Ottar Gladtvet - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «med med» til «med»

2022-08-04T08:17:13Z

Teksterstatting – «med med» til «med»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:17
Linje 16:		Linje 16:

	==Grunder==		==Grunder==
	I 1922 startet han filmselskapet ''Gladtvedt film A/S'', som i mellomkrigstiden var en av Norges største produsenter av reklamefilmer og kortfilmer. Blant reklamefilmene finner vi også en rekke animasjonsfilmer.<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Gladtvet/utdypning Ottar Gladtvet] i ''Norsk biografisk leksikon]</ref> Han bidro også med filmreportasjer til [[filmavisen]], og var i 1939 med kongeparet på tur til USA hvor han lagde dokumentarfilmen "Til vesterheimen" som blant annet viste deres møter ~~med~~ med kjente amerikanere, som Franklin D. Roosevelt, Sonja Henie og Henry Ford.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Ottar_Gladtvet Ottar Gladtvet på bokmålswiki]</ref>		I 1922 startet han filmselskapet ''Gladtvedt film A/S'', som i mellomkrigstiden var en av Norges største produsenter av reklamefilmer og kortfilmer. Blant reklamefilmene finner vi også en rekke animasjonsfilmer.<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Gladtvet/utdypning Ottar Gladtvet] i ''Norsk biografisk leksikon]</ref> Han bidro også med filmreportasjer til [[filmavisen]], og var i 1939 med kongeparet på tur til USA hvor han lagde dokumentarfilmen "Til vesterheimen" som blant annet viste deres møter med kjente amerikanere, som Franklin D. Roosevelt, Sonja Henie og Henry Ford.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Ottar_Gladtvet Ottar Gladtvet på bokmålswiki]</ref>

	Under krigen jobbet Gladtvet for den [[Nasjonal Samling\|NS]]-styrte filmavisen. Etter krigen startet han [[Arena Film A/S]] sammen med kollegaen [[Sixten Andersen]]. Her regisserte en lang rekke både korte og lange dokumentarfilmer, blant annet byskildringer om [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]] og [[Stavanger kommune\|Stavanger]].<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Gladtvet/utdypning Ottar Gladtvet] i ''Norsk biografisk leksikon]</ref>		Under krigen jobbet Gladtvet for den [[Nasjonal Samling\|NS]]-styrte filmavisen. Etter krigen startet han [[Arena Film A/S]] sammen med kollegaen [[Sixten Andersen]]. Her regisserte en lang rekke både korte og lange dokumentarfilmer, blant annet byskildringer om [[Sarpsborg kommune\|Sarpsborg]] og [[Stavanger kommune\|Stavanger]].<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Gladtvet/utdypning Ottar Gladtvet] i ''Norsk biografisk leksikon]</ref>

Cnyborg på 28. jan. 2019 kl. 09:42

2019-01-28T09:42:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2019 kl. 09:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Ottar Gladtvet\|Alf Ottar Gladtvet]] ([[1890]]-[[1962]]) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for [[Brugata 1 (Oslo)#Folkekinematografen\|Folkekinematografen]] som fantes i andre etasje i [[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]] i [[Oslo]]. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet er mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Ottar Gladtvet\|Alf Ottar Gladtvet]]''' ([[1890]]-[[1962]]) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for [[Brugata 1 (Oslo)#Folkekinematografen\|Folkekinematografen]] som fantes i andre etasje i [[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]] i [[Oslo]]. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet er mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge. </onlyinclude>

	==Begynnelsen==		==Begynnelsen==

Marthe Glad: kat

2019-01-04T09:35:52Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 09:35
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Fødsler i 1890]]		[[Kategori:Fødsler i 1890]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1962]]		[[Kategori:Dødsfall i 1962]]
			[[Kategori:Regissører]]
			[[Kategori:Filmfotografer]]

Cnyborg: lenkeretting

2018-08-10T06:52:36Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 06:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Ottar Gladtvet\|Alf Ottar Gladtvet]] ([[1890]]-[[1962]]) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for [[Brugata 1 (Oslo)#Folkekinematografen\|Folkekinematografen]] som fantes i andre etasje i [[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]]. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet er mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge. </onlyinclude>		<onlyinclude>[[Ottar Gladtvet\|Alf Ottar Gladtvet]] ([[1890]]-[[1962]]) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for [[Brugata 1 (Oslo)#Folkekinematografen\|Folkekinematografen]] som fantes i andre etasje i [[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]] i [[Oslo]]. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet er mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge. </onlyinclude>

	==Begynnelsen==		==Begynnelsen==
Linje 7:		Linje 7:
	{{sitat\|Jo , jeg sto på Youngstorget som 10-åring på [[Kristianiamarken]] og hjalp far å selge kniver og sakser og andre jernvarer i [[1900]], og en kveld gikk vi ned i [[Basarhallene]] og så «levende bilder» som en utlending viste fram til fonografmusikk. De aller første bildene som kom fram var «bølger som brøt mot stranden», og siden noen tryllekunster. Jeg ble øyeblikkelig bitt av «filmflugan», som svensken sier, og laget meg mitt eget framviserapparat siden. Da kjøpte jeg gamle filmstumper og viste dem fram.<ref>«Guttepjokken som søkte kinobevilgning før han var konfirmert» i ''VG'' 18.04.1956. S. 5.</ref>}}		{{sitat\|Jo , jeg sto på Youngstorget som 10-åring på [[Kristianiamarken]] og hjalp far å selge kniver og sakser og andre jernvarer i [[1900]], og en kveld gikk vi ned i [[Basarhallene]] og så «levende bilder» som en utlending viste fram til fonografmusikk. De aller første bildene som kom fram var «bølger som brøt mot stranden», og siden noen tryllekunster. Jeg ble øyeblikkelig bitt av «filmflugan», som svensken sier, og laget meg mitt eget framviserapparat siden. Da kjøpte jeg gamle filmstumper og viste dem fram.<ref>«Guttepjokken som søkte kinobevilgning før han var konfirmert» i ''VG'' 18.04.1956. S. 5.</ref>}}

	I [[1905]] startet han i kinomaskinistlære på [[Gunnar Knudsen]]s kino [[Grand Kinematograf]]. Året etter ble han almuligmann da faren [[Carl Otto Severin Gladtvet]] sammen med broren og sønnen [[1906]] åpnet kinoen [[Brugata 1 (Oslo)#Folkekinematografen\|Folkekinematografen i Brugata 1]] med en kinoframviser de hadde kjøpt brukt av Gunnar Knutsen. Om dette fortalte Gladtvet at		I [[1905]] startet han i kinomaskinistlære på [[Gunnar Knudsen (kinoeier)\|Gunnar Knudsens]] kino [[Grand Kinematograf]]. Året etter ble han almuligmann da faren [[Carl Otto Severin Gladtvet]] sammen med broren og sønnen [[1906]] åpnet kinoen [[Brugata 1 (Oslo)#Folkekinematografen\|Folkekinematografen i Brugata 1]] med en kinoframviser de hadde kjøpt brukt av Gunnar Knutsen. Om dette fortalte Gladtvet at
	{{sitat\|...det var noen som sa at jeg burde gå til politiet og be om bevilling til kino. Den første var kommet alt, i [[1904]]. Ja hvorfor ikke, tenkte jeg, og troppet opp hos politiet i knebukser. Der skulle de se på det. Men så kom en svær politikonstabel trampende inn i butikken lenge etter og fortalte at jeg hadde fått bevilling. Da sank et far, onkel og jeg sammen noen penger og startet Folkekinematografen i Brugata 1 i annen etasje, altså i 1906.<ref>«Guttepjokken som søkte kinobevilgning før han var konfirmert» i ''VG'' 18.04.1956. S. 5.</ref>}}		{{sitat\|...det var noen som sa at jeg burde gå til politiet og be om bevilling til kino. Den første var kommet alt, i [[1904]]. Ja hvorfor ikke, tenkte jeg, og troppet opp hos politiet i knebukser. Der skulle de se på det. Men så kom en svær politikonstabel trampende inn i butikken lenge etter og fortalte at jeg hadde fått bevilling. Da sank et far, onkel og jeg sammen noen penger og startet Folkekinematografen i Brugata 1 i annen etasje, altså i 1906.<ref>«Guttepjokken som søkte kinobevilgning før han var konfirmert» i ''VG'' 18.04.1956. S. 5.</ref>}}
	Kinobedriften deres fortsatte i 1910 med [[Kristiania Kinematograf Teater]] i Torvgata 26. Familien drev en stund begge disse kinoene parallelt.<ref>[http://www.stumfilm.no/norsk_filmhistorie_1911_1919_pionertiden.html Ottar Gladtvet] på stumfilm.no.</ref>		Kinobedriften deres fortsatte i 1910 med [[Kristiania Kinematograf Teater]] i Torvgata 26. Familien drev en stund begge disse kinoene parallelt.<ref>[http://www.stumfilm.no/norsk_filmhistorie_1911_1919_pionertiden.html Ottar Gladtvet] på stumfilm.no.</ref>

Siri J: /* Filmografi */ +1

2017-12-18T11:27:28Z

Filmografi: +1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2017 kl. 11:27
Linje 37:		Linje 37:
	*[[1939]] ''Til vesterheimen''		*[[1939]] ''Til vesterheimen''
	*[[1950]] ''Stavanger - St. Svithuns by''		*[[1950]] ''Stavanger - St. Svithuns by''
			*1950-tallet ''Velkomen til Setesdal''
	*[[1962]] ''Sarpsborg - Byen ved fossen''		*[[1962]] ''Sarpsborg - Byen ved fossen''

Kallrustad: /* Videre lesning */ Preus-lenke m.m.

2016-03-01T09:11:38Z

Videre lesning: Preus-lenke m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2016 kl. 09:11
Linje 40:		Linje 40:

	==Videre lesning==		==Videre lesning==
			*{{Preusfotograf\|5420\|Ottar Gladtvedt}}
			*Svinningen, Tone: «Forenkler vi våre motiver for meget?», i ''Bildet lever!'' 8, 2002.
	* [http://www.filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=46894 Filmen Ottar Gladtvet, en norsk filmpionér. 1996]		* [http://www.filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=46894 Filmen Ottar Gladtvet, en norsk filmpionér. 1996]
	* G. Iversen: “En norsk filmpionér – Ottar Gladtvet og filmen”, i Znr. 2/1988		* G. Iversen: “En norsk filmpionér – Ottar Gladtvet og filmen”, i Znr. 2/1988

Kallrustad: /* Begynnelsen */

2016-03-01T09:11:04Z

Begynnelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2016 kl. 09:11
Linje 5:		Linje 5:

	I et intervju med VG i anledning 50-årsjubileet for hans filmvirksomhet fortalte Gladtvet om da han først ble bitt av filmbasillen:		I et intervju med VG i anledning 50-årsjubileet for hans filmvirksomhet fortalte Gladtvet om da han først ble bitt av filmbasillen:
	{{sitat\|Jo , jeg sto på ~~Youngstoget~~ som 10-åring på [[Kristianiamarken]] og hjalp far å selge kniver og sakser og andre jernvarer i [[1900]], og en kveld gikk vi ned i [[Basarhallene]] og så «levende bilder» som en utlending viste fram til fonografmusikk. De aller første bildene som kom fram var «bølger som brøt mot stranden», og siden noen tryllekunster. Jeg ble øyeblikkelig bitt av «filmflugan», som svensken sier, og laget meg mitt eget framviserapparat siden. Da kjøpte jeg gamle filmstumper og viste dem fram.<ref>«Guttepjokken som søkte kinobevilgning før han var konfirmert» i ''VG'' 18.04.1956. S. 5.</ref>}}		{{sitat\|Jo , jeg sto på Youngstorget som 10-åring på [[Kristianiamarken]] og hjalp far å selge kniver og sakser og andre jernvarer i [[1900]], og en kveld gikk vi ned i [[Basarhallene]] og så «levende bilder» som en utlending viste fram til fonografmusikk. De aller første bildene som kom fram var «bølger som brøt mot stranden», og siden noen tryllekunster. Jeg ble øyeblikkelig bitt av «filmflugan», som svensken sier, og laget meg mitt eget framviserapparat siden. Da kjøpte jeg gamle filmstumper og viste dem fram.<ref>«Guttepjokken som søkte kinobevilgning før han var konfirmert» i ''VG'' 18.04.1956. S. 5.</ref>}}

	I [[1905]] startet han i kinomaskinistlære på [[Gunnar Knudsen]]s kino [[Grand Kinematograf]]. Året etter ble han almuligmann da faren [[Carl Otto Severin Gladtvet]] sammen med broren og sønnen [[1906]] åpnet kinoen [[Brugata 1 (Oslo)#Folkekinematografen\|Folkekinematografen i Brugata 1]] med en kinoframviser de hadde kjøpt brukt av Gunnar Knutsen. Om dette fortalte Gladtvet at		I [[1905]] startet han i kinomaskinistlære på [[Gunnar Knudsen]]s kino [[Grand Kinematograf]]. Året etter ble han almuligmann da faren [[Carl Otto Severin Gladtvet]] sammen med broren og sønnen [[1906]] åpnet kinoen [[Brugata 1 (Oslo)#Folkekinematografen\|Folkekinematografen i Brugata 1]] med en kinoframviser de hadde kjøpt brukt av Gunnar Knutsen. Om dette fortalte Gladtvet at

Cnyborg på 15. jul. 2015 kl. 07:27

2015-07-15T07:27:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2015 kl. 07:27
Linje 51:		Linje 51:
	{{brugata}}		{{brugata}}
	{{f1}}		{{f1}}
	[[Kategori:~~Film~~]]		{{DEFAULTSORT:Gladtvedt, Ottar}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Kinosjefer]]
			[[Kategori:Kinomaskinister]]
	[[Kategori:Fødsler i 1890]]		[[Kategori:Fødsler i 1890]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1962]]		[[Kategori:Dødsfall i 1962]]

Mbakkel2: /* Regissør */

2010-12-10T13:26:55Z

Regissør

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2010 kl. 13:26
Linje 13:		Linje 13:
	==Regissør==		==Regissør==
	{{sitat\|Ja en dag kom en mann og pantsatte kameraet sitt hos oss, og løste det ikke inn igjen. Så begynte jeg å tukle med det...<ref>«Guttepjokken som søkte kinobevilgning før han var konfirmert» i ''VG'' 18.04.1956. S. 5.</ref>}}		{{sitat\|Ja en dag kom en mann og pantsatte kameraet sitt hos oss, og løste det ikke inn igjen. Så begynte jeg å tukle med det...<ref>«Guttepjokken som søkte kinobevilgning før han var konfirmert» i ''VG'' 18.04.1956. S. 5.</ref>}}
	I [[1912]] gjorde Gladtvet sitt første filmopptak, som forestilte et billøp på [[Bunnefjorden]]. En av bilene fikk spinn på seg og kjørte inn i tilskuermassen. Vinteren [[1912]] gjorde han sin første virkelige reportasje, hvor han filmet et hjelpetog som brakte proviant til et tog som i nærheten av [[Geilo]] hadde vært innesnødd i to uker. Samme vinter skrev han manuset til sin første spillefilm, den 15 minutter lange «Overfallet på poståpnerens datter», som også gikk under navnet «Kampen om pengebrevet». Som studio brukte han hagen i hjemmet sitt på [[Nordstrand]]. For at filmen ikke skulle vise at gulvet i filmens innendørsscener besto av snø, ble skuespillerne bare filmet fra knærne og opp. Filmen var et westerninspirert forbryterdrama som handlet Kristiania-lasaronene ~~«»Krestjan~~ Reka» og «Kal Røver'n» som stjal en postveske fra poståpnerdatteren Ingrid.<ref>[http://www.stumfilm.no/norsk_filmhistorie_1911_1919_pionertiden.html Ottar Gladtvet] på stumfilm.no.</ref> På denne tiden arbeidet Gladtvet også som filmfotograf, i perioden [[1916]] til [[1919]] for [[Peter Lykke-Seest]] og for Gustav Lund fra [[1920]] til [[1922]].<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Gladtvet/utdypning Ottar Gladtvet] i ''Norsk biografisk leksikon]</ref>		I [[1912]] gjorde Gladtvet sitt første filmopptak, som forestilte et billøp på [[Bunnefjorden]]. En av bilene fikk spinn på seg og kjørte inn i tilskuermassen. Vinteren [[1912]] gjorde han sin første virkelige reportasje, hvor han filmet et hjelpetog som brakte proviant til et tog som i nærheten av [[Geilo]] hadde vært innesnødd i to uker. Samme vinter skrev han manuset til sin første spillefilm, den 15 minutter lange «Overfallet på poståpnerens datter», som også gikk under navnet «Kampen om pengebrevet». Som studio brukte han hagen i hjemmet sitt på [[Nordstrand]]. For at filmen ikke skulle vise at gulvet i filmens innendørsscener besto av snø, ble skuespillerne bare filmet fra knærne og opp. Filmen var et westerninspirert forbryterdrama som handlet Kristiania-lasaronene «Krestjan Reka» og «Kal Røver'n» som stjal en postveske fra poståpnerdatteren Ingrid.<ref>[http://www.stumfilm.no/norsk_filmhistorie_1911_1919_pionertiden.html Ottar Gladtvet] på stumfilm.no.</ref> På denne tiden arbeidet Gladtvet også som filmfotograf, i perioden [[1916]] til [[1919]] for [[Peter Lykke-Seest]] og for Gustav Lund fra [[1920]] til [[1922]].<ref>[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ottar_Gladtvet/utdypning Ottar Gladtvet] i ''Norsk biografisk leksikon]</ref>

	==Grunder==		==Grunder==

Olve Utne: F1

2010-12-10T12:43:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2010 kl. 12:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Ottar Gladtvet\|Alf Ottar Gladtvet]] ([[1890]]-[[1962]]) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for [[Brugata 1 (Oslo)#Folkekinematografen\|Folkekinematografen]] som fantes i andre etasje i [[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]]. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet er mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge.</onlyinclude>		<onlyinclude>[[Ottar Gladtvet\|Alf Ottar Gladtvet]] ([[1890]]-[[1962]]) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for [[Brugata 1 (Oslo)#Folkekinematografen\|Folkekinematografen]] som fantes i andre etasje i [[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]]. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet er mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge. </onlyinclude>

	==Begynnelsen==		==Begynnelsen==
Linje 50:		Linje 50:

	{{brugata}}		{{brugata}}
			{{f1}}
	[[Kategori:Film]]		[[Kategori:Film]]
	[[Kategori:Fødsler i 1890]]		[[Kategori:Fødsler i 1890]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1962]]		[[Kategori:Dødsfall i 1962]]