Oslo Hospital - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Pasientene */

2021-12-07T13:25:20Z

Pasientene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 13:25
Linje 26:		Linje 26:
	I [[1776]] ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, [[Birthe Johnsdatter]]. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta [[dårekiste]], to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i [[1778]] tok man imot opptil 16 «avsindige». Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården.		I [[1776]] ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, [[Birthe Johnsdatter]]. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta [[dårekiste]], to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i [[1778]] tok man imot opptil 16 «avsindige». Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården.

	I [[1804]] begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i [[1845]] var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som [[Prinds Christian Augusts Minde]], tok over som asyl. [[1847]]–[[1854]] var [[Herman Wedel Major]] tilsatt som lege ved hospitalet, og han har i ettertid blitt regna som Norges første psykiater. Hans arbeid førte til store endringer, og reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til [[1961]]. Oslo dollhus ble et kvinneasyl, og pasienttallet begynte å gå oppover igjen. Etter flere moderniseringer, den siste i [[1964]], var det rom for 92 psykiatriske pasienter.		I [[1804]] begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i [[1845]] var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som [[Christiania Sindssygeasyl]] ved [[Prinds Christian Augusts Minde]], tok over som asyl. [[1847]]–[[1854]] var [[Herman Wedel Major]] tilsatt som lege ved hospitalet, og han har i ettertid blitt regna som Norges første psykiater. Hans arbeid førte til store endringer, og reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til [[1961]]. Oslo dollhus ble et kvinneasyl, og pasienttallet begynte å gå oppover igjen. Etter flere moderniseringer, den siste i [[1964]], var det rom for 92 psykiatriske pasienter.

	==Kirken og kirkegården==		==Kirken og kirkegården==

PaulVIF på 7. des. 2021 kl. 13:16

2021-12-07T13:16:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 13:16
Linje 61:		Linje 61:

	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]
			[[Kategori:Psykiatriske sjukehus]]
	[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[kategori:Gamlebyen (Oslo)]]		[[kategori:Gamlebyen (Oslo)]]

Hans P. Hosar: Litteratur

2020-04-08T06:10:07Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 06:10
Linje 51:		Linje 51:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* [http://snl.no/Oslo_Hospital Oslo Hospital] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Oslo_Hospital Oslo Hospital] i ''Store norske leksikon''
			* Slyngstad, Marit: "Fra hospitalslemmer til hospitalsdamer. Hospitalet og kirken på 1600- og 1700-tallet", i Gro K.Hendriksen (red.) ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo Hospitals kirke 1796-1996.'' Gamlebyen historielag 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008072204077}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF: /* Bygningene */

2020-03-21T17:53:23Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2020 kl. 17:53
Linje 6:		Linje 6:
	==Bygningene==		==Bygningene==

	<onlyinclude>I [[1567]] brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i [[1581]]. Som man ser av Conings maleri fra [[1699]], inkluderte dette ikke en kirke. I [[1734]]–[[1737]] kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av [[Gabriel ~~Batzman~~]], og en ny kirke. I [[1736]] ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i [[1776]] ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.		<onlyinclude>I [[1567]] brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i [[1581]]. Som man ser av Conings maleri fra [[1699]], inkluderte dette ikke en kirke. I [[1734]]–[[1737]] kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av [[Gabriel Bätzman]], og en ny kirke. I [[1736]] ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i [[1776]] ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.

	En ny brann i [[1794]] ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, [[Gamlebyen kirke]], sto klar i [[1796]], mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil [[1825]], da det kom en sykehusfløy i to etasjer oppført i utmurt [[bindingsverk]] mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794–1853), utseendet ble endret etter en ombygging i [[1843]].</onlyinclude> I [[1865]] ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av [[Hans Kaas]], og i [[1910]] [[Kristian Hjalmar Biong]]s vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/[[Oslo gate]], ligger [[Damehjemmet]] fra [[1888]], tegnet av [[Ingvar Hjorth]]. Dollhuset ble revet i [[1938]], da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av [[Wilhelm K. Essendrop]].		En ny brann i [[1794]] ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, [[Gamlebyen kirke]], sto klar i [[1796]], mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil [[1825]], da det kom en sykehusfløy i to etasjer oppført i utmurt [[bindingsverk]] mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794–1853), utseendet ble endret etter en ombygging i [[1843]].</onlyinclude> I [[1865]] ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av [[Hans Kaas]], og i [[1910]] [[Kristian Hjalmar Biong]]s vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/[[Oslo gate]], ligger [[Damehjemmet]] fra [[1888]], tegnet av [[Ingvar Hjorth]]. Dollhuset ble revet i [[1938]], da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av [[Wilhelm K. Essendrop]].

Kallrustad: Utdrag, F2

2020-02-18T15:18:12Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2020 kl. 15:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jacob Coning Oslo Hospital.jpg\|Jacob Conings maleri av Oslo Hospital fra 1699.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jacob Coning Oslo Hospital.jpg\|Jacob Conings maleri av Oslo Hospital fra 1699.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0151 1.jpg\|Hospitalsbygningen. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011041506022 0151 1.jpg\|Hospitalsbygningen. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922.}}
	{{thumb\|Oslo gamle hospital , Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0767.jpg\|Oslo hospital, ukjent dato.\|Riksantikvaren}}		{{thumb\|Oslo gamle hospital , Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0767.jpg\|Oslo hospital, ukjent dato.\|Riksantikvaren}}
	'''[[Oslo Hospital]]''' ([[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien 1]] i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] i [[Oslo]]) er en stiftelse som ble grunnlagt i Oslo i [[1538]] for å pleie fattige og syke. Hospitalet var en fortsettelse av [[Laurentiushospitalet]], som var tilknyttet [[Fransiskanerklosteret (Oslo)\|Fransiskanerklosteret]] og dermed ble nedlagt ved [[reformasjonen]].		<onlyinclude>'''[[Oslo Hospital]]''' ([[Ekebergveien (Oslo)\|Ekebergveien 1]] i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]] i [[Oslo]]) er en stiftelse som ble grunnlagt i Oslo i [[1538]] for å pleie fattige og syke. Hospitalet var en fortsettelse av [[Laurentiushospitalet]], som var tilknyttet [[Fransiskanerklosteret (Oslo)\|Fransiskanerklosteret]] og dermed ble nedlagt ved [[reformasjonen]]. </onlyinclude>

	==Bygningene==		==Bygningene==

	I [[1567]] brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i [[1581]]. Som man ser av Conings maleri fra [[1699]] inkluderte dette ikke en kirke. I [[1734]]–[[1737]] kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av [[Gabriel Batzman]], og en ny kirke. I [[1736]] ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i [[1776]] ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.		<onlyinclude>I [[1567]] brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i [[1581]]. Som man ser av Conings maleri fra [[1699]], inkluderte dette ikke en kirke. I [[1734]]–[[1737]] kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av [[Gabriel Batzman]], og en ny kirke. I [[1736]] ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i [[1776]] ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.

	En ny brann i [[1794]] ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, [[Gamlebyen kirke]], sto klar i [[1796]], mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil [[1825]], da det kom en sykehusfløy i to etasjer oppført i utmurt [[bindingsverk]] mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794–1853), utseendet ble endret etter en ombygging i [[1843]]. I [[1865]] ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av [[Hans Kaas]], og i [[1910]] [[Kristian Hjalmar Biong]]s vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/[[Oslo gate]], ligger [[Damehjemmet]] fra [[1888]], tegnet av [[Ingvar Hjorth]]. Dollhuset ble revet i [[1938]], da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av [[Wilhelm K. Essendrop]].		En ny brann i [[1794]] ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, [[Gamlebyen kirke]], sto klar i [[1796]], mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil [[1825]], da det kom en sykehusfløy i to etasjer oppført i utmurt [[bindingsverk]] mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794–1853), utseendet ble endret etter en ombygging i [[1843]].</onlyinclude> I [[1865]] ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av [[Hans Kaas]], og i [[1910]] [[Kristian Hjalmar Biong]]s vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/[[Oslo gate]], ligger [[Damehjemmet]] fra [[1888]], tegnet av [[Ingvar Hjorth]]. Dollhuset ble revet i [[1938]], da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av [[Wilhelm K. Essendrop]].

	==Stiftelsen==		==Stiftelsen==
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1538]]		[[Kategori:Etableringer i 1538]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Pasientene */

2019-12-19T20:10:32Z

Pasientene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 20:10
Linje 26:		Linje 26:
	I [[1776]] ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, [[Birthe Johnsdatter]]. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta [[dårekiste]], to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i [[1778]] tok man imot opptil 16 «avsindige». Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården.		I [[1776]] ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, [[Birthe Johnsdatter]]. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta [[dårekiste]], to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i [[1778]] tok man imot opptil 16 «avsindige». Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården.

	I [[1804]] begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i [[1845]] var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som [[~~Prins~~ Christian ~~August~~ Minde]], tok over som asyl. [[1847]]–[[1854]] var [[Herman Wedel Major]] tilsatt som lege ved hospitalet, og han har i ettertid blitt regna som Norges første psykiater. Hans arbeid førte til store endringer, og reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til [[1961]]. Oslo dollhus ble et kvinneasyl, og pasienttallet begynte å gå oppover igjen. Etter flere moderniseringer, den siste i [[1964]], var det rom for 92 psykiatriske pasienter.		I [[1804]] begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i [[1845]] var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som [[Prinds Christian Augusts Minde]], tok over som asyl. [[1847]]–[[1854]] var [[Herman Wedel Major]] tilsatt som lege ved hospitalet, og han har i ettertid blitt regna som Norges første psykiater. Hans arbeid førte til store endringer, og reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til [[1961]]. Oslo dollhus ble et kvinneasyl, og pasienttallet begynte å gå oppover igjen. Etter flere moderniseringer, den siste i [[1964]], var det rom for 92 psykiatriske pasienter.

	==Kirken og kirkegården==		==Kirken og kirkegården==

PaulVIF: /* Bygningene */

2019-12-19T20:10:04Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 20:10
Linje 8:		Linje 8:
	I [[1567]] brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i [[1581]]. Som man ser av Conings maleri fra [[1699]] inkluderte dette ikke en kirke. I [[1734]]–[[1737]] kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av [[Gabriel Batzman]], og en ny kirke. I [[1736]] ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i [[1776]] ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.		I [[1567]] brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i [[1581]]. Som man ser av Conings maleri fra [[1699]] inkluderte dette ikke en kirke. I [[1734]]–[[1737]] kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av [[Gabriel Batzman]], og en ny kirke. I [[1736]] ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i [[1776]] ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.

	En ny brann i [[1794]] ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, [[Gamlebyen kirke]], sto klar i [[1796]], mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil [[1825]], da det kom en sykehusfløy i to etasjer oppført i utmurt [[bindingsverk]] mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794–1853), ~~utseende~~ ble endret etter en ombygging i [[1843]]. I [[1865]] ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av [[Hans Kaas]], og i [[1910]] [[Kristian Hjalmar Biong]]s vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/[[Oslo gate]], ligger [[Damehjemmet]] fra [[1888]], tegnet av [[Ingvar Hjorth]]. Dollhuset ble revet i [[1938]], da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av [[Wilhelm K. Essendrop]].		En ny brann i [[1794]] ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, [[Gamlebyen kirke]], sto klar i [[1796]], mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil [[1825]], da det kom en sykehusfløy i to etasjer oppført i utmurt [[bindingsverk]] mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794–1853), utseendet ble endret etter en ombygging i [[1843]]. I [[1865]] ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av [[Hans Kaas]], og i [[1910]] [[Kristian Hjalmar Biong]]s vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/[[Oslo gate]], ligger [[Damehjemmet]] fra [[1888]], tegnet av [[Ingvar Hjorth]]. Dollhuset ble revet i [[1938]], da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av [[Wilhelm K. Essendrop]].

	==Stiftelsen==		==Stiftelsen==

PaulVIF: /* Bygningene */

2019-12-19T20:09:27Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 20:09
Linje 8:		Linje 8:
	I [[1567]] brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i [[1581]]. Som man ser av Conings maleri fra [[1699]] inkluderte dette ikke en kirke. I [[1734]]–[[1737]] kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av [[Gabriel Batzman]], og en ny kirke. I [[1736]] ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i [[1776]] ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.		I [[1567]] brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i [[1581]]. Som man ser av Conings maleri fra [[1699]] inkluderte dette ikke en kirke. I [[1734]]–[[1737]] kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av [[Gabriel Batzman]], og en ny kirke. I [[1736]] ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i [[1776]] ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.

	En ny brann i [[1794]] ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, [[Gamlebyen kirke]], sto klar i [[1796]], mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil [[1825]], da det kom en sykehusfløy i to etasjer mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794–1853). I [[1865]] ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av [[Hans Kaas]], og i [[1910]] [[Kristian Hjalmar Biong]]s vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/[[Oslo gate]], ligger [[Damehjemmet]] fra [[1888]], tegnet av [[Ingvar Hjorth]]. Dollhuset ble revet i [[1938]], da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av [[Wilhelm K. Essendrop]].		En ny brann i [[1794]] ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, [[Gamlebyen kirke]], sto klar i [[1796]], mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil [[1825]], da det kom en sykehusfløy i to etasjer oppført i utmurt [[bindingsverk]] mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794–1853), utseende ble endret etter en ombygging i [[1843]]. I [[1865]] ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av [[Hans Kaas]], og i [[1910]] [[Kristian Hjalmar Biong]]s vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/[[Oslo gate]], ligger [[Damehjemmet]] fra [[1888]], tegnet av [[Ingvar Hjorth]]. Dollhuset ble revet i [[1938]], da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av [[Wilhelm K. Essendrop]].

	==Stiftelsen==		==Stiftelsen==

PaulVIF: /* Pasientene */

2019-12-19T20:07:45Z

Pasientene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 20:07
Linje 26:		Linje 26:
	I [[1776]] ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, [[Birthe Johnsdatter]]. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta [[dårekiste]], to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i [[1778]] tok man imot opptil 16 «avsindige». Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården.		I [[1776]] ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten, [[Birthe Johnsdatter]]. Hun hadde drept sin husbonds spedbarn, og ble benåda fordi Det teologiske fakultet i København kom til at hun var «plaget med raseri». Året etter ble det innretta [[dårekiste]], to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i [[1778]] tok man imot opptil 16 «avsindige». Tvangstrøyer ble importert fra England; pasientene måtte ha på seg det når de skulle bruke luftegården.

	I [[1804]] begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i [[1845]] var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som [[Prins Christian ~~Augusts~~ Minde]], tok over som asyl. [[1847]]–[[1854]] var [[Herman Wedel Major]] tilsatt som lege ved hospitalet, og han har i ettertid blitt regna som Norges første psykiater. Hans arbeid førte til store endringer, og reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til [[1961]]. Oslo dollhus ble et kvinneasyl, og pasienttallet begynte å gå oppover igjen. Etter flere moderniseringer, den siste i [[1964]], var det rom for 92 psykiatriske pasienter.		I [[1804]] begynte man igjen å ta imot fattige. Dette ble gjort fordi fattigvesenet var villige til å betale for dem. Hospitalet hadde fått dårligere økonomi etter at dollhuset ble åpna, ettersom det gikk med underskudd. I løpet av de to første tiårene av 1800-tallet ble flere eiendommene solgt for å dekke inn tapene den store inflasjonen hadde påført sykehuset. Bemanninga gikk ned, noe som gikk ut over pasientene. Spesielt på dollhuset var det ille, for der måtte pasientene holdes innestengt på rommene sine det meste av tiden når det ikke var nok folk til å passe på dem. En ombygging av dollhuset ble forsøkt, men var lite vellykka, og i [[1845]] var det bare sju pasienter igjen der. Andre institusjoner, som [[Prins Christian August Minde]], tok over som asyl. [[1847]]–[[1854]] var [[Herman Wedel Major]] tilsatt som lege ved hospitalet, og han har i ettertid blitt regna som Norges første psykiater. Hans arbeid førte til store endringer, og reformene han fikk innført ble i stor grad stående helt til [[1961]]. Oslo dollhus ble et kvinneasyl, og pasienttallet begynte å gå oppover igjen. Etter flere moderniseringer, den siste i [[1964]], var det rom for 92 psykiatriske pasienter.

	==Kirken og kirkegården==		==Kirken og kirkegården==

PaulVIF: /* Bygningene */

2019-12-19T20:06:30Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2019 kl. 20:06
Linje 8:		Linje 8:
	I [[1567]] brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i [[1581]]. Som man ser av Conings maleri fra [[1699]] inkluderte dette ikke en kirke. I [[1734]]–[[1737]] kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av [[Gabriel Batzman]], og en ny kirke. I [[1736]] ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i [[1776]] ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.		I [[1567]] brant klosterbygningene, og nye bygninger sto ferdige i [[1581]]. Som man ser av Conings maleri fra [[1699]] inkluderte dette ikke en kirke. I [[1734]]–[[1737]] kom den fredete Gråsteinsbygningen, tegnet av [[Gabriel Batzman]], og en ny kirke. I [[1736]] ble hospitalet i et kongelig reskript pålagt å ta imot sinnssyke, og i [[1776]] ble det bestemt at det skulle bygges et «Dollhus for Afsindige fra Agershuus Stift». Dollhuset ble det første sinnssykeanstalten i Norge.

	En ny brann i [[1794]] ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, [[Gamlebyen kirke]], sto klar i [[1796]], mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil [[1825]], da det kom en sykehusfløy i to etasjer mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794–1853). I [[1865]] ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av [[Hans Kaas]], og i [[1910]] [[Kristian Hjalmar Biong]]s vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/[[Oslo gate]], ligger [[Damehjemmet]] fra [[1888]], tegnet av [[Ingvar ~~Hiorth~~]]. Dollhuset ble revet i [[1938]], da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av [[Wilhelm K. Essendrop]].		En ny brann i [[1794]] ødela både kirken og sykehusbygningen. Den nye kirken, [[Gamlebyen kirke]], sto klar i [[1796]], mens sykehusbygningen ikke ble gjenreist. I stedet holdt man seg til de nye Dollhuset inntil [[1825]], da det kom en sykehusfløy i to etasjer mellom kirken og Dollhuset. Denne ble tegnet av [[Michael Smith Arentz (1794–1853)\|Michael Smith Arentz]] (1794–1853). I [[1865]] ble nok en fløy oppført, denne gang tegnet av [[Hans Kaas]], og i [[1910]] [[Kristian Hjalmar Biong]]s vinkelbygg som forlenger Kaas' fløy. Nær hospitalet, på hjørnet Ekebergveien/[[Oslo gate]], ligger [[Damehjemmet]] fra [[1888]], tegnet av [[Ingvar Hjorth]]. Dollhuset ble revet i [[1938]], da en ny sykehusbygning ble reist etter tegninger av [[Wilhelm K. Essendrop]].

	==Stiftelsen==		==Stiftelsen==