femtiaars-Beretning, s. 1). På utsiden av vollene vokste det frem flere forsteder i løpet av 1600-tallet: Pipervika og Ruseløkkbakken i vest, Grensen med Pilestredet og Akersgata, Hammersborg, Bergfjerdingen og Sagene i nord, og Storgata, Vaterland, Fjerdingen og Saugbanken i nordøst (Myhre 1990: 31-39, Oslo byleksikon, s. 9). Forstedene vokste frem i bymarka, et område som Christian IV hadde gitt byen i gave til bruk som innmark og beiteområder for borgernes husdyr. Området, som omfattet gårdene Lille og Store Aker, Rud, Nordre Bjølsen, Sten, Lindern, Valle og Vøyen, var klostergrunn i middelalderen og hadde tilhørt Nonneseter kloster, men ble konfiskert av den dansk-norske kongemakten under reformasjonen (Sprauten 1992: 154, 163; Femtiaars-Beretning, s. 1). I bymarka kunne borgerne sette opp korn- og høylåver på avgrensede parseller som ble kalt løkker. Løkkene skulle følge bygårdene innenfor vollene. Det var byen som hadde i oppgave å forpakte bort løkker i bymarka til byens borgere, men tillot etter hvert at løkkene ble solgt til private. Kjøperne var hovedsakelig de ledende borgerne i byen, borgere som også var ledende i styret av byen. I 1697 hadde tallet på løkker blitt 323, og de var eid av 220 personer. Flere av løkkeeierne bodde også på løkkene, der de hadde bygd staselige hus. I 1737 utgjorde de privateide løkkene rundt halvparten av bymarka (Sprauten 1992: 163-67).</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1814 ble Oslo hovedstad for det nye, selvstendige Norge. På 1830-tallet gikk byen forbi Bergen og ble Norges største by, og utover på 1800-tallet ble byens rolle som norsk hovedstad og landsdelsentrum for Østlandet forsterket i takt med en kraftig befolkningsvekst og etableringen av en rekke sentralinstitusjoner i byen. I tillegg ble byen hovedkvarter for en rekke frivillige, landsomfattende organisasjoner som ble etablert utover på 1800-tallet (Myhre 2006: 336-357). I 1842 ble Christiania også eget amt.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I 1814 ble Oslo hovedstad for det nye, selvstendige Norge. På 1830-tallet gikk byen forbi Bergen og ble Norges største by, og utover på 1800-tallet ble byens rolle som norsk hovedstad og landsdelsentrum for Østlandet forsterket i takt med en kraftig befolkningsvekst og etableringen av en rekke sentralinstitusjoner i byen. I tillegg ble byen hovedkvarter for en rekke frivillige, landsomfattende organisasjoner som ble etablert utover på 1800-tallet (Myhre 2006: 336-357). I 1842 ble Christiania også eget amt.</div></td></tr> </table>

Anders Landøy Solli https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Eiendomsregister&diff=1693458&oldid=prev 2021-12-20T13:46:02Z

<p>opprettet siden</p> <a href="https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Eiendomsregister&amp;diff=1693458">Vis endringer</a>

Anders Landøy Solli