https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Otta_stasjon 2026-04-24T14:07:13Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Otta_stasjon&diff=1396804&oldid=prev 2020-04-14T07:22:13Z

<p>{{bm}}</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 14. apr. 2020 kl. 07:22</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l25">Linje 25:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 25:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori: Sel kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori: Sel kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori: Etableringer i 1896]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori: Etableringer i 1896]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1371522:rev-1396804 --> </table>

Olve Utne https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Otta_stasjon&diff=1371522&oldid=prev 2020-01-20T12:49:38Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 12:49</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Otta stasjon]]&#039;&#039;&#039; ligger på [[Otta (tettstad)|Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk da navnet [[Dovrebanen]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Otta stasjon]]&#039;&#039;&#039; ligger på [[Otta (tettstad)|Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk da navnet [[Dovrebanen]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hus </del>på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">husa </ins>på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-Otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">2. </del>verdenskrig var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-1965), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-Otta (nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[andre </ins>verdenskrig<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-1965), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1371521:rev-1371522 --> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Otta_stasjon&diff=1371521&oldid=prev 2020-01-20T12:48:31Z

<p>rettar lenkje</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 12:48</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Otta stasjon]]&#039;&#039;&#039; ligger på [[Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk da navnet [[Dovrebanen]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Otta stasjon]]&#039;&#039;&#039; ligger på [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Otta (tettstad)|</ins>Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk da navnet [[Dovrebanen]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1285446:rev-1371521 --> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Otta_stasjon&diff=1285446&oldid=prev 2019-05-07T11:22:39Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. mai 2019 kl. 11:22</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">otta </del>(nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter 2. verdenskrig var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1968</del>), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/5254 Otta-Åndalsnes-Otta (nedlagt 1965), Gt. 5281/5282 Hamar-Otta-Hamar, Gt. 5287/5288 Hamar-Otta-Hamar (nedlagt 1963) og Gt. 5701/5702 Otta-Støren-<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Otta </ins>(nedlagt 1965). Pt. 307/308 Oslo-Otta-Oslo hadde også i en årrekke sin endestasjon her. Før og etter 2. verdenskrig var damplokomotiver av type 26 (1921-1963), type 30 (1921-<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1965</ins>), type 31 (1961-1968), type 49 (1935-1957) og type 63 (1943-1964) et dagligdags innslag på Otta stasjon.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l25">Linje 25:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 25:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori: Sel kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori: Sel kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori: Etableringer i 1896]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori: Etableringer i 1896]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> </table>

Thorbrat https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Otta_stasjon&diff=1271169&oldid=prev 2019-03-06T11:25:32Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 11:25</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Otta stasjon]]&#039;&#039;&#039; ligger på [[Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]]<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </del>og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">videre </del>over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk navnet [[Dovrebanen]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Otta stasjon]]&#039;&#039;&#039; ligger på [[Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]] og over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">da </ins>navnet [[Dovrebanen]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">54 </del>Otta-Åndalsnes (nedlagt 1965), Gt. 5281/<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">81 </del>Hamar-Otta, Gt. 5287/<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">88 </del>Hamar-Otta (nedlagt 1963) og Gt. 5701/<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">02 </del>Otta-Støren (nedlagt 1965). <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Persontog </del>Pt. 307/308 hadde også i en årrekke sin endestasjon her. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Etter krigen </del>var damplokomotiver av type 26, type 30, type 31, type 49 og type 63 et dagligdags innslag på Otta stasjon.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utgangspunkt og endestasjon for 4 lokale godstog, Gt. 5253/<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">5254 </ins>Otta-Åndalsnes<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">-Otta </ins>(nedlagt 1965), Gt. 5281/<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">5282 </ins>Hamar-Otta<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">-Hamar</ins>, Gt. 5287/<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">5288 </ins>Hamar-Otta<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">-Hamar </ins>(nedlagt 1963) og Gt. 5701/<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">5702 </ins>Otta-Støren<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">-otta </ins>(nedlagt 1965). Pt. 307/308 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Oslo-Otta-Oslo </ins>hadde også i en årrekke sin endestasjon her. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Før og etter 2. verdenskrig </ins>var damplokomotiver av type 26 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(1921-1963)</ins>, type 30 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(1921-1968)</ins>, type 31 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(1961-1968)</ins>, type 49 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(1935-1957) </ins>og type 63 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(1943-1964) </ins>et dagligdags innslag på Otta stasjon.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td></tr> </table>

Thorbrat https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Otta_stasjon&diff=1268617&oldid=prev 2019-02-25T14:52:07Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 14:52</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utganspunkt </del>og endestasjon for 4 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">lokalgodstog</del>, Gt. 5253/54 Otta-Åndalsnes (nedlagt 1965), Gt. 5281/81 Hamar-Otta, Gt. 5287/88 Hamar-Otta (nedlagt 1963) og Gt. 5701/02 Otta-Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26, type 30, type 31, type 49 og type 63 et dagligdags innslag på Otta stasjon.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utgangspunkt </ins>og endestasjon for 4 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">lokale godstog</ins>, Gt. 5253/54 Otta-Åndalsnes (nedlagt 1965), Gt. 5281/81 Hamar-Otta, Gt. 5287/88 Hamar-Otta (nedlagt 1963) og Gt. 5701/02 Otta-Støren (nedlagt 1965)<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Persontog Pt. 307/308 hadde også i en årrekke sin endestasjon her</ins>. Etter krigen var damplokomotiver av type 26, type 30, type 31, type 49 og type 63 et dagligdags innslag på Otta stasjon.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td></tr> </table>

Thorbrat https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Otta_stasjon&diff=1268616&oldid=prev 2019-02-25T14:50:36Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. feb. 2019 kl. 14:50</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">til </del>Åndalsnes (nedlagt <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1963</del>), Gt. 5281/81 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fra </del>Hamar, Gt. 5287/88 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fra </del>Hamar og Gt. 5701/02 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">til </del>Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(til 1963)</del>, type 30 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(til 1965)</del>, type 31 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(1961-1968)</del>, type 49 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(til 1957) </del>og type 63 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(til 1965) </del>et <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">vanlig </del>innslag på Otta.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstall, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Otta-</ins>Åndalsnes (nedlagt <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1965</ins>), Gt. 5281/81 Hamar<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">-Otta</ins>, Gt. 5287/88 Hamar<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">-Otta (nedlagt 1963) </ins>og Gt. 5701/02 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Otta-</ins>Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26, type 30, type 31, type 49 og type 63 et <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dagligdags </ins>innslag på Otta <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stasjon</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td></tr> </table>

Thorbrat https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Otta_stasjon&diff=1254742&oldid=prev 2019-01-10T17:16:14Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. jan. 2019 kl. 17:16</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg|Otta stasjon, tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Pillarguripiggen i bakgrunnen.}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Otta stasjon]]&#039;&#039;&#039; ligger på [[Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Strekningen til [[Tretten stasjon]] ble da tatt i bruk, etter at strekningen sørfra var åpnet fram til Tretten i [[1894]]</del>. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]], og videre over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk navnet [[Dovrebanen]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Otta stasjon]]&#039;&#039;&#039; ligger på [[Otta]] i [[Sel kommune]], 288 meter over havet. Fra Otta stasjon til [[Oslo S]] er det 297,24 km. Stasjonen ble høytidelig åpnet [[29. oktober]] [[1896]], og ordinær drift ble startet 2. november 1896. Banen ble fra da av benevnt Eidsvoll-Ottabanen (EOB), inntil den ble forlenget videre til [[Dombås]] i [[1913]], og videre over [[Dovrefjell]] til [[Trondheim]] i [[1921]] og fikk navnet [[Dovrebanen]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">lokomotivstaller</del>, siden Otta ligger <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">omtrent </del>midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 til Åndalsnes (<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">5254 </del>nedlagt 1963), Gt. 5281/81 fra Hamar, Gt. 5287/88 fra Hamar og Gt. 5701/02 til Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26 (til 1963), type 30 (til 1965), type 31 (1961-1968), type 49 (til 1957) og type 63 (til 1965) et vanlig innslag på Otta.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">lokomotivstall</ins>, siden Otta ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 til Åndalsnes (nedlagt 1963), Gt. 5281/81 fra Hamar, Gt. 5287/88 fra Hamar og Gt. 5701/02 til Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26 (til 1963), type 30 (til 1965), type 31 (1961-1968), type 49 (til 1957) og type 63 (til 1965) et vanlig innslag på Otta.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td></tr> <!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-1053570:rev-1254742 --> </table>

Thorbrat https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Otta_stasjon&diff=1053570&oldid=prev 2018-04-12T13:13:01Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 13:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstaller, siden Otta ligger omtrent midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 til Åndalsnes (5254 nedlagt 1963), Gt. 5281/81 fra Hamar, Gt. 5287/88 fra Hamar og Gt. 5701/02 til Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26 (til 1963), type 30 (til 1965), type 31 (1961-<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">68</del>), type 49 (til 1957) og type 63 (til 1965) et vanlig innslag på Otta.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstaller, siden Otta ligger omtrent midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 til Åndalsnes (5254 nedlagt 1963), Gt. 5281/81 fra Hamar, Gt. 5287/88 fra Hamar og Gt. 5701/02 til Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26 (til 1963), type 30 (til 1965), type 31 (1961-<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1968</ins>), type 49 (til 1957) og type 63 (til 1965) et vanlig innslag på Otta.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td></tr> </table>

Thorbrat https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Otta_stasjon&diff=1053566&oldid=prev 2018-04-12T13:12:10Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 13:12</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Stasjonsbygningen og godshuset på Otta ble i likhet med de øvrige hus på strekningen tegnet av [[Paul Due]], og levert og satt opp av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Stasjonen hadde en restaurant og et [[poståpneri]], det siste i likhet med mange andre av stasjonene ellers i dalen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstaller, siden Otta ligger omtrent midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 til Åndalsnes (5254 nedlagt 1963), Gt. 5281/81 fra Hamar, Gt. 5287/88 fra Hamar og Gt. 5701/02 til Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26 (til 1963), type 30 (til 1965), type 31( 1961-68), type 49 (til 1957) og type 63 (til 1965) et vanlig innslag på Otta.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Videre ble det bygd en stor lokomotivstaller, siden Otta ligger omtrent midtveis mellom Oslo og Trondheim. Damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25–30 mil, og det passet derfor godt å bytte akkurat her. Dermed var det også nødvendig å sette opp et vanntårn. Otta var lenge utganspunkt og endestasjon for 4 lokalgodstog, Gt. 5253/54 til Åndalsnes (5254 nedlagt 1963), Gt. 5281/81 fra Hamar, Gt. 5287/88 fra Hamar og Gt. 5701/02 til Støren (nedlagt 1965). Etter krigen var damplokomotiver av type 26 (til 1963), type 30 (til 1965), type 31 (1961-68), type 49 (til 1957) og type 63 (til 1965) et vanlig innslag på Otta.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Otta stasjon.jpg|Otta med stasjonsområdet. Jernbanen ble åpnet til Otta i 1896 og ga grunnlag for utviklinga av Otta som tettsted.|Jernbanemuseet}}</div></td></tr> </table>

Thorbrat