https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Oslo_Kinematografer 2026-04-13T14:04:10Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Kinematografer&diff=1901218&oldid=prev 2023-06-27T10:07:50Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 27. jun. 2023 kl. 10:07</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Formålet var å gi publikum gode filmer i skikkelige lokaler, og overskuddet av kinodriften skulle brukes til gode formål. Blant disse var, foruten oppussings- og utbedringsarbeider i de gamle lokalene og bygging av nye kinoer, også støtte byggingen av [[Folketeaterbygningen]] (1932-1935), [[Vigelandsmuseet]], [[Munchmuseet]], [[Oslo Konserthus]] og [[Tåsen aldershjem]] (1937–1941).  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Formålet var å gi publikum gode filmer i skikkelige lokaler, og overskuddet av kinodriften skulle brukes til gode formål. Blant disse var, foruten oppussings- og utbedringsarbeider i de gamle lokalene og bygging av nye kinoer, også støtte byggingen av [[Folketeaterbygningen]] (1932-1935), [[Vigelandsmuseet]], [[Munchmuseet]], [[Oslo Konserthus]] og [[Tåsen aldershjem]] (1937–1941).  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Eldorado kino|Eldorado]] ble gjenåpnet i 1929 som landets første lydfilmkino, i tillegg etablerte selskapet en rekke nye kinoer rundt i byen: [[Frogner kino|Frogner]] var påbegynt av private aktører og åpnet som den første nybygde kommunale kinoen i 1926. I 1928 kom [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] og [[Casino kino|Casino]], i 1934 [[Saga kino|Saga]], [[Verdensteatret]] (1935) i [[Folketeaterbygningen]], nye [[Rosenborg kino|Rosenborg]] (1937), [[Scala kino|Scala]] (1937), [[Jarlen kino|Jarlen]] (1938), [[Klingenberg kino|Klingenberg]] (1938), [[Gimle kino|Gimle]] (1939) og [[Ringen kino|Ringen]] (1939). [[Sentrum kino]] var klar til å åpnes i april 1940, men ble først tatt i bruk av i 1945.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Eldorado kino|Eldorado]] ble gjenåpnet i 1929 som landets første lydfilmkino, i tillegg etablerte selskapet en rekke nye kinoer rundt i byen: [[Frogner kino|Frogner]] var påbegynt av private aktører og åpnet som den første nybygde kommunale kinoen i 1926. I 1928 kom [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] og [[Casino kino|Casino]], i 1934 [[Saga kino|Saga]], [[Verdensteatret]] (1935) i [[Folketeaterbygningen]], nye [[Rosenborg kino|Rosenborg]] (1937), [[Scala kino|Scala]] (1937), [[Jarlen kino|Jarlen]] (1938), [[Klingenberg kino|Klingenberg]] (1938), [[Gimle kino <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(Oslo)</ins>|Gimle]] (1939) og [[Ringen kino|Ringen]] (1939). [[Sentrum kino]] var klar til å åpnes i april 1940, men ble først tatt i bruk av i 1945.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Samtidig ble mange av de eldre, private kinoene lagt ned. Fram mot [[Andre verdenskrig|krigen]] var det bare [[Palassteatret]], [[Parkteatret]], [[Victoria kino|Victoria]] og Eldorado av de eldre, opprinnelig privatetablerte kinoene som fortsatt var i bruk. [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] fra 1913 fikk teaterdrift i 1931, mens kinodriften var tilbake i 1952 og varte fram til salen og gården ble revet i 1982.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Samtidig ble mange av de eldre, private kinoene lagt ned. Fram mot [[Andre verdenskrig|krigen]] var det bare [[Palassteatret]], [[Parkteatret]], [[Victoria kino|Victoria]] og Eldorado av de eldre, opprinnelig privatetablerte kinoene som fortsatt var i bruk. [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] fra 1913 fikk teaterdrift i 1931, mens kinodriften var tilbake i 1952 og varte fram til salen og gården ble revet i 1982.</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Kinematografer&diff=1793528&oldid=prev 2022-11-26T16:13:02Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. nov. 2022 kl. 16:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selskpate hadde administrasjon i [[Filmteaterbygningen|Stortingsgata 16]] og hadde monopol på å drive kinoene i Oslo med hjemmel i Kinoloven av 1913 som slo fast at ingen offentlig framvisning av kinematografbilder måtte finne sted uten tillatelse av kommunestyret. Kristiania hadde på dette tidspunktet 22 kinoer, alle privat drevet i et helt uregulert marked.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selskpate hadde administrasjon i [[Filmteaterbygningen|Stortingsgata 16]] og hadde monopol på å drive kinoene i Oslo med hjemmel i Kinoloven av 1913 som slo fast at ingen offentlig framvisning av kinematografbilder måtte finne sted uten tillatelse av kommunestyret. Kristiania hadde på dette tidspunktet 22 kinoer, alle privat drevet i et helt uregulert marked.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Formålet var å gi publikum gode filmer i skikkelige lokaler, og overskuddet av kinodriften skulle brukes til gode formål. Blant disse var, foruten oppussings- og utbedringsarbeider i de gamle lokalene og bygging av nye kinoer<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. </del>også støtte byggingen av [[Folketeaterbygningen]] (1932-1935), [[Vigelandsmuseet]], [[Munchmuseet]], [[Oslo Konserthus]] og [[Tåsen aldershjem]] (1937–1941).  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Formålet var å gi publikum gode filmer i skikkelige lokaler, og overskuddet av kinodriften skulle brukes til gode formål. Blant disse var, foruten oppussings- og utbedringsarbeider i de gamle lokalene og bygging av nye kinoer<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>også støtte byggingen av [[Folketeaterbygningen]] (1932-1935), [[Vigelandsmuseet]], [[Munchmuseet]], [[Oslo Konserthus]] og [[Tåsen aldershjem]] (1937–1941).  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Eldorado kino|Eldorado]] ble gjenåpnet i 1929 som landets første lydfilmkino, i tillegg etablerte selskapet en rekke nye kinoer rundt i byen: [[Frogner kino|Frogner]] var påbegynt av private aktører og åpnet som <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kommunal kino </del>i 1926. I 1928 kom [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] og [[Casino kino|Casino]], i 1934 [[Saga kino|Saga]], [[Verdensteatret]] (1935) i [[Folketeaterbygningen]], nye [[Rosenborg kino|Rosenborg]] (1937), [[Scala kino|Scala]] (1937), [[Jarlen kino|Jarlen]] (1938), [[Klingenberg kino|Klingenberg]] (1938), [[Gimle kino|Gimle]] (1939) og [[Ringen kino|Ringen]] (1939). [[Sentrum kino]] var klar til å åpnes i april 1940, men ble først tatt i bruk av i 1945.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Eldorado kino|Eldorado]] ble gjenåpnet i 1929 som landets første lydfilmkino, i tillegg etablerte selskapet en rekke nye kinoer rundt i byen: [[Frogner kino|Frogner]] var påbegynt av private aktører og åpnet som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">den første nybygde kommunale kinoen </ins>i 1926. I 1928 kom [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] og [[Casino kino|Casino]], i 1934 [[Saga kino|Saga]], [[Verdensteatret]] (1935) i [[Folketeaterbygningen]], nye [[Rosenborg kino|Rosenborg]] (1937), [[Scala kino|Scala]] (1937), [[Jarlen kino|Jarlen]] (1938), [[Klingenberg kino|Klingenberg]] (1938), [[Gimle kino|Gimle]] (1939) og [[Ringen kino|Ringen]] (1939). [[Sentrum kino]] var klar til å åpnes i april 1940, men ble først tatt i bruk av i 1945.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Samtidig ble mange av de eldre, private kinoene lagt ned. Fram mot [[Andre verdenskrig|krigen]] var det bare [[Palassteatret]], [[Parkteatret]], [[Victoria kino|Victoria]] og Eldorado av de eldre, opprinnelig privatetablerte kinoene som fortsatt var i bruk. [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] fra 1913 fikk teaterdrift i 1931, mens kinodriften var tilbake i 1952 og varte fram til salen og gården ble revet i 1982.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Samtidig ble mange av de eldre, private kinoene lagt ned. Fram mot [[Andre verdenskrig|krigen]] var det bare [[Palassteatret]], [[Parkteatret]], [[Victoria kino|Victoria]] og Eldorado av de eldre, opprinnelig privatetablerte kinoene som fortsatt var i bruk. [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] fra 1913 fikk teaterdrift i 1931, mens kinodriften var tilbake i 1952 og varte fram til salen og gården ble revet i 1982.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1784544:rev-1793528 --> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Kinematografer&diff=1784544&oldid=prev 2022-11-02T09:31:54Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. nov. 2022 kl. 09:31</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selskpate hadde administrasjon i [[Filmteaterbygningen|Stortingsgata 16]] og hadde monopol på å drive kinoene i Oslo med hjemmel i Kinoloven av 1913 som slo fast at ingen offentlig framvisning av kinematografbilder måtte finne sted uten tillatelse av kommunestyret. Kristiania hadde på dette tidspunktet 22 kinoer, alle privat drevet i et helt uregulert marked.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selskpate hadde administrasjon i [[Filmteaterbygningen|Stortingsgata 16]] og hadde monopol på å drive kinoene i Oslo med hjemmel i Kinoloven av 1913 som slo fast at ingen offentlig framvisning av kinematografbilder måtte finne sted uten tillatelse av kommunestyret. Kristiania hadde på dette tidspunktet 22 kinoer, alle privat drevet i et helt uregulert marked.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Formålet var å gi publikum gode filmer i skikkelige lokaler, og overskuddet av kinodriften skulle brukes til gode formål. Blant disse var, foruten oppussings- og utbedringsarbeider i de gamle lokalene og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bygginging </del>av nye kinoer. også støtte byggingen av [[Folketeaterbygningen]] (1932-1935), [[Vigelandsmuseet]], [[Munchmuseet]], [[Oslo Konserthus]] og [[Tåsen aldershjem]] (1937–1941).  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Formålet var å gi publikum gode filmer i skikkelige lokaler, og overskuddet av kinodriften skulle brukes til gode formål. Blant disse var, foruten oppussings- og utbedringsarbeider i de gamle lokalene og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bygging </ins>av nye kinoer. også støtte byggingen av [[Folketeaterbygningen]] (1932-1935), [[Vigelandsmuseet]], [[Munchmuseet]], [[Oslo Konserthus]] og [[Tåsen aldershjem]] (1937–1941).  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Eldorado kino|Eldorado]] ble gjenåpnet i 1929 som landets første lydfilmkino, i tillegg etablerte selskapet en rekke nye kinoer rundt i byen: [[Frogner kino|Frogner]] var påbegynt av private aktører og åpnet som kommunal kino i 1926. I 1928 kom [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] og [[Casino kino|Casino]], i 1934 [[Saga kino|Saga]], [[Verdensteatret]] (1935) i [[Folketeaterbygningen]], nye [[Rosenborg kino|Rosenborg]] (1937), [[Scala kino|Scala]] (1937), [[Jarlen kino|Jarlen]] (1938), [[Klingenberg kino|Klingenberg]] (1938), [[Gimle kino|Gimle]] (1939) og [[Ringen kino|Ringen]] (1939). [[Sentrum kino]] var klar til å åpnes i april 1940, men ble først tatt i bruk av i 1945.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Eldorado kino|Eldorado]] ble gjenåpnet i 1929 som landets første lydfilmkino, i tillegg etablerte selskapet en rekke nye kinoer rundt i byen: [[Frogner kino|Frogner]] var påbegynt av private aktører og åpnet som kommunal kino i 1926. I 1928 kom [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] og [[Casino kino|Casino]], i 1934 [[Saga kino|Saga]], [[Verdensteatret]] (1935) i [[Folketeaterbygningen]], nye [[Rosenborg kino|Rosenborg]] (1937), [[Scala kino|Scala]] (1937), [[Jarlen kino|Jarlen]] (1938), [[Klingenberg kino|Klingenberg]] (1938), [[Gimle kino|Gimle]] (1939) og [[Ringen kino|Ringen]] (1939). [[Sentrum kino]] var klar til å åpnes i april 1940, men ble først tatt i bruk av i 1945.  </div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Kinematografer&diff=1781567&oldid=prev 2022-10-24T12:24:51Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 12:24</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l8">Linje 8:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 8:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Eldorado kino|Eldorado]] ble gjenåpnet i 1929 som landets første lydfilmkino, i tillegg etablerte selskapet en rekke nye kinoer rundt i byen: [[Frogner kino|Frogner]] var påbegynt av private aktører og åpnet som kommunal kino i 1926. I 1928 kom [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] og [[Casino kino|Casino]], i 1934 [[Saga kino|Saga]], [[Verdensteatret]] (1935) i [[Folketeaterbygningen]], nye [[Rosenborg kino|Rosenborg]] (1937), [[Scala kino|Scala]] (1937), [[Jarlen kino|Jarlen]] (1938), [[Klingenberg kino|Klingenberg]] (1938), [[Gimle kino|Gimle]] (1939) og [[Ringen kino|Ringen]] (1939). [[Sentrum kino]] var klar til å åpnes i april 1940, men ble først tatt i bruk av i 1945.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Eldorado kino|Eldorado]] ble gjenåpnet i 1929 som landets første lydfilmkino, i tillegg etablerte selskapet en rekke nye kinoer rundt i byen: [[Frogner kino|Frogner]] var påbegynt av private aktører og åpnet som kommunal kino i 1926. I 1928 kom [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] og [[Casino kino|Casino]], i 1934 [[Saga kino|Saga]], [[Verdensteatret]] (1935) i [[Folketeaterbygningen]], nye [[Rosenborg kino|Rosenborg]] (1937), [[Scala kino|Scala]] (1937), [[Jarlen kino|Jarlen]] (1938), [[Klingenberg kino|Klingenberg]] (1938), [[Gimle kino|Gimle]] (1939) og [[Ringen kino|Ringen]] (1939). [[Sentrum kino]] var klar til å åpnes i april 1940, men ble først tatt i bruk av i 1945.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Samtidig ble mange av de eldre, private kinoene lagt ned. Fram mot [[Andre verdenskrig|krigen]] var det bare [[Palassteatret]], [[Parkteatret]], [[Victoria kino|Victoria]] og Eldorado av de eldre, opprinnelig privatetablerte kinoene som fortsatt var i bruk. [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] fra 1913 fikk teaterdrift i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1932</del>, mens kinodriften var tilbake i 1952 og varte fram til salen og gården ble revet i 1982.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Samtidig ble mange av de eldre, private kinoene lagt ned. Fram mot [[Andre verdenskrig|krigen]] var det bare [[Palassteatret]], [[Parkteatret]], [[Victoria kino|Victoria]] og Eldorado av de eldre, opprinnelig privatetablerte kinoene som fortsatt var i bruk. [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] fra 1913 fikk teaterdrift i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1931</ins>, mens kinodriften var tilbake i 1952 og varte fram til salen og gården ble revet i 1982.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved kommunesammenslåingen mellom [[Aker herred|Aker]] og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens [[Nordstrand kino]], [[Sinsen kino]] og [[Ullevål kino]] ble overtatt av Oslo kinematografer.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved kommunesammenslåingen mellom [[Aker herred|Aker]] og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens [[Nordstrand kino]], [[Sinsen kino]] og [[Ullevål kino]] ble overtatt av Oslo kinematografer.  </div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Kinematografer&diff=1781566&oldid=prev 2022-10-24T12:24:09Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 12:24</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l8">Linje 8:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 8:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Eldorado kino|Eldorado]] ble gjenåpnet i 1929 som landets første lydfilmkino, i tillegg etablerte selskapet en rekke nye kinoer rundt i byen: [[Frogner kino|Frogner]] var påbegynt av private aktører og åpnet som kommunal kino i 1926. I 1928 kom [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] og [[Casino kino|Casino]], i 1934 [[Saga kino|Saga]], [[Verdensteatret]] (1935) i [[Folketeaterbygningen]], nye [[Rosenborg kino|Rosenborg]] (1937), [[Scala kino|Scala]] (1937), [[Jarlen kino|Jarlen]] (1938), [[Klingenberg kino|Klingenberg]] (1938), [[Gimle kino|Gimle]] (1939) og [[Ringen kino|Ringen]] (1939). [[Sentrum kino]] var klar til å åpnes i april 1940, men ble først tatt i bruk av i 1945.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Eldorado kino|Eldorado]] ble gjenåpnet i 1929 som landets første lydfilmkino, i tillegg etablerte selskapet en rekke nye kinoer rundt i byen: [[Frogner kino|Frogner]] var påbegynt av private aktører og åpnet som kommunal kino i 1926. I 1928 kom [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] og [[Casino kino|Casino]], i 1934 [[Saga kino|Saga]], [[Verdensteatret]] (1935) i [[Folketeaterbygningen]], nye [[Rosenborg kino|Rosenborg]] (1937), [[Scala kino|Scala]] (1937), [[Jarlen kino|Jarlen]] (1938), [[Klingenberg kino|Klingenberg]] (1938), [[Gimle kino|Gimle]] (1939) og [[Ringen kino|Ringen]] (1939). [[Sentrum kino]] var klar til å åpnes i april 1940, men ble først tatt i bruk av i 1945.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Samtidig ble mange av de eldre, private kinoene lagt ned. Fram mot [[Andre verdenskrig|krigen]] var det bare [[Palassteatret]], [[Parkteatret]], [[Victoria kino|Victoria]] og Eldorado av de eldre, opprinnelig privatetablerte kinoene som fortsatt var i bruk.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Samtidig ble mange av de eldre, private kinoene lagt ned. Fram mot [[Andre verdenskrig|krigen]] var det bare [[Palassteatret]], [[Parkteatret]], [[Victoria kino|Victoria]] og Eldorado av de eldre, opprinnelig privatetablerte kinoene som fortsatt var i bruk<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] fra 1913 fikk teaterdrift i 1932, mens kinodriften var tilbake i 1952 og varte fram til salen og gården ble revet i 1982</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved kommunesammenslåingen mellom [[Aker herred|Aker]] og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens [[Nordstrand kino]], [[Sinsen kino]] og [[Ullevål kino]] ble overtatt av Oslo kinematografer.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved kommunesammenslåingen mellom [[Aker herred|Aker]] og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens [[Nordstrand kino]], [[Sinsen kino]] og [[Ullevål kino]] ble overtatt av Oslo kinematografer.  </div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Kinematografer&diff=1778498&oldid=prev 2022-10-14T15:11:13Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 15:11</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14">Linje 14:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Men økt konkurranse fra nye medier, første fjernsyn på 1960-tallet, deretter var video fra 1980-tallet, DVD fra 1990-tallet og deretter strømming av film over internett, var det en lang utvijkling med nedleggelser av kinoer, særlig uten for Oslo sentrum, og de større kinoene ble ombygget til kinosentre hvor store kinosaler ble delt opp i mindre saler eller hvor mindre saler ble bygget i tilknytning til den opprinnelige salen. Den første kinoen som ble ombygget var Saga i 1981, dette var såpass vellykket at det ble en tilsvarende utbygging på Eldorado, mens Klingenberg, Colosseum og Soria Moria fikk mindre saler bygget til den opprinnelige.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Men økt konkurranse fra nye medier, første fjernsyn på 1960-tallet, deretter var video fra 1980-tallet, DVD fra 1990-tallet og deretter strømming av film over internett, var det en lang utvijkling med nedleggelser av kinoer, særlig uten for Oslo sentrum, og de større kinoene ble ombygget til kinosentre hvor store kinosaler ble delt opp i mindre saler eller hvor mindre saler ble bygget i tilknytning til den opprinnelige salen. Den første kinoen som ble ombygget var Saga i 1981, dette var såpass vellykket at det ble en tilsvarende utbygging på Eldorado, mens Klingenberg, Colosseum og Soria Moria fikk mindre saler bygget til den opprinnelige.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da [[Det Norske Teatret]] i 1985 flyttet ut av [[Stortingsgata]] 16, ble teatersalen bygget om til et av oslokinoens flaggskip, [[Filmteatret (<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Osdlo</del>)|Filmteatret]], som også ga navn til bygningen som hadde huset Oslo Kinematografers administrasjon siden opprettelsen, [[Filmteaterbygningen]].  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da [[Det Norske Teatret]] i 1985 flyttet ut av [[Stortingsgata]] 16, ble teatersalen bygget om til et av oslokinoens flaggskip, [[Filmteatret (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Oslo</ins>)|Filmteatret]], som også ga navn til bygningen som hadde huset Oslo Kinematografers administrasjon siden opprettelsen, [[Filmteaterbygningen]].  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordningen med kommunale monopol på kinovisning kom under press, og ble endret. Selskapet ble i 1997 omgjort til et kommunalt eid aksjeselskap. Det skiftet navn til Oslo Kino AS i 2007 og ble solgt til Nordisk Film Kino i 2013.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordningen med kommunale monopol på kinovisning kom under press, og ble endret. Selskapet ble i 1997 omgjort til et kommunalt eid aksjeselskap. Det skiftet navn til Oslo Kino AS i 2007 og ble solgt til Nordisk Film Kino i 2013.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1778461:rev-1778498 --> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Kinematografer&diff=1778461&oldid=prev 2022-10-14T12:18:06Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 12:18</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l16">Linje 16:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 16:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da [[Det Norske Teatret]] i 1985 flyttet ut av [[Stortingsgata]] 16, ble teatersalen bygget om til et av oslokinoens flaggskip, [[Filmteatret (Osdlo)|Filmteatret]], som også ga navn til bygningen som hadde huset Oslo Kinematografers administrasjon siden opprettelsen, [[Filmteaterbygningen]].  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da [[Det Norske Teatret]] i 1985 flyttet ut av [[Stortingsgata]] 16, ble teatersalen bygget om til et av oslokinoens flaggskip, [[Filmteatret (Osdlo)|Filmteatret]], som også ga navn til bygningen som hadde huset Oslo Kinematografers administrasjon siden opprettelsen, [[Filmteaterbygningen]].  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordningen med kommunale <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">monnopol </del>på kinovisning kom under press, og ble endret. Selskapet ble i 1997 omgjort til et kommunalt eid aksjeselskap. Det skiftet navn til Oslo Kino AS i 2007 og ble solgt til Nordisk Film Kino i 2013.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordningen med kommunale <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">monopol </ins>på kinovisning kom under press, og ble endret. Selskapet ble i 1997 omgjort til et kommunalt eid aksjeselskap. Det skiftet navn til Oslo Kino AS i 2007 og ble solgt til Nordisk Film Kino i 2013.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kinodirektører==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kinodirektører==</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Kinematografer&diff=1778460&oldid=prev 2022-10-14T12:17:56Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 12:17</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l16">Linje 16:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 16:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da [[Det Norske Teatret]] i 1985 flyttet ut av [[Stortingsgata]] 16, ble teatersalen bygget om til et av oslokinoens flaggskip, [[Filmteatret (Osdlo)|Filmteatret]], som også ga navn til bygningen som hadde huset Oslo Kinematografers administrasjon siden opprettelsen, [[Filmteaterbygningen]].  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da [[Det Norske Teatret]] i 1985 flyttet ut av [[Stortingsgata]] 16, ble teatersalen bygget om til et av oslokinoens flaggskip, [[Filmteatret (Osdlo)|Filmteatret]], som også ga navn til bygningen som hadde huset Oslo Kinematografers administrasjon siden opprettelsen, [[Filmteaterbygningen]].  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selskapet ble i 1997 omgjort til et kommunalt eid aksjeselskap. Det skiftet navn til Oslo Kino AS i 2007 og ble solgt til Nordisk Film Kino i 2013.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ordningen med kommunale monnopol på kinovisning kom under press, og ble endret. </ins>Selskapet ble i 1997 omgjort til et kommunalt eid aksjeselskap. Det skiftet navn til Oslo Kino AS i 2007 og ble solgt til Nordisk Film Kino i 2013.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kinodirektører==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kinodirektører==</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Kinematografer&diff=1778459&oldid=prev 2022-10-14T12:16:34Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 12:16</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved kommunesammenslåingen mellom [[Aker herred|Aker]] og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens [[Nordstrand kino]], [[Sinsen kino]] og [[Ullevål kino]] ble overtatt av Oslo kinematografer.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved kommunesammenslåingen mellom [[Aker herred|Aker]] og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens [[Nordstrand kino]], [[Sinsen kino]] og [[Ullevål kino]] ble overtatt av Oslo kinematografer.  </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Men økt konkurranse fra nye medier, første fjernsyn på 1960-tallet, deretter var video fra 1980-tallet, DVD fra 1990-tallet og deretter strømming av film over internett, var det en lang utvijkling med nedleggelser av kinoer, særlig uten for Oslo sentrum, og de større kinoene ble ombygget til kinosentre hvor store kinosaler ble delt opp i mindre saler eller hvor mindre saler ble bygget i tilknytning til den opprinnelige salen. Den første kinoen som ble ombygget var Saga i 1981, dette var såpass vellykket at det ble en tilsvarende utbygging på Eldorado, mens Klingenberg, Colosseum og Soria Moria fikk mindre saler bygget til den opprinnelige. </ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Da [[Det Norske Teatret]] i 1985 flyttet ut av [[Stortingsgata]] 16, ble teatersalen bygget om til et av oslokinoens flaggskip, [[Filmteatret (Osdlo)|Filmteatret]], som også ga navn til bygningen som hadde huset Oslo Kinematografers administrasjon siden opprettelsen, [[Filmteaterbygningen]]. </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selskapet ble i 1997 omgjort til et kommunalt eid aksjeselskap. Det skiftet navn til Oslo Kino AS i 2007 og ble solgt til Nordisk Film Kino i 2013.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selskapet ble i 1997 omgjort til et kommunalt eid aksjeselskap. Det skiftet navn til Oslo Kino AS i 2007 og ble solgt til Nordisk Film Kino i 2013.</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_Kinematografer&diff=1778455&oldid=prev 2022-10-14T11:52:19Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 11:52</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Formålet var å gi publikum gode filmer i skikkelige lokaler, og overskuddet av kinodriften skulle brukes til gode formål. Blant disse var, foruten oppussings- og utbedringsarbeider i de gamle lokalene og bygginging av nye kinoer. også støtte byggingen av [[Folketeaterbygningen]] (1932-1935), [[Vigelandsmuseet]], [[Munchmuseet]], [[Oslo Konserthus]] og [[Tåsen aldershjem]] (1937–1941).  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Formålet var å gi publikum gode filmer i skikkelige lokaler, og overskuddet av kinodriften skulle brukes til gode formål. Blant disse var, foruten oppussings- og utbedringsarbeider i de gamle lokalene og bygginging av nye kinoer. også støtte byggingen av [[Folketeaterbygningen]] (1932-1935), [[Vigelandsmuseet]], [[Munchmuseet]], [[Oslo Konserthus]] og [[Tåsen aldershjem]] (1937–1941).  </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Eldorado kino|Eldorado]] ble gjenåpnet i 1929 som landets første lydfilmkino, i tillegg etablerte selskapet en rekke nye kinoer rundt i byen: [[Frogner kino|Frogner]] var påbegynt av private aktører og åpnet som kommunal kino i 1926. I 1928 kom [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]] og [[Casino kino|Casino]], i 1934 [[Saga kino|Saga]], [[Verdensteatret]] (1935) i [[Folketeaterbygningen]], nye [[Rosenborg kino|Rosenborg]] (1937), [[Scala kino|Scala]] (1937), [[Jarlen kino|Jarlen]] (1938), [[Klingenberg kino|Klingenberg]] (1938), [[Gimle kino|Gimle]] (1939) og [[Ringen kino|Ringen]] (1939). [[Sentrum kino]] var klar til å åpnes i april 1940, men ble først tatt i bruk av i 1945. </ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Samtidig ble mange av de eldre, private kinoene lagt ned. Fram mot [[Andre verdenskrig|krigen]] var det bare [[Palassteatret]], [[Parkteatret]], [[Victoria kino|Victoria]] og Eldorado av de eldre, opprinnelig privatetablerte kinoene som fortsatt var i bruk.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ved kommunesammenslåingen mellom [[Aker herred|Aker]] og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens [[Nordstrand kino]], [[Sinsen kino]] og [[Ullevål kino]] ble overtatt av Oslo kinematografer. </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selskapet ble i 1997 omgjort til et kommunalt eid aksjeselskap. Det skiftet navn til Oslo Kino AS i 2007 og ble solgt til Nordisk Film Kino i 2013.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selskapet ble i 1997 omgjort til et kommunalt eid aksjeselskap. Det skiftet navn til Oslo Kino AS i 2007 og ble solgt til Nordisk Film Kino i 2013.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1778445:rev-1778455 --> </table>

PaulVIF