Oslo i forhistorisk tid - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. aug. 2021 kl. 09:29

2021-08-19T09:29:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2021 kl. 09:29
Linje 87:		Linje 87:
	* Bull, Edvard: ''Oslos historie''. Kristiania. 1922. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011041506022}}.		* Bull, Edvard: ''Oslos historie''. Kristiania. 1922. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011041506022}}.
	* Thuesen, Nils Petter: ''Oslo før Oslo : Oslos forhistorie''. Utg. Pax. Oslo. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010062320002}}.		* Thuesen, Nils Petter: ''Oslo før Oslo : Oslos forhistorie''. Utg. Pax. Oslo. 1995. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010062320002}}.
			{{Oslos historie}}

			{{Bm}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Steinalderen]]		[[kategori:Steinalderen]]
	[[kategori:Jernalderen]]		[[kategori:Jernalderen]]
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]

PaulVIF: /* Ei bygd innerst i vika */

2020-06-16T13:55:24Z

Ei bygd innerst i vika

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2020 kl. 13:55
Linje 65:		Linje 65:
	Det blir igjen et opphold i funnene, men rundt 800 e.Kr. tar det seg opp igjen. Vi har da kommet fram til [[vikingtida]]. Noen funn er det fra perioden mellom, det vi kaller [[merovingertida]] fra omkring 550 til 800. Blant annet er det funnet ei bronsespenne ved [[Oscarshall]] og ei i [[Madserud allé]].		Det blir igjen et opphold i funnene, men rundt 800 e.Kr. tar det seg opp igjen. Vi har da kommet fram til [[vikingtida]]. Noen funn er det fra perioden mellom, det vi kaller [[merovingertida]] fra omkring 550 til 800. Blant annet er det funnet ei bronsespenne ved [[Oscarshall]] og ei i [[Madserud allé]].

	Jordbruk hadde som vi har sett vært drevet i lang tid i området, men det er mot slutten av jernalderen at de første skikkelige gårdene kommer i Oslo-området. [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]] regnes gjerne som [[urgård]]en, og den kan gå betydelig lenger tilbake. Kanskje ble den grunnlagt omkring Kristi fødsel. Den ble delt, og delt igjen, og vi vet egentlig lite om den ut over at den ga navn til området. [[Aker herred]] finnes ikke lenger, men vi har fremdeles [[Akerselva]], [[Akershus]], [[Gamle Aker kirke]] og andre navn som stammer fra denne gården. Det opprinnelige tunet lå i nærheten av Gamle Aker kirke. Gårder med naturnavn regnes gjerne som de eldste, og blant disse finner vi blant annet [[O (gård i Oslo)\|O]], [[Berg (gård i Oslo)\|Berg]], [[Stein (gård i Oslo)\|Stein]], [[Foss (gård i Oslo)\|Foss]] og Sogngårdene [[Vestre Sogn (Oslo)\|Vestre]] og [[Østre Sogn (Oslo)\|Østre Sogn]].		Jordbruk hadde som vi har sett vært drevet i lang tid i området, men det er mot slutten av jernalderen at de første skikkelige gårdene kommer i Oslo-området. [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]] regnes gjerne som [[urgård]]en, og den kan gå betydelig lenger tilbake. Kanskje ble den grunnlagt omkring Kristi fødsel. Den ble delt, og delt igjen, og vi vet egentlig lite om den ut over at den ga navn til området. [[Aker herred]] finnes ikke lenger, men vi har fremdeles [[Akerselva]], [[Akershus]], [[Gamle Aker kirke]] og andre navn som stammer fra denne gården. Det opprinnelige tunet lå i nærheten av Gamle Aker kirke. Gårder med naturnavn regnes gjerne som de eldste, og blant disse finner vi blant annet [[O (gård i Oslo)\|O]], [[Berg (gård i Oslo)\|Berg]], [[Stein (gård i Oslo)\|Stein]], [[Foss (gård i Oslo)\|Foss]] og Sogngårdene [[Vestre Sogn (Oslo)\|Vestre]] og [[Østre Sogn (Oslo)\|Østre Sogn]], som har navn etter [[Sognsvann]], opprinnelig kalt bare Sogn.

	Rundt Aker kom det til et tredvetalls gårder med navn som ender på -vin. Det betyr «naturlig eng» eller «beitemark», og vi daterer dem gjerne til perioden mellom Kristi fødsel og 800. I gårdsnavnet [[Hovin (gård i Oslo)\|Hovin]] er endelsen bevart, men vi finner den også i navn som [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]], [[Lindern (gård i Oslo)\|Lindern]], [[Sinsen (gård i Oslo)\|Sinsen]] og flere til.		Rundt Aker kom det til et tredvetalls gårder med navn som ender på -vin. Det betyr «naturlig eng» eller «beitemark», og vi daterer dem gjerne til perioden mellom Kristi fødsel og 800. I gårdsnavnet [[Hovin (gård i Oslo)\|Hovin]] er endelsen bevart, men vi finner den også i navn som [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]], [[Lindern (gård i Oslo)\|Lindern]], [[Sinsen (gård i Oslo)\|Sinsen]] og flere til.

PaulVIF: /* Ei bygd innerst i vika */

2020-06-16T13:52:03Z

Ei bygd innerst i vika

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2020 kl. 13:52
Linje 65:		Linje 65:
	Det blir igjen et opphold i funnene, men rundt 800 e.Kr. tar det seg opp igjen. Vi har da kommet fram til [[vikingtida]]. Noen funn er det fra perioden mellom, det vi kaller [[merovingertida]] fra omkring 550 til 800. Blant annet er det funnet ei bronsespenne ved [[Oscarshall]] og ei i [[Madserud allé]].		Det blir igjen et opphold i funnene, men rundt 800 e.Kr. tar det seg opp igjen. Vi har da kommet fram til [[vikingtida]]. Noen funn er det fra perioden mellom, det vi kaller [[merovingertida]] fra omkring 550 til 800. Blant annet er det funnet ei bronsespenne ved [[Oscarshall]] og ei i [[Madserud allé]].

	Jordbruk hadde som vi har sett vært drevet i lang tid i området, men det er mot slutten av jernalderen at de første skikkelige gårdene kommer i Oslo-området. [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]] regnes gjerne som [[urgård]]en, og den kan gå betydelig lenger tilbake. Kanskje ble den grunnlagt omkring Kristi fødsel. Den ble delt, og delt igjen, og vi vet egentlig lite om den ut over at den ga navn til området. [[Aker herred]] finnes ikke lenger, men vi har fremdeles [[Akerselva]], [[Akershus]], [[Gamle Aker kirke]] og andre navn som stammer fra denne gården. Det opprinnelige tunet lå i nærheten av Gamle Aker kirke. Gårder med naturnavn regnes gjerne som de eldste, og blant disse finner vi blant annet [[O (gård i Oslo)\|O]], [[Berg (gård i Oslo)\|Berg]], [[Stein (gård i Oslo)\|Stein]], [[Foss (gård i Oslo)\|Foss]] og [[Sogn (~~gård i~~ Oslo)\|Sogn]].		Jordbruk hadde som vi har sett vært drevet i lang tid i området, men det er mot slutten av jernalderen at de første skikkelige gårdene kommer i Oslo-området. [[Aker (gård i Oslo)\|Aker]] regnes gjerne som [[urgård]]en, og den kan gå betydelig lenger tilbake. Kanskje ble den grunnlagt omkring Kristi fødsel. Den ble delt, og delt igjen, og vi vet egentlig lite om den ut over at den ga navn til området. [[Aker herred]] finnes ikke lenger, men vi har fremdeles [[Akerselva]], [[Akershus]], [[Gamle Aker kirke]] og andre navn som stammer fra denne gården. Det opprinnelige tunet lå i nærheten av Gamle Aker kirke. Gårder med naturnavn regnes gjerne som de eldste, og blant disse finner vi blant annet [[O (gård i Oslo)\|O]], [[Berg (gård i Oslo)\|Berg]], [[Stein (gård i Oslo)\|Stein]], [[Foss (gård i Oslo)\|Foss]] og Sogngårdene [[Vestre Sogn (Oslo)\|Vestre]] og [[Østre Sogn (Oslo)\|Østre Sogn]].

	Rundt Aker kom det til et tredvetalls gårder med navn som ender på -vin. Det betyr «naturlig eng» eller «beitemark», og vi daterer dem gjerne til perioden mellom Kristi fødsel og 800. I gårdsnavnet [[Hovin (gård i Oslo)\|Hovin]] er endelsen bevart, men vi finner den også i navn som [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]], [[Lindern (gård i Oslo)\|Lindern]], [[Sinsen (gård i Oslo)\|Sinsen]] og flere til.		Rundt Aker kom det til et tredvetalls gårder med navn som ender på -vin. Det betyr «naturlig eng» eller «beitemark», og vi daterer dem gjerne til perioden mellom Kristi fødsel og 800. I gårdsnavnet [[Hovin (gård i Oslo)\|Hovin]] er endelsen bevart, men vi finner den også i navn som [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]], [[Lindern (gård i Oslo)\|Lindern]], [[Sinsen (gård i Oslo)\|Sinsen]] og flere til.

Cnyborg: /* Galleri */

2017-01-03T18:47:12Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2017 kl. 18:47
Linje 78:		Linje 78:

	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0013 1.jpg\|Skivespalter fra Torshovjordet. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.}}		Fil:No-nb digibok 2012101007000 0013 1.jpg\|Skivespalter fra Torshovjordet. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0017 1.jpg\|Bronseøkser funnet i Oslo. Det er bare fire slike som er funnet i området. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.		Fil:No-nb digibok 2012101007000 0017 1.jpg\|Bronseøkser funnet i Oslo. Det er bare fire slike som er funnet i området. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: /* Graffitien kommer */

2017-01-03T18:46:47Z

Graffitien kommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2017 kl. 18:46
Linje 37:		Linje 37:
	Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen\|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. De første figurene der ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen.		Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen\|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. De første figurene der ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen.

	Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm ~~land~~, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet.		Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm lang, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet.

	Et annet kjent felt ligger dels utafor og dels inne i [[Kjemibygningen (UiO)\|Kjemibygningen]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]]. Her finner man flere skipsfigurer, mennesker, fugler, fisk, vilt, tamfe og åkervekster. En figur tolkes som en bronselur, mens sju sirkler tolkes som bilder av sola.		Et annet kjent felt ligger dels utafor og dels inne i [[Kjemibygningen (UiO)\|Kjemibygningen]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]]. Her finner man flere skipsfigurer, mennesker, fugler, fisk, vilt, tamfe og åkervekster. En figur tolkes som en bronselur, mens sju sirkler tolkes som bilder av sola.

Cnyborg: /* Graffitien kommer */

2017-01-03T18:45:41Z

Graffitien kommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2017 kl. 18:45
Linje 34:		Linje 34:

	Det vi har langt mer av enn bronsegjenstander er bergkunst - [[helleristning]]er. Bilder i svabergene forteller oss om hva bronsealderens mennesker tenkte på. Det tok nok lenger tid å risse inn bildene enn det gjør å bruke en sprayboks i dag, men dette var en måte å uttrykke seg på som alle må ha lagt merke til.		Det vi har langt mer av enn bronsegjenstander er bergkunst - [[helleristning]]er. Bilder i svabergene forteller oss om hva bronsealderens mennesker tenkte på. Det tok nok lenger tid å risse inn bildene enn det gjør å bruke en sprayboks i dag, men dette var en måte å uttrykke seg på som alle må ha lagt merke til.
	}
	Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen\|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. De ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen.		Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen\|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. De første figurene der ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen.

	Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm land, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet.		Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm land, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet.

Cnyborg på 3. jan. 2017 kl. 07:15

2017-01-03T07:15:16Z

Vis endringer

Cnyborg: /* Galleri */

2017-01-02T20:50:18Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 20:50
Linje 79:		Linje 79:
	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0013 1.jpg\|Skivespalter fra Torshovjordet. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.}}		Fil:No-nb digibok 2012101007000 0013 1.jpg\|Skivespalter fra Torshovjordet. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.}}
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0017 1.jpg\|Bronseøkser funnet i Oslo. Det er bare fire slike som er funnet i området. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.}}		Fil:No-nb digibok 2012101007000 0017 1.jpg\|Bronseøkser funnet i Oslo. Det er bare fire slike som er funnet i området. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: /* Bygdeborgenes tid */

2016-11-10T16:20:48Z

Bygdeborgenes tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2016 kl. 16:20
Linje 57:		Linje 57:
	==Bygdeborgenes tid==		==Bygdeborgenes tid==

	Perioden fra omkring 400 til 550 e.Kr. kalles [[folkevandringstida]], og det var en periode hvor det ofte var ufred. [[~~Varde~~]]r ble bygd på toppene for å varsle om trusler, og [[bygdeborg]]ene antas å være forsvarsverk fra denne tida. Gårder og avlinger kunne gå tapt, men folk og fe kunne komme seg i sikkerhet i borgene. På [[Ekeberg]] er det rester etter hele tre bygdeborger. Andre steder vi finner dem i Oslo er på [[Bekkelaget]], [[Midtåsen (Oslo)\|Midtåsen]] på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]], [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]] og [[Rosenholm (strøk)\|Rosenholm]]. Noen murrester på [[Blåsen (Oslo)\|Blåsen]] i [[Stensparken]] kan enten være fra en bygdeborg, eller fra den tapte gården [[Stein (gård i Oslo)\|Stein]].		Perioden fra omkring 400 til 550 e.Kr. kalles [[folkevandringstida]], og det var en periode hvor det ofte var ufred. [[Vete]]r ble bygd på toppene for å varsle om trusler, og [[bygdeborg]]ene antas å være forsvarsverk fra denne tida. Gårder og avlinger kunne gå tapt, men folk og fe kunne komme seg i sikkerhet i borgene. På [[Ekeberg]] er det rester etter hele tre bygdeborger. Andre steder vi finner dem i Oslo er på [[Bekkelaget]], [[Midtåsen (Oslo)\|Midtåsen]] på [[Ljan (strøk)\|Ljan]], [[Skullerud (strøk)\|Skullerud]], [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]] og [[Rosenholm (strøk)\|Rosenholm]]. Noen murrester på [[Blåsen (Oslo)\|Blåsen]] i [[Stensparken]] kan enten være fra en bygdeborg, eller fra den tapte gården [[Stein (gård i Oslo)\|Stein]].

	Vi vet lite om hvor vardene, eller vetene. Men navnet [[Vettakollen]] er et spor, uten at vi kan si sikkert at det går så langt tilbake som til folkevandringstida. På [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] mener man at det har stått en varde, og der er det også funnet en rune, en M, rissa inn i fjellet sammen med noe som ser ut til å være enkle menneskefigurer. Runa er fra den yngre runerekka, så den kan være fra yngre jernalder – men den kan også være fra middelalderen.		Vi vet lite om hvor vardene, eller vetene. Men navnet [[Vettakollen]] er et spor, uten at vi kan si sikkert at det går så langt tilbake som til folkevandringstida. På [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] mener man at det har stått en varde, og der er det også funnet en rune, en M, rissa inn i fjellet sammen med noe som ser ut til å være enkle menneskefigurer. Runa er fra den yngre runerekka, så den kan være fra yngre jernalder – men den kan også være fra middelalderen.

Cnyborg: /* De første menneskene i Osloområdet */

2016-11-10T16:19:45Z

De første menneskene i Osloområdet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2016 kl. 16:19
Linje 13:		Linje 13:
	Ei spesiell funngruppe fra steinalderen er noen økser i [[groruditt]], som er en sjelden grønnstein. Den er sprø, og dermed lite egna til bruksøkser. Men grønnfargen gjorde den nok attraktiv til kultredskaper. Vi vet at det i yngre steinalder ble brutt groruditt nær [[Sandermosen stasjon]] og på [[Linderudkollen]]. Rundt 60 meter sør for det sørøstre hjørnet av [[Linderud idrettsanlegg]] finner vi et av bruddene, som er skilta slik at det er lett å finne det. Femten økser i denne steinsorten er funnet rundt om på Østlandet. Dette viser at det var en viss utveksling mellom ulike boplasser, og vi kan si at dette er den første handelsvirksomheten vi kjenner til i området.		Ei spesiell funngruppe fra steinalderen er noen økser i [[groruditt]], som er en sjelden grønnstein. Den er sprø, og dermed lite egna til bruksøkser. Men grønnfargen gjorde den nok attraktiv til kultredskaper. Vi vet at det i yngre steinalder ble brutt groruditt nær [[Sandermosen stasjon]] og på [[Linderudkollen]]. Rundt 60 meter sør for det sørøstre hjørnet av [[Linderud idrettsanlegg]] finner vi et av bruddene, som er skilta slik at det er lett å finne det. Femten økser i denne steinsorten er funnet rundt om på Østlandet. Dette viser at det var en viss utveksling mellom ulike boplasser, og vi kan si at dette er den første handelsvirksomheten vi kjenner til i området.

	Kultredskaper, kultgjenstander eller votivgaver er ofte begreper som brukes for å forklare arkeologiske funn som ikke har noen åpenbar funksjon. Øksene i groruditt er et godt eksempel, siden de som nevnt ikke er egna til hogging. Det er også funnet andre mulige spor etter kult fra eldre steinalder. Et viktig funn ble gjort i 1946 på eiendommen [[~~Østreheimveien~~ (Oslo)\|~~Østreheimveien~~]] 5 på [[Disen (strøk)\|Disen]]. Man fant der tre store, tynnakkede flintøkser og en sto flintknoll med hull. Både formen på øksene og forholdene på funnstedet tyder på at de hadde blitt ofra i myra i steinalderen. Samtidig er det mulig at de rett og slett hadde blitt gjemt bort, ettersom dette var verdifulle gjenstander.		Kultredskaper, kultgjenstander eller votivgaver er ofte begreper som brukes for å forklare arkeologiske funn som ikke har noen åpenbar funksjon. Øksene i groruditt er et godt eksempel, siden de som nevnt ikke er egna til hogging. Det er også funnet andre mulige spor etter kult fra eldre steinalder. Et viktig funn ble gjort i 1946 på eiendommen [[Østreheimsveien (Oslo)\|Østreheimsveien]] 5 på [[Disen (strøk)\|Disen]]. Man fant der tre store, tynnakkede flintøkser og en sto flintknoll med hull. Både formen på øksene og forholdene på funnstedet tyder på at de hadde blitt ofra i myra i steinalderen. Samtidig er det mulig at de rett og slett hadde blitt gjemt bort, ettersom dette var verdifulle gjenstander.

	En annen bergart som ble tatt ut i steinalderen er [[diabas]], som også er en grønnstein. Den ble tatt ut i [[Ryenberget]], der man finner et skår som er fire meter langt, 1,2 meter bredt og 1,4 meter dypt på det dypeste. Det er også et diabasbrudd fra steinalderen ved [[Munkehagen (Oslo)\|Munkehagen]] på [[Ekeberg]]. Det er av mindre omfang, men sporene etter steinbryting er tydelige.		En annen bergart som ble tatt ut i steinalderen er [[diabas]], som også er en grønnstein. Den ble tatt ut i [[Ryenberget]], der man finner et skår som er fire meter langt, 1,2 meter bredt og 1,4 meter dypt på det dypeste. Det er også et diabasbrudd fra steinalderen ved [[Munkehagen (Oslo)\|Munkehagen]] på [[Ekeberg]]. Det er av mindre omfang, men sporene etter steinbryting er tydelige.

	==Bønder i byen==		==Bønder i byen==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2017 kl. 18:46
Linje 37:		Linje 37:
	Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen\|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. De første figurene der ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen.		Det mest kjente helleristningsfeltet i Oslo er [[Helleristningene i Familiedalen\|feltet i Familiedalen]] rett ved [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]]. De første figurene der ble oppdaga i 1915 av [[Paul Johannessen]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]]. Han satte seg ned på de gamle svabergene, og la merke til en dyrefigur. Nærmere leting avslørte flere, og da hele feltet var avdekka i 1932 hadde man funnet tretten figurer. Ti av dem er dyrefigurer, og vi kan til og med si sikkert at to er elgkoller. Et menneske er også avbilda – det eldste bildet av et menneske vi kjenner fra Oslo. Det er funnet bearbeida flint i området, og det er mulig at en boplass ligger under parkeringsplassen ved skolen.

	Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm ~~land~~, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet.		Helleristningene i Familiedalen er det eneste eksempelet på veideristning – eldre helleristninger med jaktmotiv – i Oslo. Det finnes andre, men de ser ut til å høre til en yngre jordbrukskultur. En helleristning ble funnet i 1933 ved [[Niels Juels gate (Oslo)\|Niels Juels gate]] 13. En arkeologistudent la merke til et mønster på en rullestein som hadde blitt gravd opp under veiarbeid, og kjente igjen en skipsfigur. Den er rundt 90 cm lang, og viser et fartøy av en type som er kjent fra en rekke andre helleristninger. Den er trolig fra omkring 1000 til 600 f.Kr., og ble funnet på omkring femten meter over havet.

	Et annet kjent felt ligger dels utafor og dels inne i [[Kjemibygningen (UiO)\|Kjemibygningen]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]]. Her finner man flere skipsfigurer, mennesker, fugler, fisk, vilt, tamfe og åkervekster. En figur tolkes som en bronselur, mens sju sirkler tolkes som bilder av sola.		Et annet kjent felt ligger dels utafor og dels inne i [[Kjemibygningen (UiO)\|Kjemibygningen]] på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]]. Her finner man flere skipsfigurer, mennesker, fugler, fisk, vilt, tamfe og åkervekster. En figur tolkes som en bronselur, mens sju sirkler tolkes som bilder av sola.