Oslos bynavn - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. jun. 2021 kl. 06:44

2021-06-14T06:44:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2021 kl. 06:44
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]		[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]
	[[kategori:Stedsnavn]]		[[kategori:Stedsnavn]]
			{{ikke koord}}{{bm}}

Cnyborg på 16. jun. 2014 kl. 12:58

2014-06-16T12:58:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2014 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Oslo komm.~~svg\|thumb~~\|Byvåpenet med Sankt Hallvard.]]		{{thumb\|Oslo komm.png\|Byvåpenet med Sankt Hallvard.}}
	'''[[Oslos bynavn]]''' er det et tema det har vært mye diskusjon om gjennom tiden. Det har vært strid både om hva byen skal hete og hva navnet betyr – og hvordan det skal uttales.		'''[[Oslos bynavn]]''' er det et tema det har vært mye diskusjon om gjennom tiden. Det har vært strid både om hva byen skal hete og hva navnet betyr – og hvordan det skal uttales.

Cnyborg på 7. jan. 2014 kl. 13:04

2014-01-07T13:04:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 13:04
Linje 6:		Linje 6:
	I de eldste referanser til Oslo, skrevet på [[norrønt]], går formene Ásló og Ósló om hverandre. Det kan se ut til at det opprinnelig ble uttalt med åpen á, og ikke med lukket ó som i dag. Disse norrøne formene ble latinisert til Asloia og Osloia, og de ble gjengitt på nedertysk som Anslo. Sistnevnte form antyder en nasal uttale.		I de eldste referanser til Oslo, skrevet på [[norrønt]], går formene Ásló og Ósló om hverandre. Det kan se ut til at det opprinnelig ble uttalt med åpen á, og ikke med lukket ó som i dag. Disse norrøne formene ble latinisert til Asloia og Osloia, og de ble gjengitt på nedertysk som Anslo. Sistnevnte form antyder en nasal uttale.

	Det første språkvitenskapelige forsøkte på å tolke navnet som vi kjenner sto [[Peder Claussøn Friis]] for i ''Norriges Beskrifuelse'' fra [[1613]]. Han hevder der at elva som rant gjennom middelalderbyen og hadde sitt utløp i [[Bjørvika]] egentlig het Loen, og at Oslo dermed betyr «Loens os». Dette er en direkte parallell til [[Trondheim\|Nidaros]], «[[Nidelva]]s os». Det er to store svakheter ved denne teorien. For det første tyder den gamle uttalemåten, med åpen á, på at elva da måtte ha hett Loar. For det andre, og dette er det enda vanskeligere å komme seg unna, er ikke elvenavnet Loen, Lo eller Loar belagt noe sted før Friis selv brukte det. Det ser ut til å være skapt gjennom å jobbe seg tilbake fra bynavnet, ut fra den teori at byen må ha hatt navn etter elva. Det er ikke uvanlig at slikt skjer, og i Nidaros ville han ha truffet nær blink, men for Oslos vedkommende er det en feilaktig teori. Friis' utlegning fikk allikevel den konsekvens at elva som siden middelalderen først hadde hett ''Qln'' og siden ''[[Alna]]'' ble omdøpt til Loelva. Dette navnet ble brukt lenge, og henger fortsatt igjen på [[Loenga]].		Det første språkvitenskapelige forsøkte på å tolke navnet som vi kjenner sto [[Peder Claussøn Friis]] for i ''Norriges Beskrifuelse'' fra [[1613]]. Han hevder der at elva som rant gjennom middelalderbyen og hadde sitt utløp i [[Bjørvika]] egentlig het Loen, og at Oslo dermed betyr «Loens os». Dette er en direkte parallell til [[Trondheim\|Nidaros]], «[[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]]s os». Det er to store svakheter ved denne teorien. For det første tyder den gamle uttalemåten, med åpen á, på at elva da måtte ha hett Loar. For det andre, og dette er det enda vanskeligere å komme seg unna, er ikke elvenavnet Loen, Lo eller Loar belagt noe sted før Friis selv brukte det. Det ser ut til å være skapt gjennom å jobbe seg tilbake fra bynavnet, ut fra den teori at byen må ha hatt navn etter elva. Det er ikke uvanlig at slikt skjer, og i Nidaros ville han ha truffet nær blink, men for Oslos vedkommende er det en feilaktig teori. Friis' utlegning fikk allikevel den konsekvens at elva som siden middelalderen først hadde hett ''Qln'' og siden ''[[Alna]]'' ble omdøpt til Loelva. Dette navnet ble brukt lenge, og henger fortsatt igjen på [[Loenga]].
	{{thumb høyre\|Middelalderparken1.JPG\|«Sletta ved elveoset», «sletta under åsen» eller «gudenes slette»? {{byline\|Helge Høifødt (2007)}}}}		{{thumb høyre\|Middelalderparken1.JPG\|«Sletta ved elveoset», «sletta under åsen» eller «gudenes slette»? {{byline\|Helge Høifødt (2007)}}}}
	Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt.		Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt.

Cnyborg: /* Kilder */

2013-09-10T06:03:09Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2013 kl. 06:03
Linje 36:		Linje 36:

	[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]		[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]
	[[kategori:~~Stedsnamn~~]]		[[kategori:Stedsnavn]]

Cnyborg: /* Kilder */

2013-09-10T06:02:51Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2013 kl. 06:02
Linje 31:		Linje 31:
	==Kilder==		==Kilder==
	{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}		{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}
	* [[Fischer~~, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo~~ 1950		* {{Fischer 1950}}
	* ~~Nedkvitne, Arnved og Norseng, Per G.: ''~~Oslo bys historie~~'' bd.~~ 1 ~~«Byen under Eikaberg», Cappelen, Oslo 1991~~		* {{Oslo bys historie 1}}
	* ~~Tvedt, Knut Are (red.): ''[[~~Oslo byleksikon~~]], Kunnskapsforlaget, Oslo~~ 2010		* {{Oslo byleksikon 2010}}

	[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]		[[Kategori:Oslo kommune\|Bynavn]]
			[[kategori:Stedsnamn]]

Stigrp: /* Kilder */

2013-06-02T22:38:56Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2013 kl. 22:38
Linje 30:		Linje 30:

	==Kilder==		==Kilder==
	{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra ~~arikkel~~ som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}		{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}
	* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950		* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950
	* Nedkvitne, Arnved og Norseng, Per G.: ''Oslo bys historie'' bd. 1 «Byen under Eikaberg», Cappelen, Oslo 1991		* Nedkvitne, Arnved og Norseng, Per G.: ''Oslo bys historie'' bd. 1 «Byen under Eikaberg», Cappelen, Oslo 1991

Stigrp på 2. jun. 2013 kl. 22:38

2013-06-02T22:38:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2013 kl. 22:38
Linje 30:		Linje 30:

	==Kilder==		==Kilder==
	{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo.}}		{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra arikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}
	* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950		* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950
	* Nedkvitne, Arnved og Norseng, Per G.: ''Oslo bys historie'' bd. 1 «Byen under Eikaberg», Cappelen, Oslo 1991		* Nedkvitne, Arnved og Norseng, Per G.: ''Oslo bys historie'' bd. 1 «Byen under Eikaberg», Cappelen, Oslo 1991

Stigrp: /* Det opprinnelige Oslo-navnet */

2013-06-02T22:36:03Z

Det opprinnelige Oslo-navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2013 kl. 22:36
Linje 7:		Linje 7:

	Det første språkvitenskapelige forsøkte på å tolke navnet som vi kjenner sto [[Peder Claussøn Friis]] for i ''Norriges Beskrifuelse'' fra [[1613]]. Han hevder der at elva som rant gjennom middelalderbyen og hadde sitt utløp i [[Bjørvika]] egentlig het Loen, og at Oslo dermed betyr «Loens os». Dette er en direkte parallell til [[Trondheim\|Nidaros]], «[[Nidelva]]s os». Det er to store svakheter ved denne teorien. For det første tyder den gamle uttalemåten, med åpen á, på at elva da måtte ha hett Loar. For det andre, og dette er det enda vanskeligere å komme seg unna, er ikke elvenavnet Loen, Lo eller Loar belagt noe sted før Friis selv brukte det. Det ser ut til å være skapt gjennom å jobbe seg tilbake fra bynavnet, ut fra den teori at byen må ha hatt navn etter elva. Det er ikke uvanlig at slikt skjer, og i Nidaros ville han ha truffet nær blink, men for Oslos vedkommende er det en feilaktig teori. Friis' utlegning fikk allikevel den konsekvens at elva som siden middelalderen først hadde hett ''Qln'' og siden ''[[Alna]]'' ble omdøpt til Loelva. Dette navnet ble brukt lenge, og henger fortsatt igjen på [[Loenga]].		Det første språkvitenskapelige forsøkte på å tolke navnet som vi kjenner sto [[Peder Claussøn Friis]] for i ''Norriges Beskrifuelse'' fra [[1613]]. Han hevder der at elva som rant gjennom middelalderbyen og hadde sitt utløp i [[Bjørvika]] egentlig het Loen, og at Oslo dermed betyr «Loens os». Dette er en direkte parallell til [[Trondheim\|Nidaros]], «[[Nidelva]]s os». Det er to store svakheter ved denne teorien. For det første tyder den gamle uttalemåten, med åpen á, på at elva da måtte ha hett Loar. For det andre, og dette er det enda vanskeligere å komme seg unna, er ikke elvenavnet Loen, Lo eller Loar belagt noe sted før Friis selv brukte det. Det ser ut til å være skapt gjennom å jobbe seg tilbake fra bynavnet, ut fra den teori at byen må ha hatt navn etter elva. Det er ikke uvanlig at slikt skjer, og i Nidaros ville han ha truffet nær blink, men for Oslos vedkommende er det en feilaktig teori. Friis' utlegning fikk allikevel den konsekvens at elva som siden middelalderen først hadde hett ''Qln'' og siden ''[[Alna]]'' ble omdøpt til Loelva. Dette navnet ble brukt lenge, og henger fortsatt igjen på [[Loenga]].
			{{thumb høyre\|Middelalderparken1.JPG\|«Sletta ved elveoset», «sletta under åsen» eller «gudenes slette»? {{byline\|Helge Høifødt (2007)}}}}
	Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt.		Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt.

	~~{{thumb høyre\|Middelalderparken1.JPG\|«Sletta ved elveoset», «sletta under åsen» eller «gudenes slette»? {{byline\|Helge Høifødt (2007)}}}}~~
	Det første leddet i navnet, ''os'', er vanskeligere å tolke, og det er her det kommer tre forskjellige muligheter. Den første er den samme som Friis kom med, og som vi finner i ''Nidaros'', et «os» eller «elvemunning». Den andre er «ås» i betydningen «høydedrag». Det må da være [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]] det vises til. Den tredje er «ås» i betydning «gud»; en norrøn gud ble omtalt som en ''ås'', flertall ''æser''. Dermed blir de tre mulige tolkningene:		Det første leddet i navnet, ''os'', er vanskeligere å tolke, og det er her det kommer tre forskjellige muligheter. Den første er den samme som Friis kom med, og som vi finner i ''Nidaros'', et «os» eller «elvemunning». Den andre er «ås» i betydningen «høydedrag». Det må da være [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]] det vises til. Den tredje er «ås» i betydning «gud»; en norrøn gud ble omtalt som en ''ås'', flertall ''æser''. Dermed blir de tre mulige tolkningene:

Stigrp: /* Kilder */

2013-06-02T22:35:10Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2013 kl. 22:35
Linje 31:		Linje 31:

	==Kilder==		==Kilder==
			{{thumb høyre\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo.}}
	* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950		* [[Fischer, Gerhard]]: ''Oslo under Eikaberg'', Aschehoug, Oslo 1950
	* Nedkvitne, Arnved og Norseng, Per G.: ''Oslo bys historie'' bd. 1 «Byen under Eikaberg», Cappelen, Oslo 1991		* Nedkvitne, Arnved og Norseng, Per G.: ''Oslo bys historie'' bd. 1 «Byen under Eikaberg», Cappelen, Oslo 1991

Cnyborg: /* Det opprinnelige Oslo-navnet */

2013-01-29T07:48:55Z

Det opprinnelige Oslo-navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2013 kl. 07:48
Linje 10:		Linje 10:
	Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt.		Senere språkforskere har lagt fram flere teorier. Tre av dem har festet seg som plausible, og det er ikke mulig å komme lenger i å avgjøre hvilken som er riktig såfremt man ikke oppdager eldre kilder som forklarer navnet ut fra lokale tradisjoner. Noe slikt er det svært usannsynlig at man noen gang finner. De tre mulighetene har en ting felles: ''lo'' tolkes som «naturlig eng» eller «slette». Dette er et nokså utbredt ledd i norske stedsnavn, og man finner også paralleller i andre språk som ligger nær norrønt.

			{{thumb høyre\|Middelalderparken1.JPG\|«Sletta ved elveoset», «sletta under åsen» eller «gudenes slette»? {{byline\|Helge Høifødt (2007)}}}}
	Det første leddet i navnet, ''os'', er vanskeligere å tolke, og det er her det kommer tre forskjellige muligheter. Den første er den samme som Friis kom med, og som vi finner i ''Nidaros'', et «os» eller «elvemunning». Den andre er «ås» i betydningen «høydedrag». Det må da være [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]] det vises til. Den tredje er «ås» i betydning «gud»; en norrøn gud ble omtalt som en ''ås'', flertall ''æser''. Dermed blir de tre mulige tolkningene:		Det første leddet i navnet, ''os'', er vanskeligere å tolke, og det er her det kommer tre forskjellige muligheter. Den første er den samme som Friis kom med, og som vi finner i ''Nidaros'', et «os» eller «elvemunning». Den andre er «ås» i betydningen «høydedrag». Det må da være [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]] det vises til. Den tredje er «ås» i betydning «gud»; en norrøn gud ble omtalt som en ''ås'', flertall ''æser''. Dermed blir de tre mulige tolkningene: