Oslos bymark - Sideversjonshistorikk

https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Oslos_bymark Oslos bymark - Sideversjonshistorikk 2026-04-24T12:40:36Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslos_bymark&diff=1691425&oldid=prev Kallrustad på 14. des. 2021 kl. 10:36 2021-12-14T10:36:19Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 14. des. 2021 kl. 10:36</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Oslos bymark|Bymarka]]''' eller [[Leksikon:Takmark|takmarka]] i [[Oslo]] var et område som var lagt ut til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede [[middelalderens Oslo]] hadde ei bymark. Løkkene på bymarka ble over tid forpaktet bort, slik at på begynnelsen av [[1800-tallet]] var alt på private hender som [[byløkker i Oslo|byløkker]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Oslos bymark|Bymarka]]''' eller [[Leksikon:Takmark|takmarka]] i [[Oslo]] var et område som var lagt ut til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede [[middelalderens Oslo]] hadde ei bymark. Løkkene på bymarka ble over tid forpaktet bort, slik at på begynnelsen av [[1800-tallet]] var alt på private hender som [[byløkker i Oslo|byløkker]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Oslos bylov, basert på [[Magnus Lagabøtes bylov]] og antagelig innført under [[Håkon V Magnusson]], ble takmarka nokså klart definert. Den skulle da følge en grense som gikk fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] nordøst til [[Enerhaugen]], forbi [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], langs bekken opp til [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], til grinden på [[Vålen (Oslo)|Vålen]], derfra til [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Korsbrække</del>]], opp mot [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], ned langs [[Ekebergskråningen]] til [[Sørenga]] og så langs vågen til [[Akershushagen]] og tilbake til Tøyenbekken. Enkelte av referansene er noe uklare, fordi definisjonen av noen av områdene har endret seg, men man kan i grove trekk se for seg at bymarka dekket store deler av dagens [[Grønland]], [[Enerhaugen]], Galgeberg, Ekeberg, noe av området rundt festningen og dagens sentrum samt [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. Det området som kunne brukes som beitemark, når man har trukket fra vann og bebygde arealer, er anslått til omkring tusen dekar.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Oslos bylov, basert på [[Magnus Lagabøtes bylov]] og antagelig innført under [[Håkon V Magnusson]], ble takmarka nokså klart definert. Den skulle da følge en grense som gikk fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] nordøst til [[Enerhaugen]], forbi [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], langs bekken opp til [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], til grinden på [[Vålen (Oslo)|Vålen]], derfra til [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Krossbrekka (Oslo)|Krossbrekka</ins>]], opp mot [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], ned langs [[Ekebergskråningen]] til [[Sørenga]] og så langs vågen til [[Akershushagen]] og tilbake til Tøyenbekken. Enkelte av referansene er noe uklare, fordi definisjonen av noen av områdene har endret seg, men man kan i grove trekk se for seg at bymarka dekket store deler av dagens [[Grønland]], [[Enerhaugen]], Galgeberg, Ekeberg, noe av området rundt festningen og dagens sentrum samt [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. Det området som kunne brukes som beitemark, når man har trukket fra vann og bebygde arealer, er anslått til omkring tusen dekar.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder &ndash; [[Ulven (gård i Oslo)|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] &ndash; som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder &ndash; [[Ulven (gård i Oslo)|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] &ndash; som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. </div></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslos_bymark&diff=1691424&oldid=prev Kallrustad: retter lenke 2021-12-14T10:35:11Z

<p>retter lenke</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 14. des. 2021 kl. 10:35</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Oslos bylov, basert på [[Magnus Lagabøtes bylov]] og antagelig innført under [[Håkon V Magnusson]], ble takmarka nokså klart definert. Den skulle da følge en grense som gikk fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] nordøst til [[Enerhaugen]], forbi [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], langs bekken opp til [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], til grinden på [[Vålen (Oslo)|Vålen]], derfra til [[Korsbrække]], opp mot [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], ned langs [[Ekebergskråningen]] til [[Sørenga]] og så langs vågen til [[Akershushagen]] og tilbake til Tøyenbekken. Enkelte av referansene er noe uklare, fordi definisjonen av noen av områdene har endret seg, men man kan i grove trekk se for seg at bymarka dekket store deler av dagens [[Grønland]], [[Enerhaugen]], Galgeberg, Ekeberg, noe av området rundt festningen og dagens sentrum samt [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. Det området som kunne brukes som beitemark, når man har trukket fra vann og bebygde arealer, er anslått til omkring tusen dekar.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Oslos bylov, basert på [[Magnus Lagabøtes bylov]] og antagelig innført under [[Håkon V Magnusson]], ble takmarka nokså klart definert. Den skulle da følge en grense som gikk fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] nordøst til [[Enerhaugen]], forbi [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], langs bekken opp til [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], til grinden på [[Vålen (Oslo)|Vålen]], derfra til [[Korsbrække]], opp mot [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], ned langs [[Ekebergskråningen]] til [[Sørenga]] og så langs vågen til [[Akershushagen]] og tilbake til Tøyenbekken. Enkelte av referansene er noe uklare, fordi definisjonen av noen av områdene har endret seg, men man kan i grove trekk se for seg at bymarka dekket store deler av dagens [[Grønland]], [[Enerhaugen]], Galgeberg, Ekeberg, noe av området rundt festningen og dagens sentrum samt [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. Det området som kunne brukes som beitemark, når man har trukket fra vann og bebygde arealer, er anslått til omkring tusen dekar.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder &ndash; [[Ulven (gård)|Ulven]], [[Teisen (gård)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] &ndash; som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder &ndash; [[Ulven (gård <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i Oslo</ins>)|Ulven]], [[Teisen (gård <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i Oslo</ins>)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] &ndash; som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] på [[Thor Olsens løkke]] på [[Sørenga]], eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Revet i 1962.|Anders Beer Wilse|904}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] på [[Thor Olsens løkke]] på [[Sørenga]], eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Revet i 1962.|Anders Beer Wilse|904}}</div></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslos_bymark&diff=1623668&oldid=prev PaulVIF på 9. mai 2021 kl. 06:47 2021-05-09T06:47:59Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:47</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåve]]r ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåve]]r ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Allerede få år etter utleggingen av ny bymark i 1629 begynte borgere å forsyne seg av den. Store områder ble inngjerdet, og både uthus og våningshus ble reist på disse. Det skjedde åpenbare lovbrudd, men det var framtredende borgere som sto bak, så det ble ikke stoppet. I stedet begynte [[magistrat]]<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">en </del>å forpakte bort løkker til privatpersoner, uavhengig av hvilken gård de tilhørte. I løpet av perioden fram til første halvdel av 1800-tallet var praktisk talt hele bymarka tatt av borgerne. Bare [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] og [[Stensparken]] var fortsatt byens grunn. Ingen borgere ville dyrke opp disse fjellryggene.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Allerede få år etter utleggingen av ny bymark i 1629 begynte borgere å forsyne seg av den. Store områder ble inngjerdet, og både uthus og våningshus ble reist på disse. Det skjedde åpenbare lovbrudd, men det var framtredende borgere som sto bak, så det ble ikke stoppet. I stedet begynte [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Christiania </ins>magistrat]] å forpakte bort løkker til privatpersoner, uavhengig av hvilken gård de tilhørte. I løpet av perioden fram til første halvdel av 1800-tallet var praktisk talt hele bymarka tatt av borgerne. Bare [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] og [[Stensparken]] var fortsatt byens grunn. Ingen borgere ville dyrke opp disse fjellryggene.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] ble bymarkas grense brukt som ny bygrense i vest, med unntak av ved [[Briskebyveien]] og [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] ble bymarkas grense brukt som ny bygrense i vest, med unntak av ved [[Briskebyveien]] og [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. </div></td></tr>  </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslos_bymark&diff=1317245&oldid=prev PaulVIF på 3. okt. 2019 kl. 16:48 2019-10-03T16:48:21Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 16:48</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder &ndash; [[Ulven (gård)|Ulven]], [[Teisen (gård)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] &ndash; som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder &ndash; [[Ulven (gård)|Ulven]], [[Teisen (gård)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] &ndash; som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] på [[Sørenga]], eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Revet i 1962.|Anders Beer Wilse|904}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] på [[Thor Olsens løkke</ins>]] på [[Sørenga]], eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Revet i 1962.|Anders Beer Wilse|904}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåve]]r ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåve]]r ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>  </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslos_bymark&diff=1317233&oldid=prev PaulVIF på 3. okt. 2019 kl. 16:20 2019-10-03T16:20:17Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 16:20</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] på [[Sørenga]], eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Revet i 1962.|Anders Beer Wilse|904}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] på [[Sørenga]], eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Revet i 1962.|Anders Beer Wilse|904}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">arklåver</del>]] ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">arklåve</ins>]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">r </ins>ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Allerede få år etter utleggingen av ny bymark i 1629 begynte borgere å forsyne seg av den. Store områder ble inngjerdet, og både uthus og våningshus ble reist på disse. Det skjedde åpenbare lovbrudd, men det var framtredende borgere som sto bak, så det ble ikke stoppet. I stedet begynte [[magistrat]]en å forpakte bort løkker til privatpersoner, uavhengig av hvilken gård de tilhørte. I løpet av perioden fram til første halvdel av 1800-tallet var praktisk talt hele bymarka tatt av borgerne. Bare [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] og [[Stensparken]] var fortsatt byens grunn. Ingen borgere ville dyrke opp disse fjellryggene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Allerede få år etter utleggingen av ny bymark i 1629 begynte borgere å forsyne seg av den. Store områder ble inngjerdet, og både uthus og våningshus ble reist på disse. Det skjedde åpenbare lovbrudd, men det var framtredende borgere som sto bak, så det ble ikke stoppet. I stedet begynte [[magistrat]]en å forpakte bort løkker til privatpersoner, uavhengig av hvilken gård de tilhørte. I løpet av perioden fram til første halvdel av 1800-tallet var praktisk talt hele bymarka tatt av borgerne. Bare [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] og [[Stensparken]] var fortsatt byens grunn. Ingen borgere ville dyrke opp disse fjellryggene.</div></td></tr>  </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslos_bymark&diff=1317232&oldid=prev PaulVIF på 3. okt. 2019 kl. 16:19 2019-10-03T16:19:44Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 16:19</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåver]] ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåver]] ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Allerede få år etter utleggingen av ny bymark i 1629 begynte borgere å forsyne seg av den. Store områder ble inngjerdet, og både uthus og våningshus ble reist på disse. Det skjedde åpenbare lovbrudd, men det var framtredende borgere som sto bak, så det ble ikke stoppet. I stedet begynte [[magistrat]]en å forpakte bort løkker til privatpersoner, uavhengig av hvilken gård de tilhørte. I løpet av perioden fram til første halvdel av 1800-tallet var praktisk talt hele bymarka tatt av borgerne. Bare [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen] og [[Stensparken]] var fortsatt byens grunn. Ingen borgere ville dyrke opp disse fjellryggene.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Allerede få år etter utleggingen av ny bymark i 1629 begynte borgere å forsyne seg av den. Store områder ble inngjerdet, og både uthus og våningshus ble reist på disse. Det skjedde åpenbare lovbrudd, men det var framtredende borgere som sto bak, så det ble ikke stoppet. I stedet begynte [[magistrat]]en å forpakte bort løkker til privatpersoner, uavhengig av hvilken gård de tilhørte. I løpet av perioden fram til første halvdel av 1800-tallet var praktisk talt hele bymarka tatt av borgerne. Bare [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]</ins>] og [[Stensparken]] var fortsatt byens grunn. Ingen borgere ville dyrke opp disse fjellryggene.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] ble bymarkas grense brukt som ny bygrense i vest, med unntak av ved [[Briskebyveien]] og [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] ble bymarkas grense brukt som ny bygrense i vest, med unntak av ved [[Briskebyveien]] og [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l22">Linje 22:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 22:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Landbruk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Landbruk]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[kategori:Oslo kommune|Bymarka]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[kategori:Oslo kommune|Bymarka]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr>  </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslos_bymark&diff=1317231&oldid=prev PaulVIF på 3. okt. 2019 kl. 16:19 2019-10-03T16:19:14Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 16:19</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder &ndash; [[Ulven (gård)|Ulven]], [[Teisen (gård)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] &ndash; som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder &ndash; [[Ulven (gård)|Ulven]], [[Teisen (gård)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] &ndash; som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] på [[Sørenga]], eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen.|Anders Beer Wilse|904}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]] på [[Sørenga]], eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Revet i 1962</ins>.|Anders Beer Wilse|904}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåver]] ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåver]] ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>  </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslos_bymark&diff=1317220&oldid=prev PaulVIF på 3. okt. 2019 kl. 15:49 2019-10-03T15:49:30Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 15:49</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">høyre</del>|St Hanshaugen andedam.JPG|[[St. Hanshaugen park]] er sammen med [[Stensparken]] siste rest av Bymarka. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{byline</del>|Helge Høifødt (2007)<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</del>}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|St Hanshaugen andedam.JPG|[[St. Hanshaugen park]] er sammen med [[Stensparken]] siste rest av Bymarka.|Helge Høifødt (2007)}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Oslos bymark|Bymarka]]''' eller [[Leksikon:Takmark|takmarka]] i [[Oslo]] var et område som var lagt ut til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede [[middelalderens Oslo]] hadde ei bymark. Løkkene på bymarka ble over tid forpaktet bort, slik at på begynnelsen av [[1800-tallet]] var alt på private hender som [[byløkker i Oslo|byløkker]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Oslos bymark|Bymarka]]''' eller [[Leksikon:Takmark|takmarka]] i [[Oslo]] var et område som var lagt ut til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede [[middelalderens Oslo]] hadde ei bymark. Løkkene på bymarka ble over tid forpaktet bort, slik at på begynnelsen av [[1800-tallet]] var alt på private hender som [[byløkker i Oslo|byløkker]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder &ndash; [[Ulven (gård)|Ulven]], [[Teisen (gård)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] &ndash; som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder &ndash; [[Ulven (gård)|Ulven]], [[Teisen (gård)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] &ndash; som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">høyre</del>|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|Arklåve på Sørenga. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{byline</del>|Anders Beer Wilse <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(1904)}}</del>}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Arklåve<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Sørenga<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]], eid av kjøpmann [[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]] (1786–1868) og oppført i [[1825]]. I den laveste delen til høyre av låven var det en [[kjeglebane]]. [[Saxegården]] i bakgrunnen</ins>.|Anders Beer Wilse<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|904</ins>}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåver]] ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåver]] ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>  </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslos_bymark&diff=1214613&oldid=prev Finn Holden på 7. nov. 2018 kl. 15:56 2018-11-07T15:56:40Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 15:56</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåver]] ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Man trengte like fullt ei bymark, for det var fortsatt vanlig at byborgere hadde egne husdyr. Den [[10. mai]] [[1629]] ble flere gårder på vestsida av [[Akerselva]] lagt ut som bymark. Blant gårdene var [[Store Aker]], [[Lille Aker]], [[Rud ved Lille Aker]], [[Rud ved Akerselva]], [[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Nordre Bjølsen]], [[Sten (gård i Oslo)|Sten]], [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen]]. Den ble delt inn i [[løkke]]r, og disse kunne borgerne bruke mot betaling av [[løkkeskatt]] til bykassa. Det var kun lov å bygge låver på løkkene, ikke bolighus. Men mange omgikk dette ved å innrede beboelsesrom på låvene. Disse rommene ble kalt arker, og [[arklåver]] ble et særegent trekk ved Christianias bymark. Ingen slike låver er bevart.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Allerede få år etter utleggingen av ny bymark i 1629 begynte borgere å forsyne seg av den. Store områder ble inngjerdet, og både uthus og våningshus ble reist på disse. Det skjedde åpenbare lovbrudd, men det var framtredende borgere som sto bak, så det ble ikke stoppet. I stedet begynte [[magistrat]]en å forpakte bort løkker til privatpersoner, uavhengig av hvilken gård de tilhørte. I løpet av perioden fram til første halvdel av 1800-tallet <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hadde </del>praktisk talt hele bymarka <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">blitt forpaktet bort</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Man begynte også å anlegge forsteder i deler av bymarka</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Allerede få år etter utleggingen av ny bymark i 1629 begynte borgere å forsyne seg av den. Store områder ble inngjerdet, og både uthus og våningshus ble reist på disse. Det skjedde åpenbare lovbrudd, men det var framtredende borgere som sto bak, så det ble ikke stoppet. I stedet begynte [[magistrat]]en å forpakte bort løkker til privatpersoner, uavhengig av hvilken gård de tilhørte. I løpet av perioden fram til første halvdel av 1800-tallet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var </ins>praktisk talt hele bymarka <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tatt av borgerne. Bare [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen] og [[Stensparken]] var fortsatt byens grunn</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ingen borgere ville dyrke opp disse fjellryggene</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] ble bymarkas grense brukt som ny bygrense, med unntak av ved [[Briskebyveien]] og [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det er bare to områder som fortsatt er på byens hender, [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] og [[Stensparken]]. </del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] ble bymarkas grense brukt som ny bygrense <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i vest</ins>, med unntak av ved [[Briskebyveien]] og [[Sagene (Oslo)|Sagene]]. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Kilder==</div></td></tr>  </table>

Finn Holden https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslos_bymark&diff=1214605&oldid=prev PaulVIF: /* Kilder */ 2018-11-07T14:41:52Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kilder</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 14:41</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l16">Linje 16:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 16:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* «Bymarken» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* «Bymarken» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </del>Holden, Finn: <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Byløkkeer </del>i Oslo, Oslo 2007.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* </ins>Holden, Finn: <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''Byløkker </ins>i Oslo<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>, Oslo 2007.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Wasserfall, Fr.: «Matrikkelen» i ''St. Hallvard'' 1946</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Wasserfall, Fr.: «Matrikkelen» i ''St. Hallvard'' 1946</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Øye, Ingvild: ''[http://www.academia.edu/1169143/Middelalderbyens_agrare_trekk Middelalderbyens agrare trekk]'', Bryggens Museum 1998</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Øye, Ingvild: ''[http://www.academia.edu/1169143/Middelalderbyens_agrare_trekk Middelalderbyens agrare trekk]'', Bryggens Museum 1998</div></td></tr>  </table>

PaulVIF