Oslo guttehjem - Sideversjonshistorikk

Pwinther på 7. jun. 2023 kl. 16:52

2023-06-07T16:52:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2023 kl. 16:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kristiania guttehjem.jpg\| Guttehjemmet bygning i [[Geitmyrsveien]] 35. På bildet kan en skimte skriften GUTTEHJEM på fasaden mellom første og andre etasje. Dette ble senere fjernet.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1890}}		{{thumb\|Kristiania guttehjem.jpg\| Guttehjemmet bygning i [[Geitmyrsveien]] 35. På bildet kan en skimte skriften GUTTEHJEM på fasaden mellom første og andre etasje. Dette ble senere fjernet.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1890}}
			{{thumb\|Kristiania guttehjem - 1890.jpg\|Fra fasaden på [[Geitmyrsveien]] 35\|Ukjent/[[Oslo Museum]]\|ca [[1890]]}}
	{{thumb\|Kristiania guttehjem spisesal.jpg\|Fra spisesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}		{{thumb\|Kristiania guttehjem spisesal.jpg\|Fra spisesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}
	{{thumb\|Kristiania guttehjem sovesal.jpg\|Fra sovesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}		{{thumb\|Kristiania guttehjem sovesal.jpg\|Fra sovesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}

Cnyborg på 15. mar. 2023 kl. 07:47

2023-03-15T07:47:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2023 kl. 07:47
Linje 40:		Linje 40:

	== Andre ansatte ==		== Andre ansatte ==
	* Anne Aanaandsen (f. 1850) i Grimstad. Tjenestepike i 1885, kokkepike i 1900. ({{Folketelling ~~person~~\|pf01037045133980\|Anne Aanaandsen\|1900\|Kristiania\|}}).		* Anne Aanaandsen (f. 1850) i Grimstad. Tjenestepike i 1885, kokkepike i 1900. ({{Folketelling\|pf01037045133980\|Anne Aanaandsen\|1900\|Kristiania\|}}).
	* Bertha Hansen (f. 1863) i Asker. Tjenestepike i 1885. ({{Folketelling ~~person~~\|pf01053257052200\|Bertha Hansen\|1885\|Kristiania		* Bertha Hansen (f. 1863) i Asker. Tjenestepike i 1885. ({{Folketelling\|pf01053257052200\|Bertha Hansen\|1885\|Kristiania
	\|}}).		\|}}).
	* Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud (f. 1887). Tjenestepike i 1907, da hun emigrerte til Iowa. ({{Digitalarkivet\|pe00000000582515\|Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}).		* Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud (f. 1887). Tjenestepike i 1907, da hun emigrerte til Iowa. ({{Digitalarkivet\|pe00000000582515\|Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}).
	* Gunhild Sophie Evensen (f. 1879) i Landvik. Stuepike i 1900. ({{Folketelling ~~person~~\|pf01037045133981\|Gunhild Sophie Evensen\|1900\|Kristiania\|}}).		* Gunhild Sophie Evensen (f. 1879) i Landvik. Stuepike i 1900. ({{Folketelling\|pf01037045133981\|Gunhild Sophie Evensen\|1900\|Kristiania\|}}).
	* Inga Olave Hansen (f. 1880) i Nes på Romerike. Barnepike i 1900. ({{Folketelling ~~person~~\|pf01037045133982\|Inga Olave Hansen\|1900\|Kristiania\|}}).		* Inga Olave Hansen (f. 1880) i Nes på Romerike. Barnepike i 1900. ({{Folketelling\|pf01037045133982\|Inga Olave Hansen\|1900\|Kristiania\|}}).
	* Sofia Wilhelmine Jærv (f. 1893). Tjenestepike i 1925, da hun emigrerte til Canada. ({{Digitalarkivet\|pe00000000613796\|Sofia Wilhelmine Jærv\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}).		* Sofia Wilhelmine Jærv (f. 1893). Tjenestepike i 1925, da hun emigrerte til Canada. ({{Digitalarkivet\|pe00000000613796\|Sofia Wilhelmine Jærv\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}).

Stigrp på 15. apr. 2022 kl. 14:15

2022-04-15T14:15:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 14:15
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Det fantes flere tilbud for foreldreløse barn av borgerlig stand, men det var mangel på tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattigere delen av befolkningen. Barnehjemmet kom istand etter at fem av byens kjente borgere kom sammen for å drøfte idéen om et barnehjem for gutter, fra skolepliktig alder og fram til [[konfirmasjon]]en, i november 1878. I spissen for initiativet sto ekspedisjonssjef og senere kirkeminister i [[Christian Selmers ministerium]] og [[Aprilministeriet]], [[Nils Hertzberg (~~1827-1911~~)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911). Også sogneprest Hesselberg og skolebestyrer [[Fredrik Gjertsen (1831–1904)\|Fredrik Gjertsen]] var med på initiativet.		Det fantes flere tilbud for foreldreløse barn av borgerlig stand, men det var mangel på tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattigere delen av befolkningen. Barnehjemmet kom istand etter at fem av byens kjente borgere kom sammen for å drøfte idéen om et barnehjem for gutter, fra skolepliktig alder og fram til [[konfirmasjon]]en, i november 1878. I spissen for initiativet sto ekspedisjonssjef og senere kirkeminister i [[Christian Selmers ministerium]] og [[Aprilministeriet]], [[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911). Også sogneprest Hesselberg og skolebestyrer [[Fredrik Gjertsen (1831–1904)\|Fredrik Gjertsen]] var med på initiativet.

	Gjertsen eide [[Voldeløkken (Oslo)\|Nicolailøkken]] i Geitmyrsveien 33 og ga tomten til formålet. Hjemmet ble også finanisert ved hjelp av gaver og frivillig arbeid, etter at oppfordring hadde gått ut gjennom avisene 11. desember samme år om bidrag til et hjem til «trængende Gutter i Alderen mellem 5 og 9 Aar, til fuldstændig Forsørgelse og kristelig Opdragelse».		Gjertsen eide [[Voldeløkken (Oslo)\|Nicolailøkken]] i Geitmyrsveien 33 og ga tomten til formålet. Hjemmet ble også finanisert ved hjelp av gaver og frivillig arbeid, etter at oppfordring hadde gått ut gjennom avisene 11. desember samme år om bidrag til et hjem til «trængende Gutter i Alderen mellem 5 og 9 Aar, til fuldstændig Forsørgelse og kristelig Opdragelse».

Marianne Wiig: Korr., språk, lenker

2020-08-22T22:31:27Z

Korr., språk, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2020 kl. 22:31
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Det fantes flere tilbud for foreldreløse barn av borgerlig stand, men det var mangel på tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattigere delen av befolkningen. Barnehjemmet kom istand ~~etter at~~ etter at fem av byens kjente borgere kom sammen for å drøfte idéen om et barnehjem for gutter i skolepliktig alder fram til [[konfirmasjon]]en i november 1878. ~~Disse ble ledet av~~ ekspedisjonssjef og senere kirkeminister i [[Christian Selmers ministerium]] og [[Aprilministeriet]], [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911). Også ~~sammen med~~ sogneprest Hesselberg og skolebestyrer [[Fredrik Gjertsen (1831–1904)\|Fredrik Gjertsen]] var med på initiativet.		Det fantes flere tilbud for foreldreløse barn av borgerlig stand, men det var mangel på tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattigere delen av befolkningen. Barnehjemmet kom istand etter at fem av byens kjente borgere kom sammen for å drøfte idéen om et barnehjem for gutter, fra skolepliktig alder og fram til [[konfirmasjon]]en, i november 1878. I spissen for initiativet sto ekspedisjonssjef og senere kirkeminister i [[Christian Selmers ministerium]] og [[Aprilministeriet]], [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911). Også sogneprest Hesselberg og skolebestyrer [[Fredrik Gjertsen (1831–1904)\|Fredrik Gjertsen]] var med på initiativet.

	Gjertsen eide [[Voldeløkken (Oslo)\|Nicolailøkken]] i Geitmyrsveien 33 og ga tomten til formålet. Hjemmet ble også finanisert ved hjelp av gaver og frivillig arbeid, etter at oppfordring hadde gått ut gjennom avisene 11. desember samme år om bidrag til et hjem til «trængende Gutter i Alderen mellem 5 og 9 Aar, til fuldstændig Forsørgelse og kristelig Opdragelse».		Gjertsen eide [[Voldeløkken (Oslo)\|Nicolailøkken]] i Geitmyrsveien 33 og ga tomten til formålet. Hjemmet ble også finanisert ved hjelp av gaver og frivillig arbeid, etter at oppfordring hadde gått ut gjennom avisene 11. desember samme år om bidrag til et hjem til «trængende Gutter i Alderen mellem 5 og 9 Aar, til fuldstændig Forsørgelse og kristelig Opdragelse».

	== Driften ==		== Driften ==
	Guttehjemmet ble etablert i et nybygget bygning ~~i 1881, og arkitekt~~ var [[Harald Olsen (1851–1910)\|Harald Olsen]] og oppført under ledelse av snekkermester Hans Daniel Olsen. I november 1881 ble de to første ~~gutter~~ opptatt og antallet økte til 20 i løpet av det første året~~, alle~~ innkvartert av den første bestyrerinnen, [[Martha Widing]] som kom fra stilling som lærerinne ved [[Møllergata skole]].		Guttehjemmet ble etablert i 1881 i en nybygget bygning. Arkitekt var [[Harald Olsen (1851–1910)\|Harald Olsen]] og bygget ble oppført under ledelse av snekkermester Hans Daniel Olsen. I november 1881 ble de to første guttene opptatt, og antallet økte til 20 i løpet av det første året. Alle ble innkvartert av den første bestyrerinnen, [[Martha Widing (1845-1918)\|Martha Widing]], som kom fra stilling som lærerinne ved [[Møllergata skole]].

	På hjemmet var det tjue gutter, bestyrerinne, en assistent, kokke og en barnepleier. Ved behov var det også en sydame og en vaskedame. En vanlig dag på hjemmet startet klokka 7, og hver av guttene måtte jobbe hardt for å fyre opp de mange ovnene i huset.		På hjemmet var det tjue gutter, bestyrerinne, en assistent, kokke og en barnepleier. Ved behov var det også en sydame og en vaskedame. En vanlig dag på hjemmet startet klokka 7, og hver av guttene måtte jobbe hardt for å fyre opp de mange ovnene i huset.

	På hjemmet ble barna oppdratt i en streng luthersk protestantisk ånd, hvor orden og disiplin rådet. ~~Også~~ fysisk avstraffelse ved forseelser, men hjemmet fremsto i tiden som et mer liberalt hjem sammenlignet med pikehjemmenes strenge [[Herrnhutere\|herrnhuterske]] kristendom. Det var ~~enkelt~~ kost, og frokosten ble innledet med en andakt. Middag var gjerne havregrøt eller fisk, som på den tiden var billig mat. Uspist eller halvspist mat ble servert den følgende dagen.		På hjemmet ble barna oppdratt i en streng luthersk protestantisk ånd, hvor orden og disiplin rådet. Det vanket også fysisk avstraffelse ved forseelser, men hjemmet fremsto i tiden som et mer liberalt hjem

			Barna oppdratt i en streng luthersk protestantisk ånd, hvor orden og disiplin rådet. Det vanket også fysisk avstraffelse ved forseelser, men hjemmet fremsto i tiden som liberalt, sammenlignet med pikehjemmenes strenge [[Herrnhutere\|herrnhuterske]] kristendom. Det var enkel kost, og frokosten ble innledet med en andakt. Middag var gjerne havregrøt eller fisk, som på den tiden var billig mat. Uspist eller halvspist mat ble servert den følgende dagen.

	I 1917 kjøpte guttehjemmet et feriehjem ved [[Bunnefjorden]], som fikk navnet ''Sjøstrand''.		I 1917 kjøpte guttehjemmet et feriehjem ved [[Bunnefjorden]], som fikk navnet ''Sjøstrand''.
Linje 20:		Linje 22:
	Fra 1940 fikk guttehjemmet støtte fra kommunen og Sosialdepartementet.		Fra 1940 fikk guttehjemmet støtte fra kommunen og Sosialdepartementet.

	Virksomheten ble lagt ned i 1976~~, og da~~ hadde ~~det vært~~ drøyt 200 gutter ~~som hadde fått~~ sin oppvekst her. Oslo guttehjems sosialfond disponerer fortsatt Sjøstrand og en hytte på fjellet.		Virksomheten ble lagt ned i 1976. Da hadde drøyt 200 gutter hatt sin oppvekst her. Oslo guttehjems sosialfond disponerer fortsatt Sjøstrand og en hytte på fjellet.

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
	Bygningen ~~er et~~ to~~-etasjes bygning~~ i pusset tegl med en høy kjeller. Det bratte saltaket ga rom for værelser på loftet. Fasadene er komponert enkelt og symmetrisk, ~~og bygningen at~~ et [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)\|historistisk]] stilbilde, med preg av ungrenessanse og industrialistisk teglarkitektur. Gesimsen er utført i upusset rød tegl, og opprinnelig ~~var~~ også vindusomrammingene ~~i upusset rød tegl~~.		Bygningen har to etasjer i pusset tegl med en høy kjeller. Det bratte saltaket ga rom for værelser på loftet. Fasadene er komponert enkelt og symmetrisk, i et [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)\|historistisk]] stilbilde med preg av ungrenessanse og industrialistisk teglarkitektur. Gesimsen er utført i upusset rød tegl, og det var opprinnelig også vindusomrammingene.

	Bygningen fikk i løpet av 1900-tallet et lavt tilbygg på venstre side.		Bygningen fikk i løpet av 1900-tallet et lavt tilbygg på venstre side.

	På tomten ble det i 1994 også reist en fem etasjes boligblokk~~, arkitekter~~ for denne var GASA A/S ved Per Kr. Monsen.		På tomten ble det i 1994 også reist en fem etasjes boligblokk. Arkitektene for denne var GASA A/S ved Per Kr. Monsen.

	== Bestyrere ==		== Bestyrere ==
	* [[Martha Widing (f. 1845)]] 1881-1907		* [[Martha Widing (1845-1918)\|Martha Widing]] 1881-1907
	* [[Maren Michelet]] 1907-1927		* [[Maren Michelet]] 1907-1927
	* [[Signe Landmark]] 1927-1934 og 1963-1966		* [[Signe Landmark]] 1927-1934 og 1963-1966

PaulVIF på 22. aug. 2020 kl. 08:03

2020-08-22T08:03:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2020 kl. 08:03
Linje 23:		Linje 23:

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
	Bygningen er et to-etasjes bygning i pusset tegl med en høy kjeller. Det bratte saltaket ga rom for værelser på loftet. Fasadene er komponert enkelt og symmetrisk, og bygningen at et eklektisk historistisk stilbilde, med preg av ungrenessanse og industrialistisk teglarkitektur. Gesimsen er utført i upusset rød tegl, og opprinnelig var også vindusomrammingene i upusset rød tegl.		Bygningen er et to-etasjes bygning i pusset tegl med en høy kjeller. Det bratte saltaket ga rom for værelser på loftet. Fasadene er komponert enkelt og symmetrisk, og bygningen at et [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)\|historistisk]] stilbilde, med preg av ungrenessanse og industrialistisk teglarkitektur. Gesimsen er utført i upusset rød tegl, og opprinnelig var også vindusomrammingene i upusset rød tegl.

	Bygningen fikk i løpet av 1900-tallet et lavt tilbygg på venstre side.		Bygningen fikk i løpet av 1900-tallet et lavt tilbygg på venstre side.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2020-07-09T07:21:40Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 07:21
Linje 5:		Linje 5:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Det fantes flere tilbud for foreldreløse barn av borgerlig stand, men det var mangel på tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattigere delen av befolkningen. Barnehjemmet kom istand etter at etter at fem av byens kjente borgere kom sammen for å drøfte idéen om et barnehjem for gutter i skolepliktig alder fram til [[konfirmasjon]]en i november 1878. Disse ble ledet av ekspedisjonssjef og senere ~~statsråd~~ i [[Christian Selmers ministerium]] og [[Aprilministeriet]], [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911). Også sammen med sogneprest Hesselberg og skolebestyrer [[Fredrik Gjertsen (1831–1904)\|Fredrik Gjertsen]] var med på initiativet.		Det fantes flere tilbud for foreldreløse barn av borgerlig stand, men det var mangel på tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattigere delen av befolkningen. Barnehjemmet kom istand etter at etter at fem av byens kjente borgere kom sammen for å drøfte idéen om et barnehjem for gutter i skolepliktig alder fram til [[konfirmasjon]]en i november 1878. Disse ble ledet av ekspedisjonssjef og senere kirkeminister i [[Christian Selmers ministerium]] og [[Aprilministeriet]], [[Nils Hertzberg (1827-1911)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911). Også sammen med sogneprest Hesselberg og skolebestyrer [[Fredrik Gjertsen (1831–1904)\|Fredrik Gjertsen]] var med på initiativet.

	Gjertsen eide [[Voldeløkken (Oslo)\|Nicolailøkken]] i Geitmyrsveien 33 og ga tomten til formålet. Hjemmet ble også finanisert ved hjelp av gaver og frivillig arbeid, etter at oppfordring hadde gått ut gjennom avisene 11. desember samme år om bidrag til et hjem til «trængende Gutter i Alderen mellem 5 og 9 Aar, til fuldstændig Forsørgelse og kristelig Opdragelse».		Gjertsen eide [[Voldeløkken (Oslo)\|Nicolailøkken]] i Geitmyrsveien 33 og ga tomten til formålet. Hjemmet ble også finanisert ved hjelp av gaver og frivillig arbeid, etter at oppfordring hadde gått ut gjennom avisene 11. desember samme år om bidrag til et hjem til «trængende Gutter i Alderen mellem 5 og 9 Aar, til fuldstændig Forsørgelse og kristelig Opdragelse».

Marianne Wiig: Andre ansatte

2020-07-08T20:33:45Z

Andre ansatte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2020 kl. 20:33
Linje 36:		Linje 36:
	* [[Karen Sofie Lund]] 1959-1963		* [[Karen Sofie Lund]] 1959-1963
	* [[Mary Flemvåg\|Mary]] og [[Edgar Flemvåg]] 1967-1976		* [[Mary Flemvåg\|Mary]] og [[Edgar Flemvåg]] 1967-1976

			== Andre ansatte ==
			* Anne Aanaandsen (f. 1850) i Grimstad. Tjenestepike i 1885, kokkepike i 1900. ({{Folketelling person\|pf01037045133980\|Anne Aanaandsen\|1900\|Kristiania\|}}).
			* Bertha Hansen (f. 1863) i Asker. Tjenestepike i 1885. ({{Folketelling person\|pf01053257052200\|Bertha Hansen\|1885\|Kristiania
			\|}}).
			* Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud (f. 1887). Tjenestepike i 1907, da hun emigrerte til Iowa. ({{Digitalarkivet\|pe00000000582515\|Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}).
			* Gunhild Sophie Evensen (f. 1879) i Landvik. Stuepike i 1900. ({{Folketelling person\|pf01037045133981\|Gunhild Sophie Evensen\|1900\|Kristiania\|}}).
			* Inga Olave Hansen (f. 1880) i Nes på Romerike. Barnepike i 1900. ({{Folketelling person\|pf01037045133982\|Inga Olave Hansen\|1900\|Kristiania\|}}).
			* Sofia Wilhelmine Jærv (f. 1893). Tjenestepike i 1925, da hun emigrerte til Canada. ({{Digitalarkivet\|pe00000000613796\|Sofia Wilhelmine Jærv\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}).

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marianne Wiig: /* Bestyrere */ lenker

2020-05-15T08:15:13Z

Bestyrere: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2020 kl. 08:15
Linje 30:		Linje 30:

	== Bestyrere ==		== Bestyrere ==
	* Martha Widing 1881-1907		* [[Martha Widing (f. 1845)]] 1881-1907
	* Maren Michelet 1907-1927		* [[Maren Michelet]] 1907-1927
	* Signe Landmark 1927-1934 og 1963-1966		* [[Signe Landmark]] 1927-1934 og 1963-1966
	* Alhed Kjerulf Tranaas 1934-1959		* [[Alhed Kjerulf Tranaas]] 1934-1959
	* Karen Sofie Lund 1959-1963		* [[Karen Sofie Lund]] 1959-1963
	* Mary og Edgar Flemvåg 1967-1976		* [[Mary Flemvåg\|Mary]] og [[Edgar Flemvåg]] 1967-1976

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 11. jun. 2018 kl. 15:27

2018-06-11T15:27:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2018 kl. 15:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kristiania guttehjem.jpg\| Guttehjemmet bygning i [[Geitmyrsveien]] 35\|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1890}}		{{thumb\|Kristiania guttehjem.jpg\| Guttehjemmet bygning i [[Geitmyrsveien]] 35. På bildet kan en skimte skriften GUTTEHJEM på fasaden mellom første og andre etasje. Dette ble senere fjernet.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1890}}
	{{thumb\|Kristiania guttehjem spisesal.jpg\|Fra spisesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}		{{thumb\|Kristiania guttehjem spisesal.jpg\|Fra spisesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}
	{{thumb\|Kristiania guttehjem sovesal.jpg\|Fra sovesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}		{{thumb\|Kristiania guttehjem sovesal.jpg\|Fra sovesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}

PaulVIF: /* Driften */

2018-06-11T15:25:58Z

Driften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2018 kl. 15:25
Linje 11:		Linje 11:
	== Driften ==		== Driften ==
	Guttehjemmet ble etablert i et nybygget bygning i 1881, og arkitekt var [[Harald Olsen (1851–1910)\|Harald Olsen]] og oppført under ledelse av snekkermester Hans Daniel Olsen. I november 1881 ble de to første gutter opptatt og antallet økte til 20 i løpet av det første året, alle innkvartert av den første bestyrerinnen, [[Martha Widing]] som kom fra stilling som lærerinne ved [[Møllergata skole]].		Guttehjemmet ble etablert i et nybygget bygning i 1881, og arkitekt var [[Harald Olsen (1851–1910)\|Harald Olsen]] og oppført under ledelse av snekkermester Hans Daniel Olsen. I november 1881 ble de to første gutter opptatt og antallet økte til 20 i løpet av det første året, alle innkvartert av den første bestyrerinnen, [[Martha Widing]] som kom fra stilling som lærerinne ved [[Møllergata skole]].

			På hjemmet var det tjue gutter, bestyrerinne, en assistent, kokke og en barnepleier. Ved behov var det også en sydame og en vaskedame. En vanlig dag på hjemmet startet klokka 7, og hver av guttene måtte jobbe hardt for å fyre opp de mange ovnene i huset.

			På hjemmet ble barna oppdratt i en streng luthersk protestantisk ånd, hvor orden og disiplin rådet. Også fysisk avstraffelse ved forseelser, men hjemmet fremsto i tiden som et mer liberalt hjem sammenlignet med pikehjemmenes strenge [[Herrnhutere\|herrnhuterske]] kristendom. Det var enkelt kost, og frokosten ble innledet med en andakt. Middag var gjerne havregrøt eller fisk, som på den tiden var billig mat. Uspist eller halvspist mat ble servert den følgende dagen.

	I 1917 kjøpte guttehjemmet et feriehjem ved [[Bunnefjorden]], som fikk navnet ''Sjøstrand''.		I 1917 kjøpte guttehjemmet et feriehjem ved [[Bunnefjorden]], som fikk navnet ''Sjøstrand''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2023 kl. 16:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kristiania guttehjem.jpg\| Guttehjemmet bygning i [[Geitmyrsveien]] 35. På bildet kan en skimte skriften GUTTEHJEM på fasaden mellom første og andre etasje. Dette ble senere fjernet.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1890}}		{{thumb\|Kristiania guttehjem.jpg\| Guttehjemmet bygning i [[Geitmyrsveien]] 35. På bildet kan en skimte skriften GUTTEHJEM på fasaden mellom første og andre etasje. Dette ble senere fjernet.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1890}}
			{{thumb\|Kristiania guttehjem - 1890.jpg\|Fra fasaden på [[Geitmyrsveien]] 35\|Ukjent/[[Oslo Museum]]\|ca [[1890]]}}
	{{thumb\|Kristiania guttehjem spisesal.jpg\|Fra spisesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}		{{thumb\|Kristiania guttehjem spisesal.jpg\|Fra spisesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}
	{{thumb\|Kristiania guttehjem sovesal.jpg\|Fra sovesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}		{{thumb\|Kristiania guttehjem sovesal.jpg\|Fra sovesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2023 kl. 07:47
Linje 40:		Linje 40:

	== Andre ansatte ==		== Andre ansatte ==
	* Anne Aanaandsen (f. 1850) i Grimstad. Tjenestepike i 1885, kokkepike i 1900. ({{Folketelling ~~person~~\|pf01037045133980\|Anne Aanaandsen\|1900\|Kristiania\|}}).		* Anne Aanaandsen (f. 1850) i Grimstad. Tjenestepike i 1885, kokkepike i 1900. ({{Folketelling\|pf01037045133980\|Anne Aanaandsen\|1900\|Kristiania\|}}).
	* Bertha Hansen (f. 1863) i Asker. Tjenestepike i 1885. ({{Folketelling ~~person~~\|pf01053257052200\|Bertha Hansen\|1885\|Kristiania		* Bertha Hansen (f. 1863) i Asker. Tjenestepike i 1885. ({{Folketelling\|pf01053257052200\|Bertha Hansen\|1885\|Kristiania
	\|}}).		\|}}).
	* Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud (f. 1887). Tjenestepike i 1907, da hun emigrerte til Iowa. ({{Digitalarkivet\|pe00000000582515\|Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}).		* Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud (f. 1887). Tjenestepike i 1907, da hun emigrerte til Iowa. ({{Digitalarkivet\|pe00000000582515\|Betsy Otilie Theodorsdatter Droserud\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}).
	* Gunhild Sophie Evensen (f. 1879) i Landvik. Stuepike i 1900. ({{Folketelling ~~person~~\|pf01037045133981\|Gunhild Sophie Evensen\|1900\|Kristiania\|}}).		* Gunhild Sophie Evensen (f. 1879) i Landvik. Stuepike i 1900. ({{Folketelling\|pf01037045133981\|Gunhild Sophie Evensen\|1900\|Kristiania\|}}).
	* Inga Olave Hansen (f. 1880) i Nes på Romerike. Barnepike i 1900. ({{Folketelling ~~person~~\|pf01037045133982\|Inga Olave Hansen\|1900\|Kristiania\|}}).		* Inga Olave Hansen (f. 1880) i Nes på Romerike. Barnepike i 1900. ({{Folketelling\|pf01037045133982\|Inga Olave Hansen\|1900\|Kristiania\|}}).
	* Sofia Wilhelmine Jærv (f. 1893). Tjenestepike i 1925, da hun emigrerte til Canada. ({{Digitalarkivet\|pe00000000613796\|Sofia Wilhelmine Jærv\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}).		* Sofia Wilhelmine Jærv (f. 1893). Tjenestepike i 1925, da hun emigrerte til Canada. ({{Digitalarkivet\|pe00000000613796\|Sofia Wilhelmine Jærv\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2018 kl. 15:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kristiania guttehjem.jpg\| Guttehjemmet bygning i [[Geitmyrsveien]] 35\|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1890}}		{{thumb\|Kristiania guttehjem.jpg\| Guttehjemmet bygning i [[Geitmyrsveien]] 35. På bildet kan en skimte skriften GUTTEHJEM på fasaden mellom første og andre etasje. Dette ble senere fjernet.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1890}}
	{{thumb\|Kristiania guttehjem spisesal.jpg\|Fra spisesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}		{{thumb\|Kristiania guttehjem spisesal.jpg\|Fra spisesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}
	{{thumb\|Kristiania guttehjem sovesal.jpg\|Fra sovesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}		{{thumb\|Kristiania guttehjem sovesal.jpg\|Fra sovesalen\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1920}}