Oslos byutvidelser - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Byutvidelsen i 1878 */

2023-04-17T18:52:20Z

Byutvidelsen i 1878

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 18:52
Linje 33:		Linje 33:
	Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.		Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.

	Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse. Sonen ble markert med [[1878-byggebeltesteinene i Aker herred\|nummererte byggebeltesteiner]].		Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse. Sonen ble markert med [[1878-byggebeltesteinene i Aker herred\|81 nummererte byggebeltesteiner]].

	==Byutvidelsen i 1948==		==Byutvidelsen i 1948==

PaulVIF: /* Byutvidelsen i 1878 */

2023-04-17T18:50:50Z

Byutvidelsen i 1878

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 18:50
Linje 33:		Linje 33:
	Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.		Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.

	Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse.		Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse. Sonen ble markert med [[1878-byggebeltesteinene i Aker herred\|nummererte byggebeltesteiner]].

	==Byutvidelsen i 1948==		==Byutvidelsen i 1948==

PaulVIF: /* Byutvidelsen i 1878 */

2020-01-26T11:43:37Z

Byutvidelsen i 1878

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2020 kl. 11:43
Linje 29:		Linje 29:

	==Byutvidelsen i 1878==		==Byutvidelsen i 1878==
			{{thumb\|No-nb digibok 2010053106023 0018 1.jpg\|Byutvidelsene til og 1878.\|Hans Reusch: ''Kristiania geografi''\|1913}}
	{{thumb ~~høyre~~\|1878-grensestein Aker Kristiania ved Kongsvingergata.jpg\|[[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker\|Grensestein fra 1878]] ved Kongsvingergata. ~~{{byline~~\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb\|1878-grensestein Aker Kristiania ved Kongsvingergata.jpg\|[[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker\|Grensestein fra 1878]] ved Kongsvingergata.\|Stig Rune Pedersen}}
	Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.		Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.

PaulVIF på 3. aug. 2019 kl. 09:51

2019-08-03T09:51:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Kart over Christiania (1887).jpg\|Dette kartet fra 1887 viser grensene for de to store byutvidelsene på 1800-tallet.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kart over Christiania (1887).jpg\|Dette kartet fra 1887 viser grensene for de to store byutvidelsene på 1800-tallet.}}
	'''[[Oslos byutvidelser]]''' er en serie justeringer av [[Oslo]]s grenser for å innlemme nye byområder i byens administrative område. Gjennom disse utvidelsene har Oslo gått fra å være en liten flekk inn i [[Aker fogderi]] og senere [[Aker herred]], til å bli det storbyområdet vi kjenner i dag. Grensejusteringene har i stor grad vært svar på en ikke planlagt utvikling, der forsteder sprang opp og den urbane bebyggelsen spredte seg utover. Det hele kulminerte i [[1948]], da alt som var igjen av Aker herred ble slått sammen med Oslo, og byen dermed mangedoblet sitt areal. </onlyinclude>		'''[[Oslos byutvidelser]]''' er en serie justeringer av [[Oslo]]s grenser for å innlemme nye byområder i byens administrative område. Gjennom disse utvidelsene har Oslo gått fra å være en liten flekk inn i [[Aker fogderi]] og senere [[Aker herred]], til å bli det storbyområdet vi kjenner i dag. Grensejusteringene har i stor grad vært svar på en ikke planlagt utvikling, der forsteder sprang opp og den urbane bebyggelsen spredte seg utover. Det hele kulminerte i [[1948]], da alt som var igjen av Aker herred ble slått sammen med Oslo, og byen dermed mangedoblet sitt areal. </onlyinclude>

Linje 52:		Linje 52:

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Byutvidelsen i 1878 */

2018-10-28T08:02:00Z

Byutvidelsen i 1878

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2018 kl. 08:02
Linje 31:		Linje 31:

	{{thumb høyre\|1878-grensestein Aker Kristiania ved Kongsvingergata.jpg\|[[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker\|Grensestein fra 1878]] ved Kongsvingergata. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|1878-grensestein Aker Kristiania ved Kongsvingergata.jpg\|[[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker\|Grensestein fra 1878]] ved Kongsvingergata. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.		Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen (Oslo)\|Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.

	Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse.		Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse.

PaulVIF: /* Byutvidelsen i 1948 */

2018-10-28T08:01:21Z

Byutvidelsen i 1948

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2018 kl. 08:01
Linje 37:		Linje 37:
	==Byutvidelsen i 1948==		==Byutvidelsen i 1948==

	Det gikk nå lang tid før det kom nye byutvidelser. Først i [[1930-åra]] kom en ny debatt. Oslo trengte da nye forstadsområder for å skaffe husrom til alle. [[Marienlyst]], [[Sinsen]] og [[Etterstad]] var aktuelle, men det ble ikke noen innlemmelse av disse områdene med det første. Bare to mindre endringer ble gjort før den største byutvidelsen kom. I [[1938]] ble [[Sjursøya]] på 181 dekar innlemmet i byen, og i [[1946]] Etterstad på 409 dekar.		Det gikk nå lang tid før det kom nye byutvidelser. Først i [[1930-åra]] kom en ny debatt. Oslo trengte da nye forstadsområder for å skaffe husrom til alle. [[Marienlyst (strøk)\|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]] var aktuelle, men det ble ikke noen innlemmelse av disse områdene med det første. Bare to mindre endringer ble gjort før den største byutvidelsen kom. I [[1938]] ble [[Sjursøya]] på 181 dekar innlemmet i byen, og i [[1946]] Etterstad på 409 dekar.

	Samtidig hadde man jobbet fram mot en løsning på grenseproblemet, og en tanke som hadde slått rot var muligheten for å rett og slett slå sammen kommunene. Allerede i [[mellomkrigstida]] ble dette foreslått, og i [[1947]] var det flertall for en slik løsning. Det hadde i Aker vært en hard debatt i forkant av sammenslåingen, der hovedfrontene var [[Høyre]] og [[Bondepartiet]] (som hadde fellesliste) som var motstandere, og [[Venstre]] som ville slå sammen kommunene. For Akers del var dette et være eller ikke være, men for Oslos del var det mindre diskusjon; der var det lenge flertall for sammenslåing. <onlyinclude>Sammenslåingen mellom Oslo og Aker trådte i kraft [[1. januar]] [[1948]], og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere.</onlyinclude>		Samtidig hadde man jobbet fram mot en løsning på grenseproblemet, og en tanke som hadde slått rot var muligheten for å rett og slett slå sammen kommunene. Allerede i [[mellomkrigstida]] ble dette foreslått, og i [[1947]] var det flertall for en slik løsning. Det hadde i Aker vært en hard debatt i forkant av sammenslåingen, der hovedfrontene var [[Høyre]] og [[Bondepartiet]] (som hadde fellesliste) som var motstandere, og [[Venstre]] som ville slå sammen kommunene. For Akers del var dette et være eller ikke være, men for Oslos del var det mindre diskusjon; der var det lenge flertall for sammenslåing. <onlyinclude>Sammenslåingen mellom Oslo og Aker trådte i kraft [[1. januar]] [[1948]], og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere.</onlyinclude>

PaulVIF: /* Etter 1948 */

2018-10-28T07:11:17Z

Etter 1948

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2018 kl. 07:11
Linje 43:		Linje 43:
	==Etter 1948==		==Etter 1948==

	Det har bare vært én utvidelse av Oslos grenser etter 1948. Den kom i [[1980]], da [[Tangerud]] på 252 dekar, og med bare omkring 50 innbyggere, ble overført fra [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til Oslo. Det har også vært en liten økning av arealet som skyldes tekniske årsaker knyttet til hvordan målinger utføres og plasseringen av målepunkter, samt utfylling i havnebassenget som har økt landarealet.		Det har bare vært én utvidelse av Oslos grenser etter 1948. Den kom i [[1980]], da [[Tangerud (Oslo)\|Tangerud]] på 252 dekar, og med bare omkring 50 innbyggere, ble overført fra [[Skedsmo kommune\|Skedsmo]] til Oslo. Det har også vært en liten økning av arealet som skyldes tekniske årsaker knyttet til hvordan målinger utføres og plasseringen av målepunkter, samt utfylling i havnebassenget som har økt landarealet.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: /* Byutvidelsen i 1878 */

2018-08-27T18:08:24Z

Byutvidelsen i 1878

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 18:08
Linje 31:		Linje 31:

	{{thumb høyre\|1878-grensestein Aker Kristiania ved Kongsvingergata.jpg\|[[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker\|Grensestein fra 1878]] ved Kongsvingergata. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}		{{thumb høyre\|1878-grensestein Aker Kristiania ved Kongsvingergata.jpg\|[[1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker\|Grensestein fra 1878]] ved Kongsvingergata. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}}}
	Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom ~~bye~~ klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.		Selv om utvidelsen i 1858 ble omfattende var ikke problemet løst. Aker herred slet fortsatt med store utgifter til fattigvesenet fordi forstedene stadig spredte seg lenger ut, og i [[1870-åra]] kom nye klager og forslag om byutvidelse. Befolkningen økte kraftig i denne perioden som en følge av industrialiseringen, og arbeiderfamiliene som kom til hadde vanskelig for å skaffe seg bolig innenfor bygrensene. Igjen ble det nedsatt en kongelige kommisjon, som leverte sin rapport i [[1875]]. Nå gikk det raskere en forrige gang. Kommisjonens forslag var innlemmelse av [[Nydalen]] i nord og områdene fram til [[Frognerelva]] i vest. Saken ble behandlet i [[Stortinget]], og bare utvidelsen vestover ble vedtatt. Nydalen ble værende i Aker. Denne utvidelsen trådte i kraft [[1. januar]] [[1878]], og byen var nå på 16 294 dekar. Med denne utvidelsen hadde hele bymarka blitt innlemmet.

	Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse.		Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse.

Havre: /* Byutvidelsen i 1859 */ Eneste årstall på kartet er 1844, jernbanen mangler og det viser bygrensene før 1859

2014-09-19T14:24:51Z

Byutvidelsen i 1859: Eneste årstall på kartet er 1844, jernbanen mangler og det viser bygrensene før 1859

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2014 kl. 14:24
Linje 23:		Linje 23:

	==Byutvidelsen i 1859==		==Byutvidelsen i 1859==
	{{thumb\|Kart over Christiania med en kvadratmil av omegnen - no-nb krt 00854.jpg\|Christiania og omegn i ~~1861~~.}}		{{thumb\|Kart over Christiania med en kvadratmil av omegnen - no-nb krt 00854.jpg\|Christiania og omegn i 1844.}}
	I [[1832]] foreslo Akers fattigkommisjon at forstedene skulle legges inn under byen. Dette var en kjent problemstilling fra mange byer; landkommunen utenfor byen opplever å få bymessig bebyggelse, og da gjerne fattige bydeler med alle de utfordringer det medfører. Aker fikk støtte fra en kongelig kommisjon i [[1843]], men det ble også fremmet et alternativt forslag om å opprette en ny, selvstendig kjøptstad med navnet [[Akerstad]].		I [[1832]] foreslo Akers fattigkommisjon at forstedene skulle legges inn under byen. Dette var en kjent problemstilling fra mange byer; landkommunen utenfor byen opplever å få bymessig bebyggelse, og da gjerne fattige bydeler med alle de utfordringer det medfører. Aker fikk støtte fra en kongelig kommisjon i [[1843]], men det ble også fremmet et alternativt forslag om å opprette en ny, selvstendig kjøptstad med navnet [[Akerstad]].

Cnyborg: /* Byutvidelsen i 1859 */

2014-09-12T10:11:37Z

Byutvidelsen i 1859

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2014 kl. 10:11
Linje 23:		Linje 23:

	==Byutvidelsen i 1859==		==Byutvidelsen i 1859==
			{{thumb\|Kart over Christiania med en kvadratmil av omegnen - no-nb krt 00854.jpg\|Christiania og omegn i 1861.}}
	I [[1832]] foreslo Akers fattigkommisjon at forstedene skulle legges inn under byen. Dette var en kjent problemstilling fra mange byer; landkommunen utenfor byen opplever å få bymessig bebyggelse, og da gjerne fattige bydeler med alle de utfordringer det medfører. Aker fikk støtte fra en kongelig kommisjon i [[1843]], men det ble også fremmet et alternativt forslag om å opprette en ny, selvstendig kjøptstad med navnet [[Akerstad]].		I [[1832]] foreslo Akers fattigkommisjon at forstedene skulle legges inn under byen. Dette var en kjent problemstilling fra mange byer; landkommunen utenfor byen opplever å få bymessig bebyggelse, og da gjerne fattige bydeler med alle de utfordringer det medfører. Aker fikk støtte fra en kongelig kommisjon i [[1843]], men det ble også fremmet et alternativt forslag om å opprette en ny, selvstendig kjøptstad med navnet [[Akerstad]].

	Først i [[1857]] ble det fattet vedtak i saken. Da hadde ting endret seg en del, og man valgte å innlemme et langt større område enn først tenkt. De gamle forstedene og [[Grünerløkka]] ble tatt med, og i tillegg tok man med østlige og nordlige deler av [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og noen små områder på vestsida av Akerselva. Denne utvidelsen var på hele 3931 dekar. Den ble satt i kraft [[1. januar]] [[1859]], og byen fikk da et areal på 9789 dekar.		Først i [[1857]] ble det fattet vedtak i saken. Da hadde ting endret seg en del, og man valgte å innlemme et langt større område enn først tenkt. De gamle forstedene og [[Grünerløkka]] ble tatt med, og i tillegg tok man med østlige og nordlige deler av [[Sagene (Oslo)\|Sagene]] og noen små områder på vestsida av Akerselva. Denne utvidelsen var på hele 3931 dekar. Den ble satt i kraft [[1. januar]] [[1859]], og byen fikk da et areal på 9789 dekar.

	==Byutvidelsen i 1878==		==Byutvidelsen i 1878==