Othilie Tonning - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2021-10-01T12:32:05Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 12:32
Linje 31:		Linje 31:
	{{DEFAULTSORT:Tonning, Othilie}}		{{DEFAULTSORT:Tonning, Othilie}}
	[[Kategori:personer]]		[[Kategori:personer]]
			[[Kategori:Sosialarbeidere]]
			[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	[[Kategori:Frelsesarmeen]]		[[Kategori:Frelsesarmeen]]
	~~[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]~~
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF på 15. okt. 2019 kl. 14:20

2019-10-15T14:20:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2019 kl. 14:20
Linje 20:		Linje 20:
	I 1910 fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull. [[Haakon VII]] bekosta en byste av henne som ble gitt til Frelsesarmeen, og denne står nå i organisasjonens museum i hovedkvarteret i Oslo.		I 1910 fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull. [[Haakon VII]] bekosta en byste av henne som ble gitt til Frelsesarmeen, og denne står nå i organisasjonens museum i hovedkvarteret i Oslo.

	Etter hennes død i 1931 ble hun bisatt fra [[Calmeyergatens ~~misjonshus~~]], som var fullsatt. Langs veien til gravstedet på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] sto det sørgende folkemasser som ville vise henne den siste ære.		Etter hennes død i 1931 ble hun bisatt fra [[Calmeyergatens Misjonshus]], som var fullsatt. Langs veien til gravstedet på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] sto det sørgende folkemasser som ville vise henne den siste ære.

	[[Othilie Tonnings vei (Oslo)\|Othilie Tonnings vei]] i Oslo og [[Othilie Tonnings vei (Stavanger)\|Othilie Tonnings vei]] i Stavanger er oppkalt etter henne. I 1988 ble det utgitt et frimerke med hennes portrett i anledning Frelsesarmeens hundreårsjubileum.		[[Othilie Tonnings vei (Oslo)\|Othilie Tonnings vei]] i Oslo og [[Othilie Tonnings vei (Stavanger)\|Othilie Tonnings vei]] i Stavanger er oppkalt etter henne. I 1988 ble det utgitt et frimerke med hennes portrett i anledning Frelsesarmeens hundreårsjubileum.
Linje 26:		Linje 26:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Jørgensen, Jørn-Kr.: [https://nbl.snl.no/Othilie_Tonning Othilie Tonning] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Jørgensen, Jørn-Kr.: [https://nbl.snl.no/Othilie_Tonning Othilie Tonning] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''.
	* {{hbr1-1\|pf01036392141319\|Othilie Tonning}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392141319\|Othilie Tonning}}.

Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Dødsfall i 1931]]		[[Kategori:Dødsfall i 1931]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

PaulVIF på 1. jul. 2017 kl. 20:42

2017-07-01T20:42:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2017 kl. 20:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Othilie Tonning omkr 1910.jpg\|Othilie Tonning i Frelsesarmeens uniform, omkring 1910.\|Ukjent / Oslo museum}}		{{thumb\|Othilie Tonning omkr 1910.jpg\|Othilie Tonning i Frelsesarmeens uniform, omkring 1910.\|Ukjent / Oslo museum}}
	'''[[Othilie Tonning\|Anna Othilie Tonning]]''' (født [[4. januar]] [[1865]] på [[Lindøy (Stavanger)\|~~Lindøya~~]], død [[6. februar]] [[1931]] i [[Oslo]]) var [[Frelsesarmeen\|Frelsessoldat]], sosialreformator og kvinnesaksforkjemper. Hun tok blant annet initiativet til «julegrytene», innsamlingsaksjonen som er et fast innslag i mange norske byer i adventstida. Det var også hun som sto bak tradisjonen med juletre på [[Universitetsplassen (Oslo)\|Universitetsplassen]].		'''[[Othilie Tonning\|Anna Othilie Tonning]]''' (født [[4. januar]] [[1865]] på [[Lindøy (Stavanger)\|Lindøy]], død [[6. februar]] [[1931]] i [[Oslo]]) var [[Frelsesarmeen\|Frelsessoldat]], sosialreformator og kvinnesaksforkjemper. Hun tok blant annet initiativet til «julegrytene», innsamlingsaksjonen som er et fast innslag i mange norske byer i adventstida. Det var også hun som sto bak tradisjonen med juletre på [[Universitetsplassen (Oslo)\|Universitetsplassen]].

	Hun var datter av skipsfører, gårdbruker og senere trelasthandler og fyrvokter [[Henrik Fasting Tonning (1823–1896)\|Henrik Fasting Tonning]] (1823–1896) og [[Anna Olsdatter Saude (f. 1822)\|Anna Olsdatter Saude]] (f. 1822).		Hun var datter av skipsfører, gårdbruker og senere trelasthandler og fyrvokter [[Henrik Fasting Tonning (1823–1896)\|Henrik Fasting Tonning]] (1823–1896) og [[Anna Olsdatter Saude (f. 1822)\|Anna Olsdatter Saude]] (f. 1822).

	Othilie Tonning vokste opp på ~~lindøya ved~~ [[Stavanger]]. Familien bodde i noen år i [[Stangvik]] ved [[Kristiansund]], og flytta så tilbake til Stavanger. Hun tok i 1882 [[middelskole]]eksamen der. I ungdomsårene var hun fritenker, og hun var blant annet kjent for å røyke sigar og å gå med stokk – slikt menn gjorde. [[Frelsesarmeen]] ble etablert i Norge i 1888, og Tonning begynte å gå på møter der. Hun ble omvendt, og i 1890 ble hun Frelsessoldat.		Othilie Tonning vokste opp på [[Lindøy]] utenfor [[Stavanger]]. Familien bodde i noen år i [[Stangvik]] ved [[Kristiansund]], og flytta så tilbake til Stavanger. Hun tok i 1882 [[middelskole]]eksamen der. I ungdomsårene var hun fritenker, og hun var blant annet kjent for å røyke sigar og å gå med stokk – slikt menn gjorde. [[Frelsesarmeen]] ble etablert i Norge i 1888, og Tonning begynte å gå på møter der. Hun ble omvendt, og i 1890 ble hun Frelsessoldat.

	I 1891 ble hun bedt om å komme til Kristiania for å fungere som bokholder på Frelsesarmeens hovedkvarter. Hun ble så korpsleder i [[Skien]] i 1892. Senere hadde hun samme rolle i [[Risør]] og [[Kragerø]], og hun var også leder for Frelsesarmeens Handelsavdeling gjennom tre år. I 1898 ble hun leder for organisasjonens sosialarbeid, en stilling hun hadde til hun gikk av for aldersgrensa med obersts grad i 1924. I 1929 ble hun leder for kvinners sosialarbeid i Frelsesarmeen, og dette var hun til sin død.		I 1891 ble hun bedt om å komme til Kristiania for å fungere som bokholder på Frelsesarmeens hovedkvarter. Hun ble så korpsleder i [[Skien]] i 1892. Senere hadde hun samme rolle i [[Risør]] og [[Kragerø]], og hun var også leder for Frelsesarmeens Handelsavdeling gjennom tre år. I 1898 ble hun leder for organisasjonens sosialarbeid, en stilling hun hadde til hun gikk av for aldersgrensa med obersts grad i 1924. I 1929 ble hun leder for kvinners sosialarbeid i Frelsesarmeen, og dette var hun til sin død.

PaulVIF på 1. jul. 2017 kl. 20:41

2017-07-01T20:41:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2017 kl. 20:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Othilie Tonning omkr 1910.jpg\|Othilie Tonning i Frelsesarmeens uniform, omkring 1910.\|Ukjent / Oslo museum}}		{{thumb\|Othilie Tonning omkr 1910.jpg\|Othilie Tonning i Frelsesarmeens uniform, omkring 1910.\|Ukjent / Oslo museum}}
	'''[[Othilie Tonning\|Anna Othilie Tonning]]''' (født [[4. januar]] [[1865]] på [[~~Lindøya~~ (Stavanger)\|Lindøya]], død [[6. februar]] [[1931]] i [[Oslo]]) var [[Frelsesarmeen\|Frelsessoldat]], sosialreformator og kvinnesaksforkjemper. Hun tok blant annet initiativet til «julegrytene», innsamlingsaksjonen som er et fast innslag i mange norske byer i adventstida. Det var også hun som sto bak tradisjonen med juletre på [[Universitetsplassen (Oslo)\|Universitetsplassen]].		'''[[Othilie Tonning\|Anna Othilie Tonning]]''' (født [[4. januar]] [[1865]] på [[Lindøy (Stavanger)\|Lindøya]], død [[6. februar]] [[1931]] i [[Oslo]]) var [[Frelsesarmeen\|Frelsessoldat]], sosialreformator og kvinnesaksforkjemper. Hun tok blant annet initiativet til «julegrytene», innsamlingsaksjonen som er et fast innslag i mange norske byer i adventstida. Det var også hun som sto bak tradisjonen med juletre på [[Universitetsplassen (Oslo)\|Universitetsplassen]].

	Hun var datter av skipsfører, gårdbruker og senere trelasthandler og fyrvokter [[Henrik Fasting Tonning (1823–1896)\|Henrik Fasting Tonning]] (1823–1896) og [[Anna Olsdatter Saude (f. 1822)\|Anna Olsdatter Saude]] (f. 1822).		Hun var datter av skipsfører, gårdbruker og senere trelasthandler og fyrvokter [[Henrik Fasting Tonning (1823–1896)\|Henrik Fasting Tonning]] (1823–1896) og [[Anna Olsdatter Saude (f. 1822)\|Anna Olsdatter Saude]] (f. 1822).

Cnyborg på 22. mar. 2016 kl. 11:47

2016-03-22T11:47:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2016 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Othilie Tonning omkr 1910.jpg\|Othilie Tonning i Frelsesarmeens uniform, omkring 1910.\|Ukjent / Oslo museum}}
	'''[[Othilie Tonning\|Anna Othilie Tonning]]''' (født [[4. januar]] [[1865]] på [[Lindøya (Stavanger)\|Lindøya]], død [[6. februar]] [[1931]] i [[Oslo]]) var [[Frelsesarmeen\|Frelsessoldat]], sosialreformator og kvinnesaksforkjemper. Hun tok blant annet initiativet til «julegrytene», innsamlingsaksjonen som er et fast innslag i mange norske byer i adventstida. Det var også hun som sto bak tradisjonen med juletre på [[Universitetsplassen (Oslo)\|Universitetsplassen]].		'''[[Othilie Tonning\|Anna Othilie Tonning]]''' (født [[4. januar]] [[1865]] på [[Lindøya (Stavanger)\|Lindøya]], død [[6. februar]] [[1931]] i [[Oslo]]) var [[Frelsesarmeen\|Frelsessoldat]], sosialreformator og kvinnesaksforkjemper. Hun tok blant annet initiativet til «julegrytene», innsamlingsaksjonen som er et fast innslag i mange norske byer i adventstida. Det var også hun som sto bak tradisjonen med juletre på [[Universitetsplassen (Oslo)\|Universitetsplassen]].

Cnyborg: Ny side: '''Anna Othilie Tonning''' (født 4. januar 1865 på Lindøya (Stavanger)|, død 6. februar 1931 i Oslo) var Frelsessoldat,...

2016-03-22T10:28:47Z

Ny side: '''Anna Othilie Tonning''' (født 4. januar 1865 på Lindøya (Stavanger), død 6. februar 1931 i Oslo) var Frelsessoldat,...

Ny side

'''[[Othilie Tonning|Anna Othilie Tonning]]''' (født [[4. januar]] [[1865]] på [[Lindøya (Stavanger)|Lindøya]], død [[6. februar]] [[1931]] i [[Oslo]]) var [[Frelsesarmeen|Frelsessoldat]], sosialreformator og kvinnesaksforkjemper. Hun tok blant annet initiativet til «julegrytene», innsamlingsaksjonen som er et fast innslag i mange norske byer i adventstida. Det var også hun som sto bak tradisjonen med juletre på [[Universitetsplassen (Oslo)|Universitetsplassen]].

Hun var datter av skipsfører, gårdbruker og senere trelasthandler og fyrvokter [[Henrik Fasting Tonning (1823–1896)|Henrik Fasting Tonning]] (1823–1896) og [[Anna Olsdatter Saude (f. 1822)|Anna Olsdatter Saude]] (f. 1822).

Othilie Tonning vokste opp på lindøya ved [[Stavanger]]. Familien bodde i noen år i [[Stangvik]] ved [[Kristiansund]], og flytta så tilbake til Stavanger. Hun tok i 1882 [[middelskole]]eksamen der. I ungdomsårene var hun fritenker, og hun var blant annet kjent for å røyke sigar og å gå med stokk – slikt menn gjorde. [[Frelsesarmeen]] ble etablert i Norge i 1888, og Tonning begynte å gå på møter der. Hun ble omvendt, og i 1890 ble hun Frelsessoldat.

I 1891 ble hun bedt om å komme til Kristiania for å fungere som bokholder på Frelsesarmeens hovedkvarter. Hun ble så korpsleder i [[Skien]] i 1892. Senere hadde hun samme rolle i [[Risør]] og [[Kragerø]], og hun var også leder for Frelsesarmeens Handelsavdeling gjennom tre år. I 1898 ble hun leder for organisasjonens sosialarbeid, en stilling hun hadde til hun gikk av for aldersgrensa med obersts grad i 1924. I 1929 ble hun leder for kvinners sosialarbeid i Frelsesarmeen, og dette var hun til sin død.

Gjennom hennes tid i lederposisjoner i Frelsesarmeen ble det etablert omkring seksti ulike institusjoner, blant annet barnehjem, aldershjem, sommerkolonier og krisehjem. Det var i 1901 at hun tok initiativ til julegrytene, for å samle inn penger til virksomheten blant fattige. I 1919 tok hun så initiativet til å få reist ei julegran på Universitetsplassen, en tradisjon som fortsatt holdes i hevd. Mange leverer julegaver til vanskeligstilte under dette treet, og disse fordeles så av Frelsesarmeen.

Fra 1908 til 1916 satt Tonning i Kristiania bystyre. Hun satt i formannskapet fra 1908 til 1910. Hun var valgt inn på [[Avholdsfolkets liste]], og hadde ikke partipolitiske tilknytning. Fra 1913 til 1915 var hun medlem av komiteen av 1912 angående utvandringslovgivningen, og fra 1919 til 1924 satt hun i komiteen til revisjon av lov om arbeidsledighetsforsikring og arbeidsformidling. Dette var et viktig skritt på veien mot et offentlige sikringsnett og en velferdsstat.

Tonning ble viktig i arbeidet med å skape aksept for Frelsesarmeen blant folk flest. Organisasjonen er i dag en av de som nyter høyest tillit i befolkninga, og Tonnings åpenhet og varme var en viktig faktor i armeens tidlige år. Hun ble kjent som «slumsøstergeneralen» og «kvinne med det varme hjertet».

Hun skrev flere kristelige sanger, blant annet «Kristus, vi har deg til høvding utkåret» og «Mosen».

I tillegg til arbeidet for fattige, engasjerte hun seg også blant annet i kampen for kvinners stemmerett.

I 1910 fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull. [[Haakon VII]] bekosta en byste av henne som ble gitt til Frelsesarmeen, og denne står nå i organisasjonens museum i hovedkvarteret i Oslo.

Etter hennes død i 1931 ble hun bisatt fra [[Calmeyergatens misjonshus]], som var fullsatt. Langs veien til gravstedet på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] sto det sørgende folkemasser som ville vise henne den siste ære.

[[Othilie Tonnings vei (Oslo)|Othilie Tonnings vei]] i Oslo og [[Othilie Tonnings vei (Stavanger)|Othilie Tonnings vei]] i Stavanger er oppkalt etter henne. I 1988 ble det utgitt et frimerke med hennes portrett i anledning Frelsesarmeens hundreårsjubileum.

==Litteratur==

* Jørgensen, Jørn-Kr.: [https://nbl.snl.no/Othilie_Tonning Othilie Tonning] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{hbr1-1|pf01036392141319|Othilie Tonning}}.

{{DEFAULTSORT:Tonning, Othilie}}
[[Kategori:personer]]
[[Kategori:Frelsesarmeen]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1865]]
[[Kategori:Dødsfall i 1931]]
{{kvinner i lokalhistoria}}