Oslo Sentralstasjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T12:02:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:02
Linje 70:		Linje 70:
	[[Kategori:Follobanen]]		[[Kategori:Follobanen]]
	[[Kategori:Bergensbanen]]		[[Kategori:Bergensbanen]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

PaulVIF på 31. mar. 2023 kl. 08:59

2023-03-31T08:59:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2023 kl. 08:59
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Gardermobanen]]		[[Kategori:Gardermobanen]]
	[[Kategori:Østfoldbanen]]		[[Kategori:Østfoldbanen]]
			[[Kategori:Follobanen]]
	[[Kategori:Bergensbanen]]		[[Kategori:Bergensbanen]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Kallrustad: korr.

2022-06-22T10:38:31Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2022 kl. 10:38
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>Oslo S er en direkte etterfølger til [[Østbanestasjonen]], oftest kalt bare Østbanen. Den var endestasjon for landets første jernbanestrekning [[Hovedbanen]], som ble åpnet i [[1854]]. Det var mye diskusjon om hvor stasjonen skulle ligge i [[Kristiania]]. [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorget]], [[Grünerløkka (Oslo)\|Grünerløkka]] og [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] var andre forslag, men beliggenheten nær havna var det som ble utslagsgivende. Jernbanestasjonen er utvidet og bygget om i ulike perioder etter dette.		<onlyinclude>Oslo S er en direkte etterfølger til [[Østbanestasjonen]], oftest kalt bare Østbanen. Den var endestasjon for landets første jernbanestrekning [[Hovedbanen]], som ble åpnet i [[1854]]. Det var mye diskusjon om hvor stasjonen skulle ligge i [[Kristiania]]. [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorget]], [[Grünerløkka (Oslo)\|Grünerløkka]] og [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] var andre forslag, men beliggenheten nær havna var det som ble utslagsgivende. Jernbanestasjonen er utvidet og bygget om i ulike perioder etter dette.

	Den første stasjonsbygningen ble tegnet av [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Samtidig med utbygging av stasjonen Østbanestasjonen, ble [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] også bygget. I I de første årene etter at den ble åpnet var den kjent som Hovedbanestasjonen. Deler av den er bevart, innebygget i Oslo S. Da [[Østfoldbanen]] ble åpnet i [[1879]] viste det seg at stasjonen var for liten til å få inn den nye banen. I perioden 1879–82 ble derfor stasjonen utvidet ved at det ble reist to nye fløyer og en utvidet toghall tegnet av [[Georg Andreas Bull]]. Denne hallen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet [[Østbanehallen]]. I [[1921]] ble Østbanebygningen forlenget mot øst.</onlyinclude>		Den første stasjonsbygningen ble tegnet av [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Samtidig med utbygging av stasjonen Østbanestasjonen, ble [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] også bygget. I de første årene etter at den ble åpnet, var den kjent som Hovedbanestasjonen. Deler av den er bevart, innebygget i Oslo S. Da [[Østfoldbanen]] ble åpnet i [[1879]] viste det seg at stasjonen var for liten til å få inn den nye banen. I perioden 1879–82 ble derfor stasjonen utvidet ved at det ble reist to nye fløyer og en utvidet toghall tegnet av [[Georg Andreas Bull]]. Denne hallen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet [[Østbanehallen]]. I [[1921]] ble Østbanebygningen forlenget mot øst.</onlyinclude>

	==Gjennomgående trafikk==		==Gjennomgående trafikk==

Cnyborg på 26. okt. 2021 kl. 09:23

2021-10-26T09:23:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2021 kl. 09:23
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Etableringer i 1980]]		[[Kategori:Etableringer i 1980]]
	{{bm}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9114573\|N\|10.7512792\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: Fjerner malen "Samkult", da mesteparten av artikkelen ikke stammer fra dette prosjektet.

2021-04-09T11:27:38Z

Fjerner malen "Samkult", da mesteparten av artikkelen ikke stammer fra dette prosjektet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 11:27
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Etableringer i 1980]]		[[Kategori:Etableringer i 1980]]
	{{~~Samkult~~}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Steinar Bunæs: Flyttet foto.

2021-03-26T19:37:17Z

Flyttet foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 19:37
Linje 41:		Linje 41:
	[[Oslotunnelen]] ble åpnet [[1. juni]] [[1980]], og Oslo S ble åpnet samtidig. I [[1987]] sto det neste byggetrinnet ferdig. Tegningene var av [[John Engh]], som hadde vunnet arkitektkonkurransen allerede i [[1946]]. I hans plan skulle Østbanehallen rives, men det ble besluttet å bevare bygningen.		[[Oslotunnelen]] ble åpnet [[1. juni]] [[1980]], og Oslo S ble åpnet samtidig. I [[1987]] sto det neste byggetrinnet ferdig. Tegningene var av [[John Engh]], som hadde vunnet arkitektkonkurransen allerede i [[1946]]. I hans plan skulle Østbanehallen rives, men det ble besluttet å bevare bygningen.

			{{thumb høyre\| Oslo sentralstasjon 14 desember 2005.jpg\| Motiv fra Oslo S i desember 2005. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
	==Hendelser==		==Hendelser==
	===Bombeattentat i 1982===		===Bombeattentat i 1982===
Linje 51:		Linje 52:

	Selv om brannen raskt ble slukket tok det lang tid å rette opp problemer med kablene. En fibertrasé ble skadet, slik at store deler av Østlandsområdet mistet kontakten med nettet.		Selv om brannen raskt ble slukket tok det lang tid å rette opp problemer med kablene. En fibertrasé ble skadet, slik at store deler av Østlandsområdet mistet kontakten med nettet.
	~~{{thumb høyre\| Oslo sentralstasjon 14 desember 2005.jpg\| Motiv fra Oslo S i desember 2005. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}~~

	==Litteratur==		==Litteratur==

Steinar Bunæs: Redigering og nye foto.

2021-03-26T19:27:11Z

Redigering og nye foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 19:27
Linje 6:		Linje 6:

	{{thumb\|R0555 Trafikanten - Oestbanehallen.jpg\|[[Trafikanten]] og den tidligere [[Østbanestasjonen]].\|Olve Utne}}		{{thumb\|R0555 Trafikanten - Oestbanehallen.jpg\|[[Trafikanten]] og den tidligere [[Østbanestasjonen]].\|Olve Utne}}
	<onlyinclude>Oslo S er en direkte etterfølger til [[Østbanestasjonen]], oftest kalt bare Østbanen. Den var endestasjon for [[Hovedbanen]], som ble åpnet i [[1854]]. Den første stasjonsbygningen ble tegnet av [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. I de første årene etter at den ble åpnet var den kjent som Hovedbanestasjonen. Deler av den er bevart, innebygget i Oslo S. Da [[Østfoldbanen]] ble åpnet i [[1879]] ble stasjonen utvidet ved at det ble reist to nye fløyer og en utvidet toghall tegnet av [[Georg Andreas Bull]]. Denne hallen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet [[Østbanehallen]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>Oslo S er en direkte etterfølger til [[Østbanestasjonen]], oftest kalt bare Østbanen. Den var endestasjon for landets første jernbanestrekning [[Hovedbanen]], som ble åpnet i [[1854]]. Det var mye diskusjon om hvor stasjonen skulle ligge i [[Kristiania]]. [[Youngstorget (Oslo)\|Youngstorget]], [[Grünerløkka (Oslo)\|Grünerløkka]] og [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] var andre forslag, men beliggenheten nær havna var det som ble utslagsgivende. Jernbanestasjonen er utvidet og bygget om i ulike perioder etter dette.

			Den første stasjonsbygningen ble tegnet av [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Samtidig med utbygging av stasjonen Østbanestasjonen, ble [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] også bygget. I I de første årene etter at den ble åpnet var den kjent som Hovedbanestasjonen. Deler av den er bevart, innebygget i Oslo S. Da [[Østfoldbanen]] ble åpnet i [[1879]] viste det seg at stasjonen var for liten til å få inn den nye banen. I perioden 1879–82 ble derfor stasjonen utvidet ved at det ble reist to nye fløyer og en utvidet toghall tegnet av [[Georg Andreas Bull]]. Denne hallen er stort sett bevart, og er nå kjøpesenter under navnet [[Østbanehallen]]. I [[1921]] ble Østbanebygningen forlenget mot øst.</onlyinclude>

	==Gjennomgående trafikk==		==Gjennomgående trafikk==
	{{thumb\|Oslotunnelen åpnes 1980.jpg\|Oslo S og Oslotunnelen åpnes. Fra venstre jernbanedirektør [[Knut Skuland]], distriktssjef [[Trygve Meinstad]], tidl. generaldirektør [[Edvard Heiberg]], distriktssjef [[Finn W. Westlie]], [[Trygve Bratteli]], formann i samferdselskomiteen [[Arnold Weiberg-Aurdal]] og ordfører [[Albert Nordengen]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1980}}		{{thumb\|Oslotunnelen åpnes 1980.jpg\|Oslo S og Oslotunnelen åpnes. Fra venstre jernbanedirektør [[Knut Skuland]], distriktssjef [[Trygve Meinstad]], tidl. generaldirektør [[Edvard Heiberg]], distriktssjef [[Finn W. Westlie]], [[Trygve Bratteli]], formann i samferdselskomiteen [[Arnold Weiberg-Aurdal]] og ordfører [[Albert Nordengen]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1980}}
	Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og [[Vestbanestasjonen]]. Sistnevnte, som ligger i [[Vika]], var endestasjon for [[Drammenbanen]] som ble åpnet i [[1872]]. Hovedbanestasjonen fikk da navnet Østbanestasjonen. Da ~~Drammenbanenble~~ påbegynt vurderte man å bruke Hovedbanestasjonen som endestasjon. Men banen måtte da føres gjennom et bebygget område, og man valgte i stedet en smalsporløsning med en ny stasjon.		Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og [[Vestbanestasjonen]]. Sistnevnte, som ligger i [[Vika]], var endestasjon for [[Drammenbanen]] som ble åpnet i [[1872]]. Hovedbanestasjonen fikk da navnet Østbanestasjonen. Da Drammenbanen ble påbegynt vurderte man å bruke Hovedbanestasjonen som endestasjon. Men banen måtte da føres gjennom et bebygget område, og man valgte i stedet en smalsporløsning med en ny stasjon.

			Det ble i [[1892]] foreslått å knytte de to stasjonene sammen for godstransport, ettersom det skapte store problemer å overføre gods fra den ene til den andre. For passasjertrafikken var det ikke aktuelt å endre noe. I [[1907]] ble [[Havnebanen]] åpnet for godstransport mellom Vestbanen og Østbanen. I [[1896]] ble det invitert til en konkurranse om ny stasjonsløsning, og flere kom med forslag om en sentralstasjon. Man fulgte ikke opp dette før langt senere.

	Det ble i [[1892]] foreslått å knytte de to stasjonene sammen for godstransport, ettersom det skapte store problemer å overføre gods fra den ene til en andre. For passasjertrafikken var det ikke aktuelt å endre noe. I [[1907]] ble [[Havnebanen]] åpnet for godstransport mellom Vestbanen og Østbanen. I [[1896]] ble det invitert til en konkurranse om ny stasjonsløsning, og flere kom med forslag om en sentralstasjon. Man fulgte ikke opp dette før langt senere.
	{{thumb høyre\| Oslo Sentralstasjon hovedinngangen oktober 2012.jpg\| Oslo Sentralstasjon, området ved hovedinngangen fotografert i oktober 2012. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Oslo Sentralstasjon hovedinngangen oktober 2012.jpg\| Oslo Sentralstasjon, området ved hovedinngangen fotografert i oktober 2012. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

	En stasjonskomité ble nedsatt i [[1938]], og kom med sitt forslag i [[1940]]. De ønsket dobbeltspor for gjennomgående trafikk til en ny sentralstasjon på Østbanens område, utvidelse av denne stasjonen, flytting av tollstedet til egen bygning, nedleggelse av Vestbanestasjonen og bortfall av [[Jernbanen Grefsen - Bestum\|baneprosjektet Bestum-Grefsen]]. Planene ble utsatt på grunn av [[andre verdenskrig\|krigsutbruddet]].		En stasjonskomité ble nedsatt i [[1938]], og kom med sitt forslag i [[1940]]. De ønsket dobbeltspor for gjennomgående trafikk til en ny sentralstasjon på Østbanens område, utvidelse av denne stasjonen, flytting av tollstedet til egen bygning, nedleggelse av Vestbanestasjonen og bortfall av [[Jernbanen Grefsen - Bestum\|baneprosjektet Bestum-Grefsen]]. Planene ble utsatt på grunn av [[andre verdenskrig\|krigsutbruddet]].

	I juni [[1945]] plukket man fram planene igjen, og i [[1946]] ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon oppretta. De jobbet ut fra planen fra 1940, men hadde i sin konklusjon som kom i [[1950]] gjort noen endringer. Tollstedet ~~ble beholdt~~ på nordsiden av stasjonen, det ~~ble satt~~ av plass for posthus ved siden av tollstedets lokaler, en lokomotivstall skulle bygges i fjellet under [[Vålerenga kirke]] og det skulle komme en ny sentral skiftestasjon på [[Alnabru]].		I juni [[1945]] plukket man fram planene igjen, og i [[1946]] ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon oppretta. De jobbet ut fra planen fra 1940, men hadde i sin konklusjon som kom i [[1950]] gjort noen endringer. Tollstedet skulle beholdes på nordsiden av stasjonen, det skulle settes av plass for posthus ved siden av tollstedets lokaler, en lokomotivstall skulle bygges i fjellet under [[Vålerenga kirke]] og det skulle komme en ny sentral skiftestasjon på [[Alnabru]]. I 1946 ble det utlyst arkitektkonkurranse for utbygging av den nye sentralstasjonen. Arkitektene John Engh og Per Qvam vant prosjektet som forutsatte å rive den gamle stasjonen. Østbanestasjonen ble likevel stående og vedtatt bevart i [[1976]]. Videre planlegging av den nye tunnelen som skulle binde vest- og østbanene sammen, tok imidlertid tid. Dårlige grunnforhold og graving i sentrale strøk i Oslo var lite populært og møtte mye motstand. Flere alternative traseer ble vurdert. Tunnelen sto ferdig først i [[1980]] etter 5 - 6 års byggeperiode. Selve tunnelen var opprinnelig planlagt med 3 spor, men pga økonomien ble det bare bygget 2 spor. Inn mot den nye sentralstasjonen sprer sporene seg i vifte (Trakta) og møter 12 spor inne på stasjonen. De resterende sporene 13–19 ender butt. Dette første byggetrinnet på Oslo S besto av fordelingshall, perronger til spor 1–12 samt kontorer for Oslo jernbanedistrikt. John Engh var arkitekten for dette. De øvrige sporene forble som de opprinnelig var.

			<gallery widths=200 heights=200>
			Østbanestajonen 1880.png\|Kart med Østbanestajonen og det nye Jernbanetorget 1880.
			Oslo S fra 1984.png\|Oslo S fra 1984 med bibehold av opprinnelige spor til Østbanestasjonen.
			Oslo S fra 1998..png\|Oslo S fra 1998 ved åpningen av Gardermobanen og Flytoget.
			</gallery>

			== Oslo S bygges videre ut ==
			Bebyggelsen nord for Oslo sentralstasjon, ble i tilknytning til utbyggingen av ny tunnel, totalsanert. Området ble bygget ut igjen i løpet av 1980-årene, med bybebyggelse og -funksjoner i større skala som [[Oslo City \|Oslo City]], Galleri Oslo, [[Oslo Spektrum]] og Oslo Plaza Hotell, senere også Byporten (1999).

			Andre byggetrinn på Oslo S var sentralhallen med publikumsfasiliteter som ble tatt i bruk i 1986. John Engh var også arkitekt for dette. Samtidig ble Øvre torg og Trafikanten (tårnet) bygget. I perioden 1987-1990 ble den gamle Østbanen gradvis nedlagt som jernbanestasjon.

			Det tredje byggetrinnet av Oslo S ble ferdigstilt i [[1990]]. Da ble Østbanehallen forlenget med et nytt tverrstilt glassbygg mot spor 14-19 og med nytt inngangsparti mot sjøsiden. Østbanehallen ble også bygget om og åpnet med cafeer, restauranter, butikker mm. i 1993.
			Da Gardermobanen, med direkte avganger til den nye flyplassen, åpnet i [[1998]], ble flytoget etablert og fikk egen terminal på Oslo S. Deler av glassbygget fra 1993 ble revet og erstattet av den nye Flytogterminalen som hadde adkomst fra sjøsiden. Samtidig ble det oppført parkeringshus på sjøsiden fra [[Havnegata (Oslo)\|Havnegata]]. Samme år ble det åpnet en ny inngang mot nord og med bruforbindelse over til Galleri Oslo og bussterminalen. Det ble også åpnet for forbindelse til [[T-banen]] med rulletrapper og heisforbindelse.

			[[10. mai]] [[1962]] vedtok [[Stortinget]] enstemmig at det skulle sprenges ut en dobbeltsporet tunnel under Oslo sentrum for å forbinde de to delene av jernbanenettet.


	~~[[10. mai]] [[1962]] vedtok [[Stortinget]] enstemmig at det skulle sprenges ut en dobbeltsporet tunnel under Oslo sentrum for å forbinde de to delene av jernbanenettet.~~ [[Oslotunnelen]] ble åpnet [[1. juni]] [[1980]], og Oslo S ble åpnet samtidig. I [[1987]] sto det neste byggetrinnet ferdig. Tegningene var av [[John Engh]], som hadde vunnet arkitektkonkurransen allerede i [[1946]]. I hans plan skulle Østbanehallen rives, men det ble besluttet å bevare bygningen.		[[Oslotunnelen]] ble åpnet [[1. juni]] [[1980]], og Oslo S ble åpnet samtidig. I [[1987]] sto det neste byggetrinnet ferdig. Tegningene var av [[John Engh]], som hadde vunnet arkitektkonkurransen allerede i [[1946]]. I hans plan skulle Østbanehallen rives, men det ble besluttet å bevare bygningen.

	==Hendelser==		==Hendelser==
Linje 53:		Linje 73:
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Etableringer i 1980]]		[[Kategori:Etableringer i 1980]]
			{{Samkult}}
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: /* Gjennomgående trafikk */ bilde

2019-06-17T09:56:59Z

Gjennomgående trafikk: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2019 kl. 09:56
Linje 9:		Linje 9:

	==Gjennomgående trafikk==		==Gjennomgående trafikk==
	{{thumb\|Oslotunnelen åpnes 1980.jpg}}		{{thumb\|Oslotunnelen åpnes 1980.jpg\|Oslo S og Oslotunnelen åpnes. Fra venstre jernbanedirektør [[Knut Skuland]], distriktssjef [[Trygve Meinstad]], tidl. generaldirektør [[Edvard Heiberg]], distriktssjef [[Finn W. Westlie]], [[Trygve Bratteli]], formann i samferdselskomiteen [[Arnold Weiberg-Aurdal]] og ordfører [[Albert Nordengen]].\|[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1980}}
	Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og [[Vestbanestasjonen]]. Sistnevnte, som ligger i [[Vika]], var endestasjon for [[Drammenbanen]] som ble åpnet i [[1872]]. Hovedbanestasjonen fikk da navnet Østbanestasjonen. Da Drammenbanenble påbegynt vurderte man å bruke Hovedbanestasjonen som endestasjon. Men banen måtte da føres gjennom et bebygget område, og man valgte i stedet en smalsporløsning med en ny stasjon.		Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og [[Vestbanestasjonen]]. Sistnevnte, som ligger i [[Vika]], var endestasjon for [[Drammenbanen]] som ble åpnet i [[1872]]. Hovedbanestasjonen fikk da navnet Østbanestasjonen. Da Drammenbanenble påbegynt vurderte man å bruke Hovedbanestasjonen som endestasjon. Men banen måtte da føres gjennom et bebygget område, og man valgte i stedet en smalsporløsning med en ny stasjon.

Kallrustad på 17. jun. 2019 kl. 09:55

2019-06-17T09:55:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2019 kl. 09:55
Linje 9:		Linje 9:

	==Gjennomgående trafikk==		==Gjennomgående trafikk==
			{{thumb\|Oslotunnelen åpnes 1980.jpg}}
	Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og [[Vestbanestasjonen]]. Sistnevnte, som ligger i [[Vika]], var endestasjon for [[Drammenbanen]] som ble åpnet i [[1872]]. Hovedbanestasjonen fikk da navnet Østbanestasjonen. Da Drammenbanenble påbegynt vurderte man å bruke Hovedbanestasjonen som endestasjon. Men banen måtte da føres gjennom et bebygget område, og man valgte i stedet en smalsporløsning med en ny stasjon.		Lenge var det to store stasjoner i Oslo, Østbanestasjonen og [[Vestbanestasjonen]]. Sistnevnte, som ligger i [[Vika]], var endestasjon for [[Drammenbanen]] som ble åpnet i [[1872]]. Hovedbanestasjonen fikk da navnet Østbanestasjonen. Da Drammenbanenble påbegynt vurderte man å bruke Hovedbanestasjonen som endestasjon. Men banen måtte da føres gjennom et bebygget område, og man valgte i stedet en smalsporløsning med en ny stasjon.

Kallrustad på 3. nov. 2015 kl. 10:13

2015-11-03T10:13:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2015 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Oslo S innvendig.jpg\|Informasjonstavlen på Oslo S, juni 2006.\|hirotomo t}		<onlyinclude>{{thumb\|Oslo S innvendig.jpg\|Informasjonstavlen på Oslo S, juni 2006.\|hirotomo t}}
	'''[[Oslo Sentralstasjon]]''' (''Oslo S'') er den største [[jernbane]]stasjonen i [[Oslo]] og Norge. Den ligger ved [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] i [[Bjørvika]], og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og [[T-banen]]. Stasjonen ble åpnet i [[1980]], men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. </onlyinclude>		'''[[Oslo Sentralstasjon]]''' (''Oslo S'') er den største [[jernbane]]stasjonen i [[Oslo]] og Norge. Den ligger ved [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]] i [[Bjørvika]], og betjener en rekke linjer. Stasjonen er også knyttet til trikke- og bussnettet og [[T-banen]]. Stasjonen ble åpnet i [[1980]], men stedet har en lengre historie som stasjonsområde. </onlyinclude>