Oslo middelaldermuseum - Sideversjonshistorikk

Stigrp: {{Oppdateringsbehov}}

2023-02-05T17:11:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2023 kl. 17:11
Linje 1:		Linje 1:
			{{Oppdateringsbehov}}
	{{thumb\|Bispegata 16 i Oslo.JPG\|Bispegata 16, et tidligere lokomotivverksted, er foreslått brukt som lokaler for middelaldermuseet.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Bispegata 16 i Oslo.JPG\|Bispegata 16, et tidligere lokomotivverksted, er foreslått brukt som lokaler for middelaldermuseet.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Oslo middelaldermuseum]]''', også kalt ''Kulturhistorisk museum'' (''KHM'') er et museum som har vært planlagt siden 1990-åra, men som pr. 2013 ikke har blitt realisert. Det gamle lokomotivverkstedet i [[Bispegata 16 (Oslo)\|Bispegata 16]] er foreslått som lokale for museet.		'''[[Oslo middelaldermuseum]]''', også kalt ''Kulturhistorisk museum'' (''KHM'') er et museum som har vært planlagt siden 1990-åra, men som pr. 2013 ikke har blitt realisert. Det gamle lokomotivverkstedet i [[Bispegata 16 (Oslo)\|Bispegata 16]] er foreslått som lokale for museet.

Cnyborg på 19. aug. 2013 kl. 20:58

2013-08-19T20:58:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2013 kl. 20:58
Linje 4:		Linje 4:
	Det ble i 1991 gjennomført en utredning, [[NOU]] 1991:31. Utvalget, som ble leda av [[Margaretha Østern]], konkluderte med at det bør etableres et middelaldermuseum i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Bakgrunnen for denne anbefalingen er at utvalget fant at funnmaterialet fra utgravningen i området er en nasjonal fellesverdi som bør gjøres tilgjengelig for allmenheten. I dag er bare en liten del av materialet utstilt, fordelt på museer som [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]] og [[Oslo bymuseum]]. Gamlebyen utgjør det største sammenhengende område med middelalderruiner i noen nordisk hovedstad, noe som vil være en, som det uttrykkes i rapporten, «sterkt tiltrengt turistattraksjon» i Oslo. Utvalget trakk også fram at et slikt museum ville være positivt i en bydel som i lang tid har hatt vanskelige kår. Både gjennom å gjøre området mer attraktivt, å skape et museum som kan være attraktivt for barn og unge og ved å trekke turister til området kan et slikt museum ifølge utvalget være positivt for byen og for bydelen. Utvalget foreslo videre at museet skulle ha en fast utstilling om middelalderbyen, en scenariedel med turer i Middelalderparken og andre middelalderområdet i Gamlebyen, skiftende temautstillinger knytta til middelalderen og en aktivitetsdel der man trekker inn håndverkere som benytter middelaldermetoder. Museet er fra utvalgets side også tenkt å ha en forskningsdel med bibliotek og magasin for funn fra middelalderbyen. Utgravningskontoret for Oslo, underlagt [[Riksantikvaren]], [[Oldsakssamlingen]] og IAKN (nå [[IAKH]]), ble foreslått samlokalisert med museet. Utvalget uttrykte også ønske om opprettelse av et tverrfaglig senter for middelalderstudier under [[Universitetet i Oslo]], lagt til Middelaldermuseet. Det ble også konkret pekt på lokomotivverkstedet i Bispegata 16 som lokaler for museet. Utvalget ser ut til å forutsette at museet blir en selvstendig enhet, men med tanke på hvem som har utført utgravningsarbeidet og hvor fagressurser i stor grad vil bli henta fra er det sannsynlig at et middelaldermuseum vil være knytta til Universitetet i Oslo.		Det ble i 1991 gjennomført en utredning, [[NOU]] 1991:31. Utvalget, som ble leda av [[Margaretha Østern]], konkluderte med at det bør etableres et middelaldermuseum i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Bakgrunnen for denne anbefalingen er at utvalget fant at funnmaterialet fra utgravningen i området er en nasjonal fellesverdi som bør gjøres tilgjengelig for allmenheten. I dag er bare en liten del av materialet utstilt, fordelt på museer som [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]] og [[Oslo bymuseum]]. Gamlebyen utgjør det største sammenhengende område med middelalderruiner i noen nordisk hovedstad, noe som vil være en, som det uttrykkes i rapporten, «sterkt tiltrengt turistattraksjon» i Oslo. Utvalget trakk også fram at et slikt museum ville være positivt i en bydel som i lang tid har hatt vanskelige kår. Både gjennom å gjøre området mer attraktivt, å skape et museum som kan være attraktivt for barn og unge og ved å trekke turister til området kan et slikt museum ifølge utvalget være positivt for byen og for bydelen. Utvalget foreslo videre at museet skulle ha en fast utstilling om middelalderbyen, en scenariedel med turer i Middelalderparken og andre middelalderområdet i Gamlebyen, skiftende temautstillinger knytta til middelalderen og en aktivitetsdel der man trekker inn håndverkere som benytter middelaldermetoder. Museet er fra utvalgets side også tenkt å ha en forskningsdel med bibliotek og magasin for funn fra middelalderbyen. Utgravningskontoret for Oslo, underlagt [[Riksantikvaren]], [[Oldsakssamlingen]] og IAKN (nå [[IAKH]]), ble foreslått samlokalisert med museet. Utvalget uttrykte også ønske om opprettelse av et tverrfaglig senter for middelalderstudier under [[Universitetet i Oslo]], lagt til Middelaldermuseet. Det ble også konkret pekt på lokomotivverkstedet i Bispegata 16 som lokaler for museet. Utvalget ser ut til å forutsette at museet blir en selvstendig enhet, men med tanke på hvem som har utført utgravningsarbeidet og hvor fagressurser i stor grad vil bli henta fra er det sannsynlig at et middelaldermuseum vil være knytta til Universitetet i Oslo.

	Det har vært betydelig aktivitet fra antikvariske kretser, middelalderforskere og forskjellige organisasjoner for å få realisert planene. Blant annet har foreningen [[Middelalder-Oslo]] med punktet «Plassering av KHM (Kulturhistorisk Museum, UiO) i Gamlebyen»<ref>[http://middelalder.no/hva-vi-vil/handlingsplan Middelalder-Oslo: Handlingsplan pkt. 2.1.2.</ref> Pr. 2013 er det ingen konkret framdriftsplan, men det har blitt uttrykt forhåpninger om at endringene som kommer i området når byggingen av [[Follobanen]] er ferdig kan gøre det lettere å få etablert museet. På den annen side kan arbeidene, dersom de strekker ut over mange år, føre til at det blir vanskeligere å etablere museet i Gamlebyen, hvilket betyr at man kan få et museum som er løsrevet fra ruinområdet.		Det har vært betydelig aktivitet fra antikvariske kretser, middelalderforskere og forskjellige organisasjoner for å få realisert planene. Blant annet har foreningen [[Middelalder-Oslo]] med punktet «Plassering av KHM (Kulturhistorisk Museum, UiO) i Gamlebyen»<ref>[http://middelalder.no/hva-vi-vil/handlingsplan Middelalder-Oslo: Handlingsplan pkt. 2.1.2.]</ref> Pr. 2013 er det ingen konkret framdriftsplan, men det har blitt uttrykt forhåpninger om at endringene som kommer i området når byggingen av [[Follobanen]] er ferdig kan gøre det lettere å få etablert museet. På den annen side kan arbeidene, dersom de strekker ut over mange år, føre til at det blir vanskeligere å etablere museet i Gamlebyen, hvilket betyr at man kan få et museum som er løsrevet fra ruinområdet.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 19. aug. 2013 kl. 20:57

2013-08-19T20:57:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2013 kl. 20:57
Linje 4:		Linje 4:
	Det ble i 1991 gjennomført en utredning, [[NOU]] 1991:31. Utvalget, som ble leda av [[Margaretha Østern]], konkluderte med at det bør etableres et middelaldermuseum i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Bakgrunnen for denne anbefalingen er at utvalget fant at funnmaterialet fra utgravningen i området er en nasjonal fellesverdi som bør gjøres tilgjengelig for allmenheten. I dag er bare en liten del av materialet utstilt, fordelt på museer som [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]] og [[Oslo bymuseum]]. Gamlebyen utgjør det største sammenhengende område med middelalderruiner i noen nordisk hovedstad, noe som vil være en, som det uttrykkes i rapporten, «sterkt tiltrengt turistattraksjon» i Oslo. Utvalget trakk også fram at et slikt museum ville være positivt i en bydel som i lang tid har hatt vanskelige kår. Både gjennom å gjøre området mer attraktivt, å skape et museum som kan være attraktivt for barn og unge og ved å trekke turister til området kan et slikt museum ifølge utvalget være positivt for byen og for bydelen. Utvalget foreslo videre at museet skulle ha en fast utstilling om middelalderbyen, en scenariedel med turer i Middelalderparken og andre middelalderområdet i Gamlebyen, skiftende temautstillinger knytta til middelalderen og en aktivitetsdel der man trekker inn håndverkere som benytter middelaldermetoder. Museet er fra utvalgets side også tenkt å ha en forskningsdel med bibliotek og magasin for funn fra middelalderbyen. Utgravningskontoret for Oslo, underlagt [[Riksantikvaren]], [[Oldsakssamlingen]] og IAKN (nå [[IAKH]]), ble foreslått samlokalisert med museet. Utvalget uttrykte også ønske om opprettelse av et tverrfaglig senter for middelalderstudier under [[Universitetet i Oslo]], lagt til Middelaldermuseet. Det ble også konkret pekt på lokomotivverkstedet i Bispegata 16 som lokaler for museet. Utvalget ser ut til å forutsette at museet blir en selvstendig enhet, men med tanke på hvem som har utført utgravningsarbeidet og hvor fagressurser i stor grad vil bli henta fra er det sannsynlig at et middelaldermuseum vil være knytta til Universitetet i Oslo.		Det ble i 1991 gjennomført en utredning, [[NOU]] 1991:31. Utvalget, som ble leda av [[Margaretha Østern]], konkluderte med at det bør etableres et middelaldermuseum i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Bakgrunnen for denne anbefalingen er at utvalget fant at funnmaterialet fra utgravningen i området er en nasjonal fellesverdi som bør gjøres tilgjengelig for allmenheten. I dag er bare en liten del av materialet utstilt, fordelt på museer som [[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]] og [[Oslo bymuseum]]. Gamlebyen utgjør det største sammenhengende område med middelalderruiner i noen nordisk hovedstad, noe som vil være en, som det uttrykkes i rapporten, «sterkt tiltrengt turistattraksjon» i Oslo. Utvalget trakk også fram at et slikt museum ville være positivt i en bydel som i lang tid har hatt vanskelige kår. Både gjennom å gjøre området mer attraktivt, å skape et museum som kan være attraktivt for barn og unge og ved å trekke turister til området kan et slikt museum ifølge utvalget være positivt for byen og for bydelen. Utvalget foreslo videre at museet skulle ha en fast utstilling om middelalderbyen, en scenariedel med turer i Middelalderparken og andre middelalderområdet i Gamlebyen, skiftende temautstillinger knytta til middelalderen og en aktivitetsdel der man trekker inn håndverkere som benytter middelaldermetoder. Museet er fra utvalgets side også tenkt å ha en forskningsdel med bibliotek og magasin for funn fra middelalderbyen. Utgravningskontoret for Oslo, underlagt [[Riksantikvaren]], [[Oldsakssamlingen]] og IAKN (nå [[IAKH]]), ble foreslått samlokalisert med museet. Utvalget uttrykte også ønske om opprettelse av et tverrfaglig senter for middelalderstudier under [[Universitetet i Oslo]], lagt til Middelaldermuseet. Det ble også konkret pekt på lokomotivverkstedet i Bispegata 16 som lokaler for museet. Utvalget ser ut til å forutsette at museet blir en selvstendig enhet, men med tanke på hvem som har utført utgravningsarbeidet og hvor fagressurser i stor grad vil bli henta fra er det sannsynlig at et middelaldermuseum vil være knytta til Universitetet i Oslo.

	Det har vært betydelig aktivitet fra antikvariske kretser, middelalderforskere og forskjellige organisasjoner for å få realisert planene. Blant annet har foreningen [[Middelalder-Oslo]] med punktet «Plassering av KHM (Kulturhistorisk Museum, UiO) i Gamlebyen»<ref>[http://middelalder.no/hva-vi-vil/handlingsplan Middelalder-Oslo: Handlingsplan pkt. 2.1.2.</ref> Pr. 2013 er det ingen konkret framdriftsplan, men det har blitt uttrykt forhåpninger om at endringene som kommer i området når byggingen av [[Follobanen]] er ferdig kan gøre det lettere å få etablert museet.		Det har vært betydelig aktivitet fra antikvariske kretser, middelalderforskere og forskjellige organisasjoner for å få realisert planene. Blant annet har foreningen [[Middelalder-Oslo]] med punktet «Plassering av KHM (Kulturhistorisk Museum, UiO) i Gamlebyen»<ref>[http://middelalder.no/hva-vi-vil/handlingsplan Middelalder-Oslo: Handlingsplan pkt. 2.1.2.</ref> Pr. 2013 er det ingen konkret framdriftsplan, men det har blitt uttrykt forhåpninger om at endringene som kommer i området når byggingen av [[Follobanen]] er ferdig kan gøre det lettere å få etablert museet. På den annen side kan arbeidene, dersom de strekker ut over mange år, føre til at det blir vanskeligere å etablere museet i Gamlebyen, hvilket betyr at man kan få et museum som er løsrevet fra ruinområdet.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Bispegata 16 i Oslo.JPG|Bispegata 16, et tidligere lokomotivverksted, er foreslått brukt som lokaler for middelaldermuseet.|Chris Nyborg (2013)}} '''Oslo middelaldermuseum''...

2013-08-19T20:55:43Z

Ny side: {{thumb|Bispegata 16 i Oslo.JPG|Bispegata 16, et tidligere lokomotivverksted, er foreslått brukt som lokaler for middelaldermuseet.|Chris Nyborg (2013)}} '''Oslo middelaldermuseum''...

Ny side

{{thumb|Bispegata 16 i Oslo.JPG|Bispegata 16, et tidligere lokomotivverksted, er foreslått brukt som lokaler for middelaldermuseet.|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[Oslo middelaldermuseum]]''', også kalt ''Kulturhistorisk museum'' (''KHM'') er et museum som har vært planlagt siden 1990-åra, men som pr. 2013 ikke har blitt realisert. Det gamle lokomotivverkstedet i [[Bispegata 16 (Oslo)|Bispegata 16]] er foreslått som lokale for museet.

Det ble i 1991 gjennomført en utredning, [[NOU]] 1991:31. Utvalget, som ble leda av [[Margaretha Østern]], konkluderte med at det bør etableres et middelaldermuseum i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Bakgrunnen for denne anbefalingen er at utvalget fant at funnmaterialet fra utgravningen i området er en nasjonal fellesverdi som bør gjøres tilgjengelig for allmenheten. I dag er bare en liten del av materialet utstilt, fordelt på museer som [[Historisk museum (Oslo)|Historisk museum]] og [[Oslo bymuseum]]. Gamlebyen utgjør det største sammenhengende område med middelalderruiner i noen nordisk hovedstad, noe som vil være en, som det uttrykkes i rapporten, «sterkt tiltrengt turistattraksjon» i Oslo. Utvalget trakk også fram at et slikt museum ville være positivt i en bydel som i lang tid har hatt vanskelige kår. Både gjennom å gjøre området mer attraktivt, å skape et museum som kan være attraktivt for barn og unge og ved å trekke turister til området kan et slikt museum ifølge utvalget være positivt for byen og for bydelen. Utvalget foreslo videre at museet skulle ha en fast utstilling om middelalderbyen, en scenariedel med turer i Middelalderparken og andre middelalderområdet i Gamlebyen, skiftende temautstillinger knytta til middelalderen og en aktivitetsdel der man trekker inn håndverkere som benytter middelaldermetoder. Museet er fra utvalgets side også tenkt å ha en forskningsdel med bibliotek og magasin for funn fra middelalderbyen. Utgravningskontoret for Oslo, underlagt [[Riksantikvaren]], [[Oldsakssamlingen]] og IAKN (nå [[IAKH]]), ble foreslått samlokalisert med museet. Utvalget uttrykte også ønske om opprettelse av et tverrfaglig senter for middelalderstudier under [[Universitetet i Oslo]], lagt til Middelaldermuseet. Det ble også konkret pekt på lokomotivverkstedet i Bispegata 16 som lokaler for museet. Utvalget ser ut til å forutsette at museet blir en selvstendig enhet, men med tanke på hvem som har utført utgravningsarbeidet og hvor fagressurser i stor grad vil bli henta fra er det sannsynlig at et middelaldermuseum vil være knytta til Universitetet i Oslo.

Det har vært betydelig aktivitet fra antikvariske kretser, middelalderforskere og forskjellige organisasjoner for å få realisert planene. Blant annet har foreningen [[Middelalder-Oslo]] med punktet «Plassering av KHM (Kulturhistorisk Museum, UiO) i Gamlebyen»<ref>[http://middelalder.no/hva-vi-vil/handlingsplan Middelalder-Oslo: Handlingsplan pkt. 2.1.2.</ref> Pr. 2013 er det ingen konkret framdriftsplan, men det har blitt uttrykt forhåpninger om at endringene som kommer i området når byggingen av [[Follobanen]] er ferdig kan gøre det lettere å få etablert museet.

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* [http://www.regjeringen.no/upload/kilde/odn/tmp/2002/0034/ddd/pdfv/154780-nou1991-31.pdf NOU 1991:31 (Oslo middelaldermuseum. Senter for opplevelse, aktivitet og kunnskap), sammendrag og konklusjon], Kulturdepartementet 1991 (pdf)
* {{Krogstad og Schia 1993}}
* [http://middelalder.no/ Foreningen Middelalder-Oslos hjemmeside]
* {{Oslo byleksikon 2010}}

[[Kategori:Museer]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]