Oslos kommunevåpen - Sideversjonshistorikk

Roede: /* Galleri */ Opphavsmann til kumlokket

2018-06-19T19:11:23Z

Galleri: Opphavsmann til kumlokket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 19:11
Linje 16:		Linje 16:
	Fil:St. Hallvard inngangsparti Oslo rådhus 2012.jpg\|[[Joseph Grimeland]]s framstilling av byvåpenet på [[Oslo rådhus]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:St. Hallvard inngangsparti Oslo rådhus 2012.jpg\|[[Joseph Grimeland]]s framstilling av byvåpenet på [[Oslo rådhus]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Hammeren kraftverk relieff av St. Hallvard.jpg\|Fargelagt relieff på [[Hammeren kraftverk]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Hammeren kraftverk relieff av St. Hallvard.jpg\|Fargelagt relieff på [[Hammeren kraftverk]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:St. Hallvard, Oslo City.JPG\|Kumlokk med byvåpenet, laget av [[Furnes jernstøperi]]. {{byline\|Ida Tolgensbakk\|2010}}		Fil:St. Hallvard, Oslo City.JPG\|Kumlokk med byvåpenet, laget av [[Furnes jernstøperi]] etter tegning av [[Thomas Thiis-Evensen]]. {{byline\|Ida Tolgensbakk\|2010}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: /* Galleri */

2018-06-19T12:29:14Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 12:29
Linje 12:		Linje 12:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:No-nb digibok 2011041506022 0006 1.jpg\|Avbildning av ~~byseglet~~ fra ''Oslos historie'' av Edv. Bull, 1922.		Fil:No-nb digibok 2011041506022 0006 1.jpg\|Avbildning av byvåpenet med påkledd kvinne fra ''Oslos historie'' av Edv. Bull, 1922.
			Fil:St. Hallvard på Schous plass Oslo 2012.jpg\|Relieff av byvåpenet på [[Deichman]]s filial på [[Schous plass]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
			Fil:St. Hallvard inngangsparti Oslo rådhus 2012.jpg\|[[Joseph Grimeland]]s framstilling av byvåpenet på [[Oslo rådhus]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
			Fil:Hammeren kraftverk relieff av St. Hallvard.jpg\|Fargelagt relieff på [[Hammeren kraftverk]]. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
			Fil:St. Hallvard, Oslo City.JPG\|Kumlokk med byvåpenet, laget av [[Furnes jernstøperi]]. {{byline\|Ida Tolgensbakk\|2010}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: /* Galleri */

2018-06-19T12:24:16Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 12:24
Linje 12:		Linje 12:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:No-nb digibok 2011041506022 0006 1.jpg\|Avbildning av ~~byvåpenet~~ fra ''Oslos historie'' av Edv. Bull, 1922.		Fil:No-nb digibok 2011041506022 0006 1.jpg\|Avbildning av byseglet fra ''Oslos historie'' av Edv. Bull, 1922.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: /* Galleri */

2018-06-19T12:24:02Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 12:24
Linje 11:		Linje 11:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:No-nb digibok 2011041506022 0006 1.jpg\|Avbildning av byvåpenet fra ''Oslos historie'' av Edv. Bull, 1922.		Fil:No-nb digibok 2011041506022 0006 1.jpg\|Avbildning av byvåpenet fra ''Oslos historie'' av Edv. Bull, 1922.
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg på 19. jun. 2018 kl. 11:16

2018-06-19T11:16:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 11:16
Linje 28:		Linje 28:
	* Hals, Anna-Stina: «Fra Oslos segl til Christianias og Oslos våpen», ''Byminner'' 1-1987 s. 12-14		* Hals, Anna-Stina: «Fra Oslos segl til Christianias og Oslos våpen», ''Byminner'' 1-1987 s. 12-14
	* Roede, Lars: «Det flager i byen og på Rådhuset. Om Oslos nye og gamle symboler». ''Byminner'' 3-2004 s. 22-37		* Roede, Lars: «Det flager i byen og på Rådhuset. Om Oslos nye og gamle symboler». ''Byminner'' 3-2004 s. 22-37
			* Roede, Lars: [https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/dd2nzJ/-Oslo-har-intet-byvapen---Lars-Roede «Oslo har intet byvåpen»], ''Aftenposten''. Publ. 2018-06-18, lest 2018-06-19.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

	[[kategori:Kommunevåpen\|Oslo]]		[[kategori:Kommunevåpen\|Oslo]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Roede: Gjerland er ikke historiker

2018-06-19T10:11:57Z

Gjerland er ikke historiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 10:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo komm.png\|Oslos kommunevåpen.}}		{{thumb\|Oslo komm.png\|Oslos kommunevåpen.}}
	{{thumb\|Byvaapen 1929 - Oslo.jpg\|Våpenet slik det ble gjengitt i ''Norske byvåben'' i 1929 - men dette er versjonen fra før 1924, der kvinnen har blitt påkledd.}}		{{thumb\|Byvaapen 1929 - Oslo.jpg\|Våpenet slik det ble gjengitt i ''Norske byvåben'' i 1929 - men dette er versjonen fra før 1924, der kvinnen har blitt påkledd.}}
	'''[[Oslos kommunevåpen]]''' er ikke et [[våpen (heraldikk)\|våpen]] i [[heraldikk\|heraldisk]] forstand, men en nytegnet versjon fra 1924 av et [[segl]] fra middelalderen. Hovedmotivet i seglet er byens skytshelgen [[St. Hallvard]], på en trone med løvehoder. Han holder sine ~~attributer~~ i hendene, de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i [[Drammensfjorden]] i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. Over seglet er anbrakt en borgkrone, et element som tradisjonelt brukes sammen med byers våpenskjold, men er fremmed for et seglbilde.		'''[[Oslos kommunevåpen]]''' er ikke et [[våpen (heraldikk)\|våpen]] i [[heraldikk\|heraldisk]] forstand, men en nytegnet versjon fra 1924 av et [[segl]] fra middelalderen. Hovedmotivet i seglet er byens skytshelgen [[St. Hallvard]], på en trone med løvehoder. Han holder sine attributter i hendene, de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i [[Drammensfjorden]] i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. Over seglet er anbrakt en borgkrone, et element som tradisjonelt brukes sammen med byers våpenskjold, men er fremmed for et seglbilde.

	Oslos segl ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etterhvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen, og hovedmotivet skiftet kjønn for 2. gang. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde. Den sekundære figuren venter fortsatt på å skifte kjønn.		Oslos segl ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etterhvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen, og hovedmotivet skiftet kjønn for 2. gang. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde. Den sekundære figuren venter fortsatt på å skifte kjønn.
Linje 7:		Linje 7:
	Den 13. januar 1892 ble det vedtatt en ny utforming av byseglet, tegnet av E. Döpler. I anstendighetens navn ble kvinnen da påkledd. I 1924 kom så den autoriserte utforminga som brukes i dag. [[Børre Ulrichsen]] ved [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitektens kontor]] sto bak denne utforminga, hvor kvinnen var naken. I 1990-åra ble denne utforminga stadfesta i ''Designhåndbok for Oslo''.		Den 13. januar 1892 ble det vedtatt en ny utforming av byseglet, tegnet av E. Döpler. I anstendighetens navn ble kvinnen da påkledd. I 1924 kom så den autoriserte utforminga som brukes i dag. [[Børre Ulrichsen]] ved [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitektens kontor]] sto bak denne utforminga, hvor kvinnen var naken. I 1990-åra ble denne utforminga stadfesta i ''Designhåndbok for Oslo''.

	I juni 2018 kom det melding fra Oslo kommune om at de ville ta i bruk en logo basert på våpenet i det meste av sin kommunikasjon, mens byvåpenet skulle brukes ved mer formelle sammenhenger. Dette utløste sterke reaksjoner. Forslaget er en stilisert versjon, nærmest et piktogram, der man ser St. Hallvard med møllestein og piler. Kvinnen er ikke lenger med, og dette er en av tingene flere reagerte på, ettersom hun er sentral i historia. ~~Lokalhistoriker~~ [[Leif Gjerland]] uttalte at man «ser bort fra det historiske» når man fjerner kvinnen. Som nevnt er kvinnen en feiltolkning som kom med på et senere tidspunkt, så historisk sett er ikke det noe stort poeng, men det følelsesmessige aspektet står sterkt i argumentasjonen. Fra heraldisk hold har [[Kaare Seeberg Sidselrud]] i [[Norsk Heraldisk Forening]] påpekt problemene med å blande moderne logoer og heraldikk, og viste blant annet til at Stockholm løste en tilsvarende utfordring ved å lage en svart/hvitt-versjon av sitt våpen.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/oslos-nye-byvapen-den-blodige-historien-om-kvinnen-er-fjernet/69900498 «Oslos nye byvåpen: Den blodige historien om kvinnen er fjernet»] i ''Dagbladet''. Publ. 2018-06-14, lest 2018-06-19.</ref>		I juni 2018 kom det melding fra Oslo kommune om at de ville ta i bruk en logo basert på våpenet i det meste av sin kommunikasjon, mens byvåpenet skulle brukes ved mer formelle sammenhenger. Dette utløste sterke reaksjoner. Forslaget er en stilisert versjon, nærmest et piktogram, der man ser St. Hallvard med møllestein og piler. Kvinnen er ikke lenger med, og dette er en av tingene flere reagerte på, ettersom hun er sentral i historia. Historieformidler [[Leif Gjerland]] uttalte at man «ser bort fra det historiske» når man fjerner kvinnen. Som nevnt er kvinnen en feiltolkning som kom med på et senere tidspunkt, så historisk sett er ikke det noe stort poeng, men det følelsesmessige aspektet står sterkt i argumentasjonen. Fra heraldisk hold har [[Kaare Seeberg Sidselrud]] i [[Norsk Heraldisk Forening]] påpekt problemene med å blande moderne logoer og heraldikk, og viste blant annet til at Stockholm løste en tilsvarende utfordring ved å lage en svart/hvitt-versjon av sitt våpen.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/oslos-nye-byvapen-den-blodige-historien-om-kvinnen-er-fjernet/69900498 «Oslos nye byvåpen: Den blodige historien om kvinnen er fjernet»] i ''Dagbladet''. Publ. 2018-06-14, lest 2018-06-19.</ref>

	==Galleri==		==Galleri==

Cnyborg på 19. jun. 2018 kl. 07:36

2018-06-19T07:36:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 07:36
Linje 7:		Linje 7:
	Den 13. januar 1892 ble det vedtatt en ny utforming av byseglet, tegnet av E. Döpler. I anstendighetens navn ble kvinnen da påkledd. I 1924 kom så den autoriserte utforminga som brukes i dag. [[Børre Ulrichsen]] ved [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitektens kontor]] sto bak denne utforminga, hvor kvinnen var naken. I 1990-åra ble denne utforminga stadfesta i ''Designhåndbok for Oslo''.		Den 13. januar 1892 ble det vedtatt en ny utforming av byseglet, tegnet av E. Döpler. I anstendighetens navn ble kvinnen da påkledd. I 1924 kom så den autoriserte utforminga som brukes i dag. [[Børre Ulrichsen]] ved [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitektens kontor]] sto bak denne utforminga, hvor kvinnen var naken. I 1990-åra ble denne utforminga stadfesta i ''Designhåndbok for Oslo''.

	I juni 2018 kom det melding fra Oslo kommune om at de ville ta i bruk en logo basert på våpenet i det meste av sin kommunikasjon, mens byvåpenet skulle brukes ved mer formelle sammenhenger. Dette utløste sterke reaksjoner. Forslaget er en stilisert versjon, nærmest et piktogram, der man ser St. Hallvard med møllestein og piler. Kvinnen er ikke lenger med, og dette er en av tingene flere reagerte på, ettersom hun er sentral i historia. Som nevnt er kvinnen en feiltolkning som kom med på et senere tidspunkt, så historisk sett er ikke det noe stort poeng, men det følelsesmessige aspektet står sterkt i argumentasjonen.		I juni 2018 kom det melding fra Oslo kommune om at de ville ta i bruk en logo basert på våpenet i det meste av sin kommunikasjon, mens byvåpenet skulle brukes ved mer formelle sammenhenger. Dette utløste sterke reaksjoner. Forslaget er en stilisert versjon, nærmest et piktogram, der man ser St. Hallvard med møllestein og piler. Kvinnen er ikke lenger med, og dette er en av tingene flere reagerte på, ettersom hun er sentral i historia. Lokalhistoriker [[Leif Gjerland]] uttalte at man «ser bort fra det historiske» når man fjerner kvinnen. Som nevnt er kvinnen en feiltolkning som kom med på et senere tidspunkt, så historisk sett er ikke det noe stort poeng, men det følelsesmessige aspektet står sterkt i argumentasjonen. Fra heraldisk hold har [[Kaare Seeberg Sidselrud]] i [[Norsk Heraldisk Forening]] påpekt problemene med å blande moderne logoer og heraldikk, og viste blant annet til at Stockholm løste en tilsvarende utfordring ved å lage en svart/hvitt-versjon av sitt våpen.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/oslos-nye-byvapen-den-blodige-historien-om-kvinnen-er-fjernet/69900498 «Oslos nye byvåpen: Den blodige historien om kvinnen er fjernet»] i ''Dagbladet''. Publ. 2018-06-14, lest 2018-06-19.</ref>

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 18:		Linje 18:

	* [[Oslos byflagg]]		* [[Oslos byflagg]]

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==
Linje 25:		Linje 29:
	* Roede, Lars: «Det flager i byen og på Rådhuset. Om Oslos nye og gamle symboler». ''Byminner'' 3-2004 s. 22-37		* Roede, Lars: «Det flager i byen og på Rådhuset. Om Oslos nye og gamle symboler». ''Byminner'' 3-2004 s. 22-37
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* [https://www.dagbladet.no/kultur/oslos-nye-byvapen-den-blodige-historien-om-kvinnen-er-fjernet/69900498 «Oslos nye byvåpen: Den blodige historien om kvinnen er fjernet»] i ''Dagbladet''. Publ. 2018-06-14, lest 2018-06-19.

	[[kategori:Kommunevåpen\|Oslo]]		[[kategori:Kommunevåpen\|Oslo]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg på 19. jun. 2018 kl. 07:30

2018-06-19T07:30:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 07:30
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Byvaapen 1929 - Oslo.jpg\|Våpenet slik det ble gjengitt i ''Norske byvåben'' i 1929 - men dette er versjonen fra før 1924, der kvinnen har blitt påkledd.}}		{{thumb\|Byvaapen 1929 - Oslo.jpg\|Våpenet slik det ble gjengitt i ''Norske byvåben'' i 1929 - men dette er versjonen fra før 1924, der kvinnen har blitt påkledd.}}
	'''[[Oslos kommunevåpen]]''' er ikke et [[våpen (heraldikk)\|våpen]] i [[heraldikk\|heraldisk]] forstand, men en nytegnet versjon fra 1924 av et [[segl]] fra middelalderen. Hovedmotivet i seglet er byens skytshelgen [[St. Hallvard]], på en trone med løvehoder. Han holder sine attributer i hendene, de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i [[Drammensfjorden]] i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. Over seglet er anbrakt en borgkrone, et element som tradisjonelt brukes sammen med byers våpenskjold, men er fremmed for et seglbilde.		'''[[Oslos kommunevåpen]]''' er ikke et [[våpen (heraldikk)\|våpen]] i [[heraldikk\|heraldisk]] forstand, men en nytegnet versjon fra 1924 av et [[segl]] fra middelalderen. Hovedmotivet i seglet er byens skytshelgen [[St. Hallvard]], på en trone med løvehoder. Han holder sine attributer i hendene, de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i [[Drammensfjorden]] i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. Over seglet er anbrakt en borgkrone, et element som tradisjonelt brukes sammen med byers våpenskjold, men er fremmed for et seglbilde.

	Oslos segl ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etterhvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen, og hovedmotivet skiftet kjønn for 2. gang. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde. Den sekundære figuren venter fortsatt på å skifte kjønn.		Oslos segl ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etterhvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen, og hovedmotivet skiftet kjønn for 2. gang. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde. Den sekundære figuren venter fortsatt på å skifte kjønn.

	Den 13. januar 1892 ble det vedtatt en ny utforming av byseglet, tegnet av E. Döpler. I anstendighetens navn ble kvinnen da påkledd. I 1924 kom så den autoriserte utforminga som brukes i dag. [[Børre Ulrichsen]] ved [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitektens kontor]] sto bak denne utforminga, hvor kvinnen var naken. I 1990-åra ble denne utforminga stadfesta i ''Designhåndbok for Oslo''.		Den 13. januar 1892 ble det vedtatt en ny utforming av byseglet, tegnet av E. Döpler. I anstendighetens navn ble kvinnen da påkledd. I 1924 kom så den autoriserte utforminga som brukes i dag. [[Børre Ulrichsen]] ved [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitektens kontor]] sto bak denne utforminga, hvor kvinnen var naken. I 1990-åra ble denne utforminga stadfesta i ''Designhåndbok for Oslo''.

			I juni 2018 kom det melding fra Oslo kommune om at de ville ta i bruk en logo basert på våpenet i det meste av sin kommunikasjon, mens byvåpenet skulle brukes ved mer formelle sammenhenger. Dette utløste sterke reaksjoner. Forslaget er en stilisert versjon, nærmest et piktogram, der man ser St. Hallvard med møllestein og piler. Kvinnen er ikke lenger med, og dette er en av tingene flere reagerte på, ettersom hun er sentral i historia. Som nevnt er kvinnen en feiltolkning som kom med på et senere tidspunkt, så historisk sett er ikke det noe stort poeng, men det følelsesmessige aspektet står sterkt i argumentasjonen.

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 22:		Linje 25:
	* Roede, Lars: «Det flager i byen og på Rådhuset. Om Oslos nye og gamle symboler». ''Byminner'' 3-2004 s. 22-37		* Roede, Lars: «Det flager i byen og på Rådhuset. Om Oslos nye og gamle symboler». ''Byminner'' 3-2004 s. 22-37
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
			* [https://www.dagbladet.no/kultur/oslos-nye-byvapen-den-blodige-historien-om-kvinnen-er-fjernet/69900498 «Oslos nye byvåpen: Den blodige historien om kvinnen er fjernet»] i ''Dagbladet''. Publ. 2018-06-14, lest 2018-06-19.

	[[kategori:Kommunevåpen\|Oslo]]		[[kategori:Kommunevåpen\|Oslo]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Roede: Presisering av at Oslos såkalte byvåpen er et seglbilde

2018-06-17T13:33:12Z

Presisering av at Oslos såkalte byvåpen er et seglbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2018 kl. 13:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo komm.png\|Oslos kommunevåpen.}}		{{thumb\|Oslo komm.png\|Oslos kommunevåpen.}}
	{{thumb\|Byvaapen 1929 - Oslo.jpg\|Våpenet slik det ble gjengitt i ''Norske byvåben'' i 1929 - men dette er versjonen fra før 1924, der kvinnen har blitt påkledd.}}		{{thumb\|Byvaapen 1929 - Oslo.jpg\|Våpenet slik det ble gjengitt i ''Norske byvåben'' i 1929 - men dette er versjonen fra før 1924, der kvinnen har blitt påkledd.}}
	'''[[Oslos kommunevåpen]]''' ~~og byvåpen~~ er ~~basert på~~ et ~~segl~~ fra [[~~middelalderen~~]]~~, og viser~~ byens skytshelgen [[St. Hallvard]]~~. Våpenet viser en sittende St. Hallvard~~ på en trone med løvehoder. Han holder de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i [[Drammensfjorden]] i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. ~~Våpenet har krone~~.		'''[[Oslos kommunevåpen]]''' er ikke et [[våpen (heraldikk)\|våpen]] i [[heraldikk\|heraldisk]] forstand, men en nytegnet versjon fra 1924 av et [[segl]] fra middelalderen. Hovedmotivet i seglet er byens skytshelgen [[St. Hallvard]], på en trone med løvehoder. Han holder sine attributer i hendene, de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i [[Drammensfjorden]] i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. Over seglet er anbrakt en borgkrone, et element som tradisjonelt brukes sammen med byers våpenskjold, men er fremmed for et seglbilde.
			Oslos segl ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etterhvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen, og hovedmotivet skiftet kjønn for 2. gang. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde. Den sekundære figuren venter fortsatt på å skifte kjønn.

	Byvåpenet ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etterhvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde.		Den 13. januar 1892 ble det vedtatt en ny utforming av byseglet, tegnet av E. Döpler. I anstendighetens navn ble kvinnen da påkledd. I 1924 kom så den autoriserte utforminga som brukes i dag. [[Børre Ulrichsen]] ved [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitektens kontor]] sto bak denne utforminga, hvor kvinnen var naken. I 1990-åra ble denne utforminga stadfesta i ''Designhåndbok for Oslo''.

	Den 13. januar 1892 ble det vedtatt en ny utforming av ~~byvåpenet~~. I anstendighetens navn ble kvinnen da påkledd. I 1924 kom så den autoriserte utforminga som brukes i dag. [[Børre Ulrichsen]] ved [[Byarkitekten i Oslo\|byarkitektens kontor]] sto bak denne utforminga, hvor kvinnen var naken. I 1990-åra ble denne utforminga stadfesta i ''Designhåndbok for Oslo''.

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 17:		Linje 16:
	* [[Oslos byflagg]]		* [[Oslos byflagg]]

	==~~Kilder~~==		==Litteratur==

	* Hohler, Erla Bergendahl: «St. Hallvard i Oslos bysegl», ''Byminner'' 1-1987 s. 4-5		* Hohler, Erla Bergendahl: «St. Hallvard i Oslos bysegl», ''Byminner'' 1-1987 s. 4-5
	* Hals, Anna-Stina: «Fra Oslos segl til Christianias og Oslos våpen», ''Byminner'' 1-1987 s. 12-14		* Hals, Anna-Stina: «Fra Oslos segl til Christianias og Oslos våpen», ''Byminner'' 1-1987 s. 12-14
			* Roede, Lars: «Det flager i byen og på Rådhuset. Om Oslos nye og gamle symboler». ''Byminner'' 3-2004 s. 22-37
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

	[[kategori:Kommunevåpen\|Oslo]]		[[kategori:Kommunevåpen\|Oslo]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg: korr

2018-06-17T07:43:45Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2018 kl. 07:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo komm.png\|Oslos kommunevåpen.}}		{{thumb\|Oslo komm.png\|Oslos kommunevåpen.}}
	{{thumb\|Byvaapen 1929 - Oslo.jpg\|Våpenet slik det ble gjengitt i ''Norske byvåben'' i 1929 - men dette er versjonen fra før 1924, der kvinnen har blitt påkledd.}}		{{thumb\|Byvaapen 1929 - Oslo.jpg\|Våpenet slik det ble gjengitt i ''Norske byvåben'' i 1929 - men dette er versjonen fra før 1924, der kvinnen har blitt påkledd.}}
	'''[[Oslos kommunevåpen]]''' og byvåpen er basert på et segl på [[middelalderen]], og viser byens skytshelgen [[St. Hallvard]]. Våpenet viser en sittende St. Hallvard på en trone med løvehoder. Han holder de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i [[Drammensfjorden]] i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. Våpenet har krone.		'''[[Oslos kommunevåpen]]''' og byvåpen er basert på et segl fra [[middelalderen]], og viser byens skytshelgen [[St. Hallvard]]. Våpenet viser en sittende St. Hallvard på en trone med løvehoder. Han holder de tre pilene han ble drept med i venstre hånd og kvernsteinen drapsmannene bandt til ham for å senke liket i [[Drammensfjorden]] i høyre. Ved hans føtter ligger en naken kvinne, som viser til kvinnen han ville redde fra ugjerningsmenn. Dette er basert på en feiltolkning av middelalderseglet, for opprinnelig lå det en kriger i ringbrynje og våpenskjorte der. Det var et symbol på de onde krefter han beseira gjennom sine gode handlinger. På den blå bakgrunnen er det fire stjerner i gull. Våpenet har krone.

	Byvåpenet ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etterhvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde.		Byvåpenet ble med over til Christiania etter 1624. Det ble i løpet av 1600-tallet utstyrt med et motto som randinnskrift. Det lyder «Unanimiter et constanter» – enig og standhaftig. Det ble etterhvert glemt hvem personen var, og man trodde lenge at det var gudinnen Fortuna eller en personifikasjon av Christiania. Først på 1800-tallet kom St. Hallvard fram fra glemselen. Det var i den forbindelse at man så på Hallvardslegenden, og feiltolka krigeren som kvinnen han ville redde.